Tørdal kirke

Tørdal kirke

Bakgrunn
Tørdal utgjør et dalføre i øvre del av Drangedal kommune, med som bygdesentrum. I Bø finner vi stedets kirke, som feiret tohundreårsjubileum for ikke mange år siden, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Tidlig i middelalderen sognet dalen til Kviteseid, men på 1440-tallet hadde stedet felles prest med Drangedal. Den første kirken var en stavkirke som er nevnt første gang i 1395. Den ble avløst av en tømret kirke (kalt Tabor kirke) i 1748. Allerede ved århundreskiftet var denne kirken for liten og i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny, for øvrig i en periode da kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen i 1723. Ny kirke ble oppført av Kittil Johnsen og innviet den 20. juli 1809. Den fikk navnet Tabor etter gamlekirken.

Kirkebygg
Tørdal kirke er en laftet korskirke med ca. 300 sitteplasser. Av fasong er den relativt lik hovedkirken. Kirken har vesttårn, og det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen (i samme bygningskropp). Kirken har utvendig panel. Det var en større reparasjon i 1910, da kirken blant annet fikk nytt tårn.

Interiør og inventar
Interiøret ble fargerestaurert etter planer av Finn Krafft til jubileet i 1959. Innvendig er det orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Det store blikkfanget er alterveggen, der det inngår et prekestolalter. Dette ble snekret av byggmesteren, og veggen bærer kongemonogrammene til Kristian VII og Frederik VI. Bildet under prekestolen viser korsfestelsen og sies å være fra 1640. Lenger opp er det et bilde av Jesus i Getsemane. Under galleriet på prekestolveggen er hhv. brudestolen til venstre (nord) og klokkerstolen til høyre. I dag brukes en prekestol på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den ble utført av Stener Knutsen Vrålstad i 1883. Døpefonten fra 1809 er også byggmesterens verk, og den har et gammelt messingfat. På Folkemuseet finnes en døpefont fra 1600-tallet som har vært brukt i stavkirken. Orgelet på vestgalleriet ble levert av Olsen & Jørgensen i 1919 og hadde fem stemmer. Det ble utvidet og restaurert av Nils Arne Venheim i 1990. Det finnes også et piano. Kirken har to kirkeklokker. Den ene er fra middelalderen (muligens 1300-tallet) og den andre fra 1831 (Anders Riise, Tønsberg). Ellers har kirken blant annet en bibel fra 1633, gammelt kirkesølv, lysestaker mv. samt et par gamle messehagler.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård Ved parkeringsplassen nord for kirken er et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. Det er ikke krigsminnesmerke ved kirkegården, men langs fylkesveien i Bø.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg nye kirke

Berg trekirke

Bakgrunn
Berg gamle kirke skrantet og var for liten mot slutten av 1800-tallet, og ny sognekirke ble oppført. Den kalles gjerne Berg trekirke, til forskjell fra den gamle steinkirken og den nyere arbeidskirken.

Kirkebygg
Berg trekirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført under byggmester Mathias Olsen fra 1875 og innviet i 1878. Ifølge Wikipedia har kirken 500 sitteplasser og er med det den største trekirken i Larvik kommune, men Kirkesøk oppgir antallet plasser til 305. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn. I øst har den polygonalt avsluttet kor flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhøyde innvendig deler på en måte kirken i tre skip, men søylene er slanke og plassert midt i benkeradene, så det er ikke så utpreget. Det er orgelgalleri i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, med en gulvhøyde to trinn over skipets. Det er vinduer i korets vegger.

Altertavlen er fra 1500-tallet og er overtatt fra steinkirken. Bakgrunnen er diskutert her. Tavlen har flere bilder, hvorav det største viser nattverdens innstiftelse. Prekestolen står til venstre i korbuen og har oppgang fra koret. Om døpefonten sier ikke kildene så mye utover at den fikk et nytt dåpsfat da kirken var ny.

Først i 1907 fikk kirken orgel. Det var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er ifølge orgelregisteret bygget av Vestfold orgelbygg i 1967. Av de to kirkeklokkene er én på alder med kirken, og den andre sies å være omtrent hundre år yngre. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder fra kirken.

De senere år
På 1970-tallet ble det avdekket skader på kirken, og midler til istandsetting ble bevilget. Det sies imidlertid at dette ikke var nok, og at bare noen av reparasjonene faktisk ble utført. I stedet ble det jobbet for å oppført en arbeidskirke. Det drøyde noe etter kommunesammenslåingen med Larvik, men den ble innviet i 2007.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården stod opprinnelig stod klar året etter kirken. Den fikk en overhaling i 1962, da jernrammer og gjerder ble fjernet og fremkommelighet for klipping ble gjort enklere. Her foregår alle sognets begravelser i dag, selv om arbeidskirken ser ut til å ha overtatt for alminnelige gudstjenester. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ved gjerdet sørvest for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus eller bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke

Berger kirke

Bakgrunn
Berger kirke i tidligere Svelvik kommune ligger et stykke sør for det tidligere kommunesenteret, på skrå over Drammensfjorden fra Holmsbu. Kirken ble tegnet av Schak Bull, oppført på grunnen til Berger gård og innviet den 7. juni 1895. Samme tegninger ble kort tid senere brukt ved byggingen av Ytre Arna kirke. Byggingen skjedde på en tid da Berger og Fossekleven fabrikker kom i drift (i dag er fabrikkene museum), og kirken ble finansiert av Jebsen-familien, som eide fabrikkene. Den var i privat eie frem til 1970, da den ble gitt vederlagsfritt som gave til Svelvik kommune etter at det hadde gått nedenom med fabrikkdriften.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier samt vesttårn. Kirken har galleri i vest, og den har rundt 200 sitteplasser ifølge flere kilder som Kirkesøk, mens Svelvik kirkelige fellesråd opererer med 300. Kirken var svært enkelt utstyrt i begynnelsen (og ordet «tarvelig» ble brukt), men interiøret ble omfattende ombygget og pusset opp i 1948–49 under ledelse av Arnstein Arneberg i samarbeid med Axel Revold. Kirken ble gjenåpnet 18. september 1949. I de etterfølgende årene forfalt kirken noe, ettersom det gikk dårlig med fabrikkdriften, og vedlikeholdsutgiftene ble overtatt av kommunen. Senere er det meldt om gaver og oppussing. På begynnelsen av 2000-tallet ble kirken meldt å være i dårlig stand. Så ble det i 2006 meldt om bevilgninger til å gjøre noe med taket (og året etter ble det utlyst anbud i den forbindelse). I 2011 er det igjen flere hjertesukk om forfall ved kirke, kirkegård og bårehus (se f.eks. her og her), uten at undertegnede vet hva som er status i dag.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundtbuet, og både koret og skipet har tønnehvelv. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Som altertavle brukte man i begynnelsen et kors på fløyelsbakgrunn. Ny altertavle ble laget 1949 med tre bilder av Axel Revold som viser (fra venstre til høyre) Fristelsen, Oppstandelsen og Jesus som bærer korset. Bildene var laget noen år tidligere og var blitt utstilt i Kunstnerforbundet i 1946 til stor oppmerksomhet. Kritikkene ved den anledning var nokså blandet.

Den nåværende prekestolen ble tegnet av Arnstein Arneberg og utført av Anthon Røvik i 1948. Det står en lesepult like ved siden av. Døpefonten er også fra oppussingsperioden og har et dåpsfat gitt i gave fra skolebarna på Berger.

Kirken har et August Nielsen-orgel fra 1895 som ble restaurert av Venheim i 1985. De to kirkeklokkene er fra Barwell Founder i Birmingham, og er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk tidligere enn tiltenkt, da datteren til fabrikkeier Jürg Jebsen døde et par måneder før kirken ble innviet. Tillatelse ble gitt fra biskopen, og hun ble begravet ved kirken den 19. mars 1895, mens den offisielle jordfestelsen skjedde den 23. juni. Arkitekten N.P. Nilsen tegnet gravkapell til kirkegården i 1919, men etter saksbehandling og godkjennelse skjedde det ikke noe mer. Først i 1980 ble det laget tegninger til bårehus. Etter at midler var bevilget og tegninger revidert, ble bårehuset oppført og innviet den 27. mars 1989.

Berger kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Horten kirke

Horten kirke

Bakgrunn
Horten kirke fremholdes ofte som et hovedverk i norsk nygotikk, og det sier ikke lite når vi tenker på hvor mange nygotiske kirker vi har i dette landet. Kirken ble oppført av Marinen som garnisonskirke for Karljohansvern, og byen Horten vokste frem rundt marinebasen. Kirken ligger på en rektangulær tomt i den militære boligbyens regelmessige rutenett av gater og er omgitt av boligbarakker i empirestil. Horten ble utskilt fra Borre som egen menighet i 1865; kirken ble overdratt til Horten kommune i 1962.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1852, oppført fra 1853 og innviet den 22. august 1855. Til stede ved innvielsen var både kong Oscar I, kronprinsen og arveprinsen (formodentlig den fremtidige kong Oscar II). Det er en langkirke i upusset tegl. Hadde kirken hatt tverrskip foran koret, ville vi ha kalt den en treskipet basilika. Koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn med trappehus på begge sider. Tårnet kan sies å bestå av to deler, hvorav den nederste er kraftigst og støttet av strebepillarer. Det er et stort lansettvindu over vestdøren. Skipet har trappegavler med blindnisjer i flere nivåer. Inne i kirken er det gallerier over sideskipene. Opprinnelig var det 950 sitteplasser, men dette er siden redusert til rundt 750. Tas ståplasser i bruk, går det imidlertid vel tusen personer innenfor dørene ved spesielle anledninger. Forgyllingen på søylene i kirkerommet er ikke opprinnelige, men flotte likevel. Den stammer fra en restaurering i 1930-årene, og kirken er også blitt restaurert på 2000-tallet. Den var under restaurering da bildene her ble tatt i juni 2011, og ved gjenbesøk et år senere.

Interiør
I korvinduene er det glassmalerier tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg med motiver fra jul, påske og pinse samt Det nye Jerusalem. De ble montert i 1992 og var en gave til kirken etter at de opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt den 9. april 1940.

Inventar
Altertavlen er malt av Carl Julius Lorck i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Lorck var elev hos Tidemand og malte bildet i Tidemands atelier i Düsseldorf. Altertavlen kom på plass i Horten kirke før Tidemands original ble sendt til Norge og montert i Trefoldighetskirken. Et trekrusifiks på alteret er skåret av Torbjørn Danielsen fra Sandar.

Prekestolen står sør i korbuen. Døpefonten er trolig tegnet av Grosch. Den er av nordlandsgranitt og sies å være laget av tukthusfanger på SlaverietAkershus festning.

Kirkens første orgel hadde 15 stemmer og var bygget av Paul Brantzeg. Dette viste seg etterhvert å ha dårlig mekanikk, og det ble i 1914 byttet ut med et 18 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen, men Grosch’ prospekt (fasade) er beholdt siden. Dette orgelet ble restaurert av Jørgensen i 1958, da det også ble gjort endringer i et par av stemmene, skiftet spillebord m.m. Allerede på midten av 1990-tallet ble det uttrykt ønske om et større orgel som yter kirkerommet rettferdighet, og i 2004 ble det startet innsamlingsaksjon. I 2014 ble orgelet restaurert og utvidet av Karl Schuke fra Berlin, og orgelet har i dag 28 stemmer. Det ser ut til at et digitalt Johannus-orgel ble brukt i påvente av restaureringen. Horten kirke har fire klokker fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirkegården og kapellet ligger et lite stykke unna kirken, i Bekkegata 10.

Horten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langestrand kirke

Langestrand kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Langestrand ligger i vestre utkant av Larvik by. Stedets første kirke ble oppført rundt 1642 og lå like utenfor porten til Fritzøe verk, der det nå er parkeringsplass ved Spenst treningssenter. Det er ikke spor etter den utover noen bevarte inventargjenstander (ikke minst døpefonten i jern, nå i Larvik museum). Kirken skal ha blitt utbedret i 1692 i det enkelte kilder beskriver som nybygging. Klokketårn ble bygget i 1699, men allerede på 1730-tallet var kirken i dårlig forfatning, og den ble revet i 1811, da man planla å anlegge masovner for verket på kirketomten. Rivingen ble ansett som skandaløs i samtiden, og masovnplanene ble aldri realisert. (Boken «Ett med sin by» opererer med en litt annen kronologi, med nybygging i 1699 og klokketårn i 1731 før riving i 1811.)

Kirkebygg
Så drøyde det noen år før dagens kirke kunne innvies på ny tomt dem 1. februar 1818. Det er en åttekantet trekirke — kommunens eneste sådanne. Orienteringen er nesten fra nord til sør. Det er kor i sørenden av åttekanten, mens sakristi og våpenhus er i egne bygningsdeler utenfor denne. Kirken er i empirestil, som seg hør og bør for et barn av den tid. Arkitekt og byggmester var Hans Christian Lind, og tegningene er fortsatt bevart. Kirken har 180 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken fikk nytt korparti i 1903 og nytt sakristi i 1906, og våpenhuset ble ombygget i 1910. Kirken har ikke klokketårn, men frittstående støpul.

Langestrand kirke

Interiør og inventar
Kirken hadde prekestolsalter fra begynnelsen, men dette ble endret på da koret ble gjort om i 1903. I kirkerommet er det gallerier båret av runde søyler, og det er orgel på galleriet over inngangen.

Til altertavlen har Christian Krohg kopiert Leonardo da Vincis berømte nattverdsbilde fra Santa Maria delle Grazie i Milano. Prekestolen er fra 1903 og er tegnet av Halfdan Berle og (etter kirkeleksikonet å dømme) snekret av en snekker Borgersen. Berle har også tegnet døpefonten, mens dåpsfatet er overtatt fra gamlekirken. Fra gamlekirken stammer også tre malerier som henger i dagens kirke (se «Kirkesøk»). Et seks stemmers Jørgensen-orgel fra 1879 ble restaurert og utvidet i 1963–64. De to kirkeklokkene er støpt av Johan Berthold Wallzmann (Waltzmann?) i 1732 og dermed overført fra gamlekirken. Det finnes noe gammelt kirkesølv. iBrunlanes.no har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården her kalles gjerne Langestrand nedre kirkegård, til forskjell fra øvre kirkegård ved kapellet, der de fleste begravelser foregår. Kirkegården ved kirken ser ut til å være oppfylt. Støpulen står like nordvest for kirken.

Langestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sande kirke

Sande kirke
Bakgrunn, bygningshistorie
Sande kirke i Vestfold er blant våre aller eldste middelaldersteinkirker, men den brant i 1783. Kirken tidfestes gjerne til mellom 1050 og 1150 — eller mer presist til Olav Kyrres tid (1066–1093). Den var i middelalderen viet til jomfru Maria og hadde 7. mars som festdag. Vi snakker om en romansk steinkirke med rett avsluttet kor. Kirken fikk takrytter oppført av Peder Jacobsen i 1631. Takrytteren (tårnet) hadde fire fialer (små hjørnetårn) i tillegg til spiret, og det hang tre klokker i den. Hele kirken ble restaurert i 1665. I tillegg til høyalteret hadde kirken to sidealtre. 5. april 1783 oppstod det så brann i prestegården, som lå rett ved kirken. I uværet spredde brannen seg til kirken, som brant ned ned med unntak av murene. Kun døpefonten, noe kirkesølv, altertavlens to malerier og en messehagl ble reddet ut.

Til tross for en spådom om at kirken skulle rase ut i elven 1. pinsedag, ble kirken satt i stand igjen med utgangspunkt i de gjenværende murene. Kirken fikk vesttårn og sakristi av tre (sistnevnte på nordsiden av koret). Antallet sitteplasser var da rundt 600, men er siden redusert til 350. Mens kirken i middelalderen visstnok ikke hadde andre vinduer enn i korets østvegg (siden tildekket av altertavlen), fikk den nå to vinduer i skipets sørvegg og ett i korets sørvegg. Tårnet fikk panel og maling i 1790–91. Siden er kirken omfattende reparert i 1860, og i 1890-årene ble inventaret malt. Senere er kirken pusset opp blant annet i 1922 og 1955. Ved sistnevnte anledning ble kirkens to gallerier redusert til ett.

Inventar
Altertavlen er datert 1783, og i den er montert de to maleriene som ble reddet ut ved brannen. De to maleriene er temmelig forskjellige og må vel antas å være laget av to forskjellige kunstnere. Et nattverdsbilde (nederst) har relativt mørke og dystre farger, og det andre bildet forestiller himmelfarten: Kristus forsvinner bak en sky, og man ser bare føttene.

Prekestolen er også i rokokkostil, tønneformet og med bladornamenter langs rekkverket til oppgangen. Disse er muligens ikke påmontert helt riktig.

Den romanske døpefonten i kleberstein er kalkformet og fra middelalderen. Den har forskjellige båndflettinger i relieff og et motiv som minner om takets spontekking, på foten. Ved bestemmelsen av kirkens alder har man blant annet tatt utgangspunkt i disse mønstrene.

I koret henger ellers et maleri på en treplate som tidligere har vært dør i et framskap. Motivet er Abraham som ofrer Isak, samt bukken og tornebusken. Bildet var i privat eie, men ble gitt til kirken i 1955.

Kirkens første orgel ble bygget av Paul Brantzeg i 1874 og hadde seks stemmer. I 1894 fikk kirken et 11 stemmers orgel fra August Nilsen eftf. (Olsen & Jørgensen), og Brantzeg-orgelet ble senere overført til Grymyr kirke. Dette orgelet ble dårlig utover i 1950-årene, og i 1968 ble det installert et orgel med 18 stemmer fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel er fra Ryde & Berg. Det kom på plass i 1999 og ble innviet den 13. februar 2000.

De gamle kirkeklokkene ble ødelagt i brannen, men kirken har to kirkeklokker fra Erich Schmidt i Christiania. De er fra 1783 og 1794. Et epitafium fra Sande er å finne på Norsk folkemuseum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er delt i to av fylkesvei 950. Nord for kirken står et gravkapell som er gjort om til kirkestue. Den tidligere prestegården ligger ca. 400 meter nord for kirken, på den andre siden av fylkesveien. Presten har i dag en nyere bolig.

900-årsjubileum ble feiret i mars 2001.

Sande kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandefjord kirke

Sandefjord kirke

Bakgrunn
Sandefjords kirkehistorie på 1800-tallet har mye til felles med andre fremvoksende byers kirkehistorie. Ladestedet Sandefjord fikk kjøpstadsrettigheter i 1845 etter å ha blitt egen kommune (formannskapsdristrikt) i 1837. Den unge byen hadde imidlertid ingen kirke, og innbyggerne var henvist til Sandeherred (nå Sandar) kirke. Denne ligger få kvartaler fra dagens Sandefjord kirke, selv om den i sin tid lå i en annen kommune. I Sandar kirke var imidlertid bybefolkningen henvist til noen rader bakerst på øvre galleri, og det oppstod etterhvert stor misnøye med dette.

Den tidligere kirken
Den fremvoksende byen nådde opp i 2 500 innbyggere på 1870-tallet, og den 10. desember 1872 ble byens første kirke innviet. Det var en liten, hvit trekirke (bindingsverk) som var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den lå litt sør for den nåværende kirken, mellom Kongens gate og Rådhusgaten på vestsiden av Storgaten. Det er heller ikke langt fra Sandar kirke. Av inventar her kan nevnes alterbord laget av snekker L. Jakobsen, alterbilde malt av Otto Mengelberg (Jesus i Getsemane; motivet ligner på det han hadde malt til Grimstad kirke), prekestol tegnet av Wilhelm von Hanno, orgel bygget av Amund Eriksen og kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn. Sandefjord ble utskilt som eget kirkesogn og prestegjeld i 1877. Denne Sandefjords første kirke ble imidlertid flammenes rov i den store bybrannen natt til 16. mars 1900.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført etter tegninger av Carl Michalsen på grunn som da tilhørte Sandar prestegård, og innviet den 23. oktober 1903. Vi har å gjøre med en langkirke av tegl med et 60 meter høyt tårn ved inngangen i sør, et virkelig landemerke i byen. Antall sitteplasser oppgis til 600 på Kirkesøk, men var trolig endel høyere i begynnelsen. Det har naturligvis vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider etter åpningen. I 1937 ble kirken pusset opp innvendig med Domenico Erdmann som kunstnerisk konsulent, i 1960 var det omfattende reparasjoner og oppussing etter planer av Esben Poulsson, og i 2002–03 var det utbedringsarbeider pga. sopproblemer.

Interiør
Innvendig er det gallerier i sør, øst og vest. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Ved inngangen i sør er det to bronsedører tegnet av Reiulf Renberg. Kirken har etterhvert fått en rekke glassmalerier. Korveggen hadde i sin tid et vindu med et glassmaleri av Miksa Róth (se også her) som viser Jesus som stiller stormen. Dette ble i 1960 flyttet til et vestvindu. Terje Grøstad laget seks glassmalerier under galleriene (tre hver i øst og vest) til jubileet i 2003. Vinduene i øst har gammeltestamentelige motiver (Noa og arken, Jona og hvalen, David som salmedikter og harpespiller) mens de i vest har nytestamentlige (Paulus’ omvendelse, pinseunderet, den barmhjertige samaritan). Hvis det er riktig som det står hos Tunsberg bispedømme, at det store vinduet i øst med Moses og lovtavlene ble utført i 1993, betyr det formodentlig at det er de åtte mindre vinduene rundt som ble fullført som et av Grøstads siste prosjekter i 2010.

Inventar
Altertavlen ble (sammen med altersølvet) reddet ut av den brennende kirken og ble brukt i den nye i rundt femti år. I 1950 ble det imidlertid bevilget midler til ny tavle, som ble tegnet av Reiulf Renberg og arkitekt Ragnar Nilsen og skåret av Thorbjørn Danielsen. Bildet ble malt av Egil Weiglin og forestiller nattverden. Over bildet står tekten «Gjør dette til minne om meg» (1 Kor 11, 24). Denne nye tavlen ble innviet i september 1951 og var tilpasset til glassmaleriet på korveggen over den. Den gamle tavlen ble plassert i overgangen mellom kor og skip. Den nye tavlen slo imidlertid ikke an blant menigheten, og arbeid for enda en ny tavle startet ganske snart. Oppdraget med å lage den falt på Dagfin Werenskiold, som riktignok stilte et kontroversielt krav: Glassmaleriet på korveggen måtte fjernes. Dette kravet ble innfridd i 1960, da vinduet ble flyttet til vestsiden av kirken. Werenskiold arbeidet i tre år med altertavlen, og det er et monumentalt verk med 17 billedfelt skåret i mahogny (7,15 m x 5,75 m).

Prekestolen ble tegnet av arkitekten og er på alder med kirken. I tillegg finnes en lesepult laget av Ingvald Thorvaldsen i 1988. Også døpefonten er på alder med kirken. Den er av hvit marmor. I sakristiet henger et keramikkrusifiks laget av Thorbjørn Danielsen, og kirkekipet er en kopi av Gokstadskipet.

Kirkens første orgel hadde 17 stemmer og ble levert av Olsen & Jørgensen. Det ble byttet ut på 1950-tallet: I 1952 ble orgelgalleriet utvidet for å gi plass til et nytt orgel fra J.H. Jørgensen. Dette ble utsatt for lekkasje og dårlig vær, og ble relativt raskt påført store skader. Dagens orgel kom på plass i 1979. Det har ifølge orgelregisteret 45 stemmer (3 manualer og pedal) og er levert av Marcussen & Søn. Det står mer om orgelet her. Det finnes også et kororgel (3 stemmer) som ble bygget av Paul Ott i 1976 og kom til kirken i 1999. Dessuten har kirken et konsertflygel.

Kirken har tre klokker fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Dessuten ble det installert et klokkespill med 25 klokker i 1931 etter gave fra Andreas Raastad. Klokkespillet har i perioder vært ute av drift, og i 1999 ble det satt ut av spill etter et lynnedslag, men det skal være satt i stand igjen og er datastyrt. Det brukes til konserter.

Sandefjord kirke er en populær konsertkirke som er kjent for sin gode akustikk og flotte orgel. Musikk i Sandefjord kirke er nærmest for et varemerke å regne.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården nord for kirken ble innviet i 1883 og gravkapellet året etter. Siden åpnet Ekeberg gravlund rundt 1930 og fikk krematorium i 1960 (nå avløst av Vestfold krematorium). I disse dager er det gravlunden ved Orelund kapell som er byens hovedkirkegård. Sør for kirken står et minnesmerke (utført av Gustav Lærum) som opprinnelig er til minne om krigsforliste sjømenn fra Sandar og Sandefjord under første verdenskrig. I 1995 fikk monumentet en ny minneplate for ofre for andre verdenskrig. Inne i kirkens våpenhus ble det 17. mai 1947 avduket en minnetavle over krigens ofre. I parken vest for kirken er et minnesmerke over omkomne i fredsbevarende operasjoner.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjee kirke

Skjee kirke

Bakgrunn
Skjee kirke (tidligere i Stokke kommune, nå i Sandefjord) er opprinnelig fra 1100-tallet og var viet til Peter og Paulus med festdag 24. oktober. Denne steinkirken oppe på Raet hadde da både vestportal og sørportal, men sistnevnte ble murt igjen i 1664, og kirken fikk våpenhus ved vestportalen i stedet. I 1846 var det en omfattende ombygging. Kirken ble da utvidet i bredden og i lengden: Langveggen i sør ble flyttet 1,5 meter sørover og fikk store vindusåpninger, og kirken ble forlenget 6 meter mot øst. I tillegg fikk den et vesttårn i tre. Innvendig fikk den gallerier i to etasjer langs vest- og nordvegg. Sistnevnte er uten vinduer, slik det er ved mange middelalderkirker. Kirken ble restaurert i 1932 og fikk nytt kor, idet det gamle koret inngikk i skipet. Dessuten ble inventar som altertavle og prekestol tilbakeført. Dagens vesttårn i stein er fra 1936.

Kirkebygg
Skjee kirke er altså en langkirke i stein (hovedsakelig), men det er treverk i gavlene. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 320 sitteplasser. Kirken har altså vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor. Det er sakristier i tre på nordsiden av koret og nord for østenden av skipet. Innvendig er det i dag galleri bare i én etasje helt i vest. Der står kirkens orgel. Koråpningen er rundtbuet og relativt bred.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen i rokokko ble skåret av Jacob Pederssøn Lindgaard rundt 1770. Billedprogrammet er kjent: Vi ser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1604 er i renessansestil. Vi ser de fire evangelister med symboler, slik det ofte er, men det er ikke helt samsvar mellom benevnelser og bilder, og man regner med at de har stått i en annen rekkefølge tidligere. Døpefonten er av tre og har et polert, hamret fat med bilde av den hellige Kristoffer.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1932 fra Olsen & Jørgensen. Tønsberg blad vet å fortelle at orgelet brøt sammen i 2002. En stund var det planer om å kjøpe inn nytt orgel, men etter krav fra Riksantikvaren ble det besluttet å reparere det gamle, og det fungerer ifølge avisen greit nå. Kirken har ifølge kirkeleksikonet to kirkeklokker, hvorav én søpt av Anders Riise (Tønsberg) i 1827.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ligger på begge sider av fylkesvei 256 (Stokke Ravei). Et stykke nordøst for kirken står et bygg som ser ut til å bårehus og muligens redskapshus. På kirkegården står tre minnebautaer over krigsofre, og det er en navneliste over krigsofre på kirkeveggen.

Annet
Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Ifølge visitasforedraget har det på grunn av økonomiske nedskjæringer vært en reduksjon i antall stillinger i kirken i kommunen, og Skjee kirke har vært stengt i perioder pga. mangel på penger til oppvarming.

Skjee kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slagen kirke

Slagen kirke

Bakgrunn
Slagen kirke er bare et drøyt århundre gammel, men kirkestedet er fra tidligkristen tid. Bøhaugen eller Klokkeråsen ligger i et område med fem gamle gravhauger, og kirken har en dominerende utsikt over den omkringliggende Slagendalen. Oseberg («Æsenes borg»?) er like i nærheten.

Tidligere kirke
Slagen gamle kirke var en langkirke i stein som var viet til Botolv. Den ble første gang nevnt i 1315, men var ellers av en type som ble bygget fra ca. 1150 og et drøyt århundre fremover. Det fremgår ikke av litteraturen hvorvidt den avløste en eldre trekirke. Man antar at selve skipet var den eldste delen, mens koret og vesttårnet kom til senere. Kirken skal ha vært bortimot falleferdig i 1823, og greven — som eide kirken på den tiden — skal ha latt et nytt tårn bygge i 1830. Likevel var det problemer med det allerede i 1847. Korbue og vinduer ble utvidet i 1857, da kirken gjennomgikk en større reparasjon. Ved samme anledning ble kirkens gamle alterskap — et triptykon som gjerne kalles Ursulaskapet — overført til Oldsaksamlingen og erstattet med en ny altertavle i kirken. Denne hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Jacobus van Koningsveld i 1857 etter et eldre bilde av en K. de Crayer (muligens Caspar de Crayer).

Denne kirken brant ned til grunnen søndag 11. september 1898 i en brann som startet i gården ved siden av. Altertavlen, døpefonten, kirkesølv og noe annet inventar ble reddet ut. Etter brannen var det en viss diskusjon om hvorvidt kirken skulle gjenoppbygges på samme sted eller et annet og mer sentralt sted i bygda. Til å begynne med så det ut til at det sistnevnte ville skje, men man endte opp med samme tomt. Tomt og rester etter kirken ble for øvrig overført fra grevskapet til menigheten etter brannen. Ny kirke ble tegnet av Halfdan Berle og innviet den 29. mars 1901.

Dagens kirkebygg
Slagen kirke er en langkirke i teglstein (med endel kalkede flater) med ca. 500 sitteplasser. Kirken har tvillingtårn på hver side av inngangen i vest, og det polygonalt avsluttede koret i øst er omgitt av to små sakristier. Stilen er åpenbart middelalderinspiret med rundbuede dør- og vindusåpninger. Man får også assosiasjoner til «mock tudor». Kirken ble omfattende restaurert i 1955–56 (gjenåpning 30. september) etter planer av Arnstein Arneberg og med Henrik Sørensen som kunstnerisk konsulent. Kirken fikk en ordentlig ansiktsløftning innvendig, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra den tid.

Kåre Øijord malte freskomalerier på fondveggen i koret. Det er en rekke bilder, hvorav det store i midten viser nattverden. Det sies at en rekke lokale folk fra den tiden kunne gjenkjennes i bildene, da de stod modell.

Inventar
Til å begynne med brukte man alterbildet fra gamlekirken, men det henger nå på skipets østvegg nord (til venstre) for korbuen. Altertavlen fra 1956 skal være skåret av Asbjørn Busterud og Nils Wangensteen, mens bildene, som viser Jesus og de fire evangelistene, er malt av Øijord.

Den opprinnelige prekestolen hadde bilder av Jesus og evangelistene, malt av Nils Gude og Olaf Krohn. Prekestolen fra 1956 ble tegnet av Arneberg og utført av Anthon Røvik og Asbjørn Busterud. Den har motiver fra lignelsen om såmannen, og den har himling.

Døpefonten står stilmessig til prekestolen. Orgelgalleriets brystning er skåret av Røvik og har figurer av Augustin, Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Over korbuen er det malt en kalvariegruppe med et par engler av Anders Andersen, som også malte takdekor.

Kirkens første orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er også opprinnelig et Jørgensen-orgel — fra 1973. Det ble omintonert i 1978 av Paul Ott og utvidet og omintonert av Ryde & Berg i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig relativt liten, men er blitt utvidet etterhvert, også til den andre siden av veien. Der ble det innviet et gravkapell 1. desember 1940. Tidlig på 1970-tallet ble et tredje område enda litt lenger vest nedi skråningen tatt i bruk. Et minnesmerke over ofre i den annen verdenskrig er ved oppkjørselen på nordsiden (fra skolen). Monumentet er laget av Carl E. Paulsen og ble avduket den 18. november 1951.

Slagen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Stokke kirke feiret 125-årsjubileum høsten 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden