Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Lidar kirke

Lidar kirke

Bakgrunn
Lidar er den nordligste av sognekirkene i Øystre Slidre der den står ved Skammestein, under en mil fra Beitostølen. Kirken er relativt ny, men ifølge tradisjonen skal det ha stått en stavkirke på stedet som ble revet rundt 1665. Noe av treskurden herfra skal ha blitt innfelt over inngangen i Hegge stavkirke, og noen materialer skal ha blitt brukt i en port ved Hegge (en port som siden er overtatt av andre) der to klokker fra Lidar ble hengt opp. Altersteinen ble visstnok brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad for siden å bli slått i stykker og brukt i en grunnmur. Norges kirker forteller flere anekdoter knyttet til restene etter gamlekirken.

På 1880-tallet begynte arbeid for gravplass i området. Penger ble bevilget i 1900, 2 1/2 mål tomt ble kjøpt fra Li, og kirkegården ble innviet i 1902. (I jubileumsboken fra 2007 står det at datoen er 5. oktober, mens «Norges kirker» skriver 6. november under henvisning til en jubileumsbok fra 1982.) Initiativ til kirkebygging kom fra Ola K. Alfstad, som ser ut til å ha samlet inn penger bl.a. fra utvandrere. Arbeidet fortsatte under sønnen, bygget ble tegnet av arkitekt Ole Stein, Halldor G. Skattebu var byggmeter, og Lidar kapell ble innviet den 2. desember 1932. Det har vært titulert som kirke siden 1. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og tårn ved inngangen med orgelgalleri innenfor. Det er våpenhus i tårnfoten og et lite bislag utenfor det igjen. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken (eller kapellet) var mørkebrun til å begynne med. I 1956 fikk den stående utvendig panel som ble hvitmalt året etter. Innvendig er tømmerveggene bare, men malt. Kirkerommet er nøkternt utsmykket, og de strukturelle elementene (som malte tverrbjelker på tvers av skip og kor) er en vesentlig del av det visuelle inntrykket. Nåværende farger er satt av maleren Ivar Bakken i 1960.

Alteret og altertavlen, som viser Jesus på korset, ble av laget treskjæreren og dikteren Olav Rudi i 1932. Rudi laget ny kristusfigur og malte tavlen i 1955. Alterskranken er laget av Knut Ø. Rudi, som også har gjort utskjæringer på prekestolen (snekret av Halldor Skattebu). Også døpefonten er snekret av Skattebu og har utskjæringer av Knut Ø. Rudi, og det samme gjelder kirkebenkene. Til venstre i koret er en klokkerbenk. Orgelet har tolv stemmer og er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet den 25. september 1988. Det gamle orgelet (et snertingdalorgel fra 1901) ble sendt til Eiktunet på Gjøvik. De to kirkeklokkene, fra 1936, er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1920, altså før kirken ble oppført. Senere er den utvidet i 1956 og 1979. Kirkegården omgir kirken helt, og den er inngjerdet med hvitt stakitt. Det finnes en egen rad med barnegraver. Sørøst for kirken ble det i 1982 oppført et kombinert bårehus og servicebygg. Det er tegnet av Ingvar I. Robøle, som også stod for finansieringen og var byggmester, og det er utsmykket av Leif F. Koxsvold. Da kirkegården ble innviet i 1902, stod det en laftet støpul der, men den er siden tatt ned og gjenoppført som hytte på Beitostølen. Det skal også ha vært kirkestall ved kirkegården en gang i tiden. Det kan ellers nevnes at det synes å være en tradisjon med stølsmesser i området om sommeren.

Det ble utgitt et jubileumsskrift i forbindelse med 75-årsjubileet i 2007.

Lidar kirke
Lidar kirke
Lidar kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøverdal kirke

Bøverdal kirke

Tidligere kirke
For lenge siden stod det en kirke på grunnen til Uppigard Galde, men den ble tatt av flommen, og Bøverdalen var uten kirke i flere hundre år. Omstendighetene rundt denne er drøftet av Jan Brendalsmo (se litteraturliste), og den som vil ha mer kjøtt på benet, kan lese jubileumsboken om Bøverdal kirke.

Kirkebygg
Først på 1860-tallet ble det oppført ny kirke, tegnet av gårdbruker Erik Pedersen Rusten, som var en pådriver for kirkebygging i mange år. Byggmester var Jakob Jonsen Storlien fra Dovre, som hadde med seg et arbeidslag. Grunnmuren ble påbegynt høsten 1862, og kirken ble innviet den 22. august 1864. Det er en åttekantet, laftet kirke med 150 sitteplasser og galleri. Kirken var hvitmalt utvendig, og nåværende farge er fra en restaurering i 1952 (etter planer av Knut Villa). Eldre bilder viser at takrytteren hadde et litt annet utseende tidligere.

Inventar
Rusten tegnet også altertavlen, med den oppstandne og triumferende Kristus, omgitt av engler og med et nattverdsmotiv under. Jo Vesleøygard skar krillskrud rundt bildet samt korbuen. Prekestolen er laget av Jehans Odde fra Garmo. Rusten skar for øvrig også et krusifiks. Det ble senere henlagt på loftet, men ble funnet frem igjen ved restaureringen i 1952. Ved samme restaurering fikk kirken glassmalerier laget av Frøydis Haavardsholm i to av vinduene. Ifølge Norsk kirkeleksikon har kirken en døpefont i tre fra 1964, men det er mulig at årstallet er en trykkfeil. Dåpsfatet ble laget av Reidar Nyrnes i 1979. Orgelet er fra Rieger-Kloss fra 1968, og i 1970 skar Arne Vangen orgelfront i form av et gitter med litt akantus. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1864.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og har som den akse fra sørvest til nordøst. Sørvest for kirkegården er en kirkegårdsportal. Utenfor denne er en parkeringsplass med et servicebygg på nordsiden, og det er parkering også i nordøst.

Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bråstad kirke

Bråstad kirke

Bråstad 1
Bråstad skal ha hatt kirke i middelalderen, men har ikke hatt det hele tiden til i dag. Den første kirken kan ha vært en stavkirke. Kirken eller sognet er nevnt i 1365, 1457 og 1458. Denne kirken lå noen hundre meter lenger sørøst (nærmere Mjøsa) enn dagens kirke, mellom husene på Braastad nordre. I Povel Huitfeldts stifsbok fra 1570-årene omtales Brodstadt Annexa under Vardal (eller «Wardals Hoffuit Kiercke Veedt naffn hoff»). Dette inntrykket bekreftes av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1594 der Brastad sies å være anneks til Hougs kircke (altså Vardal). I 1620 omtales «dett øffre tagh» i forbindelse med tjærebreding. Betyr det at det var en stavkirke med hevet midtparti?

Bråstad 2
Ifølge bygdeboken ble denne kirken avløst av en ny kirke i 1664, åpenbart en tømmerkirke, en langkirke med takrytter. Utskjæringer på en portal fra denne bekrefter årstallet, og det finnes også en skildring i forbindelse med besiktigelsen i etterkant. Taket var spontekket, og kirken stod uten bordkledning en stund, trolig til en gang mellom 1675 og 1686. Prekestolen skal ha blitt overført fra gamlekirken, men trengte ny oppgang med dør i den forbindelse. Sakristi ble oppført nord for koret i 1694. Dette ser ut til å ha vært en enkel kirke der det innimellom ble meldt om mangler og slitasje. Tidlig på 1800-tallet ble annekssognene Hunn og Bråstad slått sammen, og i 1821 ble ny Hunn kirke oppført. Året etter ble Bråstadkirken revet.

Bråstad 3
Arbeid for dagens Bråstad kirke tok til under krigen, da et gavebrev til grunnkapital ble gitt av folkene på Braastad nordre. Grunn til kirke og gravplass ved Kastad gård ble gitt av Sverre Braastad. Kirken ble tegnet av arkitekt Per Nordan, og Bråstad kapell, som det da var, ble innviet den 29. desember 1963 av biskop Kristian Schjelderup. I dag tituleres bygget som kirke.

Vi har å gjøre med en liten langkirke i tre som ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd har 140 sitteplasser. Det er en liten takrytter på mønet nær vestenden. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og koret er omgitt av rom som formodentlig er sakristier.

Altertavlen er et glassmaleri av Victor Sparre fra 1975. Prekestolen er like gammel som kirken, mens døpefonten er overtatt fra Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881 etter at Gjøvik kirke stod klar. Den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. 13. april 2008 ble et “nytt” orgel innviet i kirken. Det er opprinnelig fra 1963, men er blitt restaurert av Ole Christian Schrøder og har fått nye piper, ny mekanikk og ny fasade.

Det er urnelund ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Begnadalen kirke

Begnadalen kirke

Bakgrunn
Begnadalen — som tidligere ble kalt Nedre Hedalen — hadde en åttekantet trekirke som var bygget etter samme tegninger som Rogne kirke (av Chr. H. Grosch) og oppført et par år etter denne. (Kirken er å se på et par gamle bilder her og her.) Denne kirken brant imidlertid i 1957 etter å ha fått elektrisk oppvarming året før.

Det ble vedtatt å reise ny kirke, og den ble oppført litt lenger vest enn den gamle, men i samme akse. Kirken ble tegnet av Arnstein Arneberg, mens Per Solemslie, som arbeidet ved Arnebergs arkitektkontor, var utførende arkitekt. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen, og kirken ble innviet den 13. september 1964. Den har 240 sitteplasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med rektangulært skip og kortere/smalere korparti, orientert som vanlig fra vest mot øst. Skip og kor har stavkirkeinspirert hevet midtparti, og det er en takrytter nær vestenden av skipet. Vest for dette er det et tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. På sørsiden av koret er det en fløy med sakristi, møterom og birom. Veggene er utvendig kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Innvendig har veggene liggende panel.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter forslag fra Solemslie. Furualteret er snekret av Sigvart Skjerstein, som også har utført døpefont og prekestol. Alterbildet, utført av Ragnvald Andersen, viser Jesu dåp. Prekestolen er på sørsiden av korbuen og har oppgang fra koret, mens det er en lesepult (snekret av byggmester Svendsen) på nordsiden av korbuen. Den firkantede døpefonten står på sørsiden av korbuen og har alfa og omega på fremsiden. På orgelgalleriet i vest står et snertingdalorgel fra 1964, og de to kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, som er blitt utvidet etterhvert, er omgitt av brunt stakitt. Nordøst på kirkegården står et gravkapell med bårerom i underetasjen. Kapellet ble vedtatt oppført allerede i 1935, men stod ferdig først i 1948. Etter brannen i 1957 ble det brukt til gudstjenester inntil den nye kirken var klar. Kapellet har skip og kor i samme bredde, og koret er avsluttet med femkantet apsis. På alteret står et krusifiks utført av Olaf Rudi, og kapellet har overtatt døpefonten fra den nedbrente kirken og har også et orgel. Tidligere fantes det også vognskjul og kirkestaller på stedet. Sistnevnte ble revet i 1952 for å gi plass til en skole.

Kirken ser ut til å brukes endel til konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunner kirke

Lunner kirke

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Lunner kirke
Lunner kirke
Lunner kirke

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

I fasaden: Kjempende løver
I fasaden: Engler
I fasaden: Mannsansikter og ranke
I fasaden: Dyrehode
I fasaden: Springende løve
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Løvehode
I fasaden: Kentaur med pil og bue
I fasaden: Skjeggtrekker

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Lunner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke i Snertingdal

Nykirke

Bakgrunn
Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Kirkebygg
Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

En god del av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er i Oldsaksamlingen.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegård
Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1 000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.
Nykirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsinni kirke

Nordsinni kirke

Bakgrunn
Nordsinni kirke ligger et lite stykke vest for Dokka, på vei mot Aurdal, men i Nordre Land kommune, langs fylkesvei 33. Den ble oppført i 1755–58 på Haugner, der den avløste en tidligere kirke som ble omtalt i regnskaper tidlig på 1300-tallet. Det vil si: Den første kirken skal ha ligget lenger opp i skråningen, forbi Fyritjern, men kirkestedet skal ha blitt flyttet via Skili til Hogne (Haugner), uten at undersøkt litteratur gjør klart rede for detaljene i dette. Kirken ble imidlertid innviet på Haugner den 20. juni 1758, og den fikk bordkledning i 1790. I 1793 ble hovedveien flyttet ned i dalen mot Etna, og etterhvert ble kirken flyttet til der den nå står, på Bakermoen på Ulfshus, der det allerede var anlagt gravplass. Kirken ble gjeninnviet den 9. november 1898 etter at den var gjort om noe innvendig. Det sies også at tårnet ble gjort høyere enn det hadde vært i tiden oppe på Haugner. Senere, i 1939, ble det på det gamle kirkestedet oppført et gravkapell som senere ble omgjort til kirke, innviet av biskop Kristian Schjelderup i 1950.

Nordsinni kirke
Nordsinni kirke

Kirkebygg
Nordsinni kirke er en laftet korskirke med utvendig panel. Den har tårn over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen samt våpenhus i vest. Antall sitteplasser er 340. Eldre bilder viser kirken som hvit, men den er i dag mørkebrun med rød staffering.

Interiør og inventar
Kirken har også hatt innvendig panel, men det ble fjernet ved siste restaurering, slik at tømmerveggene nå er synlige. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Kirken har tradisjonelt korskille.

Peder Aadnes har malt himlingen i skipet med skyer. Han har også malt galleriveggen foran orgelet med ti innrammede felt. Rett foran orgelet omkranses to felt med givernes navn av fire engler.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud, trolig før kirken var ferdig og ble innviet, for bildet ble malt av Eggert Munch og signert i 1755. Det viser nedtagelsen fra korset i kopi etter Rubens (samme motiv som i Fluberg). Aadnes har utført dekorasjonsmaling, såsom blomstermotivene. Munchs maleri ble en stund erstattet med en kopi av Tidemands Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), men det bildet er nå i Haugner kirke (der Munch-bildet hang en periode). Pinneruds figurer stod også og vansmektet på et loft i en årrekke og var erstattet med det som av Roar Hauglid (se litteraturliste) betegnet som dårlige gipsavstøpninger av Peter og Paulus. Også Frederik Vs kongemonogram ble fjernet.

Lars Pinnerud skar også prekestolen (med himling), som sies å ha sterke likhetstrekk med hans prekestoler i Hof og Stor-Elvdal. Himlingen har trolig også hatt Frederik Vs monogram, og Hauglid sier at det antagelig er kongekronen herfra som henger over sakristidøren. Videre tolker jeg Hauglid slik at Pinnerud skar kirkens opprinnelige korskille, som sies å være spredt omkring i kirken som løse dekorasjoner, med kongemonogrammet hengende på en vegg. Også døpefonten later til å være skåret av Pinnerud. Hos Hauglid heter det seg at englefiguren står lagret på et loft (mens kummen var overført til en ny font), men det kan se ut til at den er gjeninnsatt.

Kirken har hatt flere orgler. Deler av et riktig gammelt orgel er å finne på Lands museum. Et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1898 står fortsatt på galeriet over hovedinngangen, mens et 18 stemmers orgel fra Ryde & Berg ble installert i nordre tverrskip og innviet den 3. september 2006.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen & Søn. Automatisk ringing ble installert i 1993.

Monument over eidsvollsmenn
Monument over eidsvollsmenn
Kirkegård i skogen

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er på nesten 15 mål og har plass til 1252 graver, ifølge kommunen. Utenfor kirkegården på nordsiden står en bauta med følgende innskrift: «Reist til Minde om de Mænd fra Nordsinnen som var med og dannet Riflering om Riksforsamlingen på Eidsvold 1814.» På sokkelen står det: «HON APM MIN NMM» Bautaen står midt på parkeringsplassen, og vest for denne står et servicebygg.

Annet
Nordsinni kirke feiret 250-årsjubileum i august 2008.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordlien kirke

Nordlien kirke

Bakgrunn
Nordlien eller Nordlia kirke (begge stavemåter forekommer) ble tegnet av Johan Meyer og bygget
på gården Breilis grunn. Den ble titulert som kapell ved innvielsen i 1901, men kalles nå kirke og har eget sogn. Som endel andre steder ønsket man å bygge lokal kirke pga. lang kirkevei (12-13 km til Hoff), og kirken ble oppført med dugnadsinnsats og private midler. I middelalderen hadde det vært gårdskirke ved Fjell, et stykke sørvest for Nordlien. Den ble rapportert å være ute av bruk på slutten av 1500-tallet; kanskje forfalt den rett etter Svartedauden.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken er svært karakteristisk ved at tårnet er plassert asymmetrisk, på skipets nordre langside. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I tillegg til våpenhuset i vest, som har samme bredde som skipet, er det inngang i tårnfoten på nordsiden, og det ser ut til å være sakristi(er) øst for tårnet. Tårnet har vinduer i flere etasjer. Stokkene i kirken er flattelgjet innvendig, og kirken har stående panel utvendig. Antall sitteplasser er 232.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Altertavlen avbilder Jesus og et barn og er malt av Eivind Nielsen i 1902. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. De har åttekantet grunnform. Kirken hadde opprinnelig et orgel fra Peter Berntsen, Vardal, mens dagens orgel er fra 1982 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1900, den andre fra 1905.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Nordlien kirke
Nordlien kirke
Nordlien kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Bakgrunn
Ved Røykenvik nordvest for Brandbu har det vært kirke siden middelalderen: En steinkirke som er omtalt i 1367, lå i det som nå er hagen til Nedre Nes gård. Det skal ha vært en langkirke med skip og kor, og taket var tekket med spon. Kirken hadde en takrytter som det ser ut til å ha vært problemer med over det meste av 1600-tallet etter at den ble skadet av sterk vind. I 1694 ble et sakristi oppført på nordsiden av koret, og i 1697 fikk kirken en ny altertavle til avløsning for et Maria-bilde hvis videre skjebne synes ukjent. Et røkelseskar fra denne kirken skal nå være i Oldsaksamlingen i Oslo. Kirken var i dårlig stand, og til tross for at galleriene ble utvidet i 1683, var kirken for liten. Ikke mange årene etter den store kirkeauksjonen i 1723 ble det besluttet å bygge ny kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført fra 1727 til 1730 på bekostning av kirkens daværende eiere, Christen Berg og Gregers Pedersen. Innvielsen var den 1. november 1730. Arbeidet later imidlertid ikke til å ha vært spesielt godt utført, for ti år etter innvielsen ble det laget en rapport som påpekte en rekke forhold som måtte utbedres, deriblant taket. Kirken fikk galleri og nye benker i 1863, og det nåværende tårnet er fra 1886, et årstall som står på vindfløyen. (Opprinnelig var det en takrytter over krysset.) Interiøret (inkludert benkene) ble endret på 1930-tallet.

Nes kirke er en laftet korskirke med 400 sitteplasser. Kirken har panel utvendig og innvendig. Den har altså vesttårn, og innenfor inngangen i vest er det orgelgalleri. Østre korsarm inneholder kor og sakristi. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er et korskille i form av en lav skranke.

Inventar
Ifølge jubileumsheftet fra 1980 har det vært uenighet om altertavlens alder. Det sies at det muligens dreier seg om tavlen fra 1697, men at deler av den kan ha blitt fornyet senere, kanskje da kirken var ny. I midtfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet er flankert av Moses og Aron, og over korsfestelsesscenen troner den triumferende Kristus. Denne tavlen ble på slutten av 1800-tallet (formodentlig i forbindelse med arbeidene i 1886) byttet ut med en ny altertavle der Helene Gundersen malte en kopi av Eilif Peterssens bilde fra Vang kirke av Jesus i Getsemane. Den gamle tavlen kom imidlertid på plass igjen i 1935 etter å ha tilbragt noe tid på Folkemuseet.

Prekestolen med akantusutskjæringer er datert 1728, og det antas at den tidstypiske døpefonten er fra samme tid, skjønt kirkeleksikonet daterer den til 1701. Fonten er formet som en gutt som bærer kummen på hodet.

Kirken har to kirkeklokker: den ene fra 1879 fra Joh. Hermann (Memmingen), den andre fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Den hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1956, men fikk i 2006 et nyere orgel, bygget i 1996 hos Gebrüder Mayer Orgelbau.

Gravkapellet nederst på kirkegården
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, som strekker seg ned mot bredden av Randsfjorden. Gravkapellet er fra 1930-tallet, og det finnes også et lite bygg som formodentlig er redskapshus. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke.

I 2002 var det et branntilløp i et sikringsskap i kirken, og det sies at kirken ble reddet av brannvarslingssystemet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell ligger i åsen noen få kilometer øst for Roa i Lunner kommune, ved Nordre Oppdalen nord for Elgsjøen. Kapellet ble for en stor del bygget for innsamlede midler og skulle dekke skolekretsene Nordre Oppdalen og Søre Oppdalen. Det ble gitt tomt på gården Ulvens grunn. Byggingen begynte sommeren i 1910, men sagbruket der materialene til gulv og innredning befant seg, brant sommeren 1911, og kapellet ble forsinket. Det ble til slutt innviet den 5. april 1914. Undertegnede har ikke funnet arkitektens navn i kildene, men kapellet har vært påbygget et par ganger senere. I 1929 fikk det tårn og nytt tak under ledelse av arkitekt Ole Øvergaard, og arkitekt Sundt Hansen ser ut til å ha laget tegninger til en ombygging/restaurering i 1953.

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 130 plasser. Altertavlen, av Erling Merton, er fra 1929 og har gotisk innramming. Den viser korsfesten. På hver side av altertavlen er det glassmalerier med motiver fra Jesu fødsel og Jesu oppstandelse, fra 1953. Prekestol og alterring ble laget av trappesnekker Bror O. Andersen (i 1913 eller 1914, avhengig av hvilken kilde man tror). Døpefonten i tre er fra 1860 og har tidligere vært i Lunner kirke, der den stod til 1906. Også dåpsfatet i messing er overtatt fra Lunner kirke. Kapellet har et Jørgensen-orgel som ble tatt i bruk 2. juledag 1962 og innviet i februar året etter. Dette har etter sigende ikke fungert særlig godt, og i 2001 ble det innkjøpt et digitalt orgel. De to står på motsatte sider på galleriet. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Kapellet fikk i 2006–2008 flere serier av kirketekstiler utført av Bjørg Knudsen (samt alterduk av Guri Snellingen).

Oppdalen kapell var i privat eie helt til 1969. Dette var av særlig betydning under krigen, da presten i Lunner kirke var innsatt av tyskerne.

Det er kirkegård ved kapellet. Bårehuset er fra 1986–87 og erstattet et tidligere bårehus som ikke var i god stand.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden