Stikkord: Olsen & Jørgensen

Styrvoll kirke

Styrvoll kirke

Bakgrunn
Styrvoll kirke i Lardal (innlemmet i Larvik kommune i 2018) er en liten steinkirke (bare 100 plasser) fra midten av 1100-tallet. Sognet er første gang nevnt i 1385, og kirken var i sin tid viet til den hellige Laurentius. Etter reformasjonen var den anneks til Svarstad. Etter en årrekke i grevens eie ble kirken solgt til lokale bønder i 1766. Kommunen overtok i 1867. I 1870-årene ble kirken reparert. Takkonstruksjonen ble fornyet og fikk dagens vinkel (tidligere var den som for våpenhuset), og dagens takrytter er fra samme anledning. Senere er kirken restaurert frem mot 800-årsjubileet i 1975.

Styrvoll kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke med rektangulært skip og et kor som er nesten kvadratisk og tilsynelatende rett avsluttet. Innvendig fremstår det imidlertid som apsidalt avsluttet. Det er en takrytter i tre på midten av skipet, og i vest er et våpenhus i tre. Døren der er åpenbart malt i de senere år, jf. oppslag hos DIS Norge, kanskje i forbindelse med at kirken ble sprøytemalt sommeren 2009? Resultatet av dette ses også på taksteinen på våpenhuset. Kirkens orientering fra fra vest-nordvest til øst-sørøst, men for enkelhets skyld regner vi den som vest–øst.

Interiør og inventar
Korhimlingen og dekoren i korbuen er fra 1600-tallet, og galleriet skal være fra 1800-tallet. Det dekker både vestveggen og nordveggen. Koråpningen er rundbuet.

Selve alteret er av stein og antas å være meget gammelt. Altertavlen i jarlsbergrenessanse har tre etasjer med rader av bilder med bibelmotiver under buefelt. Tavlen er datert 1734, men antas å være noe eldre (DIS Norge sier ca. 1665, men det er ukjent for undertegnede hva det bygger på). Det er mulig at bildene er noe yngre enn selve tavlen. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og er fra 1600-tallet, også den i renessansestil. Til døpefonten av tre hører et timnfat. Et Jørgensen-orgel fra 1925 ble i 1975 avløst av et Junker-orgel. Av de to kirkeklokkene er én støpt av Anders Riise i 1825, mens den andre er omstøpt av O. Olsen & Søn i 1875 av en klokke fra før 1700. Det finnes kirkesølv fra 1700-tallet og lysestaker fra slutten av 1600-tallet.

Gravkors

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1870-årene ble det dessuten kjøpt inn et jordstykke på tre mål til kirkegård på nedsiden av det som da var hovedveien, fra nabogården Søndre Eide. Enkelte gamle støpejernsgravminner er stilt opp mot kirkeveggen, og noen jernkors fra 1800-tallet og andre fine gramonumenter stilt opp mot kirkegårdsmuren. Ved parkeringsplassen står et bårehus. En kirkestall som ble oppført ca. 1887, er siden revet.

Gravsteiner langs kirkegårdsgjerdet

Kilder og videre lesning:

Styrvoll kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjøme kirke

Tjøme kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme middelalderkirke
Tjømes middelalderkirke. Fra Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 190.

Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt 9, 14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).

Handikappinngang
Gravkapell
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2017.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øymark kirke

Øymark kirke

Bakgrunn
Øymark kirke ligger ved østbredden av Øymarksjøen, et lite stykke sør for Ørje. Øymark sogn var på 1700- og 1800-tallet anneks til Aremark, og da Norge fikk formannskapsdistrikter i 1837, var Øymark en del av Aremark før området ble egen kommune. Denne ble i 1964 slått sammen med Rødenes til Marker kommune med kommunesentrum i Ørje.

Kirkestedet er gammelt. En kirke viet til jomfru Maria og st. Mikael er omtalt som «Øya markar kirkia» i Bidskop Eysteins jordebok. Omtale fra 1600-tallet tyder på at dette var en stavkirke. Den skal ha vært falleferdig da den i 1725 ble avløst av en laftet kirke som brant i 1875, like etter at det ble installert ovner i den. Norges kirker skildrer detaljer ved disse to kirkene.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Blom Kielland, stadsingeniør i Fredrikshald, og oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg. Den står 50–60 meter vest for den gamle kirketomten og ble vigslet i 1879. Det er en langkirke av tre (muligens laftet, men tårnet er i bindingsverk) med 350 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, rektangulært skip og et smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristitilbygg på nordsiden (med to rom). Kirken ble restaurert rundt første verdenskrig samt i 1961 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Stolen har fire fag med tomme speilfyllinger. Den romanske, kalkformede klebersteinsdøpefonten er overført fra kirken som brant.

Den gamle altertavlen ble reddet ut av kirken, men bildet befinner seg nå på Folkemuseet. I stedet fikk kirken en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke.

Orgelet ser i utgangspunktet ut til å være et Olsen & Jørgensen-orgel (8/I + P) fra 1895. Orgelregisteret gir inntrykk av at det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet ble bearbeidet av J.H. Jørgensen ca. 1977, uten at det foreligger mer konkrete detaljer. (På menighetens nettsted står det at det ble kjøpt brukt fra Tistedal først på 1900-tallet, og at det ble restaurert og utvidet rundt 1970 og i dag er prestegjeldets beste orgel. Tistedalorgelet ble imidlertid overtatt av Mevik kapell ca. 1943, så det foreligger trolig en sammenblanding av opplysninger her.)

Kirken har to klokker fra 1877 fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Det meldes at kirken fikk ny bønnekrukke julen 2011.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble omgitt av steinmur i 1735. Den ble utvidet i 1859 og i 1991. Et gravkapell ble innviet i 1930 og restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Ved parkeringsplassen står et servicebygg. Begravelser for Ørje, som ikke har egen kirkegård, skjer her ved Øymark. Gravsøk kan utføres her.

Øymark kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Udenes kirke

Udenes kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
For å komme til Udenes kirke må man ta av fra fylkesvei 173 og kjøre flere kilometer på en humpete grusvei med så grov grus at man priser seg lykkelig om man unngår å møte andre biler med tanke på hva steinsprut kan forårsake. Kommer man frem uten skader på bilen, innser man straks at det er verdt reisen. Kirken ligger idyllisk til ved Glommas høyre (vestre) bredd, omgitt av kirkegården, og det er som om tiden står stille. Det er til og med en port mot Glomma, ut i det store intet — formodentlig fra en tid da man rodde til kirken.

Det ser ut til å ha stått ihvertfall to kirker på stedet tidligere. I middelalderen var Udenes sognekirke, men etter reformasjonen ble den anneks til Nes. Om middelalderkirken vet man ikke så mye, men det antas at den ble brent av svenskene i 1567. En tømret kirke ble reist ca. 1615 (like før 1617, da regnskapene begynner). Kirken hadde skip, kor og vesttårn. Det var våpenhus foran tårnet og dessuten egen inngang i koret. Denne kirken var sannsynligvis liten, for det ble allerede i 1680 foreslått å utvide eller erstatte den. Inventaret er så vidt omtalt i Norges kirker, men det ser ikke ut til at noe inventar fra de to første kirkene er bevart.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret korskirke som ble oppført fra 1704 (kontraktsinngåelse 11. mars) av de samme håndverkerne som hadde bygget Fenstad kirke kort tid i forveien. Kirken ble innviet den 4. juni 1706, selv om enkelte kontrakter om taktekking mv. er datert senere. Kirken hadde opprinnelig takrytter over krysset, og den skilte seg også i andre detaljer fra dagens tilstand. Blant annet synes det å ha vært våpenhus ikke bare i vest, men også i endene av tverrskipene. Kirken ble omfattende reparert og ombygget i 1870 under ledelse av Gulbrand Johnsen. Takrytteren ble erstattet med et vesttårn, og kirken fikk andre vinduer og dører, ny kledning og nytt tak. Ifølge «Norges kirker» hadde kirken sakristi i øst også opprinnelig, men det antas at dagens sakristi er fra 1870. Antallet sitteplasser er rundt 350.

Inventar
Altertavlen med akantusinnramming ble laget av bilthuggeren Oluf Christensen Granberg. Det sies at evangelistfigurene ble kopiert etter Abel Schrøders altertavle i Nes kirke. På nivået over ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og Johannes døperen, mens den oppstandne Kristus troner øverst. Altertavlen har gjennomgått endel endringer. Blant annet ble den overmalt i 1870, for så å bli malt igjen av Domenico Erdmann i 1912, i farger som ligger nærmere dem som ble brukt i empiretiden.

Også prekestolen er skåret av Oluf Christensen Granberg. En himling av samme håndverker sies i «Norges kirker» å være defekt og ligger på loftet. Kirken hadde opprinnelig også døpefont av Granberg samt et dåpshus, men nåværende døpefont er fra empiretiden.

Kirken hadde inntil 1904 et Brandtzeg-orgel fra 1866 som så gikk videre til Tovik kirke. Dette ble avløst av et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Undertegnede kjenner ikke aktuell orgelstatus for kirken.

Kirken har to klokker fra 1904 fra det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi (etter at de gamle ble overført til Klodsbodding kapell). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder av det samt tekniske opplysninger om bygget og detaljer omkring tilblivelsen.

Diverse
Det ble gjentatt ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Ingeborgrud kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og problemet skulle med det visstnok være løst, skjønt enkelte bilder på Kirkesøk kan tyde på noe annet. Da bildene her ble tatt i 2009, lot det til at det pågikk dreneringsarbeider utenfor den ene kirkeveggen. Uteområdet ble ellers rehabilitert i 2010–13. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Ved Frøyhov, ca. 3 km sørvest for Udenes, var det kirke i middelalderen og til en stund etter reformasjonen.

Er man først i området, anbefales besøk på Gamle Hvam samt i gårdsbutikken på Hvam videregående skole. Ta gjerne med kjølebag!

Port mot Glomma
Krigsminnesmerke
Fra øst for Glomma

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke

Bakgrunn
Mye av Lørenskog består av upersonlig forstadsbebyggelse fra etterkrigstiden, så det kan komme som noe av en lettelse å oppdage at kommunen også har en middelalderkirke — noe vi egentlig burde forvente tatt i betraktning hvor lenge det har vært bosetning her. Kirken ligger langs Gamleveien, et stykke øst for Triaden-senteret. Kirkebakken og omgivelsene ligger der som en fredelig plett i åpent landskap litt unna kjøpesentre og blokkbebyggelse.

Lørenskog kirke
Mot vestportalen
Sørvendt kordør
Vindfløy

Kirkebygg
Kirken og dens historie er inngående skildret i Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en skisse. Kirken er opprinnelig i stein og antas å være bygget mellom 1150 og 1250, like øst for en olavskilde som var kjent for undergjørende vann. Skipet er rektangulært og koret — som er smalere og lavere — er nesten kvadratisk. Kirken er nødvendigvis restaurert en rekke ganger. Den ble solgt på aukksjon i 1723 (sammen med Skedsmo kirke, som den var anneks til etter reformasjonen og frem til Lørenskog prestegjeld ble opprettet i 1948) og videre til kommunen i 1856. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1861, men det sies at tårnet, som er i tre (bindingsverk), stod klart først i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1946. Det avløste to tresakristier fra 1895, som igjen avløste et mursakristi fra 1694. Kirken har 140 plasser.

Interiør og inventar
Interiøret ble pusset opp i 1935, og gammelt inventar ble restaurert av Finn Krafft. Interiøret ble videre pusset opp i 1956 under ledelse av Thomas Tostrup. Av eldre inventar kan nevnes en Laurentius-statue (kirken var viet til Laurentius i middelalderen), en votivtalve fra 1647 og prekestolen i renessanse. Sistnevnte ser ut til å være fra 1658, men evangelistfeltene sies i «Norges kirker» å være «muligens fra slutten av 1600-årene». Det er ellers en klokkerbenk i koret, nord for korbuen.

Alteret står mot østmuren, men altertavlen (o.l.) har vært skiftet ut noen ganger. En baldakintavle med nattverdsbilde er omtalt på 1600-tallet. En periode stod en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Den ble i 1935 erstattet med nevnte votivtavle, som siden er hengt nord for korbuen. Den skal ha blitt erstattet med en altertavle i form av glassmosaikk utført av Borgar Hauglid i 1962. Dreier det seg om det krusifikset som står på alteret? Vinduet i korets fondvegg hadde tidligere et glassmaleri av den gode hyrde laget av Enevold Thømt, men det ble i 1956 skiftet ut med mattglass. Hauglid laget forøvrig glassmalerier i form av åtte apostelbilder til to andre vinduer i kirken i 1947 (se her og her). Døpefonten er i furu, og dåpsfatet av messing er ifølge kirkeleksikonet fra 1666.

I 1862 overtok kirken et åtte stemmers orgel etter Skedsmo kirke fra 1828. Dette ble sendt til Norsk Folkemuseum i 1902 da kirken fikk nytt orgel, som ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1933. Ting tyder på at kirken en periode hadde et digitalt orgel. Ihvertfall er det ingen orgelpiper på vestgalleriet på et bilde hos Wikimedia Commons fra 2008. I 2020 fikk imidlertid kirken et nytt orgel bygget av Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra 1874 og 1919.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er kommunens eneste. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser samt tilrettelagte felt for muslimer og buddhister. Nedi bakken står et murt gravkapell fra 1923. Det har et alterbilde av Henrik Sørensen.

Høsten 2009 meldte lokalavisen om redusert aktivitet i kirken pga. dårlig økonomi. Det kan se ut til at et lite mindretall av gudstjenestene i sognet (som er felles med Fjellhamar) foregår i Lørenskog kirke.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingeborgrud kirke

Ingeborgrud kirke

Bakgrunn
Ingeborgrud kirke er i Skogbygda, en drøy halv mils avstikker vestover fra E16 (tidligere riksvei 2) mellom Vormsund og Skarnes. Den ligger i en skogkledd skråning i utkant av tettstedet. Vi er i Nes kommune, og kirken betjenes av samme prest som Fenstad kirke.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1885. Så ble kirken oppført i 1904–05 (førstnevnte årstall er å finne på vindfløyen) på grunnlag av planer av arkitekt Bjarne Blom som var blitt omarbeidet av byggmester K.G. Christophersen. Arbeidet ble ledet av byggmester Emil Johansen, og kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet 1. februar 1906. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 330 plasser. Kirken har rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Det er sakristier på nord- og sørsiden av koret, og i vest er det et våpenhus i to etasjer med en høy, slank takrytter med høy, åttekantet hjelm.

Kirkebygg og inventar
Bygningsdetaljer, interiør og inventar er skildret i Norges kirker (tekst fra 1969), som også har bilder av dette. Inventaret er skildret nokså skjematisk, men ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Håkon Engelsen i 1972, mens døpefonten (som ikke er datert i Norges kirker) er fra 1906. Prekestolen står i høyrekant av korbuen og har oppgang fra koret.

Kirken fikk et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1916. Dette ble i 2006 restaurert og utvidet til ti stemmer av Ryde og Berg. To nye kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen til kirken i 1986, ifølge kirkeleksikonet.

Skifertaket her er blitt tekket om, trolig i 2007. Kommunen hadde i alle fall kirken med i sin økonomiplan for 2007–2010, og anbud ble utlyst våren 2007. Biskopen var på visitas i Nes i 2007 og meldte om nyoppusset kirke her. Ellers ble det gjentatte ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Udenes kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og dette er ikke lenger synlig.

Kirkegård og omgivelser
Ved kirken ble det oppført et bårehus i 1924. I 1990 ble det oppført et nytt bårehus, mens det gamle ble tatt i bruk som lager. I 2010 meldte menighetsbladet at det gamle bårehuset ble pusset opp for å tas i bruk som kirkestue. I 2011 var kirkestuen tatt i bruk. Kirkegården ble utvidet i 2021.

Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Ingeborgrud kirke
Kirkegård
Kirkestue
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjøfjell kirke

Gjøfjell kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt.

Interiør og inventar
Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300.

Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme, og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen & Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006–07. Kirkeklokken ringes visstnok fra galleriet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken, og det ser ut til å være relativt god plass. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et hus som ifølge «Norges kirker» er et tømret gravkapell.

Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden