Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Færvik kirke

Færvik kirke

Bakgrunn
Det hadde vært kirke på Tromøya siden middelalderen, men på 1800-tallet økte befolkningen såpass at at det kom krav om ny kirke på den vestre delen av øya ved Færvik. Midler til kirke ble skjenket av skipsreder og ordfører O.B. Sørensen med frue, som noen år tidligere hadde gitt menigheten kirkegård. De har også grunnlagt et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

Det later til at J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for. Det sies at Sørensen også hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke, til Færvik, men en lokal tradisjon vil ha det til at det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Samme tegninger ble også brukt brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke. Byggingen begynte med oppførelse av grunnmur i 1879, og kirken ble innviet av biskopen den 28. mai 1884 (men årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret).

Kirkebygg
Færvik kirke et er en nygotisk langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 490 plasser, mens det opprinnelige tallet i kallsboken var hele 700. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør. Det vil si: Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning.

Inventar
Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke (1880). Alterbildet ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære Oppstandelsen i Bragernes kirke. I korvinduene er det to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland som viser Såmannen og Den gode hyrde. I 1965 kom det inn glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland. Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten, også fra 1884, er laget av Søren Lexow Hansen — opprinnelig til en utstilling i Kristiania. Fonten har form av en engel som holder døpefatet. Ifølge menighetsbladet mistet den vingene for noen år siden, men i 2012 ble det meldt at dåpsengelen var reparert og hel igjen.

Til åpningen hadde kirken et lite harmonium. I 1920 fikk den et Olsen & Jørgensen-orgel (11 stemmer, to manualer). Det begynte å svikte i begynnelsen av 1970-årene og rapporteres å være defekt både i jubileumsboken (1984), hos Nenseter (1992) og i kirkeleksikonet (1993). I jubileumsboken sies det at man som midlertidig løsning har gått til innkjøp av et elektronisk orgel. Reparasjoner er på gang, ifølge Nenseter. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd siden det, men det spilles visstnok fremdeles på orgel i kirken. I 2011 ble det rapportert om problemer med reparasjonsbehov. Vi må vel dermed formode at det er det samme gamle orgelet som brukes. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884.

Kirkegård og omgivelser
Det kom altså kirkegård før kirke. O.B. Sørensen kjøpte ca. 9 mål fra Vestre Færvik gård sommeren 1878, og det ble opparbeidet gravplass vest for der kirken ligger. Tillatelse til å innvie gravplassen ble gitt først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone begravet der, og han hadde giftet seg på nytt. Kirkegården er fint inndelt i flere felt med kantstein og terrassering, ikke helt ulikt deler av Arendal kirkegård (ved krematoriet). Foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og frue, som altså gav menigheten kirkegård og kirke. Det er parkeringsplass på den andre siden av veien. Der står noe som ser ut til å være redskapshus/bårehus/servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Færvik kirke
Kirkegård
Kirkegård
Minnesmerke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Froland kirke

Froland kirke

Bakgrunn
Froland sogn skal være nevnt i et dokument fra 1425. Det har fra gammelt av vært anneks til Øyestad, skjønt det er mulig Froland var eget prestegjeld før Svartedauden. I 1849 ble Froland kirke hovedkirke i eget prestegjeld, og i 1976 ble Mykland kirke overført til dette prestegjeldet. Den første kirkens alder er ikke kjent, men kirken var åpenbart forfalt på begynnelsen av 1700-tallet, og det gikk mot nybygging. I den forbindelse fortelles det at biskopen ikke tillot riving av gamlekirken før finansieringen av nybygget var helt i orden. Det fortelles også om lokaliseringsstrid, og som i en rekke slike tilfeller går det historier om jærtegn. Kirken ligger ned mot Nidelva, og sett fra motsatt bredd utgjør kirke med elv et flott postkortmotiv.

Kirkebygg
Froland kirke ble innviet den 1. november 1718 etter en byggeprosess som ser ut til å ha gått relativt raskt. Vi snakker om en laftet langkirke. Til å begynne med hadde den ikke tårn. Det kom til i 1727 og fikk våpenhus i tårnfoten samt spir øverst, i motsetning til det korset det har nå. Kirken er bordkledd utvendig og innvendig, og orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1887 ble kirken noe ombygget under ledelse av Carl Svensen. Den ble da forlenget østover og fikk nytt kor (polygonalt avsluttet) samt sakristier på hver side av koret. Samtidig ble gammelt inventar som var overført fra den tidligere kirken, kastet ut. Dette var kontroversielt, og enkelte ting ble restaurert av Finn Krafft i 1937, men først etter krigen ble en omfattende restaurering gjennomført under ledelse av Hans Paasche Thorne og etter planer av Wilhelm Swensen, med gjenåpning 29. mai 1959. Kirken sies å ha 295 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs skipets vest- og nordvegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form at en bjelke med Kristian VIs kongemonogram samt en lav skranke på hver side av midtgangen med ballustre opp til bjelken.

Den barokke altertavlen fra 1735 er laget av Morten Fogh. Det er en etasjetavle som viser nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen ble kastet ut ved ombyggingen i 1887 og erstattet med en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra forrige inkarnasjon av Arendals trefoldighetskirke, som ble nybygget på samme tid). Siden er altså det gamle inventaret restaurert og gjeninnsatt.

Det samme ser vi når det gjelder prekestolen, som i kirkeleksikonet dateres til 1730. Også den ble midlertidig fortrengt av en ny stol. Stolen har evangelistbilder. Også døpefonten har hatt en lignende skjebne. Fonten måtte midlertidig vike for en dåpsengel (i kopi etter Thorvaldsen) fra Trefoldighetskirken.

På kirkeveggen henger et bilde av nedtagelsen fra korset som ble gitt til kirken av en kaptein Kuur, hvis navn er gjengitt under bildet sammen med årstallet 1755. Kirken hadde opprinnelig faste benker med gårdsnavn og lås på dørene.

På vestgalleriet stod tidligere et Jørgensen–orgel fra 1959, men den 17. desember 2010 ble et nytt digitalt Allen-orgel innviet. Høyttalerne er plassert i det gamle orgelhuset. Den ene kirkeklokken ble støpt i 1730. Den andre sies å være fra Tønsberg fra 1908, hvilket formodentlig vil si fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, der det skal finnes et inngjerdet gravsted for Frolands Værk (se også kommunens nettsted). Også Niels Henrik Abel er begravet her. Sørvest for kirken, ut mot parkeringsplassen, står et kombinert bårehus og kirkestue. Froland prestegård ser ut til å være solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjellgardane kirke

Fjellgardane kirke
Foto: Siri Johannesen, fra Wikimedia Commons

Fjellgardane kirke (Fjellgardane kyrkje) ble før 2002 kalt Hovden kapell, et navn som nok er bedre kjent for mange fortsatt. Kirkeorganisatorisk består Bykle kommune av ett sogn som i tillegg til Fjellgardane omfatter Bykle nye og gamle kirker. Kirkegården ble innviet noen år før kapellet, nærmere bestemt den 9. juli 1950, og støpulen til høyre for kirkeinngangen kom på plass året etter.

Hovden kapell ble tegnet av Torjus Bjåen (opprinnelig fra Bykle, men etablert som arkitekt i Horten) og oppført med Aasmund Haugane som byggmester. Det er en langkirke i tre som ble innviet den 22. september 1957. Kirken har 110 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgel innenfor inngangen, og koret (i motsatt ende) er i samme rom som skipet, med prekestolen til høyre (laget av Dreng Lien, i likhet med døpefonten). Ved alteret er et kors omgitt av to bilder (1959) av Finn Emanuel Olsen. Kapellet fikk i 1958 et harmonium av merket Chicago Cottage. Dette ble i 1996 erstattet med et Venheim-orgel, samtidig som kapellet ble bedre isolert. Et antependium (70 cm x 2 m) ble i 1970 laget av Else Marie Jakobsen med tittelen «Skal dei verta som den kvite ull».

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Engene kirke

Engene kirke

Bakgrunn
Engene kirke på/i Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846–49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.

Engene kirke i Grimstad
Slik så kirken ut mens den stod i Grimstad som byens første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.

Engene kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens omramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e. Det viser til Matt. 11, 28. Om døpefonten har kirkeleksikonet ingen informasjon, mens orgelet sies å være bygget av E.F. Walcker i 1959 (Norsk orgelregister sier 1960) og de to kirkeklokkene støpt av O. Olsen & Søn i 1881.

Kirkegård
På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.

Engene kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygland kirke

Bygland kirke

Bakgrunn
Kirken i Bygland er første gang nevnt i paveutsendingens regnskap i 1327. Akkurat hvor gammel den var og hvordan den så ut, er ukjent, men vi kan vel gå ut fra at det dreide seg om en stavkirke. På 1600-tallet beklaget kongens utsending seg over kirkene i Setesdalen, og «Ifuer Snedker» ble satt til å bygge nye kirker flere steder, deriblant Bygland. Denne stod klar i 1669, og i 1692 fikk den et dåpsfat i messing med årstallet 1628 innpreget og et bilde av Marias bebudelse. Også en kalk og disk fra 1600-tallet er overlevert. De har havnet i Sandnes kirke, mens en oblateske har havnet i Årdal. Kirken ble solgt til allmuen allerede i 1727, og skal da ha vært i god stand. I 1835 var den derimot ansett å være for liten, og biskopen oppfordret bygdefolket til å bygge ny kirke.

Kirkebygg
Den kirken som fortsatt står, ble oppført av Anders Syrtveit (alias Anders kyrkjebyggar) etter en typetegning av Linstow. Det dreier seg åpenbart om samme tegning som for Iveland kirke (oppført året før, også av Syrtveit), og kirken ble innviet den 18. november 1838. Det er en laftet korskirke med utvendig panel. Innvendig ser vi de malte tømmerstokkene, og det er galleri langs alle tre vegger i vestre korsarm samt langs tverrarmenes vestvegger. Helt i øst er det sakristi. I tårnet skal det finnes rosemalt tømmer fra gamlekirken.

Inventar
Som i flere av Syrtveits kirker, f.eks. Sandnes, er altertavlen skåret av Lars Stedjan, og den har to bilder som er malt av Lars Osa. De viser henholdsvis Jesus og Emmausvandrerne (nederst, fra 1931) og himmelfarten (1937). Stedjan har også snekret prekestolen, som står til høyre (sør) i krysset. Døpefonten har timeglassform og er av tre. Innerst i korets østhjørner står et par lukkede benker. Det finnes et par lysestaker samt altså noe altersølv fra 1600-tallet.

I 1925 overtok kirken et Hollenbach–orgel fra Tolga kirke. Det var opprinnelig bygget i 1890 og ble i 1984 utvidet med fire stemmer. Av de to kirkeklokkene er én «gammel» og én fra 1938, støpt av Ole Olsen.

Kirkegård og omgivelser
Bygland kirke ligger omgitt av sin kirkegård på østsiden av riksvei 9. Utenfor kirkegårdsporten i sør er en liten bygning som ser ut til å være redskapshus. Øst for kirken, på kirkegården, er syv krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves, se også her) samt et monument laget av en flypropell.

På det området som er merket som prestegård hos Statkart, ligger friluftsmuseet Bygland museum med bl.a. Glashytta. Opplysningsvesenets fond har et kort oppslag om dagens prestebolig.

Bygland kirke feiret 150-årsjubileum i november 1988. I 1997 ble sognet slått sammen med Sandnes og Austad, mens Årdal ble beholdt som eget sogn.

Bygland kirke
Kirkegårdsportal
Krigsgraver
Tekst på monument

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjorbekk kirke

Bjorbekk kirke

Bakgrunn
Byggingen av Bjorbekk kirke var svært omstridt i sin tid og møtte motstand til det siste. Øyestad herred hadde den sterkt ombygde middelalderkirken ved Rykene, men befolkningen var i økning andre steder i sognet. Interessene var imidlertid motstridende. Det ble innviet kirke på Hisøy i 1849, og innen Bjorbekk-kirken stod klar, hadde man dessuten flyttet Grimstad bys første kirke til Nedenes og innviet den som Nedenesengene kapell. Det var også bedringer på gang i veinettet, og mange mente at enda en kirke ville være en for stor skattebyrde for kommunens innbyggere.

Den sentrale drivkraft for kirkebygging var bygdas mektigste mann på den tiden, en lensmann med det noe pompøse navnet Julius Cæsar Lobes. Han tok åpenbart ikke nei for et svar, men kjempet for saken fra begynnelsen av 1870-årene og gjennom flere tilbakeslag inntil kirken stod der i 1884. Han sørget også for tomt til kirken ved gården Bjorbekk. Bygging ble endelig vedtatt først i 1882. Som grunnlag for kirkebygging brukte man J.C. Reuters tegninger til Stokken kirke (ikke Barbu kirke, som det sies hos Bjarne Nenseter og antydes i jubileumsboken for Bjorbekk kirke). Oppfatningen av opphavsrett var muligens en litt annen enn den som er nedfelt i våre tiders lovgivning. Da Reuter i etterkant forlangte penger for denne ekstrabruken av tegningene, fikk han blankt nei. Kirken ble oppført av byggmester Brynjulfsen fra Risør i løpet av et drøyt år, og det hører med til historien at byggmesteren gikk falitt etter å ha tapt penger på jobben. Kirken ble innviet den 23. juli 1884 av prosten, siden biskopen var syk. I begynnelsen gikk den under navnet Øiestad, idet gamlekirken var «Øiestad gamle kirke». I dag snakker vi imidlertid om Bjorbekk kirke, som er hovedkirke i Øyestad sogn (og tidligere Øyestad prestegjeld).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk. Kirkens orientering er fra nordøst til sørvest. Det er tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Til å begynne med hadde kirken 970 sitteplasser; i dag opererer Kirkesøk med 650. Kirken er treskipet og har gallerier over sideskipene samt ved inngangen. Interiørfargene var visstnok ganske dystre til å begynne med og kirken enkelt utstyrt, men det fulgte oppussinger og innkjøp. Tårnet var angrepet av råte om måtte repareres like etter århundreskiftet (samt senere i 1977 og på 1990-tallet). Kirken ble restaurert i 1969-70 og fikk da nye interiørfarger valgt av Anders R. Andersen. Taket var utett og måtte repareres i 2010.

Interiør og inventar
Kristoffer Gunstensen snekret både altertavlens omramming, prekestolen, døpefonten og en klokkerstol da kirken var ny. Altertavlen hadde ikke noe egentlig bilde til å begynne med, men et gult kors på blå bunn. Rundt 1905 ble korset malt hvitt, samtidig med at alterpartiet ble restaurert. Det ble det igjen til jubileet i 1934, og da fikk altertavlen et bilde som ble malt av Leonard Rickhard d.e. og innviet på selve jubileumsgudstjenesten. Bildet viser Kristus og Emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos oss» (Luk. 24, 29).

I korvinduene er det glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1996. Prekestolen er i korbuens venstre kant.

Sitt første orgel fikk kirken da den i 1888 overtok orgelet fra Trefoldighetskirken i Arendal i forbindelse med at ny kirke ble oppført der. Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1876 og ble restaurert i 1970 og 1983. De to kirkeklokkene ble støpt i 1884 av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen, og det sies at de ble dyrere enn opprinnelig antatt fordi mer sølv ble brukt, men at klangen er god. Automatisk ringing ble installert på midten av 1990-tallet. Omtrent på de tider var det også nødvendig å forsterke tårnet, som svaiet så mye at det en stund var ringeforbud.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en liten knaus der fylkesvei 3536 går i bue rundt. Kirkegården omfattet opprinnelig to adskilte stykker — et øst for fylkesveien og det området som nå er parkeringsplass (på nordsiden) — samt at området rundt kirken (som er terrassert og har en rekke interessante gamle monumenter) ble brukt. Kirkegården er utvidet en rekke ganger i årenes løp, og strekker seg i et langt og relativt smalt stykke nordøstover fra fylkesveien. Et gravkapell ble oppført ikke langt fra veien omkring verdenskrigens utbrudd. I 1984 ble et nytt område ved Lille Lunderød, noe sørvest for kirken, tatt i bruk. Det var i jubileumsåret, da det også ble utgitt jubileumsbok.

Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.

Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.

Birkenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Barbu kirke

Barbu kirke

Bakgrunn
Barbu sognet før 1878 til «Tromøy sogns fastland», som det het, og dermed til Tromøy kirke på Tromøya, selv om kirken i Arendal nok lå mer beleilig til. Så var Barbu egen kommune til den ble slått sammen med Arendal i 1902. Innsamling til kirke begynte i 1859, og i 1871 ble det nedsatt en komité. Da det ikke ble enighet om felles kirkested for Tromøys fastland, ble det etterhvert oppført kirker i både Stokken og Barbu. Barbu prestegjeld ble utskilt i 1877, og kommunen altså året etter. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og det fortelles at man tross alt bestemte seg for å bygge murkirke da anbudet for det lå marginalt over det for en trekirke. Barbu kirke ble innviet av Jørgen Moe den 17. september 1880 — en av hans siste embedsgjerninger. Kirken har rundt 500 sitteplasser. Ved innvielsen var det solgt 1500 billetter, så det må ha vært temmelig fullt.

Upusset tegl
Med første altertavle

Kirkebygg
Barbu kirke er en nygotisk langkirke i tegl og ligger på et punkt med spektakulær utsikt mot sjøen. Orienteringen er fra sørøst til nordvest. Det er tårn med våpenhus ved inngangen og polygonalt avsluttet kor (som en halv åttekant) i nordvest. Innvendig er veggene hvitkalket, men utvendig var de upusset i begynnelsen, og kirken var svært enkelt utstyrt. Den utvendige grå pussen kom til senere, visstnok som følge av at teglsteinen skallet av.

Barbu kirke
Barbu kirke
Barbu kirke

Interiør
Kirken ble malt innvendig i 1907 og 1923, og fikk ved sistnevnte anledning brunt tak og brune vegger. Dette ble etterhvert ansett som ganske kjedelig, og i 1950 var det ny oppussingsrunde med Finn Krafft som fargekonsulent. Kirken fikk da mørkeblått tak, hvite vegger, brunrøde benker og grønne tepper. Senere er kirken restaurert til hundreårsjubileet, under ledelse av Per Madland og med Olav Aanensen som konsulent. Da valgte man å føre kirken tilbake mot interiørfargene fra 1880, ikke minst med mindre dyster takfarge, og treverket i kirken er ådret, som imitasjon av forskjellige treverk som eik, bjerk mm. Det var også omfattende restaurering i 2011.

Inventar
Kirkens første alterbilde ble malt av Anna Stephansen og viser Jesus i Getsemane. Det henger nå i gravkapellet. En gave gjorde at man i 1950 fikk tak i ny altertavle til kirken med et bilde malt av Axel Revold. Det viser en flåte på opprørt hav med et Kristusmotiv, noe som nok ble ansett å sømme seg for en sjøfartsby. Det ble gjort om på alterpartiet og korveggene ved samme anledning.

Fire vinduer i koret har glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1934. I de høye vinduene i skråveggene ser vi Jesusbarnet og oppstandelsen, og to runde vinduer i sideveggene har rosetter. I koret henger ellers et spansk bilde fra 1600-tallet. Det viser den tornekronede Kristus og antas å være malt av en av Bartolomé Esteban Murillos elever.

Prekestolen er fra 1880, og døpefonten (i eik) ble laget ved Arendal møbelfabrikk i 1951. Den opprinnelige døpefonten er nå å finne i Aust-Agder kulturhistoriske senter, ifølge Wikipedia.

Om kirken var enkelt utstyrt til å begynne med, hadde den faktisk orgel før den var ferdig. Dette ble brukt helt til 1940, da dagens Jørgensen-orgel ble installert. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen fra 1880. Barbu kirke er en populær konsertarena.

Kirkegård(er) og omgivelser
Kirkegården rundt kirken ble innkjøpt i 1877 og innviet 24. mai 1878, altså et par år før kirken. Den ble ganske raskt fylt opp, og allerede i 1884 kjøpte man eiendommen Frydensten litt lenger opp i Gamle Songevei (fylkesvei 22). Her ble det i 1929 oppført et gravkapell. Kapellet ble malt innvendig i 1979 og huser altså den gamle altertavlen fra kirken. I 1940 ble kirkegården rundt kirken utvidet med et lite, terrassert stykke foran kirken, og bare en vei skiller denne kirkegården fra kirkegården ved kapellet. Kapasiteten er imidlertid sprengt, slik at de som ikke allerede har festet gravplass på stedet, må ty til Arendal kirkegård. En fem mål stor tomt ved Nyli gård ble innkjøpt i 1971. Her er det anlagt menighetssenter med barnehage (åpnet 1973) og menighetshus (åpnet 1974). Dette er et stykke unna kirken.

Kirkegården utenfor kirken
Gravkapell
Kirkegård ved gravkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovet kirke

Hovet kirke

Bakgrunn
Hovet er i Hol kommune, langs fylkesvei 50 på vei mot fjellovergangen til Aurland. Arbeid for hjelpekirkegård begynte i 1880-årene, og tidlig i 1890-årene ble kirkegården tatt i bruk. Kirke (eller kapell, som det opprinnelig var) fulgte etter århundreskiftet. Kapellet ble tegnet av Ole Stein, oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet den 18. oktober 1910. Bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Hovet kirke er en langkirke i tre. Skipet er relativt kort, og koret er smalt, rett avsluttet og omgitt av sakristier. Vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og det er våpenhus utenfor dette (utvidet 1994). Kirken har ca. 180 sitteplasser (200, ifølge Kirkesøk). Den var tidligere blitt restaurert innvendig i 1960 etter planer av Arnstein Arneberg og fikk ved den anledning ny altervegg.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Opprinnelig hadde kirken en altertavle malt av Hans Brusletto som viser Jesus som bryter brødet. Denne ble ved oppussingen i 1960 flyttet til bårehuset, og kirken fikk altså ny korvegg. Den er malt av A. R. Andersen etter forelegg av Arneberg. Nederst er et nattversdsbilde og over dette Kristus in mandorla omgitt av flammer. På sidene er det evangelistsymboler, og aller øverst ser vi Guds hånd. Det står et kors på alteret.

Prekestolen har seks fag med fyllinger to og to i høyden. Dette fortsetter på oppgangen, og i fyllingene er en rekke forskjellige symboler. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på den finner vi et sitat fra Luk 18, 16: «La de små barn komme til meg…». Kirkebenkene ble skiftet ut i 2006 (nye levert av Frydenlund snekkeri i Skurdalen). Orgelet er ifølge Norges kirker bygget av J.H. Jørgensen i 1957, og det skal finnes to kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn, hvorav den ene i 1891. Kirkeleksikonets fremstilling avviker noe fra dette.

Kirkegård og omgivelser
Kirken kneiser på toppen en liten kolle og er mer eller mindre omgitt av kirkegården. Det finnes også et bårehus og ved parkeringsplassen et bygg som ser ut til å være servicebygg, eventuelt kirkestue. Det skal en gang i tiden ha stått en støpul på kirkegården. Gravsøk kan utføres her.

Hovet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Inventar
Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden