Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Grunge kirke

Grunge kirke

Bakgrunn
En rekke av Telemarks kirker er oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow, og i Grunges tilfelle har man åpenbart brukt samme tegning som for Nesland kirke i samme kommune, det vil si Vinje. Det er verdt å merke seg at sognet heter Grungedal og kirken Grunge. Dette er den siste kirken man passerer langs E134 på vei mot Haukelifjell og Vestlandet. Gamle sagn forteller at det en gang i tiden skal ha vært en kirke enda lenger vest, ved Finnland nær Edland. Der er det i dag gjengrodd, men tidligere var landskapet mer åpent. Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt denne kirken faktisk har eksistert.

Da det på 1840-tallet ble aktuelt med kirkebygging, var det en stund snakk om å oppføre den på Finnland, men man endte opp på Straumstøyl i Grungedal. Kirketomten ligger på nedsiden av det som nå er europavei, ned mot Tveitevatn. Det fortelles at sogneprest Anton Elias Smitt tilpasset Linstows tegning noe. Kirken ble oppført av Saave Brufloti fra Mo og var ferdig høsten 1850, uten at nøyaktig innvielsesdato oppgis.

Kirkebygg
Grunge kirke er en langkirke i tre. Byggeteknikk fremgår ikke av litteraturen, men siden kirken ser ut til å ha fått utvendig og innvendig panel fra starten av, kan vi muligens anta at det dreier seg om bindingsverk. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 130, mens boken «Kirker i Telemark» fastslår at det dreier seg om rundt 100. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den hadde ikke noe sakristi til å begynne med. Året etter innvielsen ble det ble imidlertid oppført en kirkestue ovenfor kirken, der presten kunne overnatte ved besøk på stedet og gjøre seg klar til messen. Etter lang tids forfall ble denne erstattet med et tilbygg på selve kirken i 1958. Dette inneholder både sakristi og kirkestue, og det er utsmykket med kunst av Harald Kihle, inkludert studier til kirkens altertavle. Gamle bilder viser kirken som mørk på farge, men den er i dag hvitmalt.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av empire i både interiør og inventar. Interiørfargene er satt av Finn Krafft, tilsynelatende i forbindelse med en restaurering omkring 1950, da kirkerommet fikk sitt nåværende utseende. Altertavlen er formet som en gresk tempelfront, og vi kjenner igjen prekestolformen fra andre Linstow-kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Inne i koret er to avlukker som opprinnelig fungerte som improviserte sakristier der presten kunne gjøre seg klar til messen. Det fortelles at det opprinnelig ble ansett som for dyrt å legge himling i kirken, men i dag har den flat himling.

Dagens alterbilde ble malt av Harald Kihle i 1950–51 og bærer tittelen «Jesu gjenkomst til Grungedal». Det er altså en kristusfigur med nordisk utseende, formodentlig etter inspirasjon fra Henrik Sørensen, som skal ha deltatt i planleggingen av interiøret. Omkring ser vi et fjellandskap med sauer og i bakgrunnen Trolldalsåsen. Tidligere ble det brukt et mørkt kors med noe bladgull ved alteret.

Prekestolen (i korbuens høyrekant) er i utpreget empire og har oppgang fra koret. Den er oppført etter Linstow-tegninger og er malt av Aanund Lunden, som også har malt døpefonten. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1849, i en tidlig fase av det støperiets historie.

Av annet inventar kan nevnes kalk, disk og oblatskrin som er overtatt fra Heggland kirke i Fyresdal (revet 1844). Til 150-årsjubileet fikk kirken nye tekstiler som ble laget av Borgny Svalastog. Det finnes også kirketekstiler laget av Gunhild Kvammen i 1930- og 1940-årene.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården er sør for kirken. I dag strekker kirkegården seg fra europaveien og nesten ned til vannet. Store deler av den er omgitt av steingjerde. Ved parkeringsplassen like utenfor er et minnesmerke fra 1939 over Rismyr-familien, som stiftet et legat for trengende. Sørøst for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg/redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulset kirke

Gulset kirke

Bakgrunn
Gulset lå i Gjerpen kommune før den ble slått sammen med Skien i 1964. Etter sammenslåingen har folketallet økt dramatisk, og Gulset har blitt en drabantby til Skien, like vest for sentrum. En kirkeforening ble i sin tid dannet, og innsamling til inntekt for kirkebygg ble igangsatt. Fra 1970-tallet av var det initiativer overfor kommunen om å bidra med finansiering. Tomt ble avsatt i 1975, og det var meningen å bygge rundt 1979/80, men dette ble utsatt. Først mot midten av 1980-tallet ble første byggetrinn gjennomført med innvielse i 1986. Trinn 2 ble innviet den 22. mars 2009.

Kirkebygg
Gulset kirke er en arbeidskirke som ser ut til å være oppført hovedsakelig i tegl, men det er mulig at det bare er fasaden som er forblendet med det. Arkitekt for 1. byggetrinn er Harald Hille og for 2. byggetrinn Børve Borchsenius ved Reidar Aasen. Første trinn omfattet menighetssaler, som fungerte som kirkerom inntil annet trinn ble gjennomført med den egentlige kirkedelen, menighetskontorer og barnehage. Utsmykningen er ved Borgny Svalastog, som hadde et nært samarbeid med arkitekten ved utformingen av kirkerom og kirketorg. Ifølge fellesrådets nettsted har kirken 270 sitteplasser, med mulighet for utvidelse til 500.

Interiør og inventar
Bygningskompleksets innhold er omtalt samme sted. Her følger en kort oppsummering. Alterbildet er en kristusfremstilling av glassko på fondveggen, og midtgangen i kirkerommet består av monotypier som fremstiller livets elv. Døpefonten er kubeformet, og det virker som om prekestolen (eller lesepulten) er noe nedtonet, slik det gjerne er i nyere kirker. Kirken har et digitalt Johannus-orgel. NRK har lydopptak av kirkeklokkene, som formodentlig kommer fra Olsen Nauen. Enkelte interiørbilder hos Kirkesøk er fra før trinn 2 ble gjennomført.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herre kirke

Herre kirke

Bakgrunn
Området ved tettstedet Herre ved Frierfjorden (i Bamble kommune) tilhørte i sin tid Gimsøy kloster, som for lengst er borte. Etter reformasjonen sognet stedet kirkemessig til Bamble før det ble overført til Østre Porsgrunn i 1786. Men det varte bare i seksti år; i 1846 ble området tilbakeført til Bamble. Da var det visstnok anlagt bedre vei dit. På siste halvdel av 1800-tallet ble det arbeidet for lokal kirke. Etter diverse viderverdigheter ble anleggelsen av en cellulosefabrikk utløsende faktor. Fabrikken gav tomt til kirkegård og kirke, og et bedehus ble brukt inntil kirken stod klar. Kirkegården ble innviet den 2. januar 1898, og på den stod et lite kapell med klokketårn ikke langt fra det nåværende gravkapellet. Kirken ble tegnet av Haldor Børve, oppført av byggmester O. Thovsen (murmester Tollef Veholt stod for murerarbeidet) og innviet den 1. november 1905.

Kirkebygg
Herre kirke er en stavkirkeinspirert langkirke i tre. Den har 275 sitteplasser (mot opprinnelig 310). Ved innvielsen ble bygget titulert som kapell, men det har hatt status som sognekirke siden 1997. Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet i 1955 og fikk da dagens interiørfarger etter planer av Finn Krafft. (Opprinnelig var interiøret malt av malermester Karl Johnsen, og noen av de opprinnelige fargene kom til syne igjen i 2004 da det ble laget barnekrok bak i kirken.) Utvendig ble kirken restaurert i 2003 (med nytt skifertak).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor ingnangen. Kirkerommet er preget av kontrastfarge. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er malt av Lars Osa i 1905 og viser Jesus som redder Peter fra å drukne (jf. Matt 14,30). Bildet er en kopi av Bernhard Plockhorsts alterbildet (1883) i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Tavlen bærer følgende inskripsjon: «Forlad eder på ham til enhver tid, I Folk.» (jf. Sal 62, 9) Korvinduene har glassmalerier av Larsen, ifølge kirkeleksikonet, og da siktes det formodentlig til firmaet med navn etter glassmester G.A. Larsen. Vinduene har symboler for treenigheten.

Prekestolen og døpefonten er begge blåmalt og på alder med kirken, skjønt fargene er satt av Finn Krafft. Prekestolen står i høyrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten står inne i koret foran alterringen.

Orgelet har ti stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, med innvielse 20. september 1963. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De ble støpt av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården består av to adskilte stykker med en vei og noe vegetasjon imellom. Det står et bårehus med årstallet 1898 sør for kirken. Ifølge jubileumsboken brant imidlertid det gamle gravkapellet (som da hadde fått et tilbygg) i 1995 etter å ha blitt påtent. Det nåværende bygget er formodentlig oppført i ettertid. Det gamle Herre bedehus står mellom kirkegårdsstykkene (flyttet dit i 2004), mens et nyere bedehus står i bakken nedenfor kirken.

Herre kirke
Bedehuset fra 1898
Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herøya kirke

Herøya kirke

Bakgrunn
Det er naturligvis Norsk Hydros fabrikkanlegg som har skapt befolkningsøkning ved Herøya og etterhvert ført til kirkebygging. Hydro gav da også tomt til kirken — på Kirkehaugen — og bidro til finansieringen. Området sognet opprinnelig til Eidanger. Hydro skal ha hatt kirkeplaner på gang allerede da fabrikken ble anlagt i 1928–29, men først i 1951 ble det fart i sakene, og en kirkeforening ble dannet. Kirken ble tegnet av Helge Abrahamsen og Hans Grinde og ble innviet den 27. august 1957. Sognet het inntil nylig Klevstrand og var felles med Stridsklev kirke. Dette er imidlertid slått sammen med Eidanger, slik at Porsgrunn kommune nå har to sogn/menigheter: Porsgrunn og Eidanger. Begge menighetene har for øvrig felles administrasjonslokaler.

Kirkebygg
Herøya kirke er en arbeidskirke med et karakteristisk, frittstående klokketårn som fungerer som en slags portal (med passasje under). Kirken ser ut til å være oppført i tegl som er pusset utvendig, men upusset innvendig, skjønt kirkeleksikonet sier den er av betong. (Det kan tenkes at det er en skallkonstruksjon av armert betong som er forblendet med tegl på innerveggene, men dette er ikke bekreftet ut fra tilgjengelig informasjon.) Kirkesalen har 248 plasser, den store menighetssalen 168 og den lille 56, altså 472 til sammen. Ved hjelp av ekstra stoler er det imidlertid mulig å få inn nærmere 700 mennesker. Dette er ifølge boken «Kirker i Telemark», men Kirkesøk operer med 430 plasser. For øvrig har bygget rom til en rekke forskjellige aktiviteter, og det er (eller var?) prestekontor på sørøsthjørnet. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1988 og 1992.

Interiør og inventar
Korområdet er nærmest som et podium tre trappetrinn høyere enn resten av kirkerommet. Alterbildet på fondveggen bak alteret er en emaljemosaikk laget av juvelerfirmaet Tostrup og malt av Arne E. Holm. Bildet — eller bildene — forteller fra Jesu liv ved hjelp av symboler. For eksempel er fødselen representert ved krybben og betlehemsstjernen. Det står dessuten et relativt stort kors på alteret til side for alterbildet.

Prekestolen ser ut til å være av lakkert tre og står på nivå med trappene ned fra podiet. Det finnes også en lesepult på den andre siden av midtgangen. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitektene. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og er på alder med kirken. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjartdal kirke

Hjartdal kirke

Bakgrunn
Hjartdal er et gammelt kirkested, men bosetningsmønsteret var annerledes i gamle dager. Dermed kan kirkestedet virke usentralt i dag, men tidligere var dette sentrum i bygda. Hjartdal omfattet i gamle dager også Åmotsdal og Svartdal, som i dag er i Seljord kommune. Gamlekirken er første gang omtalt i 1414. Jens Nilssøn forteller i sin visitasskildring fra 1595 at kirken lå på en hjerteformet odde delvis omgitt av elven Bjorå, hvorav navnet Hjartdal. Dette var en stavkirke som gikk under navnet Holmskirken (eller Holmskykja). Kirkestedet var imidlertid så fuktig at grunnstokkene råtnet, og det holdt ikke å ha steinheller under. Tidlig på 1800-tallet var lysten på å reparere gamlekirken minimal, og det lå an til nybygging. Den nye kirken ble oppført lenger bort fra elven, men kirkegården ned mot elven brukes fortsatt, og det sies at gamle murrester skal være å finne der.

Hjartdal kirke
Hjartdal kirke
Hjartdal kirke

Kirkebygg
Hjartdal kirke ble oppført av byggmester Halvor Høgkasin, som hadde oppført Rauland kirke sammen med Jarand Rønjom i 1803, og før det hadde han oppført Tuddal kirke (innviet 1796). Hjartdal kirke har mange fellestrekk med Raulandskirken og de andre Rønjom-kirkene (Åmotsdal og Vinje). Det er en laftet korskirke etter et mønster som opprinnelig skal ha vært inspirert av forrige inkarnasjon av Skien kirke (steinkirke fra 1783). Kirken ble oppført i 1809, men innviet først den 12. juli 1812. Den har rundt 220 sitteplasser. Dette kan ifølge boken om Hjartdals kirker økes til ca. 250 ved hjelp av innsatte stoler.

Gamlekirken var som andre kirker i landet blitt solgt på auksjon i 1723, og nykirken kom på menighetens hender i 1874. Utvendig bærer kirken i dag preg av endringer som ble gjennomført i 1888, da stilen ble endret mot nygotikk/sveitser, tårnhetten ble endret, og kirken fikk små utbygg ved dørene. Også det påmalte kirkeuret må være en senere tilføyelse. Det viser klokken 11, men tidlig på 1800-tallet var kirketiden tidligere. Det var en periode stemning for å flytte kirken et annet sted, men det skjedde ikke.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken, i likhet med Rønjom-kirkene, kor i østre korsarm med prekestolalter, et utpreget barn av sin tid. Selve kirkerommet er dermed nærmest T-formet. Det fysiske inventaret er svært likt det i Åmotsdal, Rauland og Vinje, men det er umalt og tilsynelatende mer opprinnelig. Dette er imidlertid en rekonstruksjon utført under Wilhelm Swensens ledelse (og med Finn Krafft som konsulent) ved en restaurering i 1940–41. Ved endringene i 1888 ble den opprinnelige alterveggen revet, og kirken fikk en nygotisk altertavle. Rekonstruksjonen har imidlertid skjedd på grunnlag av gjenværende detaljer i de nevnte kirkene (og benkene etter Tuddal), så det er mulig den gir et realistisk bilde av kirkens opprinnelige interiør. Det er i Hjartdal altså umalt, men dermed kommer også utskjæringene (som det er mer av her enn i de andre kirkene) mer til sin rett.

Alterveggen med prekestolen ble altså rekonstruert etter arkitekt Swensens planer, og snekkerarbeidet ble utført av John K. Haugen og Gunleik Djupedal. Ifølge «Kirker i Norge» (og Kirkebladets jubileumsnummer) hadde man tatt vare på selve prekestolen samt noen av utskjæringene. Det gamle alterbordet ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Altertavlen har bilder malt av Terje Grøstad til jubileet i 1962. I midten er sjangerbildet «Kristus in mandorla» og rundt det fire bilder som viser Jesu fødsel, Jesus som hyrde, nattverden og korsfestelsen. Døpefonten er fra 1826 og ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Dåpsfatet i tinn er av samme alder. Døpefonten fra stavkirken er å finne på Folkemuseet.

Til jubileet i 1962 fikk kirken et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2000 byttet ut med et ni stemmers pipeorgel bygget av J.E. Spigseth. En av de to kirkeklokkene skal være fra 1450 og må i så fall nødvendigvis ha blitt overført fra stavkirken. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1924. Lysestaker og sølvtøy ble overført fra stavkirken til dagens kirke. En dørhammer fra stavkirken er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Minnesmerke over bondeopprør
Minnesmerke over bondeopprør
Gapestokk

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården går altså ned mot elven og ligger adskilt fra kirken. På den finnes flere relativt gamle gravsteiner, bl.a. med solkors. Øst for parkeringsplassen (eller rettere sagt mellom to parkeringsplasser) står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1997. Det avløste et bårehus fra 1965 som stod nærmere kirken. Den østre parkeringsplassen er fra 2008. En stor minnestein ved den vestre parkeringsplassen minner om et bondeopprør på 1500-tallet med følgende tekst: «Bondeopprøret i Ambjørndalen: Til minne om telebøndenes kamp imot det framande embetsverket 1540». På selve kirken minner en blå plakett satt opp i anledning grunnlovsjubileet i 2014 om at Hjartdal kirke var valgkirke i 1814. Vest for kirken står en stein med gapestokk.

Hjartdal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holla kirke

Holla kirke

Bakgrunn
Holla kirke ligger i et område som hadde stor kirketetthet allerede i middelalderen. Den var prestegjeldets hovedkirke, og ellers fantes annekskirkene Romnes og Helgen samt (til like før 1500) Fen stavkirke innen kort avstand. Den gamle steinkirken på Hollahaugen var liten, og det var ønske om ny kirke på 1800-tallet. Etter år med lokale stridigheter påtok verkseier Severin Diderik Cappelen ved Ulefos Jernværk seg å finansiere ny kirke etter at bygdefolket ved heltemodig innsats hadde hjulpet til med å redde jernverket under den store flommen i 1860. Dagens Holla kirke er tegnet av P.H. Holtermann og ble innviet den 25. september 1867. Romneskirken kom ut av bruk ved samme anledning og ble senere satt i stand, mens Holla gamle kirke ble delvis revet og først en god stund senere konservert som ruin.

Kirkebygg
Holla kirke er en langkirke i tegl. Ifølge kirkeleksikonet hadde den opprinnelig 600 sitteplasser, hvilket formodentlig betyr at antallet er blitt redusert gjennom årene. Kirken har tårn ved inngangen i vest (eller vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet (som en halv åttekant) og omgitt av sakristier. Formspråket er svært likt nygotikk, men kirken har rundbuede vinduer, slik det er vanlig for Holtermanns kirker. Noen vil muligens kalle dette nyromansk, men det har få likhetstrekk med middelalderens romanske arkitektur. Kirken fikk dåpssakristi i 1916 og ble totalrenovert i 1930. Også til jubileet i 1967 var det en oppussingsrunde, da kirken fikk korvnduer med glassmalerier laget av Finn Krafft, som også var konsulent for prosessen. Videre er kirken pusset opp tidlig på 1990-tallet. Man hadde håpet å få den ferdig til jubileet i 1992, men blant annet råteproblemer gjorde at det tok lengre tid.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og gallerier strekker seg langs skipets langvegger. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Nygotikkens formspråk hersker også inne i kirkerommet, med kontrastfarger som fremhever strukturelle elementer. I begynnelsen hadde alterkorset korveggen som bakgrunn, men nå er det altså glassmalerier i tre korvinduer. Prekestolen (i korbuens høyrekant) og døpefonten er begge på alder med kirken. Det finnes også en døpefont fra gamlekirken.

Kirken fikk sitt første orgel i 1868. I 1953 bekostet kommunen et nytt orgel (22 stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert dårlig, og i september 2011 ble nytt orgel fra Gebrüder Stockmann innviet. Det har 25 stemmer (2 manualer/pedal). Det nygotiske prospektet er noe forskjellig fra tidligere. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1867 og 1947.

Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved kirken er ikke lenger i bruk. I stedet er det anlagt ny kirkegård ved Kronborg litt lenger sørover langs Kirkebakken. Det er imidlertid et krigsminnesmerke utenfor kirken. Prestegården ligger et stykke mot sørøst, nær gamlekirken (altså ruinen).

Holla kirke
Holla kirke
Holla kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kilen kapell

Kilen kapell

Kilen er på nordsiden av Flåvatn, i Kviteseid kommune. Stedet var svært isolert til det kom vei fra Seljord i nord i 1956. Så i 1984 ble det anlagt vei langs nordsiden av Flåvatn.

Aall-familien hadde som store skogeiere i området tenkt å bygge kapell allerede på 1800-tallet, men det ble aldri noe av. I stedet førte lokalt initiativ og dugnadsarbeid til at kapell (tegnet av Torjus Bjåen) kunne innvies den 10. august 1958. Det var Kaare Støylens første embedsplikt som biskop. Det dreier seg om en langkirke i tre med 88 plasser. Kapellet hadde lenge felles sogn med Fjågesund kirke. Det har det forsåvidt fortsatt, men nå er alle kommunens sogn slått sammen til ett.

Som altertavle fungerer et stort krusifiks som ble laget av Marit Andersen fra Brunkeberg da hun var bare femten år. Endre Sandland har laget prekestol og døpefont av en 4–500 år gammel eik som stod som tuntre på Ormtveit i Brunkeberg. Kubber som bærer alterbordet, er tatt fra samme tre.

Kapellet har et harmonium av merket Hamilton, og i støpulen henger en kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den ringes manuelt ved å trekke i et tau.

Kapellets kirkegård er omgitt av en lav steinmur.

Femtiårsjubileum for kapellet ble feiret i 2008.

Kilen kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kroken kirke

Kroken kirke

Bakgrunn
Alt på midten av 1700-tallet ble det ytret ønske om kirkebygg i Kroken pga. lang og kronglete kirkevei (faktisk verre til hovedkirken i Drangedal enn til Sannidal og Gjerstad). Det drøyde, men fra 1830-tallet ble det arbeidet for kirkegård. Denne ble vedtatt lokalt, men godkjent ved kongelig resolusjon først i 1868, og 11. november 1869 ble kirkegården innviet. Den hadde et klokketårn med redskapsskjul. Dette ble flyttet, men stod til litt etter at det nåværende redskapsskjulet ble oppført i 1975.

Ved århundreskiftet kom det fortgang i arbeidet for kapell. En stund ble det vurdert å bygge om en lokal skole, men så bestilte man tegninger fra arkitekt Victor Nordan. Det opprinnelige utkastet ble regnet å være i minste laget og ble forlenget, men det drøyde fortsatt noe med finansieringen. En kombinasjon av innsamlede midler, lån, tilskudd og gratisarbeid gjorde at prosjektet ble godkjent, og Kroken kapell (som det da var) ble oppført av byggmester W.H. Kjønnaas i 1909 og innviet av biskopen den 24. februar 1910. Kroken har vært eget sogn siden 1988, og bygget tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Det er i utgangspunktet en laftet langkirke med rektangulært skip med takrytter nær inngangen i nord, smalere kor i sør omgitt av sakristier og våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Det kan se ut til at det tidlig oppstod problemer med kirkebygget. Takrytteren måtte repareres allerede tredje vinter, og taket måtte tekkes om i 1917. Det har vært mange reparasjoner gjennom tidene. Etter krigen var spiret falt ned og taket var utett. Det var ombygginger på 1940-tallet (frem mot 1949–50). Da fikk kirken sine glassmalerier. Det var også oppussing til jubileet i 1960. I 1982 var det innbrudd og hærverk i kirken. Ved befaringer før og under bispevisitasen i 1983 ble det rettet kritikk mot interiøret, og ombygginger ble gjennomført på slutten av 1980-tallet. Da ble kirkebenkene tatt ut og stoler satt inn i stedet, noe som reduserte antallet plasser noe. Kirken ble lenge ansett å være for liten, og utvidelse ble diskutert lenge, men hindret av arkitektoniske problemer. Kirken ble utvidet i 2013 (med innvielse 8. september). Det gamle bislaget i nord ble revet, og kirken ble forlenget nordover. Den har ifølge Kirkesøk 155 plasser, mot opprinnelig ca. 210. Det kan imidlertid hende at dette er gamle tall. Ifølge Wikipedia dreier det seg om 200 plasser.

Kroken kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri over gamleinngangen, nå et stykke inn i skipet. Altertavlen har form av glassmalerier (tidfestet til 1942 i kirkeleksikonet) av Finn Krafft som viser Jesusbarnet i stallen. Krafft står også bak glassmalerier fra 1950 med kristne symboler (blant annet for evangelistene). Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken og ble laget av byggmesteren, mens arkitekten har tegnet døpefonten, som er er åttekantet og kalkformet. En kirkeklokke fra O. Olsen & søn er på alder med kirken.

Kirken fikk i 1922 et tre stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette fikk installert elektrisk vifte i 1958. På 1970-tallet var det åpenbart at noe må gjøres med orgelet, og overslag for arbeid ble innhentet fra J.E. Spigseth, uten at noe mer kom ut av det. Innsamling kom i gang på begynnelsen av 1980-tallet, og midler ble bevilget. Nytt orgel med syv stemmer ble innkjøpt fra danske P. Bruhn & Søn. Det ble tatt i bruk i oktober 1983 og formelt innviet med konsert den 29. januar 1984. Kirken har også et brukt piano som ble anskaffet i 2007. Det som er skildret her, bygger for en stor del på jubileumsboken og kirkeleksikonet, og det tas forbehold om endringer ved nevnte utvidelse. Kirkens ytre er nødvendigvis endret.

Kirkegård og annet
Kirkegården er siden innvielsen utvidet flere ganger. Det ble gravet ut kjeller under deler av kirken i 1958. Dette var tenkt brukt som likkjeller (bårerom), men brukes som redskapsskjul. Et servicebygg ble oppført ved parkeringsplassen i 1975, og i 1977 ble det opprinnelige redskapsskjulet/klokketårnet revet. Kirkegårdsporten i smijern er fra 1981.

Tidligere bodde kapellanen i kommunesenteret Prestestranda, der Drangedal kirke og prestegård er. En periode (1993–2009) var det kapellanbolig i Kroken, men stillingen er redusert til 50 %, boplikten opphevet og boligen solgt. Det er kirkekontor for hele kommunen i kommunehuset i Prestestranda.

Kroken kirke

Kilder og videre lesning:

  • Arne Lauvhjell: Kroken kjørke 100 år (Kroken sokneråd, 2010)
  • Tidligere nettside hos Drangedal kirkelige fellesråd
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 88–89
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 506
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landsmarka kapell

Landsmarka kapell

Landsmarka er en skogsbygd der folk hadde lang vei til kirke i Lunde eller Ulefoss (gitt den tids fremkomstmuligheter). Mot slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å få kirkebygg på stedet, og tomt ble gitt av godseier Cappelen, bygdas største grunneier. Arkitekt var Herman Backer, og byggmester var H. Hansen fra Skien. Landsmarka kapell er fra den tiden da dragestilen virkelig begynte å ta av — riktignok uten selve dragehodene — og vi fikk en rekke stavkirkeinspirerte bygg. Tegningene er senere brukt ved oppføringen av Stensgård kirke i Nannestad, men den er senere ombygget og har mistet dragestilpreget, som Landsmarka kapell har beholdt. Kapellet ble innviet den 1. oktober 1895.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 80 sitteplasser. Det er svalgang ved inngangen og takrytter midt på mønet. Også innvendig finner vi ekkoer fra stavkirkearkitekturen med karakteristiske søyler og andreaskors. Opprinnelig var kapellet mørkbeiset med flere nyanser, men det er siden blitt hvitmalt. I «Kirker i Norge» fortelles det at kapellets maling ble fjernet ved oppussing i 1989, men at menigheten valgte å beholde hvitfargen fremfor å tilbakeføre bygget til den opprinnelige fargen.

I kapellet er et stort kors på alteret istedenfor alterbilde. I fondveggen bak alteret er det vinduer med noe farget glass. Prekestolen har fire (?) fag med bueportaler, og døpefonten ser ut til å være dreid. Orgelet er bygget av Paul Ott i 1977. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn da kapellet var nytt.

Kapellet er omgitt av sin kirkegård, og det står et servicebygg i kirkegårdens nordøstre hjørne. I området nær kapellet er det mange gravhauger.

Kapellet tilhører samme sogn som Lunde og Flåbygd kirker. Menighetsbladet kan leses her.

Landsmarka kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Langangen kirke

Langangen kirke

Bakgrunn
De som kjørte litt på E18 i gamle dager, forbinder nok Langangen mest med Korketrekkeren, og kirken er ikke så veldig langt unna: nedi bakken og litt til siden. Stedet var i gamle dager nokså isolert, og veien til Eidanger kirke føltes lang. Det oppstod ønske om egen kirke, og familien til avdøde skipsreder Christen Knudsen gav midler til oppførelse av kapell mot at kommunen overtok vedlikeholdsansvaret. En stund oppstod det en lokal strid der noen ville ha bedehus i stedet, men etterhvert ble man enige om kapell (annekskirke) og takket for gaven. Kapelltomten er utskilt fra gården Nedre Kokkersvold og ble gitt vederlagsfritt. Kirken ligger på en forhøyning i landskapet med flott utsikt utover fjorden.

Kapellet (som det da altså var) ble tegnet av Haldor Børve, som har tegnet en rekke kirker, ikke minst i Telemark. Dette later til å være den første. Ansvarlig for murerarbeidet var Carl Bentsen, og byggmester var Ole Thowsen. Kapellet kom under tak i 1890, som vi ser av årstallet på vindfløyen, og den ble innviet den 23. mars 1891. Langangen hadde eget menighetsråd fra 1958, men er senere slått sammen med Eidanger igjen. Bygget tituleres imidlertid som kirke.

Kirkebygg
Langangen kirke er en nygotisk langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Strukturen er klassisk: Tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten og omgitt av trappehus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi ved siden av. Kirken har imidlertid inngang i nordøst og kor i sørvest (med sakristi til nordvest), altså nesten motsatt av det konvensjonelle. Kirken var en periode angrepet av husbukk. I 1963 var det så alvorlig at man vurderte å bygge ny kirke, men forslag om det ble nedstemt. Kirken ble reparert blant annet i 1968 og frem mot jubileet i 1991. Ved bispevisitasen i april 2007 ble det påpekt utvendig vedikeholdsbehov, men dette skulle ordnes samme sommer.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen, og koråpningen har tre spissbuer: en stor i midten omgitt av to mindre, med søyler imellom. Kløverbuer går igjen i dekoren, blant annet på prekestolen og på orgelgalleriets brystning.

Det er en relativt lav altertavle på selve alteret, og dette er kombinert med et vindu med glassmaleri høyere opp på korveggen. Selve altertavlen har et stort øye rammet inn av to felt med alfra og omega søyler rundt. I øyest ses Guds lam. Over disse feltene er det trekanter, som naturligvis symboliserer treenigheten. Glassmaleriet illustrerer Kristi oppstandelse. Det skal være laget i Hannover, der arkitekt Børve hadde studert. Navnet under bildet ble imidlertid overmalt under krigen, av frykt for at vinduet skulle bli sendt til Tyskland. Nøyaktig samme motiv skal ha eksistert i kirken St. Nikolai i Hamburg, og maleriet der ble utført av London-firmaet Clayton & Bell.

Døpefonten i tre har sikksakmønster og er nærmest kalkformet.

Til å begynne med hadde kirken et harmonium. Det var faktisk i bruk helt til det i 1944 ble skiftet ut med et ni stemmers Jørgensen–orgel som tidligere hadde tilhørt kantor Arild Sandvold i Oslo. Det ble reparert i 1970, 1976 og 1981 og sies i kirkeleksikonet å ha ni stemmer, skjønt orgelregisterets fremstilling avviker litt fra dette. Et piano ble innkjøpt i 1977.

En kirkeklokke overført fra Østre Porsgrunn kirke sprakk under ringing etter et par års bruk. En ny klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1893. Kirken har i dag elektrisk ringesystem.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Eidanger kirkegård, og Langangen har felles sogn med Eidanger (samt Brevik og Klevstrand, idet sistnevnte omfatter Stridsklev og Herøya). En periode var det imidlertid begravelsesseremonier i Langangen: Det gamle gravkapellet fra Østre Porsgrunn kirkegård ble gjenoppført og brukt som gravkapell her fra 1929. Det ble etterhvert i dårlig stand, og ble revet i 1964 etter å ha stått ubrukt i rundt ti år.

Langangen kirke
Langangen kirke
Langangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden