Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Kolstad kirke

Kolstad kirke

Kolstad kirke i Trondheim ble tegnet av Nils Henrik Eggen, og hovedentreprenør var Ole Stjern. Kirken ble oppført i 1985–86 og innviet den 4. mai 1986. Den har ifølge menigheten 340 sitteplasser i selve kirkesalen og 60 til i tilstøtende menighetssal. Bygget har også rom for en rekke andre funksjoner.

Kirkerommet er møblert med stoler. Altertavlen (fra 1989) er laget av Sigmund Lystrup og sies å være laget av gamle takbjelker fra Grunge kirke. Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet formgitt av arkitekten. Marcussen-orgelet og de tre klokkene fra Olsen Nauen er på alder med kirken.

Sør for kirken er Saupstad gravlund (se også kart).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ilen kirke

Ilen kirke

Bakgrunn
På siste halvdel av 1800-tallet var det en viss utbygging vest for Trondheim sentrum, og i 1878 ble et område som omfattet Ila og Bymarka, skilt ut som eget sogn. Før Ilen (!) kirke stod klar, ble Hospitalskirken brukt som interimskirke for den nye menigheten. Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 8. oktober 1883, og i 1885 ble det avholdt en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Eugène Sissenère. Kirken ble oppført i 1886–89 som første nye menighetskirke i Trondheim etter reformasjonen . (Hospitalskirken ble tross alt oppført som institusjonskirke.) Den ble innviet den 7. juni 1889. Ved byutvidelsen i 1893 fikk sognet overført et område fra Strinda.

Ilen kirke
Ilen kirke

Kirkebygg
Ilen kirke er en nygotisk korskirke i stein. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Antall sitteplasser var opprinnelig 900. Dette er i dag redusert, men til hvor mye? I dag står det 310 hos menigheten og på Kirkesøk, men for ikke lenge siden stod det 600, og det virker urimelig at kapasiteten skal være redusert til en tredjedel. Kirken ble restaurert i 1932 (da den fikk altertavle) og 1953, og den ble pusset opp i 2016–17 (jf. menighetsbladet).

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og alterpartiets gulv er hevet et par små trinn over skipets gulv. Tre vinduer i koret har glassmalerier fra 1889 og 1953, de siste laget av Carsten Lien.

Altertavlen ble laget av Roar Matheson Bye i 1932. Den har elementer av renessansestil med illustrasjoner under rundbuer. Midtbildet viser korsfestelsen og er omgitt av evangelistbilder. Illustrasjonene bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Prekestolen (av Halvor Bøgseth, 1889) står i korbuens venstrekant, og ved siden av den står en lesepult. Kirken har to klokker støpet i 1889 av Olsen & Søn.

Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1889. Dette var Jensens siste orgel, og det ser ut til å nyte status som et av de bedre orglene her i landet. Orgelet ble restaurert av Brødrene Torkildsen i 1977–79 og i 2018–19. Kirken har også et flygel og brukes en god del til konserter.

Ilen kirke

Kirkegård
Ilen kirkegård ligger et stykke unna kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heimdal kirke

Heimdal kirke

Bakgrunn
Arbeidet for kirkebygg på Heimdal i Trondheim går tilbake til 1930-tallet. En kapellforening ble stiftet i 1932, og Heimdal kapell, som det opprinnelig var, ble tegnet av Hermann Semmelmann og innviet den 6. november 1960. Fra 1971 har bygget vært titulert som kirke og vært hovedkirke i eget prestegjeld.

Kirkebygg
Heimdal kirke er en arbeidskirke i betong med 180 sitteplasser i kirkerommet og 70 i menighetssalen. Bygningskroppen er sammensatt: Den har en rektangulær del med forlengelse mot nord og sør, og helt i nord er et klokketårn.

Interiør og inventar
Kirkerommet er møblert med stoler. Altertavlen, prekestolen og døpefonten er alle fra 1960. Tavlen er laget av Kjersti Øvrelid. Også de to klokkene fra Olsen Nauen er fra 1960, mens orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk er fra året etter.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund ved kirken. Ellers er nærmeste kirkegård ved Havstein.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Havstein kirke

Havstein kirke

Bakgrunn
Lade kirke var fra middelalderen hovedkirke i det som etterhvert ble Strinda prestegjeld. Byåsen var prestegjeldets vestre utkant, og her ble Havstein kirkegård innviet den 14. august 1854 (ifølge de fleste kilder, skjønt Arkivverket opererer med 1856). Kirken ble vigslet den 30. november 1857. Først i 1911 ble Byåsen eget sogn og i 1959 eget prestegjeld. Så i 1970 ble Sverresborg sogn og prestegjeld utskilt fra Byåsen med Havstein som kirke. Den er fortsatt hovedkirke, men i tillegg fikk sognet en hverdagskirke i 2014 med Sverresborg kirkesenter.

Kirkebygg
Havstein kirke ble tegnet av H.E. Schirmer. Det er en nygotisk langkirke i stein med 200 sitteplasser (mot tidligere 250). Kirken har vesttårn, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier (hvorav dåpssakristiet på sørsiden er fra 1926). I begynnelsen hadde imidlertid kirken takrytter midt på mønet, men det var store problemer med den, og i 1900 fikk altså kirken vesttårn ved Gustav S. Olsen (oppført ved byggmester Erik Selnes). Tårnet er av tre.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Koråpningen er spissbuet.

På alteret står et kors, men det store blikkfanget er vinduet i fondveggen med glassmalerier av Carsten Lien fra 1968 (blant hans siste arbeider). Motivet er oppstandelsen. Prekestolen er til venstre for korbuen og har oppgang fra sakristiet, og på tilsvarende sted til høyre er en nisje med en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue (ved Ole Laulo, 1863).

I begynnelsen hadde kirken et harmonium. I 1901 fikk den et orgel bygget av Adolf Fosnæs, og dette ble i 1957 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. (Etter Norsk orgelregister å dømme kan det dreie seg om et ombygget Steinmeyer-orgel) De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1929.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag, mens kirkegården på sørvestsiden, som etterhvert har blitt ganske stor, er litt lavereliggende. På den står et minnesmerke over en sersjant som falt under krigen. Sør for kirken er et gravkapell fra 1936 med et orgel fra Paul Ott fra 1974, og det finnes også et nyere servicebygg. Ned skråningen mot nordøst fra kirken er nye områder lagt ut til kirkegård og urnelund, og et stykke nedi bakken er Havstein krigskirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Charlottenlund kirke

Charlottenlund kirke
Charlottenlund kirke er en arbeidskirke på Charlottenlund i Trondheim. Den ble tegnet av Roar Tønseth, oppført i 1970–73 og innviet i sistnevnte år. Den har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser (mens kirkeleksikonet fra 1993 opererte med 350).

Ifølge kirkeleksikonet er en god del av det sentrale inventaret fra 1992. Det gjelder altertavlen av Per Odd Aarrestad (tittel: «Møte mellom Gud og menneske»), prekestolen av Ole Eggan og døpefonten.

De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1975, og kirken har et Marcussen-orgel fra 1986 på galleriet bak i kirkerommet.

Charlottenlund gravlund ble tatt i bruk i 2020. Den ligger noen hundre meter sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Charlottenlund kirke
Har de skjære som leieboer i støpulen?

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Byåsen kirke

Byåsen kirke
Byåsen sogn ble opprettet i 1911 som anneks til Strinda, og Havstein kirke fra 1857 ble sognekirke. I 1960 ble Byåsen eget prestegjeld. Sverresborg prestegjeld med Havstein kirke ble utskilt fra dette i 1970. Likevel drøyde det til 1974 før egen sognekirke ble innviet på Byåsen. Den hadde først navnet Hallset, men kalles nå Byåsen kirke. Den var altså prestegjeldets hovedkirke til prestegjeldsordningen ble faset ut. Kirken er i dag prostikirke i Byåsen prosti, som også omfatter Sverresborg og Ilen sogn.

Byåsen kirke er en sekskantet betongbygning som ble tegnet av Johan Arnstad og Ottar Heggenhougen. Ved siden av bygget står en støpul. Kirkebygget ble omfattende ombygget i 2004 ved Eggen arkitekter. Selve kirkesalen har ifølge Trondheim byleksikon 260 plasser, men dette kan utvides til 550 ved bruk av to sidesaler. Det er mulig at det har vært endringer i dette, for Kirkesøk opererer nå med 330 sitteplasser.

Altertavlen har form av et kors laget av smijern, og det finnes også en mosaikk laget av Kalla Skrøvset. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det gjelder også to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Orgelet er bygget av Paul Ott i 1975.

Kirkebygget huser også menighetskontorer og barnehage. Det er ikke kirkegård på stedet. Nærmeste kirkegård er ved Havstein kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Buvik kirke

Buvik kirke

Bakgrunn
Alle de tre kirkestedene i Skaun kommune har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.

Tidligere kirker
Middelalderkirken skal ha stått drøyt hundre meter sørøst for nåværende kirke, på grunn fra gården Presthus (gnr. 14). Den ser ut til å ha vært oppført som høgendeskirke. En tømmerkirke ble oppført samme sted rundt 1658. Denne ble nesten tatt av et leirras i juni 1728, og løpet av få dager etterpå ble inventaret reddet ut, og kirken ble tatt ned. Året etter ble den satt opp igjen på Kjerkhaugen ved Husby (gnr. 10), nordøst for dagens kirke. Gerhard Schøning besøkte stedet i 1774 og sier i sin skildring blant annet at kirken var uten tårn. I 1803 var kirken, som var i privat eie, i så dårlig stand at kirkeeieren måtte love biskopen å bygge ny kirke når tidene ble bedre. Det drøyde til noen år etter napoleonskrigene. Noe inventar fra de gamle kirkene er tatt vare på (se bok om kirken), men det meste er gått tapt etter å ha vært

Dagens kirke
Dagens Buvik kirke ble oppført ved byggmester Johan Nordset i 1818–19, men ble vigslet først i september 1823, da inventaret var på plass. Den da nesten tredve år gamle Klæbu kirke stod modell, men det finnes avvikende detaljer. Vi har altså å gjøre med en laftet kirke med langstrakt åttekantform. I øst er et sakristipåbygg fra 1978. Klokkehus og tårnhette er fra 1861 etter et lynnedslag. Kirken har vinduer i to etasjer, og de har blitt utvidet i forhold til det opprinnelige. Antall sitteplasser er 250.

Interiør
Det mest slående med interiøret er nok at kirken har prekestolalter, som var vanlig i åttekantkirker på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Fire marmorerte søyler av lange, kraftige stokker holder formodentlig takrytteren oppe. Rundt kirkerommet går grunne gallerier (men deler ble utvidet i forbindelse med orgelmontering i 1901). Under galleriet er noen lukkede kirkebenker.

Inventar
Det har vært litt frem og tilbake med prekestolalteret, men i dag brukes ifølge fellesrådet en kateterlignende prekestol som kan flyttes frem i kirkerommet. Altertavlen er altså under prekestolen i prekestolalteret. Den hadde opprinnelig et bilde og visstnok en henvisning til Matt 11, 28. I dag brukes et krusifiks som antas å være fra middelalderen, og på sidene av prekestolalteret er figurer av Maria og Johannes. Døpefonten er fra 1934 og ble gitt av Randi H. Engen, som utvandret til USA. Klokkene ringes med tau som henger ned i kirkerommet. Den ene klokken er støpt av Lars Rustad i 1886, den andre av Olsen Nauen i 1968.

Kirken har hatt flere orgler. Et lite Fosnæs-orgel fra 1901 ble i 1955 avløst av et hammondorgel, men det gamle prospektet ble beholdt. I 1991 overtok kirken et Br. Torkildsen-orgel fra Klæbu kirke (opprinnelig fra 1939), men det fortelles i boken om kirken at dette er en midlertidig løsning, og at man har hammondorgelet som reserveløsning. I 2004 fikk kirken et nytt orgel bygget av svenske Grönlund.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegåreden, og på nordsiden er en parkeringsplass og et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hessdalen kirke

Hessdalen kirke

Hessdalen eller Hesdalen er en relativt avsidesliggende fjelldal i Holtålen kommune (tidligere Ålen). Stedet fikk egen gravplass (hjelpekirkegård) i 1905, og sognepresten ble pålagt å møte to ganger i året for å foreta seremoniell jordpåkastelse. Det ser ut til at det var ønske om kapell fra relativt tidlig av, men først i 1930-årene ble det fortgang i sakene. Da gikk det raskt. Man satte i gang før man egentlig hadde finansiert byggingen, og før relevante tillatelser var gitt. I jubileumsheftet fortelles det om stor dugnadsinnsats og bruk av det vi i dag ville ha kalt arbeidsmarkedstiltak, altså bevilgede midler for å få folk i arbeid i økonomisk vanskelige tider.

Hessdalen kirke, som opprinnelig ble titulert som kapell, ble tegnet av John Tverdahl, og byggmester var Arne Gynild fra Soknedal. Mange oppslag forteller at kirken ble oppført i 1940, men det er en sannhet med modifikasjoner. Ifølge jubileumsheftet ble den tatt i bruk i 1942 uten at den var ferdig innredet. Så stoppet arbeidet litt opp fordi man ikke ønsket vigsling under krigen. Først den 3. juli 1949 ble kirken (eller kapellet) formelt vigslet. Det fortelles at det også da gjenstod en god del arbeid knyttet til varmeanlegg, takstein, malerarbeid, kirkeklokke mm.

Hessdalen kirke er en laftet langkirke med 186 sitteplasser. Kirken ligger på vestsiden av fylkesvei 576 og parallelt med den. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. Kirken har takrytter nær nordøstenden, der inngangen for øvrig er gjennom en dør nær enden av langveggen. Koret er rett avsluttet.

Innvendig er det galleri i nordøst, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er tre trinn over skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Kapellbyggerne hadde begrenset med økonomiske midler, men man fikk tak i prekestolen fra Ålen stavkirke, som var oppbevart på gården Støvne, hvis eier hadde kjøpt den på auksjon i sin tid. Altertavlen fra 1600-tallet er også fra Ålen stavkirke. Den fikk menigheten fra kommunen. Tavlen har form av et triptykon med et nattverdsbilde i det store midtfeltet og ellers blant annet korsfestelsen. Om døpefonten sier ikke litteraturen stort. Orgelet skal være elektronisk og av merket Lipp, og kirken har to klokker, fra 1905 og 1957. Sistnevnte er støpt av Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke i Ullensaker

Bakgrunn
Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). Arbeid for dagens kirke begynte i 1850-årene. I 1873 ble det besluttet å holde gudstjenester i tingstuen på Algarheim inntil ny kirke ble oppført. Byggebeslutning ble tatt i 1877. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Furuset kirke er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble ifølge Norges kirker satt av Enevold Thømt i 1929.

Inventaret er ikke godt og pålitelig beskrevet i nettbaserte oppslag. Beskrivelsen i «Norges kirker» ser ut til å være en uendret utgave av bokversjonen fra 1969, men selv da var ikke oppslaget à jour. Det sies at altertavlen er laget med den nygotiske altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Det må i midlertid dreie seg om en eldre tavle på bilder som dette, og det må gjelde omrammingen, ikke bildet. Ifølge kirkeleksikonet har Thømt malt tavlen, og ut fra et bilde på menighetens Facebook-side ser det ut til at han har illustrert hele apsis og buen rundt den.

Prekestolen står til høyre for korbuen, og vi ser at den er forskjellig fra stolen på det nevnte gamle bildet. Dette gjelder også døpefonten, som i kirkeleksikonet sies å være laget av brødrene Ullersmo i 1960. Kirken har altså blitt restaurert og fått nytt inventar og ny utsmykning, tilsynelatende rundt 1960.

Orgelet skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1982. Omtalen i orgelregisteret kan tyde på at kirken en kort periode før Spigseth-orgelet kom på plass, hadde et eldre Brynildsrud-orgel overtatt fra andre metodistkirke — eller kanskje var det bare prospektet, for dette skal ha blitt tatt i bruk på Spigseth-orgelet. Tidligere hadde kirken et Hollenbach-orgel. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Det står et gravkapell i panelt bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904. Utenfor kirkegården på sørøstsiden står et hus som av Ullensaker kommune omtales som menighetsstue, oppført 1987 og påbygget 1998 og 2011. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken. Se f.eks. her.

Furuset kirke
Furuset kirke
Furuset kirke
Kirkegårdport
Kirkegårdsport
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glåmos kirke

Glåmos kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det ble anlagt hjelpekirkegård ved Glåmos et par tiår før kirke ble oppført. Glåmos kirke ble tegnet av Claus Hjelte og innivet i 1926. Det er en laftet korskirke med relativt uvanlige proporsjoner og dessuten utbygg i hjørnene. Inngangsdørenes plassering er også uvanlig, og den visuelle pynten rundt vinduene bringer tankene hen på stasjoner langs Dovrebanen. Kirken har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest og gallerier også i tverrarmene. Dekormønsteret på disse er gjentatt også i sørøstre korsarm, der det er kor. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I korbuen er en tverrbjelke båret av to snodde søyler. Dekordetaljer er hentet fra forskjellige stilarter.

Den enkle altertavlen (egentlig bare et bilde i en ramme) ble overtatt fra Fengselskirken i Trondheim. Bildet skal være malt i 1884 og viser nedtagelsen fra korset. Prekestolen og døpefonten er begge fra 1925, ifølge kirkeleksikonet, og de to kirkeklokkene (støpt av Olsen Nauen) fra 1926. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1950.

Kirkegård
Kirkegården er vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden