Austbygde kirke

Austbygde kirke

Bakgrunn
Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark.

Kirkebygg
Austbygde kirke ble innviet den 23. november 1888. Det er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn omgitt av tilbygg fra 1980-tallet med dåpssakristi og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er omgitt av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933-34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985–88 frem mot hundreårsjubileet.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan. I 2016 ble det montert glasstegninger av Tor Lindrupsen i vinduene i skipet.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brevik kirke

Brevik kirke

Bakgrunn
Dagens Brevik kirke er stedets tredje. Brevik har historisk hørt til Eidanger både kirkelig og administrativt. Rundt 1660 eller 1680 (avhengig av hvilken kilde man tror) fikk stedet status som ladested, og bystatus ble oppnådd i 1845. Brevik ble residerende kapellani i 1725 og eget sogn i 1860.

Brevik av JW Edy
Brevik med den første kirken på et bilde av John William Edy fra litt før 1820. Fra Lokalhistoriewiki.

Brevik 1
I 1670 ble søknad om egen kirke innvilget, og den ble lagt på Sylterøya, nær nåværende vestre kirkegårdsport. Kirken fikk navnet Hellig trefoldighets kirke og var en laftet korskirke med 302 sitteplasser. Altertavlen, to skip, prekestolhimlingen og enkelte andre ting fra denne kirken er nå å finne på Norsk Folkemusem. Et døpefat fra 1733 av sølv med bibelmotiver langs kanten er fortsatt å finne i dagens kirke. En god del av inventaret ble spredd her og der, før det lokale historielaget klarte å spore det opp igjen. Historielaget har et bedre eksteriørbilde av denne kirken (samt mer detaljert skildring av bygg og interiør), og Digitalt museum har et interiørbilde med den altertavlen som nå er på Folkemuseet.

Brevik 2
Kirken var i 1866 så skrøpelig at man søkte om å få rive den og bygge ny kirke. Dette ble innvilget først i 1875, og ny kirke ble oppført like ved siden av og innviet av Jørgen Moe den 25. oktober 1878. Den var tegnet av J.C. Reuter i en utpreget nygotisk stil, og noe av inventaret ble flyttet over fra gamlekirken. De to kirkene ble stående side om side en stund før gamlekirken ble revet etter at materialene var solgt på auksjon. Det finnes en rekke bilder av denne kirken hos historielaget. Blant annet ser vi at kirken hadde en altertavle med en kopi av Guido Renis bilde av korsfestelsen. Denne kirken ble stående til den brant den 16. februar 1960. Enkelte gjenstander ble reddet ut, men kirken ble relativt raskt overtent og var ikke til å redde. Det lokale bedehuset ble brukt som interimskirke før dagens kirke stod klar.

Brevik kirke 1 og 2
Breviks to første kirker stod side om side en liten stund før den eldste kirken (t.v.) ble revet. Kirke nummer to brant i 1960. Bilde gjengitt i Nicolay W. Coch (red.): Fra Brevik i gamle dager: Slekter, samfundsforhold og bygningsskikker (Brevik historielag, 1929), s. 102.

Dagens kirke
Dagens Brevik kirke er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Grunnsteinen ble nedlagt den 9. september 1962, og kirken ble innviet den 15. desember 1963. Det er en arbeidskirke i armert betong som har visse fellestrekk med tradisjonelle kirker, men bygget inneholder altså en rekke forskjelllige rom, og de er fordelt over to etasjer. Selve kirkerommet er i hovedetasjen. I vesttårnet er det våpenhus i tårnfoten, og orgelgalleriet er over dette. Sakristiene er forbi koret i øst. Selve kirkerommet er bredere enn det er langt, og det har 450 sitteplasser, hvorav 76 på orgelgalleriet. Underetasjen har andre rom, som konfirmantsal (plass til 80), gravkapell (plass til 110), kisterom, tilfluktsrom, kjøkken mm. Det ser ut til at deler av kirken var torvtekket i begynnelsen, men nå ser det ut til å være glasert tegl på alle tak.

Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad og viser påskebudskapet i syv bilder. Det største bildet i midten viser oppstandelsen, mens tre mindre bilder på hver side illustrerer lidelseshistorien. Grøstad har også tegnet antependiet.

Prekestolen står i venstre del av koråpningen og er — i likhet med døpefonten — tegnet av arkitektene og fremstilt av snekkermester Bjørke. Stolen har fire evangelistbilder som er malt av Grøstad. Dåpsfatet fra 1733 er altså overtatt fra de tidligere kirkene. I koret finnes ellers et krusifiks fra 1500-tallet som er innkjøpt fra Danmark.

Hovedorgelet har 25 stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen, og kapellet har et elektronisk orgel av tysk fabrikat med 37 stemmer. På orgelgalleriet er det malte og forgylte trerelieffer som er tegnet av arkitektene, bearbeidet av Grøstad og utført i samarbeid med treskjærer Hans St. Kyrkjerud. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen og stemt i A, C og E. Annen utsmykning er omtalt i denne boken utarbeidet til innvielsen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger.

Brevik kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brunkeberg kirke

Brunkeberg kirke

Bakgrunn
Brunkeberg (i Kviteseid kommune) ligger der riksvei 41 møter E134, og kirken ligger på en høyde med flott utsikt over bygda. Stedet hadde tidligere en stavkirke som sies å ha vært noe mer sentralt plassert på kirkegården. (Hos Jens Nilssøn omtales Brunckeberg som anneks under Huidesiø, dvs. Kviteseid.) Stavkirken brant omkring 1680 og ble avløst av ny kirke fem år senere. Denne ble raskt for liten utover 1700-tallet.

Kikebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 20. oktober 1790. Kirken hadde 250 sitteplasser i begynnelsen. Dette ble utvidet med 50 ved hjelp av et galleri i 1861, men er siden noe redusert igjen, skjønt Kirkesøk opererer med 303 plasser. Kirken ble bygget av Saamund Gjersund. Fire år etter innvielsen ble kirken malt inni av Aslak Nestestog, som blant annet malte bibelmotiver i himlingen. (De beskrives gjerne som «naive, men dramatiske».) Disse ble overmalt på 1870-tallet, men på 1930-tallet var det ønske om restaurering. Domenico Erdmann utarbeidet en plan i 1934 som i hovedsak ble gjennomført i 1939–1941, med gjeninnvielse den 31. august 1941. Erdmann skulle ha gjennomført fargerestaureringen, men døde i 1940. I stedet ble dette arbeidet gjort av Ulrik Hendriksen, som avdekket tak og vegger.

Kirken har vesttårn, og det er sakristi i øst (innviet 19. oktober 1997; slik så kirken ut før utvidelsen). I kjelleren under kirken er det møterom som ble innredet i 1954. Utvendig har den hvitmalte kirken panelte vegger, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Det er galleri i vestre korsarm. Det er kor i østre korsarm, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. I himlingen er det malt bibelmotiver som altså var overmalt, men kom frem ved restaureringen av kirken.

En altertavle fra 1920 ble ved restaureringen byttet ut med et kors fra 1860-tallet. Senere er et gammelt krusifiks festet oppå dette. Prekestolen er ved hjørnet mellom koret og søndre korsarm og har oppgang fra koret.

Kirken har to døpefonter: En dåpsengel (der engelen holder dåpsfatet) er laget av Olav Fjødde og ble pusset opp ved restaureringen. Den henger ned fra taket og kan fires ned. Den var i 1846 blitt erstattet med en font laget av Aasmund Saamundsen Nordgaard (sønn av Saamund Gjersund).

En 14-armet messinglysekrone ble gitt til kirken av Jacob Aall i 1799, og det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet. En gammel bronsefigur samt en messehagel fra middelalderen ble funnet gjemt i alterbordet på 1930-tallet. To messinglysestaker fra 1750 står på alteret. Det finnes også en bibel fra 1738.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975. Det var to små klokker i tårnet på gamlekirken. Det skal ha vært problemer med dem, og i 1880 sprakk den ene. Begge klokkene ble sendt til omstøping hos O. Olsen & Søn, og resultatet er én klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ble fylt opp i 1986 og fikk da sitt nåværende utseemde. Vest for kirken er et kombinert bårehus og redskapshus som ble oppført i 1982. Selve bårerommet ble malt om i nye farger i 1999. Den gamle prestegården ble solgt i 1861.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidanger kirke

Eidanger kirke

Bakgrunn
Eidanger kirke er den eldste kirken i det som nå er Porsgrunn kommune. Før 1964 var Eidanger egen kommune. Kirken er oppført i middelalderen — nærmere bestemt rundt midten av 1100-tallet — og har alltid vært prestegjeldets hovedkirke (det vil si så lenge prestegjeldsordningen bestod). I dag fremstår den med en blanding av gammelt og nytt.

Kirkebygg
Den opprinnelige delen er steinkirken — med 1,5 meter tykke kistemurer — som i sin tid var enkelt utsmykket. Den har et skip på 13,5 m x 8,3 m og hadde i øst et smalere og lavere kor som var apsidalt avsluttet. I 1787 ble vestveggen revet, og skipet ble forlenget vestover med en tømret del. Samtidig fikk kirken vesttårn, og korets apsis ble fjernet. Den nye delen ble bordkledd i 1799 og hvitmalt i 1830, og dette var så populært at resten av kirken med unntak av nordveggen ble kledd med tre og hvitmalt i 1852. Før en restaurering i 1920–21 ble koret brukt som sakristi, og korfunksjonene var lagt til skipet på en slik måte at den gamle korbuen ikke var synlig for menigheten. Restaureringen ble delvis utført etter en plan av Domenico Erdmann. Da kom koret til rette igjen, men det gamle steinalteret var borte. I 1970-årene ble trekledningene på murene fjernet, og vesttårnet fikk tilbake sitt opprinnelige utseende fra 1787. I 1981 fikk kirken nytt sakristi på nordsiden av koret og østre del av skipet. I 1991 laget Terje Grøstad ny altertavle og prekestol samt glassmalerier, krusifiks og prosesjonskors til kirken. Kirken ble forsøkt påtent i 1996, men brannen slukket av seg selv.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri i vestre del av skipet, det vil si langs treveggene. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Grøstads altertavle viser Jesu fødsel, nattverden, Jesu dåp og Marias bebudelse. Glassmaleriene viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Prekestolen har evangelistbilder. Døpefonten av stein skal være svært gammel, men ble omhugget i 1890-årene.

Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 1993 og har 24 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1720 og 1940, sistnevnte fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok (alderen tatt i betraktning) ganske stor, og den betjener også Langangen kirke, som ikke har egen kirkegård. Nordvest for kirken er gravkapell og servicebygg. Det er et krigsminnesmerke sørvest for kirken, ved parkeringsplassen.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

Bakgrunn
Eidsborg stavkirke (Tokke kommune) er den mest avsidesliggende av Telemarks to gjenværende stavkirker — og den klart minste. Den ligger oppi høyden noen få kilometer nord for Dalen og Bandak, men høydeforskjellen er betydelig, og man må opp noen hårnålssvinger for å komme dit. Kirken er første gang nevnt i 1354, men den antas å ha blitt oppført på midten av 1200-tallet, og forkullede rester funnet under den tyder på at et annet bygg har stått på stedet før det igjen.

Litt bygningshistorie
Kirken har blitt gjort om på en rekke ganger i løpet av årene. Til å begynne med var den en relativt enkel langkirke med smalere kor. Så fikk den svalganger. På 1600-tallet ble innerveggene dekorert med veggmalerier. Kirken fikk takrytter i 1727 og ble forlenget mot øst i 1826. Nåværende kor ble oppført i laft i 1845, og samtidig ble kirken panelt innvendig og fikk nytt inventar. I 1920-årene var det så en restaurering der innvendig panel og en himling av nyere dato ble fjernet og 1600-tallets veggmalerier ble avdekket og fargerestaurert. Noe inventar ble også skiftet ut. Tak, vegger og stolper på skipet er sponkledd over det hele. På 2000-tallet er blant annet takkonstruksjonen reparert og takspon fra 1970-tallet skiftet ut. Ved undertegnedes fotografering våren 2011 var et område på sørsiden sperret av pga. arbeider.

Kirken i dag
Middelalderens stavkonstruksjon i skipet er noenlunne intakt, og svalgangen er delvis fra middelalderen. Kirken har i dag inngang i vest, men den skal opprinnelig ha hatt sørportal. Det skal også ha vært egen korinngang. Interiøret er altså preget av 1600-tallet. Veggmalerier på nordsiden viser de hellige tre konger og bryllupet i Kana’an (jf. Joh 2, 1–11), mens lignelsen om de de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13) er illustrert på sørveggen. Dekor på tak og vegger i skipets forlengelse er tegnet av Arnstein Arneberg etter middelalderforbilder ved restaureringen. En middelalderstatue av st. Nikolas er nå i Kulturhistorisk museum, men kirken har fått en kopi i stedet. En rest fra middelalderen er krusifikset over korskillet, og to planker med Maria Magdalena og den hellige Margrete stammer fra Lårdal stavkirke, som ble revet på 1600-tallet.

Interiør i Eidsborg stavkirke
Kirkerom. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ettterreformatorisk inventar
Inventaret ellers er nyere. Altertavlen illustrerer nattverdens innstiftelse, men vi ser bare Jesus, som holder et stykke brød (uhevet) i hånden og har et vinbeger foran seg. Bildet ble malt av Mikkel Mandt på 1840-tallet, og døpefonten (i tre) er fra samme periode. Prekestolen er fra restaureringen på 1920-tallet, men i gammel stil. Benkene er formodentlig også fra restaureringen. Ifølge kirkeleksikonet har stavkirken et orgelpositiv fra W.N. de Jongh i Lisse (Nederland) fra 1884 og to klokker fra Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Omgivelser, besøk
Stavkirken er åpen for turister i sommersesongen, og det er mulig å avtale omvisning også utenom sesongen. Kirken står på det høyeste punktet på den relativt kuperte kirkegården og har flott utsikt over Eidsborgtjønn, der man pleide å vaske Nikolas-statuen i et årlig rituale inntil den ble spart og så sendt til Oldsaksamlingen. Foran kirken er en minnebauta over eidsvollsmannen Talleiv Olavson Huvestad (flere stavemåter forekommer). Like oppi veien ligger Lårdal bygdetun (nå Vest-Telemark museum).

Sognestruktur
Eidsborg har felles sogn med Mo og Høydalsmo etter at det tidligere prestegjeldets fem sogneråd for noen år siden ble slått sammen til to.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels AallUlefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimsøy kirke

Gimsøy kirke

Bakgrunn
Gimsøy kloster (se også her) var en stor gårdeier og maktfaktor i Skiensområdet i middelalderen, men så kom i tur og orden Kristian II, reformasjonen og en brann i 1546, og i dag er det ikke spor tilbake. Navnet lever imidlertid videre. Etter en byutvidelse i 1916 ble det aktuelt med kirke og kirkegård. Kirkegården kom først — i 1919 — og så fulgte kirken et par år senere. Den ble tegnet av Gunnar Nordby og innviet (da titulert som kapell) den 10. desember 1922.

Kirkebygg
GImsøy kirke er en langkirke i pusset tegl med rundt 200 sitteplasser. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble restaurert i 1972, da det ble innsatt vinduer med glassmalerier i korveggen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundtbuet, og korets guld er hevet tre trinn over korets gulv. På hver side av koråpningen er en nisje, litt som middelalderkirkenes alternisjer. Finn Krafft malte i sin tid et alterbilde av himmelfarten til kirken, men i 1972 ble det satt inn syv glassmalerier i korets apsisvegg. De er laget av elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og viser Kristus, Moses, Elias og de fire evangelistene. Maja Refsum skal ha laget en kalvariegruppe til kirken.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er begge laget av Asbjørn Hylland. Dessuten finnes en lesepult. Kirken fikk orgel i 1932, men dagens orgel er fra 1979 og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det har elleve stemmer. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn er er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sørøst for kirken står et bårehus.

Gimsøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grorud kapell

Grorud kapell

Bakgrunn
Grorud er en liten bygd i skogen helt nord i Siljan kommune i Telemark. I dag har den bare to fastboende, men på slutten av 1800-tallet var det langt flere folk på gårdene, og det var mye skogsdrift i regi av familien Treschow. Bygda fikk skole i 1886, og omtrent samtidig ble det anlagt kirkegård på stedet. Det drøyde imidlertid til krigen før kapell ble oppført, og i mellomtiden ble det avholdt gudstjenester på skolen. Tomt og materialer til kapell ble gitt av Treschow-familien.

Tegninger til Grorud kapell ble levert av Riksarkitekten (i dag: Statsbygg), og byggmester var Ole Melaas fra Svarstad. Arkitektonisk ansvarlig for interiøret var Wilhelm Swensen. Kapellet ble tatt i bruk den 9. juli 1944 etter at prosten hadde gitt midlertidig tillatelse. Formell vigsling skjedde først 2. pinsedag (10. juni) 1946. 75-årsjubileum ble feiret 26. mai 2020. I den forbindelse ble det laget en film om kapellet.

Kirkebygg
Grorud kapell er en langkirke i bindingsverk som ifølge kirkeleksikonet og enkelte andre kilder har 150 sitteplasser, men ifølge jubileumsboken er det 84 i stor sal, og så finnes også liten sal, kjøkken og garderober. Kapellet har takrytter nær inngangen i vest.

Inventar
På selve alteret står et krusifiks. Altertavlen viser fotvaskingen (jf. Joh 13, 1–17) og er malt av Finn Krafft. Teksten under bildet er fra 15. vers: «For jeg har gitt Eder et Forbillede forat I skal gjøre som jeg har gjort med Eder.» Også prekestol og døpefont er på alder med kapellet. Sistenevnte (av tre) er sekskantet og timeglassformet og har lokk. Stol og font har marmorert maling.

Kapellet sies å ha et harmonium fra 1965 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men det kan se ut til at det brukes et Schimmel-piano i forbindelse med gudstjenestene. Kirkeklokken (i Ciss) er fra 1945 fra Olsen Nauen.

Grorud gravplass

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger på vestsiden av Grorudveien. Det sies i boken «Kirker i Telemark» at den nesten ikke er i bruk mer, og det er faktisk ganske glissent med gravsteiner i det avgjerdede området. Kapellet sies å ha 5–6 gudstjenester i året. Nordøst for kapellet står et bygg som ser ut til å være redskapshus e.l.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden