Austmarka kirke

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brumunddal kirke

Brumunddal kirke

Bakgrunn
Selv om Brumunddal har nesten 9 000 innbyggere, er Brumunddal kirke en relativt ukjent kirke. Den er ikke omtalt i NAFs veibok, og selv om den står i bokens register, er ikke kirkesymbolet synlig på kartbladet.

Kirkebygg
Det dreier seg om en furukirke i naustform tegnet av Molle og Per Cappelen samt Sven Erik Lundby. Kirken ble innviet den 28. november 1965 og har 350 plasser. På den ene siden av kirkerommet er det menighetssal (kirkestue) og på den andre siden et tilbygg med prestekontor, sakristi og venterom. Selve kirkeskipet er imidlertid det dominerende elementet i det anlegget som muligens kan beskrives som en arbeidskirke. Inngangen er på kirkens nordside, selv om byggets orientering er den vanlige.

Inventar
Arkitektene har formgitt prekestol og døpefont, mens altertavlen (1998) er av Tor Lindrupsen. Den er utført i marmor, tre og glass. Tidligere var det et stort kors på fondveggen. Kirken har tekstiler av Grethe Lein Lange.

Kirken hadde inntil 2012 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette ble så skiftet ut med et 20 stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen som ble innviet den 22. september 2013. I forbindelse med det nye orgelet ble orgelgalleriet bygget om noe. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Diverse
Brumunddal har felles sogn/menighet med Veldre.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 79–82 (v/Egil Enemo)
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen, 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 160–163
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
  • Brumunddal/Veldre menighet
  • Kirkesøk
  • Menighetsblad for Brumunddal og Veldre, nr. 1/2011 (om orgel)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalen kirke (Folldal)

Dalen kirke

Dalen er den øverste av Folldal-kirkene. Den ligger ved Dalholen, en drøy mil fra Folldal kirke i retning Hjerkinn og Dovre. Opprinnelig var Folldal delt kirkemessig mellom Øvre og Nedre Folldal. Nedre Folldal sognet til Tynset prestegjeld og Øvre Folldal til Lesja. Dovre og Øvre Folldal ble så utskilt fra Lesja prestegjeld ved årsskiftet 1860/1861, før Øvre Folldal ble slått sammen med Nedre Folldal og Alvdal til Alvdal (eller Lille-Elvdalen) prestegjeld i 1863. På kommunenivå ble Øvre Folldal slått sammen med Lille-Elvdalen fra 1. januar 1865, og Folldal ble utskilt som egen kommune i 1914.

Det ble anlagt gravplass med klokketårn ved Dalholen i 1914 eller 1915 (kildene er ikke enige). Kirken ble tegnet av Einar Landmark og innviet i 1934. (Årstallet 1933 står på vindfløyen i det spisse spiret, som for øvrig er tekket med skifer.) Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 200 plasser: rektangulært skip med lavere/smalere, rett avsluttet kor, takrytter nær vestenden av skipet og våpenhus i vest. Kirken har galleri.

Altertavlen viser himmelfarten og ble laget av Olav Solgard til kirkens åpning og dekorert av Ragnvald Einbu. Av samme alder er prekestolen av Fridtjov Dalsåen, mens døpefonten (også i tre) er fra året etter.

Kirken har et orgel fra Bruno Christensen (opus 240) fra 1979 og to kirkeklokker fra Olsen Nauen fra 1914, overført fra klokketårnet som stod på gravplassen. Og gravplass (kirkegård) er det her fortsatt. På den står et minnesmerke over en lokal gardist som falt under krigen. Like ved siden av kirkegården er en campingplass.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsbygda kirke

Dalsbygda kirke

Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt. 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.

Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Deset kirke

Deset kirke

Deset kirke ligger på en høyde på østsiden av det dalføret som elven Rena renner gjennom (Rendalen, forsåvidt, men i Åmot kommune). Det er flott utsikt til dalen og bygda nedenfor. Vi snakker om en tømret langkirke fra 1867 bygget etter tegninger av den København-fødte arkitekten Johan Henrik Nebelong, som oppholdt seg i Norge fra 1840 til 1853. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Antallet sitteplasser er 140. Kirken ble ombygget og restaurert i 1903, formodentlig under ledelse av den arkitekt Braaten som i enkelte kilder (Wikipedia, kirkeleksikonet) nevnes i forbindelse med kirken. Noe av inventaret er fra den tiden. Ny oppussing fant sted i 1953. Ved den anledning ble korhvelvingen restaurert og fikk tilbake sin blå himmelfarge med blanke stjerner. Noe vedlikeholdsarbeid ble også utført på 1990-tallet, og menighetsbladet meldte om oppussing i 2016.

Deset kirke ca. 1890
Deset kirke med det opprinnelige tårnet rundt 1890. Foto: Tollef Nilsen Mykleby. Fra Glomdalsmuseets fotosamling i Digitalt museum.

Altertavlen ble laget av Gustav Arnold Thornam i 1904, og bildet har tittelen «Jesus på vandring med mange mennesker av forskjellige raser». Altertavlen erstattet et trekors, som også er tatt vare på. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Tollef Sønsthagen. Kirken har to klokker fra 1903 fra Olsen Nauen, og ifølge kirkeleksikonet er orgelet like gammelt, uten at jeg funnet dokumentasjon på utskiftning. Det rapporteres i visitasprotokollen fra 2009 å fungere rimelig bra (i motsetning til kommunens andre kirkeorgler).

Det er kirkegård rundt kirken, og ved gjerdet mot parkeringsplassen står et bårehus fra 1960-tallet. På den andre siden av parkeringsplassen står en kirkestue. Huset er opprinnelig fra 1861 og stod nede ved hovedveien, men ble flyttet opp til kirken etter at den ble bygget. Ved visitasen i 2009 ble det uttrykt ønske om at kirkestuen pusses opp. Etter det ytre å dømme hadde dette ikke skjedd per april 2010. Deset er for øvrig et fraflyttingsområde, og det later til at kirken brukes primært i de store høytidene. Kirken hadde i 2009 ikke innlagt vann.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evenstad kirke

Evenstad kirke

Bakgrunn
Evenstad kapell ble bygget på initiativ fra Anne Evenstad, som også finansierte byggingen, mens Simen Rusten gav tomt til kapell og gravplass. Kirken ligger mellom Evenstad og Rasta, og det sies at plasseringen nær Rasta stasjon ble valgt for å gjøre det lettere for presten og organisten, som gjerne kom til stedet med toget. Ellers lå det naturligvis et ønske om kortere kirkevei bak byggingen: Det var rundt halvannen mil til hver av nabokirkene — Stor-Elvdal i nord og Strand i sør.

Kirkebygg
Kapellet — som i disse dager tituleres som kirke — ble tegnet av Victor Nordan, og byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes, som kort tid i forveien hadde vært byggmester for Åmot kirke på Rena. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 120 plasser som ble innviet den 22. juli 1904. Bygget var for øvrig på god vei mot fullførelse innen formell byggetillatelse ble gitt.

Interiør og inventar
Det er ikke vanlig altertavle her, men på fondveggen bak alteret er det tre rundbuede vinduer med farget dekorglass (med et kors som hovedfigur i midtvinduet). På alteret står en liten kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue fra Vor Frue kirke i København. Denne bordmodellen er ikke kirkens første kopi av statuen. Den henger nå på sørveggen i koret.

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken — fra 1903. Prekestolen er laget av byggmester Bråten, og døpefonten er av kleberstein, formet som et rundt beger på stett med åttekantet fot og med en bord av greske kors (eller solkors) rundt kummen. Kirkeklokken er fra 1904, fra Olsen Nauen.

Kirken har et nederlandsk orgel. Det ble bygget Gerrit C. & Henk Klop ved «Werkplaats voor clavecimbel- en orgelbouw» i 1985. Det har syv stemmer og er bygget etter «organi di legno»-tradisjonen. Det hadde vært i privat eie i Frankrike før det kom til Evenstad og ble innviet den 23. oktober 1994.

Året etter kom storflommen, og det måtte en omfattende redningsaksjon til for å redde orgelet og annet inventar. Hele området rundt stod under vann, og bilder fra stedet ble vist jevnlig på TV-skjermer både i Norge og utenlands. Galgenhumor gjorde sitt til at kirken i denne perioden ble omtalt som Sjømannskirken. Orgelet var blitt flyttet opp på et høyere punkt mens vannet steg, og ble dermed reddet. Etter flommen ble det fraktet bort for å gjennomgås. Gulvet i kirken ble revet opp og skiftet ut. HV-mannskaper deltok i arbeidet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1907 og ligger hovedsakelig på sørsiden av kirken. Den ble utvidet sørover i løpet av 1950-tallet frem mot 1961, i det som ser ut til å ha vært en langdryg prosess. I perioden 1965–72 ble den utvidet noen meter østover, og det er siden avsatt et område til fremtidig urnelund. Per 2004 var det 592 gravplasser på kirkegården. Kirkegården ble naturlig nok sterkt medtatt under flommen i 1995, da den stod under vann, men er siden satt i stand igjen.

Den opprinnelige kirkestuen var en enetasjes tømmerbygning fra Evenstad som Anne Evenstad gav til menigheten og lot oppføre nord for kirken. Den fungerte i sin tid som bolig for kirketjeneren og hans familie, og senere flyttet også menighetssøsteren inn i huset. Tak og grunnmur var dårlig, og i 1920 ble huset ombygget og fikk en ekstra etasje. Gjeninnvielsen var den 16. juli 1922. Gjennom årenere har huset vært brukt til mange ting, blant annet barnehage, men behovet for et såpass stort bygg avtok etterhvert, og vedlikeholdet var nok så som så i perioder. I 1995 fikk huset så store vannskader at det ikke ble funnet regningssvarende å reparere det. Det drøyde imidlertid med rivningstillatelse, og først i 2002 fikk man oppført en ny og mindre (enetasjes) kirkestue. Den er bygget av maskinlaftede materialer fra Latvia og stilmessig tilpasset til omgivelsene. Det er også uthusbygg på nordsiden av parkeringsplassen nord for kirken.

Rundt kirken er en rekke minnesteiner, blant annet for «Bjørn frå landet», Oskar Bjørnstad, en lokal lærer, folketaler og mangeårig klokker som i sin tid var blant Anne Evenstads nærmeste betrodde.

Det ble utgitt en bok om kirken i forbindelse med hundreårsjubileet i 2004.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hamar domkirke

Hamar domkirke

Bakgrunn
Etter at Hamars middelalderdomkirke ble ødelagt av svenskene i 1567, under Den nordiske syvårskrig, gikk det tilbake med Hamar. Kaupangen forsvant, og bispedømmet ble slått sammen med Oslo.

Det som ble til det Hamar vi kjenner, fikk bystatus i 1849. Byen sognet til Vang kirke, men mange syntes avstanden var for stor, og sogneprest Paul Winsnes holdt periodevis fra 1850 «gudelige foredrag» i leide lokaler i Hamar. Fra 1860 hadde man en avtale om at kirkesøkende fra Hamar kunne benytte 3–4 stolrader i Vang kirke mot godtgjørelse fra bykassen til Vang menighet. I 1864 stod Hamar kretsfengsel ferdig, og lokaler der ble brukt som kirke, noe ikke alle fant passende. Det hadde siden 1850-årene vært innsamlingsaksjoner med sikte på å bygge ny kirke, og det var avsatt tomt litt utenfor bybebyggelsen.

Hamar bispedømme ble vedtatt gjenopprettet den 22. juni 1863, etter at regjeringen opprinnelig hadde gått inn for Drammen som nytt bispesete, og Lillehammer hadde også fremmet sitt kandidatur. Dette skjedde i en tid da man ennå ikke hadde noen kirke i Hamar, så vi får anta at det var dyktige lobbyister i sving som visste å spille på historien. Selv etter vedtaket tok det tid å få i gang byggingen. Strengt tatt hadde man vel ikke råd til det, og de ansvarlige gikk flere runder med arkitekten, H.E. Schirmer, for å få ham til å forenkle planene og kutte kostnader. Lånesøknad ble omsider innvilget, og byggingen startet våren 1864. Byggmester var Herman Frang, og kirken ble innviet den 15. desember 1866.

Kirkebygg
Domkirken er en langkirke i hvitpusset tegl med orientering nesten fra sør til nord (nord-nordøst). Størrelsen er beskjeden — mindre enn Vang kirke, for eksempel — og kirken går for å være Nordens minste domkirke. Det kan synes som om det tok en god stund før man faktisk kalte den domkirke, og gjennom mye av kirkens historie har man hatt en følelse at den har vært litt liten og enkel for en domkirke. Det har vært flere forsøk på å gjøre noe med dette. Det kom etterhvert til et dåpssakristi på østsiden (opprinnelig utelatt for å spare penger). Ellers var det for det meste snakk om oppussing i det stille. Rundt 1900 ble det utført større reparasjonsarbeider, og korbuen — som opprinnelig var tredelt — ble forenklet til den formen den har nå. På 1920-tallet henvendte et medlem av menighetsrådet seg til arkitekt Harald Bødtker og fikk ham til å utarbeide planer for en utvidet domkirke med sideskip. Hamars myndigheter nektet imidlertid å betale for oppdraget, som ikke var klarert, og saken ble svært pinlig for menighetsrådet. Bødtkers planer ble aldri gjennomført, men ble forsøkt fremmet ved senere anledninger.

Endringer
Utvendig har vel ikke endringene vært veldig dramatiske, men det innvendige har vært endret flere ganger. Koret ble utsmykket — blant annet med glassmalerier — av Enevold Thømt frem mot byens 75-årsjubileum i 1924. Thømt dekorerte korbuen i 1930 og foreslo farger til kirken, som ble malt innvendig (skip, inngang og dåpssakristi) ved samme anledning. I løpet av 1930-årene ble det innlagt elektrisitet og vann og avløp osv. Utvendig fikk kirken en ansiktsløftning senhøsten 1949, da pussen ble restaurert i forbindelse med byens hundreårsjubileum.

Den største metamorfosen kom i 1952–54, da kirkens indre ble endret dramatisk. Arbeidet ble ledet av Arnstein Arneberg etter initiativ fra biskop Kristian Schjelderup. Arneberg forenklet det visuelle inntrykket. Ikke minst ble takstolene, som tidligere var kirkens fremste visuelle utsmykning, nærmest pakket inn, biskopbildene mellom vinduene ble flyttet og veggene gjort rene og hvite. I koret ble takstolene helt skjult, mens skipets tak fikk et hevet midtparti — omtrent som i en treskipet kirke — med takmalerier av Arve Hagen etter Arnebergs forelegg. I taket avbildes evangelistene, Den hellige ånd og en musiserende engel. Hagen malte også korsfestelsebildet over korbuen, og han malte veggene i koret. Sistnevnte ble tildekket og overmalt på 1970-tallet, men avdekket og restaurert i 2006. Inngangsdøren, som er tegnet av Arneberg, kom også til ved den store ombyggingen. Den restaurerte kirken ble innviet 9. mai 1954.

Inventar
Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde malt av Christen Brun i nær kopi etter Edvard Steinles bilde til Oslo domkirke. Motivet viste Jesus i Getsemane. I stedet fikk domkirken en altertavle malt av Henrik Sørensen. Hovedbildet omtales ofte som Den nordiske Kristus. Skikkelsen har kort, lyst hår og er skjeggløs, og vi ser ham i det øyeblikket han bryter dødens lenker. Bildet til venstre kalles Verdensmisèren og viser en angsfylt mor med barn på fanget som strekker armene opp til trøst. Bildet til høyre viser Hans Nielsen Hauges kallsopplevelse ute på åkeren ved Tune i Østfold.

Alterringen ble skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret det meste av prekestolen etter tegninger av Arnstein Arneberg, men Ragnhild Butenschøn har laget engelen på toppen av himlingen. Grunnformen i prekestolen og himlingen er åttekantet, og stolen har fire felter med dekorasjoner som vender mot menigheten, hvorav det ene har bilde av Frans av Assisi (formgitt av Butenschøn, ifølge boken «Hamar domkirke 125 år»). På de tre andre er det bladkranser med fugler. Prekestolen står nå til høyre for korbuen — før ombyggingen var det prekestol på motsatt side — og den har dør inn til sakristiet. Det er vel grunn til å tro at man har byttet om på dåpssakristi og prestesakristi i forhold til slik det var opprinnelig.

Døpefonten (i granitt) står til venstre for alteret, nær det som formodentlig er dåpssakristiet. Døpefonten er blant de få inventargjenstandene som ble beholdt gjennom ombyggingen, ifølge kirkeleksikonet, skjønt Digitalt museum har flere bilder av det som skal være en tidligere døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1880, fra August Nielsen i Kristiania. Dette ble i 1925 skiftet ut med et 28 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. I 1966 ble orgelet bygget om og utvidet til 35 stemmer med tre manualer av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Fasaden fra 1925 brukes fortsatt. Orgelet ble i 2017 meldt å være i dårlig stand, og i november ble det meldt at nytt orgel skal anskaffes innen fem år. I 2018 ble det utlyst anbud. Senere er det meldt at nytt orgel skal bygges av tyske Weimbs Orgelbau og stå klart i 2022. Kirken har også et kororgel bygget av Ryde & Berg. Det ble gitt som gave fra Hamar kommune i forbindelse med bispedømmets 850-årsjubileum i 2003. Ellers finnes et konsertklaver (Petrof) anskaffet i 2009.

De to kirkeklokkene er fra 1866 (Anders O. Holte, Toten) og 1901 (O. Olsen & Søn).

Blant utsmykning ellers kan nevnes maleriet «Uendelig reise» av Kjell Nupen (innkjøpt i 2009 og plassert under orgelgalleriet) og et billedteppe av Grethe Lein Lange, «Maria i torneskog», som henger til venstre for korbuen. Tidligere nevnte bispebilder henger forresten i kirken fortsatt, men nå under orgelgalleriet, der de ikke virker like dominerende.

Kirkegården er ikke umiddelbart inntil domkirken, men litt lenger nordøst, ved krematoriet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hernes kirke

Hernes kirke

Hernes kirke er en steinkirke som ble tegnet av Gunnar Bjerke og innviet den 4. oktober 1935. Kirken har rektangulært skip med smalere / lavere / kortere kor i øst. Tårnet er asymmetrisk plassert i vest, og det er to små utbygg på nordsiden som kan tenkes å være sakristier. Man har fulgt gammel tradisjon og utelatt vinduer på skipets og korets nordvegg. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Innvendig åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde, og koråpningen er spissbuet. Det er et rundt vindu høyt oppe på korets fondvegg. Vest i skipet er det orgelgalleri. Mye av inventaret er i likhet med kirken fra 1935.

Det var et branntilløp i 2005 etter feil i det elektriske anlegget. I etterkant av det kan det se ut til at metoden for vasking av veggene gjorde at puss og maling flasset av veggene, noe som gav betydelige merutgifter.

Alterbildet strekker seg oppover korets fondvegg mot vinduet. Det viser Jesus i bønn i Getsemane, og under bildet står det «Skje din vilje». Bildet er signert B. Strand og ble gitt som anonym gave formidlet gjennom arkitekten. Maleren synes ellers å være ukjent — også for menigheten. Bildet ble sotskadet ved branntilløpet i 2005, men det meldes høsten 2011 at restaurering er på gang, så trolig er bildet fint igjen når dette leses.

Prekestolen står i skipets nordøstre hjørne foran en nisje. Foran på prekestolen siteres fra misjonsbefalingen (Matt. 28, 20). Døpefonten ser ut til å være plassert i sørøsthjørnet. Den er av kleberstein og er fremstilt av Olaf Hagen. De to kirkeklokkene (i likhet med det nevnte fra 1935) er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi. Blant annen kunst fra kirkens tidlige dager kan nevnes fire malerier av Pauline Løvberg og en kulltegning av Marit Hjort.

Kirkens orgel er mekanisk og har 14 stemmer. Det ble bygget av Bruno Christensen i 1982. Kirken brukes endel som konsertarena, noe kirkens Facebook-side og plakater utenfor kirken minner om.

Presteboligen lå like inntil kirken, men ble fraflyttet av presten og en periode leid ut av kommunen. Den er nå revet, og området er tatt i bruk som kirkegård og parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof Finnskog kirke

Hof Finnskog kirke

Hof Finnskog kirke er en arbeidskirke i tre fra 1953, en langkirke med takrytter. Den har galleri og 100 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Riksarkitekten (nå: Statsbygg) og avløste i sin tid Dulpetorpet kapell fra 1877 (en ombygget skolebygning).

Altertavlen, fra 1953, er laget ved Husfliden i Oslo. Den har et kristusmonogram og greske kors brodert i gull. Prekestolen har tidligere vært brukt i Hof stavkirke (revet i 1861 da nåværende Hof kirke stod klar) og sies å være fra før 1650. Den er i renessansestil og har himling. Rundt stolen er de fire evangelistene avbildet. Døpefonten i tre er fra 1887. Kirken har en kirkeklokke fra 1989 fra Olsen Nauen.

Det er kirkegård her med ganske god plass. Utenfor kirkegården står en minnebauta over musikeren og komponisten Steffens-Henrik eller Henrik Steffensen (1826–1920), reist i 1999.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holøydalen kirke

Holøydalen kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirke i Holøydalen eller Øversjødalen (Tolga kommune) begynte på 1840-tallet og var begrunnet med lang kirkevei (vel fire mil til Tolga). Det tok imidlertid tid å få støtte for saken, og i mellomtiden vurderte man å kjøpe Trefoldighetskirken, gamlekirken i Vingelen (der det ble bygget ny kirke i 1880), for så å gjenoppføre den på stedet. Det ble det ikke noe av, men 8. november 1892 ble det innviet kirkegård på Jordsmoen, som er det lokale kirkestedet. Et klokketårn ble oppført, og i 1894 ble det innkjøpt en klokke fra O. Olsen & Søn. Så ble det oppført kapell, som ble innviet den 8. juli 1808. Det tituleres nå som kirke og har eget sogn.

Kirkebygg
Holøydalen kirke er en laftet langkirke med 130 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken ble tegnet av Victor Nordan og er ikke helt ulik den nesten samtidige Plassen kirke, som også er tegnet av Nordan, skjønt tårnkontruksjonen er litt annerledes: Her er det åpenbart en takrytter, og det er våpenhus vest for skipet. (Også med nærliggende Hodalen og Sømådal kirker er det slående likhetstrekk.) Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret. Orienteringen er fra sørvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det har vært gjort om noe på kirken etter innvielsen. På gamle bilder er korets tømmervegger bare, og det er tre vinduer (visstnok ikke opprinnelige) i fondveggen og en annen altertavle enn i dag: et fotografi av Axel Enders «Kvinnene ved graven» (original i Molde domkirke). Senere er korvinduene tettet igjen og korets innervegger kledd med panel. Ellers i kirken er tømmerveggene bare.

Kirken innvendig bærer tydelig preg av Søren Steen-Johnsens dekorasjoner, som er utført i flere omganger. Han laget altertavlen, med bilde av den gode hyrde, i 1949. På bildet er Jesus omgitt av både sauer og barn, så bibelhistorisk sett er det vel to motiver som er kombinert i ett. De avbildede barna skal være kunstnerens egne.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1908, men den ble dekorert av Steen-Johnsen i 1952. På fyllinger med rundbuer har han malt de fire evangelistene med tradisjonelle attributter. Den som kan sin ikonografi, vil se hvem som er hvem.

I forbindelse med kirkens femtiårsjubileum malte Steen-Johnsen kortaket. Her skildres Kristi himmelfart: Vi ser Kristus foran en stor skyformasjon (som en stor glorie), og disippelskaren står på berget nedenunder. Mellom dem er en regnbue. På orgelgalleriets brystning har Steen-Johnsen malt syv motiver fra Jesu liv. Fra venstre til høyre dreier det seg om kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som tolvåring i tempelet (jf. Luk. 2, 41–52), Bergprekenen (midtbildet, vendt mot alteret), de første disiplene (Peter og Andreas på Genesaretsjøen, der Jesus sier «Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere», jf. Matt. 4, 19), inntoget i Jerusalem (jf. f.eks. Matt. 21, 1–11) og bønnen i Getsemane. Blant Steen-Johnsens bilder ser det karakteristisk nok ikke ut til å være noe korsfestelsesbilde. For øvrig stod Steen-Johnsen til femtiårsjubileet også for annen maling enn rene bilder, idet han malte tak, benker og orgelfasade.

Døpefonten har påmalt årstallet 1908. Den står inne i koret, like ved oppgangen til prekestolen (på nordsiden, mens det er en lesepult i sørkant av korbuen).

Orgelet på galleriet i vest (eller sørvest) må være blant de eldste som fortsatt er i bruk i norske kirker. Det ble laget av Peter Adolph Albrechtsen i 1847 (ifølge Norsk orgelregister) og ble kjøpt fra Hurdal i 1956. I 2007 ble det restaurert av orgelbygger Johannes Buder i Bergen. Orgelet ble da snudd slik at organisten har det mellom seg og kirkerommet, og orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, slik at Steen-Johsens bilder ble flyttet ca. 60 cm innover i rommet. Orgelet sies å være kirkens tredje. Kirkens ene klokke er støpt i Norge i 1908.

Kirkegård og jubileum
Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1973, og det har vært arbeidet endel med kirkegården på 1990-tallet. Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Holøydalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden