Stikkord: Olsen & Jørgensen

Birkeland kirke

Birkeland kirke

Bakgrunn, stavkirke
En kirke på det som nå heter Kirkebirkeland (gnr. 50) — eller rettere sagt presten der — er omtalt i et brev fra 1329 («sira Erlingi .a. Birkilande»). Sognet er nevnt i 1348, og det er ført jordskyld for kirken i Bergens kalvskinn i 1350. Dette antas å ha vært en stavkirke, og den betjente et relativt stort sogn. Tuften og steingjerdet rundt kirkegården er fortsatt bevart.

Birkeland gamle kirkegård
Minneplakett

Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke noe før 1642 (som er det første året det er bevart regnskaper fra). Denne kirken ble i 1724 solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland og var på flere hender før menigheten overtok den i 1839. Ifølge en befaring i 1686 målte skipet ca. 11,3 m x 8,8 m og vesttårnet ca. 7,5 m x 6,3 m. Vest for tårnet var et tilbygg i samme bredde med en lengde på ca. 3,8 m. Dette kan ha vært et nytt våpenhus i tømmer som er beskrevet i 1642–44. Tårnet forfalt og ble bygget opp på nytt i 1711, skjønt det er mulig at det da er snakk om en takrytter. Kirken hadde vestinngang samt nordinngang i koret. «Norges kirker» har noen flere detaljer om kirken og inventaret.

Tømmerkirken
Illustrasjon av tømmerkirken hentet fra Peter Frederik Wergmann: «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» (Christiania, 1836–37), via Wikimedia Commons.

Fra denne kirken (og den tidligere) er bevart rester av et senmiddelaldersk alterskap som er ombygget til altertavle, i Bergens museum. Det som er bevart, er skapet, en fløydør, to utskårne apostelfigurer og en buefrise. I skapet er anbragt et muligens senere krusifiks samt nevnte apostelfigurer, og tavlen har fått ettermontert vinger med en slags akantusranker. På vingene er et par figurer fra 1600-tallet. I museet er også en døpefont fra 1600-tallet, og i kirken skal det være bevart noe lysstell samt to klokker fra 1600-tallet.

Birkeland kirke
Før tårnet ble ombygget i 1920-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1877–78 på Midttun (gnr. 42), noen kilometer lenger nord. Den står tvers over veien fra det som nå er Fana bydelsadministrasjon. Arkitekt for kirken var Giovanni Müller, mens Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal stod for byggingen, og byggmester Askild Aase var ansvarlig for trekonstruksjoner. Til å begynne med var nemlig øverste del av tårnet av tre. Kirken ble vigslet den 21. november 1878. Kirkerommet ble ombygget i 1915–16 etter planer av Gerhard Fischer (og med faren, Adolph Fischer, som tilsynshavende. Gerhard Fischer stod også bak utvidelse av sakristiene og ombygging av tårnet i 1926–26, med John Sletten som byggmester og Erling Ross som tilsynshavende. 1960–61 ble kirkerommet ombygget under ledelse av Øistein Nestaas, og ved den anledning ble nordre sakristi utvidet og gjort om til kapell.

Vestfra
Vestportal

Birkeland kirke fremstår i dag som en langkirke i mur. Den har vesttårn, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med mønevinkel rett på lengdeaksen. Men det nordre er altså kapell i dag. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har ifølge Kirkesøk ca. 300 sitteplasser.

Gulvplan
Alterparti
Alterskap

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet ørlite høyere enn skipets gulv, og podiet går litt utenfor kornisjen (om vi kan kalle den det). Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra siste ombygging og hviler på et fundament av teglstein. På motsatt side av koråpningen står et flygel.

Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1897, visstnok en replikk av et tilsvarende bilde som Askevold malte til Leikanger kirke i 1865. De to skråvinduene i koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne. Den åttekantede døpefonten som brukes, er fra 1961, og i tillegg finnes en eldre døpefont i nordre sakristi. To klokker (fra 1637 og 1665) er overført fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra 1937 støpt av O. Olsen & Søn.

Det tok litt tid før kirken fikk orgel. Et Claus Jensen-orgel fra 1885 ble i 1916 solgt til Samnanger kirke og avløst av et Olsen & Jørgensen-orgel. Dette fikk i sin tur avløsning i 1962, da kirken fikk nytt orgel fra Werner Bosch via Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det gamle orgelet ble ved den anledning solgt til Fusa kirke.

Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegårdsport
Nordfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og på den står et krigsminnesmerke. Sør for kirken er et mengihetshus. Kirkegården ved kirken er ikke stor, og ble raskt for liten. Ny gravplass på Øvsttun noen hundre meter mot sørøst ble innviet i 1921. Der står et gravkapell fra 1929 tegnet av bygningssjef Erling Ross. Kapellet har et alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen og et Vestlandske-orgel fra 1976.

Birkeland menighetskontor
Menighetskontor sør for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fusa kirke

Fusa kirke

Bakgrunn, stedets kirkehistorie
Det ser ut til at Fusas hovedkirke har stått på Opsal (gnr. 34) siden middelalderen. Administrative grenser har riktignok variert litt gjennom tidene, og det har stått flere kirkebygg der. Vi vet om fire.

Den første var trolig en stavkirke. Dens skyldparter er omtalt i Bergens kalvskinn. En klebersteinsdøpefont herfra skal være å finne i Bergens museum. Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1600. Dette ser ut til å ha vært en langkirke med takrytter, smalere kor og våpenhus, og regnskapene tyder på at det var svakheter ved konstruksjonen.

Fusa gamle kirke
Kirken som brant i 1959. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no

Etter at Fusa ble eget prestegjeld i 1855, fikk stedet ny kirke. Denne ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og fikk endringer pålagt av stiftsdireksjonen. Kirken ble oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 24. november 1861. Dette var en langkirke med vesttårn. Det antas at kirken var laftet, og den hadde liggende panel utvendig. Søylerader gjorde kirkerommet treskipet. Bygningshistorie og inventar er gjennomgått i «Norges kirker». Denne kirken brant ned til grunnen den 11. januar 1959. Det kan tilføyes at Ole Vangberg bearbeidet tegningene, og hans bearbeidelser ble brukt ved oppføringen av Bruvik, Vinje og Oppheim kirker.

Dagens kirkebygg
Nåværende kirke er tegnet av Ole Halvorsen og ble vigslet den 2. september 1961. Selve kirken er en treskipet langkirke (med ganske smale sideskip). Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Tårnet er asymmetrisk plassert til side for langskipet, og på motsatt side er et kjøkkenutbygg. Mellom tårnfoten og sakristiet på nordsiden går en åpen svalgang. Det er menighetssal under vestgalleriet. Alt i alt kan det argumenteres for at vi har å gjøre med en slags arbeidskirke.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet er altså over menighetssalen i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. På alterveggen er et murmaleri av Jesus og den samaritanske kvinne, utført av Bjørn Tvedt i 1962. Teksten under bildet lyder: «– og han gav deg levande vatn» (jf. Joh. 4, 10). Døpefonten forener korsform og kalkform og har en fordypning til dåpsfatet. Den ene klokken er støpt av Bochumer Verein i 1874, den andre av O. Olsen & Søn i 1961. Kirken overtok i 1962 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 fra Birkeland kirke. Dette ble i 2004 avløst av et orgel fra nederlandske Steendam.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke nord for kirken

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger helt sør på den gamle kirkegården, som langt fra er full. Langt fullere er kirkegården fra 1892, litt lenger øst-nordøst — og nordøst for veien som fører ned fra fylkesvei 552 og til (den tidligere?) Opsalneset fergekai. Prestegården er øst for denne. Øst for kirken og øst på kirkegården nord for kirken står to små bygg som kan tenkes å være servicebygg og redskapshus. På kirkegården er et krigsminnesmerke.

Fusa kirkegård
Kirkegården fra 1892

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ytre Arna kirke

Ytre Arna kirke

Ytre Arna fikk en betydelig befolkningsvekst fra midten av 1800-tallet, da det ble anlagt fabrikk på stedet. Kirken ble da også bekostet av fabrikkeier Jebsen (men visstnok broren Jürg, som drev i Berger i Svelvik, snarere enn Peter, som eide fabrikken i Ytre Arna). Til grunn for byggingen lå Schak Bulls tegninger for Berger kirke, og byggmester var Peter Gabrielsen. Kirken (da titulert som kapell) ble vigslet den 5. november 1899.

Kirkebygg
Ytre Arna kirke er en langkirke i tre med tårn ved inngangen i nordvest og med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken av i dag, særlig interiøret, bærer preg av en ombygging ledet av Ole Landmark i 1949.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øver deler er noe skjermet på grunn av spissbuet koråpning. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en nygotisk altertavle. Nåværende altertavle er et triptykon laget av
Axel Revold i 1949. I storfeltet i midten ses korsfestelsen med Maria og Johannes på den ene siden og et par kvinner på den andre siden. I sidefeltene ses romerske soldater og basunengler.

Den opprinnelige prekestolen ble i 1949 byttet ut med en prekestol tegnet av Landmark uten dekorasjoner i fyllingene. Både nåværende og tidligere er åttekantet. Åttekantformen går igjen også i den kalkformede døpefonten. De to klokkene er støpt av Barwell i Birmingham i 1899. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1899 ble i 1942 ombygget til et ni stemmers orgel av avløst av et J.H. Jørgensen.

Kirkegård og omgivelser
Det er parkeringsplass nordvest for kirken, men ikke kirkegård. Gravplassene i Indre Arna benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Arna kirke

Arna kirke
Bakgrunn
Arna kommune hadde relativt kort levetid. Det dreier seg om fastlandsdelen av det som før 1964 var Haus kommune. I 1972 ble Arna innlemment i Bergen. Prestegjeldet ble utskilt fra Haus i 1967.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1861, og ikke lenge etter ble kirken oppført. Den går for å være tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth. (At Kirkesøk lurer på om Jacob Wilhelm Nordan hadde noe med saken å gjøre, kan skyldes at han på den tiden av kirkedepartementets konsulent for kirkebygg og ofte foreslo endringer.) Kirken ble oppført i 1864–65 under ledelse av R. Brandvik og vigslet sistnevnte år.

Kirkebygg
Arna kirke er en langkirke i mur med vesttårn og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Disse ble tilføyd i 1936 etter tegninger av Erlend Tyri. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser. Det ble gjort enkelte endringer også i 1964–65.

Arna kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og orgelet blender av de vinduene som er i vestveggen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Den rundbuede koråpningen skjermer litt for øvre del av koret. I korets runde sidevinduer er glassmalerier av G. Rognaldsen fra 1936 (vindu 1, vindu 2).

Ifølge «Norges kirker» antas det at altertavlen er tegnet av Johan Ludvig Losting og snekret av en snekker Jonsen, som samarbeidet med byggmester Wangberg. I storfeltet har tavlen et Getsemane-bilde som er malt av P.T. Holst i 1865. Under dette er et nattverdsbilde. Øverst er bilder av korsfestelsen (i midten), Kristi dåp og himmelfarten.

Prekestolen er åttekantet og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet (og kalkformet). Den ene kirkeklokken er støpt i 1787 og kommer fra Mjelde kirke (i likhet med et 1600-tallskrusifiks), den andre er støpt av Laxevaags Værk i 1865.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912 ble i 1955 skiftet ut med et orgel fra Steinmeyer/Jørgensen. Det gamle orgelet ble solgt til Arnafjord kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens sørøstre hjørne. I tillegg er det gravplass ved Mjeldheim, noen hundre meter lenger sør.

Arna kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hyllestad kirke

Hyllestad kirke

Bakgrunn
Hyllestad kirke er omtalt sammen med Øn («Ecclesie de Hyllestodum et An») i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger ca. 1327–28. Da stod kirken på det som nå kalles Hyllestad gamle kirkegård, 2–3 km lenger nordøst, der tuften fremdeles kan ses. Dette var på grunn fra Hyllestad (gnr. 77), mens den nåværende kirken står på Myklebust (gnr. 79). Kirken ble i 1681 og ved rivingen i 1880 beskrevet som en tømmerkirke, men har det vært stavkirke her tidligere? Det bekrefter ikke litteraturen eksplisitt, men på generelt grunnlag er det nærliggende å anta det. På toppen av det hele finnes det dem som mener at Olav Kyrre kan ha latt kirke bygge her på 1000-tallet.

Hyllestad gamle kirkegård
Den gamle kirkegården der Hyllestads tidligere kirker stod. Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons.

Hyllestad og Øn hørte tidligere til Askvoll prestegjeld og kommune, men Hyllestad prestegjeld og kommune ble utskilt i 1861, og Bø ble overført dit fra Lavik.

Kirken som ble revet i 1880, var en langkirke med et skip som målte omtrent 12 m x 9 m, mens koret var rundt 4,5  m langt og 6 m bredt. Våpenhuset med tårn over var rundt 3 meter langt. Kirken skal ha fått nytt korskille i 1704–05 og nytt spir i 1720. Kirken hadde 115 sitteplasser, hvilket var i minste laget etter datidens kirkelov. Mot slutten av 1800-tallet var alle kommunens tre kirker slitne. Det ble da vurdert å nedlegge Hyllestad kirke og dermed redusere antall kirker i kommunen til to. Ombygging ble også vurdert, men den gamle kirketomten var liten med begrensede utvidelsesmuligheter. Det endte med at kirkestedet ble flyttet. Undertegnede har ikke full oversikt over gjenværende gjenstander fra den eller de gamle kirkene, men en middelalderdør skal befinne seg i Bergens museum.

Hvit staffering
Interiør

Kirkebygg
Hyllestad kirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført av byggmester John Alver og vigslet den 23. november 1880. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har tårn i nordøst omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten. Det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier som stikker litt lenger ut enn skipet. Kirken er hvitmalt, men har ikke alltid vært det. På et gammelt bilde er bare stafferingen hvit.

Hyllestad kirke

Interiør og inventar
Innerveggene har vært malt og blitt avlutet. Kirkerommet har kjent sveitserpreg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet øverst), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Alterbildet er malt av Maren Sverdrup i 1902. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er kopiert etter et bilde av Anton Dorph. I tillegg henger en katekismetavle fra 1600-tallet på langveggen til venstre for koret. Tavlen har form av et alterskap og har har trosbekjennelsen i hovedfeltet, misjonsbudet på innsiden av venstre dør og ordene for nattverdens innstiftelse på innsiden av høyre dør.

Prekestolen er på alder med kirken, mens klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er tatt i bruk igjen etter å ha vært brukt som vask på en gård i området. Dåpsfatet er fra rundt 1600. Videre har kirken ifølge kirkeleksikonet en klokke fra 1913 og ifølge Norsk orgelregister et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. (Men nytt digitalorgel kom på plass høsten 2018, ifølge årsrapporten for det året.)

Endringer i den senere tid
Omtrent slik var det inntil relativt nylig, og slik er det fortsatt avbildet på Kirkesøk, skjønt enkelte nyere bilder har kommet til. I 2011 stengte imidlertid kirken en periode for ombygging og modernisering. Det finnes skisser med arealplaner hos fellesrådet og hos Kirkekonsulenten.

Det ble gjort om på korområdet, kirken ble møblert med stoler istedenfor benker, og et areal bakerst ble fraskilt og kjøkken innredet nær inngangen. Samtidig ble varmeanlegget oppgradert. Det er ingen overdrivelse å si at dette var omstridt lokalt, kanskje særlig fjerningen av prekestolen. Undertegnede vet ikke helt hvor man er i dag, men det er mulig at det har gått seg til. Den som er interessert, kan bla i kirkebladene som er utgitt etter den tid, eller søke etter nyhetsoppslag.

Ifølge Firda gikk sognerådet i 2013 inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke.

Hyllestad kirke
Minnesmerke over Harald Risnes
Hyllestad kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Like utenfor steingjerdet er et minnesmerke over Harald Risnes som også minnes forskjellige former for innsats for Norge under krigen. Like ved er en kvernstein av den typen Hyllestad er berømt for. Kirken er sentralt plassert i det ikke spesielt store Hyllestad sentrum, med kommunehus og kvernsteinssenter i vest og butikk, skole og idrettsplass i sør, og midt mellom alt dette prestegården. På den gamle kirkegården er som sagt rester av den gamle kirketuften samt enkelte gamle gravminner.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viksdalen kirke

Viksdalen kirke

Bakgrunn
Viksdalen i Gaular (fra 2020 i Sunnfjord kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Viken (gnr. 43), og sognet og kirken het Vik inntil 1960. Eldste omtale av «kirkian j wik» er i Bergens kalvskinn midt på 1300-tallet, da det formodentlig stod en stavkirke på stedet. Denne ble rundt 1620 avløst av en tømmerkirke som stod til dagens kirke ble oppført.

Viksdalen kirke
Viksdalen kirke
Viksdalen kirke

Kirkebygg
Viksdalen kirke er en laftet langkirke som ble oppført fra mai 1847 til november 1848 med gjenbruk av materialer fra gamlekirken. Ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble kirken trolig oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow. Den ble vigslet den 5. november 1848. I 1889 ble den ombygget, visstnok nesten til det ugjenkjennelige. Blant annet ble den gamle tårnhjelmen byttet ut med et spir, og kirken fikk tilbygget kor. I 1938 fikk kirken et tilbygg i rett vinkel på nordsiden av koret. Her er det innredet prestesakristi og konfirmantrom. Arkitekt ved den anledning var Wilhelm Essendrop. Kirken har også gjennomgått andre endringer utvendig og innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 284 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er himlingen i skipet og koret svakt buet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. Galleriet strekker seg et lite stykke langs sør- og nordveggen.

Altertavle i Viksdalen kirke
Altertavle. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Både alteret og altertavlen er overført fra gamlekirken. Selve alteret skal være fra rundt 1600. Altertavlen er fra da gamlekirken var ny altså ca. 1620. Det er en renessansetavle med tre buefelt og et gavlfelt — og med en kombinasjon av bilder og tekst. I de tre buefeltet (f.v.) ses nattverden, korsfestelse og den seirende Kristus med tilhørende tekstsitater. I gavlfeltet avbildes Kristi himmelfart. Årstallet 1734 og bokstavene «SHK» er skåret inn på baksiden, trolig signaturen til den som malte tavlen.

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, altså 1848. Prekestolen ble noe ombygget i 1939 for å stå i stil med altertavlen. Den ble da malt av Egil Hendriksen og fikk evangelistbilder. Dåpsfatet er fra slutten av 1500-tallet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1998, og en klokke fra 1534 oppbevares i våpenhuset. Kirken har ifølge orgelregisteret et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården nord for Gaulas utløp i Viksdalsvatnet. Vest (eller sørvest) for kirkegården er en steinportal datert 2000 ut mot åkerlandet utenfor. I bygda er også et bedehus.

Viksdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjugum kirke

Tjugum kirke

Bakgrunn
Ved Tjugum (gnr. 19) vis-à-vis Balestrand tettsted har det stått kirke på samme tomt siden middelalderen. «Fiugu kirkiu» er omtalt i 1323. En stavkirke ble i 1610 (ifølge en innskrift) avløst av en tømret langkirke som fikk tilbygget sakristi i 1696–98. Også da dagens kirke ble oppført, ble dette stedet ansett å være sentralt i sognet, og først noen år senere kom damskipsekspedisjon, Kviknes hotell og det vi forbinder med Balestrand. Derfra må nå folk kjøre en smal og rasfarlig vei til kirken.

Tjugum gml kirke fra bygdebok
Tømmerkirken fra tidlig 1600-tall, etter et bilde av Thomas Fearnley. Gjengitt i Jon Laberg: Balestrand: Bygd og ætter (1934), s. 160.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch, oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 29. oktober 1863. Det er en laftet åttekantkirke med 320 sitteplasser. Åttekantdelen er midten av kirken. Koret i øst (eller nordøst) er i en forlengelse, og det samme gjelder våpenhus og orgelgalleri i motsatt ende. (Vestgalleriet går også langs skråveggene.) Kirken er møblert som en langkirke. Kirken har for øvrig likhetstrekk med en rekke andre av Grosch’ åttekantkirker.

Tjugum kirke

Interiør og inventar
Lafteveggene er bare (umalt) innvendig, og det samme gjelder søylene, mens dører og møbler er malt. I begynnelsen skal imidlertid veggene ha vært fiolette og senere lysegrønne, så de har formodentlig blitt avlutet. Korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv, og gulvet i alterringen er enda litt høyere, visstnok av hensyn til en kortvokst prest på midten av 1900-tallet.

Altertavlen (1890) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Som i Bragernes siteres det fra Joh 11, 25, men her på nynorsk: «Eg er oppstoda og livet!»

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Gamlekirkens klokke skal ha sprukket et par måneder før vigslingen av dagens kirke, og ny klokke ble støpt samme år av Bochumer Verein. Ifølge litteraturen er orgelet gammelt: et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1905.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er inndelt i forskjellige deler, formodentlig dels som følge av utvidelser. Ved parkeringsplassener et servicebygg fra 1993. Fra kirkegården er det utmerket utsikt over til Balestrand tettsted (Holmen). Prestegården, som iblant kalles Lunde, ligger rundt 500 meter øst for kirken.

Tjugum kirke fra Balestrand
Sett fra Holmen (Balestrand tettsted)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kyrkjebø kirke

Kyrkjebø kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Den første kirken i det som nå er Kyrkjebø sogn, stod på Austrheim (gnr. 53). Denne er omtalt tidlig på 1300-tallet og antas å ha blitt revet på 1600-tallet, skjønt et sagn vil ha det til at den ble flyttet til Kyrkjebø (gnr. 49). Rundt 1600 lå det imidlertid i Kirkebø (eller Kirckebøe) en skyldpart til mensa ved hovedkirken i Vik (altså Hopperstad). Omtrent på denne tiden ble det oppført en tømmmerkirke på Kirkebø, og denne ble i 1670 utvidet med tverrskip mot nord og tårn over våpenhuset. Denne stod til dagens kirke ble oppført.

Da formannskapsdistriktene ble innført i 1837, lå Kyrkjebø i Lavik, men ble utskilt som egen kommune i 1858 for så å bli slått sammen med Lavik (og litt av Vik) til Høyanger kommune i 1964.

Kirkebygg
Kyrkjebø kirke ble tegnet av Christian Christie og må sies å være en typisk Christie-kirke. Særlig Stedje kirke ligner, skjønt Kyrkjebøs kor er rett avsluttet. Byggmester var John Alver. Kyrkjebø kirkje er altså en stavkirkeinspirert langkirke med vesttårn, og i østendene av de svalganglignende sideskipene er det sakristier. Kirken ble vigslet den 7. oktober 1869 og har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre (eller to og et halvt) trinn over skipets gulv. I korbuen henger et krusifiks fra første halvdel av 1200-tallet.

Altertavlen har et getsemanebilde malt av Anders Olsen i 1869 i kopi etter et bilde av Otto Mengelberg (samme motiv som finnes i Feios kirke). Prekestolen er på alder med kirken, og den sekskantede døpefonten ser ut som den kunne være det, men både På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane og kirkeleksikonet insisterer på at den er fra 1600-tallet, visstnok av tysk eller nederlandsk opphav.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken i sin tid et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910 som i 1969 ble avløst av et orgel fra Vestlandske orgelverksted. Det ser ut til at dette fikk avløsning i mai 2018 i form av et brukt orgel fra 1868 som i sin tid var brukt i en engelsk kirke for så å bli satt i stand i Nederland.

Kirken sies å ha én kirkeklokke fra 1200-tallet og én fra 1988, sistnevnte støpt av Olsen Nauen. I boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skildres også andre inventargjenstander i kirken.

I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen finnes flere gamle gjenstander fra de tidligere kirkene. Det gjelder en madonna, en olavsfigur og en kristusfigur fra et krusifiks. Dessuten sies det i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» at enkelte gjenstander som er katalogisert som gjenstander fra ukjente kirker, trolig er fra Kyrkjebø. Det gjelder en altertavle fra 1613, en prekestol fra 1600-tallet og tre kristusfigurer fra middelalderen. I tillegg skal en benkevange fra 1662 være i privat eie.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av fylkesvei 55. Den relativt smale kirkegården strekker seg østover og vestover fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leira kapell

Leira kapell
Foto: T.M. Hetland, fra Wikimedia Commons

Leira gods (eller «Leeren gods», tidl. Kroghsminde, gnr. 92) i Trondheim har en historie som strekker seg tilbake til 1200-tallet. I 1828 ble gården kjøpt på auksjon av J.W. Thoning Owesen (1804–1881), som via det testamentarisk opprettede Thoning Owesens legat fikk oppført det som nå betegnes som Leira kapell, litt nord for selve gårdstunet.

Kapellet ble oppført som bedehus i 1898–99 og innviet den 19. juli 1899. Bedehuset ble under krigen brukt av tyskerne som militærforlegning og lager. Etter krigen ble det opprettet en kirkeforening, og bygget ble vigslet som kapell den 7. mars 1954. Kapellet ble overført fra Strinda til Tempe prestegjeld i 1990. Bygget ble overtatt av Den norske kirke i 2009.

Leira kapell er et T-formet bygg i dragestil med tverrfløy og inngangsparti i vest og med et rett avsluttet kor i øst. Kirkerommet har 160 sitteplasser, og det finnes en mindre sal med 40 plasser samt kjøkken, sakristi, leilighet mm.

Inventaret er enkelt. Altertavlen har form av et kors på rød bakgrunn. Døpefonten er laget av Ingebrigt Rø mange år før kapellinnvielsen, og mange inventargjenstander er gitt av familien Rø, som kjøpte gården i 1916. Et krusifiks over koråpningen er skåret av Oscar Lynum. Et orgel fra Værnes kirke (et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1900) ble installert i 1966, men det later til at instrumentet som brukes, er et piano fra 2009.

Sør for kapellet er en gravplass som ble opparbeidet fra 2007 og innviet den 21. juni 2009. Det er et velstelt anlegg som føyer seg tilnærmet symmetrisk om en akse sørover fra kapellet mot gårdstunet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bratsberg kirke

Bratsberg kirke

Bakgrunn
Bratsberg i Trondheim har hatt kirke siden middelalderen. Det opprinnelige kirkestedet var ved Bratsberg-gårdene, som har gitt navn til kirken og bygda. Dette er halvannen kilometer sørvest for nåværende kirke. Kirken var i sin tid anneks til Lade kirke, som per 1589 var hovedkirke i Strinda prestegjeld. Senere fulgte Bratsberg med over i Tempe prestegjeld. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den ble avløst av en laftet Y-kirke i 1663. I 1845 ble det besluttet at det ikke var verdt å vedlikeholde Y-kirken, og kirkestedet ble ansett å være usentralt og ble flyttet til Kvål (gnr. 121), der det fortsatt er. Det er funnet skjeletter og trekister på det gamle kirkestedet samt gravhauger fra jernalderen.

Bratsberg kirke

Kirkebygg
Bratsberg kirke ble oppført av byggmester Ole Henriksen etter typetegninger av H.D.F. Linstow og innviet den 4. desember 1850. Det er en laftet korskirke med tårn i vest og rett avsluttet kor i østre korsarm. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Den ble påbygget i 1905 og restaurert i 1972 og 2016. Antall sitteplasser oppgis til 220 på Kirkesøk (mot 450 i kirkeleksikonet fra 1993).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken søylebårne gallerier i tre korsarmer. Koret fremstår som et slags podium som ikke riktig fyller opp hele østre korsarm.

Prekestolen er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken. Altertavlen har tre bilder. Det store bildet i midten viser himmelfarten, og på sidene ser vi Moses med lovtalene og Johannes på Patmos. Disse bildene ble malt av Eilert Balle Lund da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal det i kirken også finnes trerelieffer av Knut Skinnarland fra 1962 som forestiller kvinnene ved graven, nattverden og Jesus i bønn i Getsemane. Trondheim byleksikon og Wiki Strinda forklarer at det dreier seg om en altertavle som avløste Balle Lunds. Bildet hos Kirkesøk viser imidlertid at Balle Lunds bilder dominerer på fondveggen mens de nevnte relieffene er av mindre format og står som en billedfrise bakerst på alteret. Over dem er et kors som delvis står i veien for oppstandelsesbildet.

Døpefonten sies å være laget av Johs. Flatjord. Kirkens to klokker er støpt i 1850 (Lars Rustad) og 1989. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913. Dette ble i 2008 rapportert å være suboptimalt, men reparerbart. Undertegnede kjenner ikke til hva som eventuelt er gjort med orgelet siden.

Vestfra
Vindfløy
Støpul

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ifølge Wiki Stranda er på 6 dekar. På kirkegården står en støpul. Det er kirkekontorer vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden