Stikkord: Olsen & Jørgensen

Feios kirke

Feios kirke

Bakgrunn
Feios hadde kirke i middelalderen, en stavkirke oppført på gården Rindes grunn (gnr. 60 = 160) og med gårdens navn. Takket være besiktigelsesrapporter og inventarlister samt tegninger utført av Georg Bull har vi relativt detaljert kunnskap om denne kirken (se «Norges kirker»). Den ble i 1858 betegnet som «aldeles casabel», og ikke mange år senere ble den revet til fordel for dagens kirke, som formodentlig er oppført på tilnærmet samme sted. En planke med dyreornamentikk i Urnes-stil i De heibergske samlinger knyttes av Roar Hauglid til Rinde-kirken. Med noen unntak later det ellers til at inventaret ble spredd for alle vinder etter rivingen. Enkelte ting skal fortsatt være å finne på gårder i distriktet.

Kirkebygg
Feios kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1864 og oppført av Johannes Øvsthus, som endret enkelte detaljer i forhold til Nordans tegninger. Kirken ble innviet den 12. desember 1866 og skal for en stor del være slik den var ved innvielsen for 150 år siden. Det er en langkirke med vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Skip og kor er tømret, mens tårn og sakristi er i bindingsverk. Antall sitteplasser er 220, ifølge Fylkesarkivet, mens enkelte andre kilder opererer med 300.

Vestfra
Vestportal
Altertavle

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde.

I begynnelsen stod det ved alteret et kors med grønn tekstilbakgrunn. Den nygotiske altertavlen fikk i 1883 et bilde av Jesus i Getsemane malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. (Originalen er i Grimstad kirke.) Prekestolen er åttekantet og står i koråpningens høyrekant. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har fremdeles et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913, og ifølge kirkeleksikonet har den to klokker støpt av Olsen Nauen i 1983.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst (lengst sør) på kirkegården sør for Feiosvegen. En nyere og større kirkegårdsparsell ligger nedenfor (på nordsiden av) veien, og i sørøsthjørnet av denne står en liten klokkestøpul med en klokke fra 1903.

Feios kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Breim kirke

Breim kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På Re(ed) i Gloppen har det vært kirke siden middelalderen. Eldste skriftlige belegg er fra 1308, og det antas at det dreier seg om en stavkirke fra 1200-tallet som brant i 1334. Ny kirke (trolig også stavkirke) skal ha blitt oppført kort etterpå og ha stått til tidlig på 1600-tallet. Videre omtales en kirke som ble oppført ca. 1620. Den skal ha vært dårlig bygget og ble avløst av en ny allerede i 1667 eller 1670, og denne skal ha vært forbilde for Gimmestad gamle kirke, som ble oppført i 1692. Dette var en tømret langkirke, og himlingen var blåmalt med stjerner, sol, måne og flere figurer. Kirken ble revet i 1887, året etter at dagens kirke stod klar. De nevnte kirkene stod ved gården Hetle, ca. 500 meter nord for dagens kirke. Flyttingen av kirkested ser ut til å ha sammenheng med at den gamle kirkegården var for liten og ikke kunne utvides. Uenighet med eierne gjorde at prosessen trakk litt ut i tid.

Breim gamle kirke
Kirken som ble revet da dagens kirke stod klar. Foto: Axel Lindahl, fra Digitalt museum.

Kirkebygg
Breim kirke ble tegnet av Håkon Thorsen og innviet av biskopen den 9. juli 1886. Det er en tømret (laftet) langkirke med ca. 500 plasser, hvilket gjør den til en av de største kirkene i Nordfjord. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Den ligner mye på Vik kirke i Sogn, som er tegnet av samme arkitekt og ble oppført noen år tidligere.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken fem søylepar. I vest er et søylebåret galleri. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og formen på koråpningen bringer tankene hen på vindusåpninger i sveitserstil. Det er korskille i form av lave balustrader. Først til femtiårsjubileet i 1936 ble kirken malt innvendig, og så ble den malt igjen i lysere farger i 1961 og deretter til hundreårsjubileet i dagens gulgrønne farge.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde av Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Bildet i Breim er ifølge Fylkesarkivet malt av Christi Bø, men det er mulig man mener Christen Brun, som har kopiert dette motivet en rekke ganger. Den opprinnelige underteksten ble overmalt i 1904, og i stedet ble teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25) satt inn i gavlfeltet over bildet. Senere ble det endret til nynorsk: «Eg er Oppstoda og Livet.» Også en katekismetavle fra 1615 henger i kirken.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1904. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1980, og av to klokker overført fra gamlekirken er én i bruk, ifølge kirkeleksikonet.

Krigsminnesmerke
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i november 1875, altså litt før kirken. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. En gammel gapestokk fra den tidligere kirkegården skal være å finne i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Kapellangården ble solgt i 1995, og Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye kapellanboligen.

Breim kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte i Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 450 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder og en tegning av gamlekirken på nettstedet til Orkdal prosti.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, Bø og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Utsikt fra kirketomten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

  • Arne Lauvhjell: Kroken kjørke 100 år (Kroken sokneråd, 2010)
  • Tidligere nettside hos Drangedal kirkelige fellesråd
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 88–89
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 506
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke

Bakgrunn
Middelalderkirkene i Bø og Kviteseid er godt bevart, og det henger sammen med at begge ble avløst av nye kirker uten at de ble revet. De ble stående urørt i en årrekke inntil det var tilstrekkelig interesse og finansieringsvilje til å sette dem i stand igjen.

Kirkebygg
Kviteseidkirken dateres i boken «Kirker i Telemark» (utgitt 1986) til rundt år 1100, men i seksbindsverket «Kirker i Norge» (fra 2000-tallet) sies det at den er fra andre halvdel av 1100-tallet. Ifølge boken om kirken daterer årringsundersøkelser treverket i taket til ca. 1260, det vil si i gotisk tid, men den romanske stilen forklares med at det tok lang tid å bygge kirken. Området der kirken står, er i dag bygdetun, og den gamle prestegården er like ved, mens dagens Kviteseid kirke (ofte kalt Kviteseid nye kirke) ble oppført noen kilometer lenger nordvest, på nordsiden av Sundkilen, ved dagens bygdesentrum. Gamlekirkens plassering kan virke underlig usentral i dag, men kan ha hengt sammen med nærheten til vannet, middelalderens ferdselsåre. Det foregikk en viss handel med brynestein fra Eidsborg, og Kviteseidkirken er relativt nær et punkt der steinen ble lastet om og fraktet over land et stykke.

Kirken består av skip og kor, sistnevnte med apsidal avslutning. Det er en enkel takrytter (fra 1800-tallet) på skipet, men ingen egen tårnkonstruksjon. Skipet har vindusglugg i vest, men inngang bare i sør, hvilket ikke er helt uvanlig i middelalderkirker, med et lite våpenhus (fra 1700-tallet) i tre utenfor. Over portalen er en bue av tre med utskårne drager som tvinner seg rundt hverandre og biter seg selv i vingeroten. Også koret har en sørportal. Sørvinduene ble sterkt utvidet på 1700- og 1800-tallet, og det er ingen vinduer i nord. Kirken har rundt 150 sitteplasser.

Interiør og inventar, vedlikehold etter utfasing
Etter at kirken gikk ut av bruk, ble den forsiktig restaurert i 1929 og 1969. Da ble hvitmaling fra 1860-årene fjernet, slik at rosemaling fra 1700-tallet kom til rette igjen. Den enkle, og monumentale korbuen skal være uendret siden slutten av 1100-tallet. På hver side av korbuen er nisjer til sidealtre. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. I koret er det avdekket innvielseskors på veggene fra ca. 1200 samt kalkmalierer og inskripsjoner fra 1500- og 1600-tallet. Planlagt halvkuppelhvelv i apsis ble aldri gjennomført. I stedet er det flatt tretak.

Koret hadde opprinnelig åpne takstoler, men fikk flat himling i 1713–14. Da ble kassettaket i koret dekorert med blomsterranker av Thomas Blix. Skymalingen i skipets tak er fra restaureringen i 1929, mens taket i våpenhuset har skymaling fra 1700-tallet. I skipet er det gallerier i vest og nord. Blix har også malt galleribrystningene.

Alterparti
Døpefont
Mot galleriet
Orgel

Altertavlen dateres til 1777. Tavlen har søylepar i to etasjer og rundbue øverst. Bildene i midtfeltene viser, nattverden, korsfestelsen og kvinnene ved graven. Øverst er en figur av den oppstandne Kristus, og på en tverrbjelke bak altertavlen står evangelistfigurer med attributter.

Prekestolen er enkel og tønneformet. Er det den samme stolen som var i kirken
da Jens Nilssøn var på visitasreise der den 18. og 19. juli 1595? Da var for øvrig kirken i dårlig stand: Det hadde rast ut på sørsiden, men veggen var murt opp igjen.

Den timeglassformede i tre er av en type som har røtter tilbake til middelalderen, men antas — med sin renessanseornamentikk — å være fra 1600-tallet.

På vestgalleriet i skipet står et orgel som tidligere stod i Flatdal kirke. Det ble opprinnelig levert av Olsen & Jørgensen i 1922 og var deres opus 492. Det romantiske orgelet har pneumatisk traktur og seks stemmer. Det er ombygget av Henrik Brinck Hansen og kom på plass i 2009 etter lengre tids forhandlinger med antikvariske myndigheter. Huset er tegnet Dagfinn Køhn og er ikke det originale fra Flatdal.

På korveggen over prekestolen henger et epitafium fra 1714 gitt av Ulrich Friderich von Cappelen. I en nisje er en glatt stein som kalles «Tåresteinen» eller «St. Olavs brød». Også en rekke andre gamle gjenstander er å finne i kirken eller oppbevart andre steder. En kristusfigur fra Kviteseid som trolig har vært del av et krusifiks, er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var i full bruk en ti års tid etter at nykirken ble oppført, for kirkegården ved sistnevnte ble ikke tatt i bruk før i 1927. Den gamle kirkegården er faktisk fortsatt i bruk, men med begrensninger på hvem som kan gravlegges der. Ved østporten til kirkegården er et minnesmerke over M.B. Landstad som ble avduket i 1992.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kviteseid nye kirke

Kviteseid kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kviteseid har sin middelalderkirke fra 1200-tallet på det gamle kirkestedet, men befolkningsmønsteret i området endret seg etterhvert, og gamlekirken ble liggende usentralt. I 1869 flyttet presten fra den gamle prestegården til en ny ved Moen i Sundbygdi, men det tok flere tiår før den planlagte kirken ble ferdig. Det skyldtes delvis at man planla Fjågesund kirke parallelt, og to ny kirker var en stor økonomisk belastning for den lille kommunen. Rundt 1900 forelå tegninger til en langkirke i bindingsverk, men de ble ikke godkjent av departementet. Tegninger utført av Carl Berner ble avvist av kommunestyret fordi forslaget ville bli for dyrt. Kirketomt ble valgt ved den kommunalt eide gården Kyrkjebø, og gudstjenester ble en stund holdt i kommunehuset.

Kirken ble tegnet av Haldor Børve og kan minne noe om Borgestad kirke i Skien, men i motsetning til det som står i Kviteseid-oppslaget i boken «Kirker i Telemark», er Borgestad kirke ikke tegnet av Børve, men av Henrik Nissen. Ansvarlig for oppførelsen av Kviteseid-kirken var murmester Sundby og byggmester Opsund, og kirken ble innviet den 18. juni 1916 — dagen før Fjågesund kirke. Samtidig ble Kviteseid gamle kirke nedlagt som sognekirke og ble liggende urørt i flere tiår for så å bli forsiktig restaurert.

Kirkebygg
Kviteseid nye kirke er en langkirke som er forblendet med rød granitt (fra et steinbrudd ved Sundet), men inni er det tegl som er kalket og malt. Kirken har 350 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, og den omtales iblant som Vest-Telemarks vakreste kirke. Den er Vest-Telemarks eneste steinkirke fra nyere tid. Orienteringen er fra nordøst til sørvest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Rolf Klemetsrud malte apsisveggen rundt vinduet med motiver fra Jesu død og oppstandelse i 1937–38 (eller 1936–37, avhengig av hvilken kilde man tror). Under vinduet er en altertavle (fra 1916) med treskurd som viser Guds lam.

Prekestolen er til høyre for korbuen og døpefonten står vis-à-vis. Kirken har et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1916. Ifølge kirkeleksikonet ble dette ombygget i 1983 og hadde da 12 stemmer, mens kommunen forteller at det i 1997 ble utvidet med fire stemmer til 17 stemmer. Ifølge orgelregisteret har orgelet åtte stemmer og ble ombygget i 1987. Det er to kirkeklokker.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård nordvest for kirken og på oversiden av fylkesvei 452. Et bårehus med redskapsrom og toalett ble oppført vest for kirken i 1968. Det var opprinnelig hvitt, men fikk i 2001 farger som står bedre til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nutheim kapell

Nutheim
Hjartdal gamle prestegård ble ifølge Norsk kulturarv flyttet til Nutheim i 1963, og står nå på tunet til Nutheim gjestgiveri. I prestegårdskjelleren er det innredet et kapell med rundt 60 sitteplasser. Dette skal ifølge kirkeleksikonet ha skjedd i 1965.

Altertavlen er et krusifiks fra 1966 laget av Jon Berge. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet overtatt fra Austevoll kirke, og årstallet 1860 nevnes i den forbindelse. Det virker imidlertid mer sannsynlig at dette er skrivefeil for 1960, og at det dreier seg om Austevolls Olsen & Jørgensen-orgel fra 1915, som ble byttet ut rundt 1960.

Kapellet brukes for en stor del til brylluper der festlighetene naturlig nok finner sted på gjestgiveriet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sauherad kirke

Sauherad kirke

Bakgrunn
Ifølge boken «Kirker i Telemark» er Sauherad kirke fylkets eldste gjenværende kirke. Da opereres det imidlertid med oppføring like før år 1100, og de fleste steder sies det at kirken er fra midten av 1100-tallet — eller kanskje fra omtrent perioden 1150 til 1250. Vi har i alle fall å gjøre med en langkirke i stein fra middelalderen med nyere deler av tre. Kirken ble i sin tid viet til Laurentius (kanskje bedre kjent som Lars eller Lavrans her til lands og en populær helgen i tiden før olavskulten tok av for fullt). Larsok er 10. august, men kirkens innvielsesdag skal ha vært 8. august.

Kirkebygg
Kirken har rektangulært skip, og det rett avsluttede koret er lavere, smalere og kortere. I forlengelsen er et sakristi av tre fra 1848. Kirken hadde ikke tårn (takrytter) i begynnelsen, men det antas at noen små klokker hang oppunder sperreloftet. De to kirkeklokkene ble støpt av Pål Olavson i 1441. Det er mulig (men ikke sikkert) at kirken fikk takrytter ved den anledning. Vi vet at kirken hadde takrytter i 1739. Det året ble kirken reparert og fikk blant annet jerndragere for å holde murene (som før det var sprukket) på plass.

I 1657 brant prestegården, og det antas at også treverket i kirken brant opp ved den anledning. Kirken ble dekorert av Lauritz Petersen i 1709. Taket var tidligere tekket med flis, men fikk steintekke i 1711. Skipet ble forlenget vestover i 1781. I 1830 ble interiøret fornyet ved H.D.F. Linstow. Da forsvant det meste av eldre inventar. Sakristiet kom altså til i 1848, og i 1856 skar Eilef Olsen Bunkholt krusifiks til kirken. Kirken ble restaurert fra ca. 1939 (etter Nes kirke), uten at undertegnede kjenner den nøyaktige progresjonen i dette. Kirken har ifølge Kirkesøk 260 plasser. Den er fredet.

Mot koret
Skipet mot koret. Foto: Frode Inge Helland, Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirken er kalket flere ganger både innvendig og innvendig. Noe av kalken har flaket av, slik at Petersens bilder fra 1709 har kommet til syne igjen. Under arbeidet med å avdekke dem har man så på korets vestvegg oppdaget et demonmaleri fra middelalderen som går under betegnelsen Tusen djevlar. Dette skjedde under restaureringsarbeid på slutten av 1940-tallet og utover på 1950-tallet. Kirken har galleri langs skipets vest- og nordvegg. Typisk nok for en middelalderkirke fremstår koret som relativt dypt og adskilt fra skipet med en rundbuet portal. Ved siden av koråpningen er det malt solkors på veggen. Kirkerommet har flat himling, og i kortaket er det malt skyer. Også undersiden av korbuen er dekorert.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Altertavlen er fra 1663 og har mange arkitektoniske elementer som søyler, buer, overliggere og tempelgavl. Motivene i de tre billedillustrasjonene er hentet fra Johannes’ åpenbaring. Den tønneformede prekestolen står til høyre for koråpningen. Den ble tegnet av Linstow og kom på plass i 1830. Døpefonten er også fra Linstows tid. I koret står også en brudebenk som ble malt av Petersen, og en klokkerstol.

Kirken hadde et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel (ett manual og pedal, mekanisk traktur) fra 1904. Dette fikk problemer med den elektriske oppvarmingen i kirken og ble reparert i 1972. Det sies at klangen da ble noe lysere. Dette orgelet ble i 1999 byttet ut med et 17 stemmers orgel (to manualer og pedal) fra Ryde & Berg (deres opus 46). De to klokkene skal være fra 1441, et årstall som er støpt inn i den ene av klokkene. Det finnes noe altersølv fra 1600-tallet, og den ene av messehaglene er fra 1700-tallet. Krusifikset til høyre for korbuen er skåret av Eilif O. Bunkholt i 1856.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på kirkegården nordvestre hjørne. Kirkegården ble sist utvidet rundt 1970.
Sør for kirken, inntil en parkeringsplass, står et bårehus fra 1967. På kirken (i våpenhuset) ble det til grunnlovsjubileet montert en blå plakett om at kirken var valgkirke i 1814. På kirkegården finnes bl.a. minnesmerker over sognepresten Niels Steen og misjonæren Thord B. Bunckholdt (utført av Anne Grimdalen i 1952). Prestegården er like nord for kirken og har flere fredede hus.

Sauherad kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skien kirke

Skien kirke

Bakgrunn
Skien kirke er så monumental at den kunne ha vært domkirke, men det har den aldri vært. Derimot er den prostikirke. Byen har hatt kirke siden middelalderen, og i 1886 var det en stor bybrann der der kirken fra 1783 brant. Det var Christianskirken, en korskirke i stein som i sin tid var inspirasjon til for eksempel Jarand Rønjoms korskirker i tre på landsbygda lenger opp i Telemark. Noe av inventaret ble redddet ut av den brennende kirken, deriblant døpefonten, et bilde av Kristi gravleggelse (kopi etter Caravaggio) samt statuer og lysestaker.

Christianskirken
Kristi gravleggelse
Skien etter brannen i 1886

Så fulgte en ny byregulering samt en arkitektkonkurranse der man ikke ble enig om en vinner. Det ble avholdt en ny konkurranse der Hagbarth Schytte-Berg gikk seirende ut. Schytte-Berg studerte i 1889–90 hos Johannes Vollmer, men når det gjelder formspråk, trekkes det gjerne paralleller til Johannes Otzen, uten at det er funnet noe konkret forbilde blant Otzens kirker (i motsetning til for Trefoldighetskirken i Arendal). Byggmester var Lorentz Christian Wagle fra Arendal, og kirken ble innviet den 31. august 1894. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 1047, men det var opprinnelig flere.

Kirkebygg
Skien kirke er en nygotisk kirke i upusset tegl med høye, slanke tvillingtårn ved inngangen i sørøst. Kirken er formet som et latinsk kors der den står på et høydedrag som forsterker effekten av de himmelstrebende tårnene. Den utvendige fasaden har markeringsbånd i glaserte, mørkebrune teglstein mellom de dominerende røde teglsteinene. Her er vi langt fra de enkle nygotiske vinduene vi finner i en rekke landsens kirker. Kirken har sammensatte former, men er likevel helhetlig. Det er tre portaler i sørøst. Det har vært store vedlikeholdsproblemer med kirken, og mye av fasadesteinen har vært skiftet ut. På 1980-tallet ble det utført omfattende fundamenteringsarbeider under tårnene.

Skien kirke

Interiør og inventar
Kirkerommet virker mer langstrakt enn f.eks. Sagene kirke. Interiøret kan nesten kalles et eneste stort kunstverk av tegl. Det er en usedvanlig rikdom av former og overflater, forskjellige typer teglstein, glaserte stein osv. Spesielt interesserte henvises til litteraturen; her kommer bare en rask gjennomgang. Kirken fikk glassmalerier til innvielsen. De er levert av firmaet Hemmersdorf & Co, og har en blanding av figurer og symboler. Vi ser for eksempel Peter og Paulus i rosevinduene i tverrskipene. Både altertavle og prekestol er murt i teglstein. Begge har spissbueformer som stod tomme i begynnelsen, men ble fylt med bilder malt av H.C. Hansen jr. i 1918 og 1921. Altertavlen har bilder av Jesus og de fire evangelistene, mens forsamlingen som er avbildet på prekestolen, er mer uvanlig i slike sammenhenger. Her finner vi Hans Nielsen Hauge, Hans Tausen, Olav den hellige, apostelen Paulus, apostelen Peter, Martin Luther, Augustin, Ambrosius og Johannes Khrysostomos. Alterpartiet og prekestolen ble oppfattet som massive i begynnelsen og ble ganske skarpt kritisert. Marmordøpefonten er laget av Ole Fladager og er overført fra Christianskirken.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel

Ved innvielsen i 1894 hadde kirken et 31 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Det fikk tilføyd et tredje manual med åtte stemmer i 1936, og i 1954 ble det utvidet av J.H. Jørgensen og har nå hele sytti stemmer. Det er et av landets største orgler. Kirken har fire tyskstøpte klokker, to i hvert tårn. De er stemt i C, E, G og A. Automatisk ringing er installert av Olsen Nauen. Langt flere detaljer er skildret i ord og bilder i jubileumsboken. Det finnes en oppsummering av restaureringer hos fellesrådet.

Kirkegårder og omgivelser
Lie kirkegård er drøyt hundre meter nordvest for kirken. Ellers er Johannes kirkegård ikke mange hundre meter unna, og til Nordre gravlund og krematoriet er det omtrent en kilometer. Skien prestegård overlevde brannen i 1886 og er således en av byens eldste bygninger.

Skien kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden