Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Fresvik kirke

Fresvik kirke
Foto: Hermund Kleppa/Fresvik sogelag, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Jordbruksbygda Fresvik er Vik kommunes østre avkrok, drøyt halvannen mil fra Feios og to og en halv mil fra Vangsnes. Området tilhørte Leikanger kommune inntil 1991. Her har det stått kirke siden middelalderen. Denne stod i likhet med dagens kirke ved gården Bøtun (gnr. 40), og det dreide seg om en stavkirke som er omtalt i Bergens kalvskinn. På 1600-tallet ble kirken utvidet ved at nytt skip ble oppført, mens stavkirkens skip og kor ble tatt i bruk som henholdsvis kor og sakristi. I 1860-årene ble det fremsatt krav om ny kirke i bygda, og gamlekirken måtte snart vike for dagens kirke.

Kirkebygg
Fresvik kirke ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. Den ble vigslet den 29. juni 1881. Dette er en laftet langkirke med rundt 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Mens kirken har liggende panel utvendig, er det flattelgjede laftetømmeret synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Korområdet er dels i den smalere forlengelsen, dels i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble restaurert i 1960-årene. Da ble et vindu med glassmaleri i østveggen fjernet og blendet av.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i 1881 i kopi etter et bilde av Guido Reni. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam som bærer Werdens Synd» (Joh 1, 29). Prekestolen står til høyre i koret og har oppgang fra prestesakristiet. Døpefonten er i likhet med prekestolen åttekantet i formen, og begge er på aldr med kirken. Et syv stemmers Jørgensen-orgel er opprinnelig fra 1960, men kom i 1965 til Fresvik fra Nord-Vågsøy. Kirken har hele fire klokker: to fra middelalderen (ca. 1200 og ca. 1250) og to fra 1985 (støpt av Olsen Nauen).

En rekke gjenstander fra gamlekirken er tatt vare på. Det gjelder ikke minst et par skulpturer i Oldsaksamlingen i Oslo av Olav den hellige (skildret her) og jomfru Maria. Fresvik-krusifikset fra 1235 er å finne i Universitetsmuseet i Bergen, som også har seks glassmalerier herfra, mens De heibergske samlinger har ett. I kirketårnet er et lite museum med gamle gjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står ganske langt vest på denne. Øst for kirken er et servicebygg fra 1986. Utenfor kirkegårdsmuren på vestsiden står et minnesmerke over krigen mot svenskene på begynnelsen av 1800-tallet i form av en høy bauta.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ikornnes kirke

Ikornnes kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Ikornnes kirke (opprinnelig Ikornnes kapell) ble tegnet av Alf Apelseth og vigslet den 22. januar 1978. Det er en arbeidskirke i betong og meksistein med rundt 350 sitteplasser (samt 150 i menighetssalen). Bygget er mer eller mindre kvadratisk og har karakteristiske forhøyninger i hjørnene. I vest og sør er lavere partier, og det er inngang i sørvest og akse diagonalt mot nordøst. Sørøst for kirken står en støpul. Det ble feiret 40-årsjubileum i februar 2018.

Opprinnelig hadde kirken et kors til altertavle, men i 1997 fikk den en altertavle laget av Anne-Brit Krag (se også Frænaposten). Inventargjenstander som prekestol og døpefont er på alder med kirken. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen, og orgelet er bygget av Hugo Mayer. Kirkerommet er møblert med stoler.

Det er ikke kirkegård ved kirken. Det er det derimot ved Sykkylven kirke ikke så langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langevåg kirke

Langevåg kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Langevåg er kommunesenteret i Sula kommune på Sunnmøre. Dette var tidligere noe av en utkant. Området var en del av Borgund kommune til 1968 og Ålesund til 1977. Det kom fabrikk på 1860-tallet, og folketallet økte jevnt og trutt på 1900-tallet. I dag kan vel Langevåg sies å være en forstad til Ålesund by.

Også kirkemessig har Sula og Langevåg sognet til Borgund. Først fra 1932 ble det avholdt offentlige møter om kirkebygging — i det lokale bedehuset. Etter at Sverre Pedersen en stund var inne i bildet som mulig arkitekt, tilfalt oppdraget Øivin Berg Grimnes, som var byarkitekt i Ålesund. Byggetillatelse forelå i mai 1941, og kirken var under tak i 1942, men så stoppet det opp noen år på grunn av krigen. Kgl. res. forelå i januar 1946, og kirken ble vigslet den 12. juni 1948. Den står på et tomt kalt Steinhaugen.

Langevåg kirke er en langkirke i murstein med et asymmetrisk plassert tårn på sørsiden. Orienteringen er den motsatte av det som er vanlig: Kirken har inngangsparti og våpenhus i øst og kor i vest. Den er oppført primært for liturgiske formål, altså ingen arbeidskirke, men på 1970-tallet ble det innredet rom i kjelleren, og det er et grupperom i tårnet. Antall sitteplasser i kirkerommet er rundt 400.

Innvendig fremstår kirken som treskipet, med søylerader langs de smale sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og i motsatt ende åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Et stykke opp på korveggen er et rundt vindu med glassmaleri.

Kirkerommet er relativt spartansk utstyrt, og altertavlen (av Jonas Peson) var visstnok ment å være midlertidig. Prekestolen er til høyre i koråpningen.

Det første orgelet ble kjøpt brukt og varte ikke så lenge. I 1968 fikk kirken et orgel bygget av Vestlandske orgelverksted, men heller ikke det levde opp til forventningene. Dagens orgel er bygget i 2007 av Rieger Orgelbau. De to klokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1948.

Kirkegården er sør for kirken og ble tatt i bruk i 1941. Den er siden utvidet.

Langevåg kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Indre Sula kirke

Indre Sula kirke
Foto: K. Eikrem, fra Wikimedia Commons

Indre Sula kirke ved Bjørkavåg ble tegnet av Aksel Fronth og vigslet i 1984. Det er en arbeidskirke i tre som har likhetstrekk med andre av Fronths kirker. Den sies i kirkeleksikonet å være stavkirkeinspirert. Kirken har ifølge Kirkesøk 290 sitteplasser, og bygningskomplekset huser også menighetssenter.

Det enkelt utsmykkede kirkerommet har trehvite veggflater og mulighet for å skille deler fra hverandre ved hjelp av skyvevegger. Det er møblert med stoler.

Altertavlen har form av et skråstilt kvadratisk vindu med glassmosaikk. Prekestolen (eller lesepulten?) og døpefonten er på alder med kirken. Det er også de to klokkene, som er støpt av Olsen Nauen. Kirken har et trestemmers orgelpositiv fra Marcussen & Søn (formodentlig; det står Magnussen i kirkeleksikonet), også på alder med kirken.

Det er kirkegård nord for kirken, på den andre siden av et lite skogholt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kirkelandet kirke

Kirkelandet kirke
Foto: Jon Rogne, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kristiansunds hovedkirke har i dag navn etter øya der den befinner seg, altså Kirkelandet. Sognet heter imidlertid Kristiansund, og tidligere kirker har båret bynavnet. Her har det vært kirke siden 1709, og dagens kirke er den fjerde i rekken.

Kristiansund 2
Kristiansund 3
Mot koret i gamlekirken

Tidligere kirker
Den første kirken stod i bare femten år før den brant ned etter et lynnedslag. Kirke nummer to (fra 1725) stod på torget og var en korskirke i tre med en løkaktig kuppel på sentraltårnet. Den 19. desember 1872 vedtok Kristiansund bystyre at sognet skulle deles, idet ny kirke skulle oppføres på Kirklandet og den gamle flyttes til Nordlandet tre år senere. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer, oppført i 1875–78 og vigslet den 18. september 1878. Det var en nygotisk langkirke med 1200 sitteplasser (ifølge bystyrevedtak) som ble oppført på Lyhshaugen (oppkalt etter kjøpmann Lyhs). Budsjettoverskridelser og store kommunale utgifter generelt gjorde at Nordlandet-prosjektet ble utsatt, til tross for at tomt ble kjøpt inn. Gamlekirken stod noen år parallelt med den nye før den ble revet i 1884, og først i 1914 ble det innviet kirke på Nordlandet. Thrap-Meyers nygotiske kirke var litt mørkere til å begynne med (særlig stafferingen), men ble malt lys (hvit?) tidlig på 1900-tallet. Altertavlen i denne kirken hadde en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Kirken gikk med i brann da Kristiansund ble bombet i månedsskiftet april/mai 1940. Det drøyde ganske mange år etter krigen før ny kirke kom på plass.

Fra sørvest
Fra sørvest i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Dagens kirke
Odd Østbye vant en arkitektkonkurranse om ny kirke i 1958 for et prosjekt med betegnelsen «Bergkrystall i roser». Kirken ble vigslet den 24. mai 1964. Det monumentale bygget bryter med folks tradisjonelle oppfatning av hvordan en kirke ser ut, og omtales ofte (egentlig til det kjedsommelige) som en av de første virkelig moderne kirkene. Selve fasongen på bygget har ikke akkurat dannet skole, men kirkerommets auditorieaktige vifteform finner vi igjen i en rekke andre kirker fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er ingen overdrivelse å si at bygget i tillegg til å være et kultsted har sin egen kult. Denne moderniteten er imidlertid ikke helt uproblematisk i hverdagen, da selv det å bytte en lyspære kan være en formidabel oppgave. Kirkens orientering er fra sør mot nord, altså med koret i nordlig retning. Ifølge Kirkesøk har kirken 900 sitteplasser, men tallet 700 nevnes også i enkelte sammenhenger.

Korveggen
Øvre del av korveggen

Interiør og inventar
Kirkerommet er altså vifteformet, og korområdet er som et stort podium. Det står et krusifiks på alteret (utformet av Gunnar S. Gundersen), men det store blikkfanget er fondveggen med glassmaleriene (også av Gundersen). Disse er skildret på denne nettsiden.

Orgelgalleri
Orgelgalleri

Prekestolen står inntil østveggen, mens døpefonten står inne på korpodiet. Den har form av en emaljert sølvskål som hviler på et kobberrør som er fastmontert i gulvet. På orgelgalleriet i sør står et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Kirken har et elektronisk klokkespill.

Østfra
Østfra i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkelandet gravsted er et stykke mot nordvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvernes kirke

Kvernes kirke
Foto: «Aldebaran», fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kvernes kirke i Averøy avløste Kvernes stavkirke som sognekirke i 1893. Kirken er tegnet av byggmester A.K. Thoresen fra Kristiansund. Byggeoppdraget ble opprinnelig tildelt byggmester Hovde (også fra Kristiansund), men da han døde før arbeidet tok til, gikk oppgaven til byggmester L. Mogstad (også fra Kristiansund). Kirken ble vigslet den 9. august 1893.

Kirkebygg
Kvernes kirke er en langkirke i tre med 420 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johanneskirken i Oslo. Både prekestolen og døpefonten er åttekantet og på alder med kirken. Stolen har evangelistbilder med attributter.

Kirken overtok klokkene fra stavkirken. En klokke fra 1546 ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1927. Den andre (og største) klokken er fra 1793, muligens omstøpt av en eldre klokke. Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Wilbrand-orgel fra 1988.

Orgel
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirken står like sørvest for stavkirken og er åpen for turister samtidig med den. Det er ikke kirkegård umiddelbart inntil kirkene, men noen hundre meter lenger sørvest.

Kvernes kirkegård
Kirkegården er et stykke unna kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgund kirke

Borgund kirke
Bakgrunn
Borgundkaupangen øst for Ålesund by er den eldste kjent byaktige bebyggelsen i Ålesund-området. Stedet er omtalt flere ganger i sagaene. I middelalderen skal det ha vært tre eller fire kirker ved kaupangen: Peterskirken, Margaretakirken, Kristkirken og Matteuskirken (skjønt det er mulig at de to siste i realiteten var samme kirke). Disse skal skrive seg fra 1100-tallet, og hvis de var i bruk samtidig, gjør dette Borgund til det største kirkestedet mellom Bergen og Nidaros. Borgund er ellers omtalt som tingsted i 1421, og det finnes omtale av kaupangen i dokumenter frem mot 1570.

Etter 1847
Etter 1868
Etter brannen

Kirkebygg
Den kirken vi ser i dag, har altså røtter tilbake til middelalderen, men har blitt herjet og brent flere ganger — og utvidet. Dens identitet har vært diskutert, men ifølge boken Kirkene i Borgundkaupangen og Giske kapell er det i bunn og grunn Peterskirken som har blitt utvidet med stein fra Margaretakirken. Grovt sett utgjør øst/vest-delen den såkalte gamlekirken, mens nordre korsarm er fra utvidelsen i 1632–33 og søndre fra 1800-tallet. Etter at kirken brant i 1904 (en stund etter bybrannen i Ålesund), ble kirken gjenreist etter planer av arkitektbrødrene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Den fremstår som en korskirke i stein med (ifølge Kirkesøk) 500 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset, og koret er i nord-nordøst.

Sørfra
Mellom vest- og sørarmen
Sørportal
Minnetavle på kirkeveggen
Minnesmerke over eidsvollsmann
Portal

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er gallerier også i sideskipene. Flere vinduer har glassmalerier utført av G.A. Larsen med nytestamentlige motiver. I østre korsarm er et steinalter som trolig har stått i en av Borgunds gamle kirker. Steinplaten har et relikviegjemme.

Før brannen hadde kirken altertavle fra før 1648 og prekestol fra ca. 1640, begge i eik. Dette ble etter brannen rekonstruert på grunnlag av bilder. Altertavlen har trerelieffer av Nicolai Mejdell. De viser korsfestelsen og himmelfarten i storfeltene og ellers blant annet dødsriket og syndefallet. Prekestolen er skåret av Hans Johan Johannessen og bæres av Johannes Døperen. Blant utskjæringene rundt stolen er scener fra Jesu liv. Over prekestolen er en himling med de syv diakonene med Stefanus i midten. Døpefonten fremstiller en mor (Maria) med et barn (Jesus) på toppen og en himmelstige opp mot taket.

Kirken har et 35-stemmers Marcussen-orgel (3 manualer/pedal) fra 1981 med et prospekt av Oddvin Parr fra samme år. Ifølge Norsk orgelregister finnes dessuten et firestemmers kororgel fra Paul Ott. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken og strekker seg særlig langt vestover. Det er parkeringsplass på sørsiden. Prestegården er sør-sørøst for kirken og ruinen av Margaretakirken er noe øst for dette igjen. Nord for kirken er Sunnmøre museum.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke på kirkegården

Mer kirkehistorie
Ålesund by fikk sin første kirke i 1855 (innviet 25. januar), og Ålesund ble eget prestegjeld fra 1858, fradelt fra Borgund. Samtidig ble Skodje og Vatne utskilt i Skodje prestegjeld.

Kilder og videre lesning:

Kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsfjord kirke

Dalsfjord kirke
Bakgrunn
I middelalderen sognet Dalsfjord i Volda kirkemessig til hovedkirken inne i Volda (eller Halkjelsvik). Det fortelles imidlertid at det var satt opp et trekors på stedet, «Krossen på Dale», og at dette i katolsk tid og muligens også senere var et samlingssted for folk i indre Dalsfjord. Iblant møtte presten opp og holdt messe i det fri, og selv lenge etter at dette opphørte, levde minnet om det videre. Et annet samlingssted lenger nord var «Krosshuset på Ulvestad», ikke så langt fra der fergen mellom Lauvstad og Volda legger til. Dette ser ut til å ha vært en høgendeskirke. Da denne kirken ble revet i 1551, ble materialene brukt til å utvide Volda stavkirke, men kildene er uenige om hvorvidt det dreide seg om nordre eller søndre tverrarm. Det er bevart et par rosemalte planker som antas å stamme fra himlingen. Kirken på Ulvestad hadde gravplass nær elveoset, noe som ble åpenbart ved en flom i 1887.

Da det i 1879 ble oppført kapellkirke i Austefjord lenger øst, ble det lagt merke til også i Dalsfjord. I første omgang ble det fremmet krav om kirkegård, og det ble gjort prøvegravinger etter egnet grunn for kirkegård og eventuelt kirke. Søknad om kirkegård og kapell ble avslått et par ganger, men etter årelang kamp ble Dalsfjord utskilt fra Volda som eget sogn fra 1. januar 1910. Sognet omfatter området vest for Dalsfjorden samt fra Rossetvika og sørover på østsiden av fjorden. Kirkebygging ble planlagt i god tid innen vedtaket var i havn, og grunnstein ble nedlagt allerede i februar samme år. Kirken ble tegnet av byggmester Ole Havnæs, og byggmestre for oppføringen var Petter Strømme og Jens Strømsheim.

Kirkebygg
Dalsfjord kirke ble innviet den 29. desember 1910. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Ved inngangen er det våpenhus med takrytter, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (dåpssakristi til høyre, prestesakristi til venstre). Mønet på tverrarmene er noe lavere enn for hovedskipet. Kirken var gul i begynnelsen, men er siden malt hvit. Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen. Ved korbuen er en lav korskranke. Det er brystpanel til et stykke opp på veggen. Kirken ble omfattende rehabilitert i 1963.

Inventar
Altertavlen er laget av Lars Kinsarvik, som har gjort både treskjæringsarbeidet og malerarbeidet. Bildet i tavlen er malt i kopi etter alterbildet i Johanneskirken i Bergen, og Kinsarvik har malt det samme motivet til Vartdal kirke. Det er inspirert av Mark 1, 35, og teksten under bildet lyder: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» De fire utskårne figurene rundt bildet forestiller Moses, Elias, Peter og Johannes.

Kirkerom
Alter
Orgelgalleri

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten på alder med kirken. Det er faktisk også orgelet, som er bygget av Bernt Haugen og Lars Ulvestad, men så ombygget av Theodor Zuber i 1992–93 og utstyrt med ny spillepult. Det finnes et lydopptak av orgelet på Youtube. Også kirkeklokken (O. Olsen & Søn) er fra 1910.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården og har flott utsikt over fjorden. Til tross for nevnte jordprøver har kirkegården relativt mye stein, slik at gravlegging ikke er helt uproblematisk. Ved besøk i 2014 foregikk omfattende gravearbeider på kirkegården. Sørvest for kirken er et bårehus/servicebygg. Øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Dalsfjord kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Det finnes gamle gravhauger i området rundt kirken.

Det ble feiret hundreårsjubileum i 2010 (med bl.a. kunstutstilling).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hen kirke

Hen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hen kirke i Isfjorden avløste en stavkirke som skal ha lignet en god del på Rødven stavkirke. Stavkirken i Isfjorden ble revet i 1830-årene etter at den nye kirken var klar. Året 1831 forbindes gjerne med Hen kirke — i den grad at årstallet er å lese tre steder på bygget: over inngangsdøren, på vindfløyen og øverst på alteret. Byggingen tok imidlertid flere år, og kirken ble innviet først den 21. oktober 1835. Vi har å gjøre med en nyromansk langkirke i gråstein med puss. Den sies å være første kirke bygget i rektangulær form i Møre og Romsdal etter reformasjonen. Ellers var det vanlig med korskirker, eventuelt åttekantede kirker. Hen kirke har rundt 200 sitteplasser.

Den lange byggetiden kan bl.a. ha hengt sammen med tekniske problemer og kapasitetsproblemer. Ikke noe lokalt steinbrudd er kjent å ha eksistert på 1830-tallet, så materialene er stein som er plukket opp her og der, av varierende størrelse. Dette var nyttig også ved at man fikk ryddet åkerland, men byggeteknisk måtte man også ty til andre midler. Himlingen og takkonstruksjonen bæres av fire kraftige søyler av rundtømmer som er synlige i kirkerommet. Kirken ble påbygget sakristi og våpenhus i 1902 og restaurert frem mot jubileet i 1931. Sakristiet ble utvidet ca. 1959–60, mens det ble bygget nytt våpenhus ca. 1968. Det har også vært annen oppussing og restaurering, ikke minst frem mot jubileet i 2006.

Hen kirke

Interiør og inventar
Om Hen er en tidlig representant for langkirker lokalt, er den blant de siste kirkene som fikk prekestolalter, et fenomen vi gjerne finner i empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Da Hen kirke ble bygget, var det gått av moten, og i flere kirker som har hatt dem, er de gjort om på. I Hen kirke står prekestolalteret der fortsatt, men prekestoldelen er ikke i bruk. Døren inn til den ble dekket av et nytt maleri (utført av Halvard Hatlen) som viser korsfestelsen. Det egentlige alterbildet viser nattverden og er på alder med kirken. Hatlen har dessuten senere malt et maleri som henger i koret, og han har malt seks presteportretter som henger i kirken. Kirken fikk ny prekestol til hundreårsjubileet. Det er galleri bak prekestolalteret, og det er visstnok i bruk ved behov.

Døpefonten er på alder med kirken. De to kirkeklokkene er fra 1791 (Arent Hedemark) og 1966 (Olsen Nauen). Det finnes ellers et rosemalt skap fra 1788. En kirkeklokke fra 1200-tallet fra gamlekirken er bevart på Romsdalsmuseet.

Når det gjelder orgel, har Hen kirke en ganske frustrerende historie. Et harmonium kom til kirken i 1908. Innsamling til pipeorgel pågikk i mange år, avbrutt av krigen, og først høsten 1952 ble det installert et pneumatisk orgel (2 manualer, 15 registre) fra Vestre orgelfabrikk på vestgalleriet. Det ble innviet den 7. desember det året. Det oppstod imidlertid snart problemer med dette orgelet, som muligens også hadde dårlige materialer pga. krisetid. I 1963 ble orgelet bygget om og fikk elektrisk overføring. Det “nye” orgelet (14 registre) ble tatt i bruk vinteren 1964. Det har imidlertid også senere vært meldt om problemer med klang og luftforsyning. I 1992 var man enige om at det trengtes et nytt orgel. I 2003 anbefalte man et tilbud fra Grönlunds Orgelbygeri, men det ser ikke ut til at noe nytt orgel er anskaffet. Endel penger ble samlet inn, men ikke nok til nytt pipeorgel. Det ble diskutert om man heller skulle kjøpe digitalt orgel (se her og her). Noen år senere kom imidlertid meldinger (f.eks. her og her) som tydet på at orgelet var i orden, uten at undertegnede vet akkurat hva som har skjedd.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og like ved siden av kirken står et bårehus. Det er tre engelske krigsgraver på kirkegården og en minnebauta for et norsk krigsoffer (avduket 1941). Videre finnes en minnebauta for misjonæren Lars Nilsen Dahle.

Hen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjørundfjord kirke

Hjørundfjord kirke
Bakgrunn
Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Hjørundfjord kirke

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Inventar
Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk 2, 35) med en nynorsk versjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Hjørundfjord kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på torskefiske
Omkomne på havet som ikke er gravlagt
Andre ikke-gravlagte
Minnesmerke over Molaup-ulykken
Omkomne i Molaup-ulykken

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Minnesmerke over napoleonskrigene
Minnesmerke over napoleonskrigene
Deltagere i napoleonskrigene
Krigsofre

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden