Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Larvik kirke

Larvik kirke

Bakgrunn
Larvik by er for en stor del anlagt på grunn fra gårdenNanset, og innbyggerne sognet opprinnelig til Hedrum kirke. Larviks havn ble av betydning utover 1500-tallet, og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Bokverket «Kirker i Norge» rapporterer om en første kirke av ukjent alder som skal ha vært «ganske forfalden» i 1660-årene, men det er mulig dette egentlig gjelder den første Langestrand kirke. Det ser i alle fall ut til at Ulrik Frederik Gyldenløve søkte kongen om tillatelse til å oppføre kirke på Tollerodden, og den ble innviet den 6. januar 1677 som «helig trefoldigheds kierch».

Kirkebygg, bygningshistorie
Larvik kirke er en langkirke i hardbrent, gul tegl som dessuten har gul puss (fra 1706). Den har ifølge brannforskriftene 387 sitteplasser, skjønt mange kilder opererer med 450. Orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Det er tårn ved inngangen, koret er nesten kvadratisk og smalere/lavere enn skipet, og det er sakristi (fra 1742, utvidet i 1906) i søndre forlengelse. Orienteringen kan ha sammenheng med at det var tenkt oppført en korskirke: Murene er langt tynnere langs et stykke midt på langveggene. Sakristiet (1741) og tårnet (1762) er senere tilføyelser. Opprinnelig hang klokkene i en støpul sørvest for kirken, og tårnet (av rød teglstein) kom til først i 1758–60.

Larvik kirke

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom tidene, særlig innvendig. Det vi ser i dag, er ikke minst et resultat av en ombygging i 1859–64 etter planer av Chr.H. Grosch. Da fikk kirken et mer nygotisk preg, som det fortsatt i bunn og grunn har. Dette gjelder ikke minst takkonstruksjon og orgelprospekt. Fra Grosch-ombyggingen stammer også østportalen med våpenhus, og i 1970-årene ble kjelleren under kirken innredet som kirkestue.

Interiør
Nygotikk til tross er koråpningen rundbuet og har to småbuer til side for hovedbuen. Korets gulv hever seg tre trinn over skipets. Det er galleri med orgel ved inngangen i nord.

Kirkerom
Alterbilde
La de små barn komme til meg

Inventar
Altertavlen har et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Ernst H. Löffler i 1752. På predellaen er et nattverdsbilde fra 1754 av Jacob Pederssøn Lindgaard. I koret henger (hang?) også et maleri av Lucas Cranach den eldre med tittelen «La de små barn komme til meg». Dette maleriet er kirkens eldste kulturskatt. Det antas å ha blitt malt en gang i perioden 1537–1553 og ble gitt til kirken i 1680 og restaurert i 1963–64. Den 8. mars 2009 ble bildet stjålet for så å bli funnet igjen tre dager senere.

Døpefont
Nattverden
Klokker

Prekestolen er tegnet av Grosch og er fra ombyggingen rundt 1860. Den har oppgang gjennom den ene sidebuen i koråpningen. Døpefonten av marmor ble gitt i gave til kirken i 1705 av «Iacob Söfrensön; og Hustrue, [og] Leehne Hans Daatter». Dåpsfatet i sølv er fra 1720, og det finnes også et i tinn fra 1705.

Dagens orgel er kirkens femte. Det ble bygget av Carsten Lund og innviet den 27. september 1997. Orgelet er nærmere beskrevet her.

Av tre kirkeklokker er én fra 1639, mens de to andre ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1887. Også andre inventargjenstander er skildret i den nevnte kildene.

Kirkegård og omgivelser
Det antas at kirkegård ble innviet omtrent samtidig med kirken, og det var i sin tid gravkamre under kirken, med det under koret som det gjeveste. Ca. 80 kister skal ha vært plassert under kirken før forbudet mot slike begravelser trådte i kraft i 1805. Kistene ble tatt ut ved restaureringen på 1860-tallet. I dag er det ikke kirkegård ved kirken, men området utenfor kirken er parkmessig behandlet, som det heter. Der finner vi blant annet et krigsminnesmerke av Arne Vigeland og en minnebauta over eidsvollsmannen Thomas Bryn samt enkelte gravminner over fremtredende borgere fra 1800- og 1900-tallet. Byens hovedkirkegård, Undersbo, er mindre enn en kilometer unna. Det er mulig å gjøre gravsøk her.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løvøy kapell

Løvøy kapell

Bakgrunn
På Løvøya — nord for Horten sentrum — finnes en av landets mange olavskilder. Det fortelles at biskop Nikolas kom til Løvøy juledag 1223 for å drikke seg frisk i kilden etter «baglerkongen» Filippus’ død (1217). Troen på kildens undergjørende virkning holdt seg til utpå 1800-tallet, og det skal ha blitt solgt vann fra kilden i Drammen til rundt 1900. Kilden er i dag oppmurt og restaurert.

Fra nordsiden
Området er inngjerdet
Olavskilden

Kirkebygg
Løvøy kapell antas å være bygget på 1200- eller 1300-tallet. Det er brukt lokal stein, og kirken var viet til Hallvard og Martin av Tours (30. juli). Den forfalt etter reformasjonen, men begravelser forekom til utpå 1600-tallet. Kirken lå i ruiner i mange år. Ruinene ble fredet i 1882, og i 1928 begynte en restaurering som munnet ut i gjenåpning av kirken den 27. august 1950. Løvøy kapell er den minste av Borres tre middelalderkirker, og kapellet er stengt om vinteren. Antall sitteplasser er rundt 100.

Interiør og inventar
Kapellet er for en stor del utsmykket av kunstnerparet Brit Sørensen (f. Bakken) og Hans Gerhard Sørensen. Altertavlen (1970) er en korsformet mosaikk som fremstiller den oppstandne Kristus. I alteret inngår en gammel alterstein som i en årrekke ble brukt som dørhelle på gården Falkensten Bruk. Klebersteinsdøpefonten (1969) er dreibar og har fire motiver fra Jesu liv på den firkantede kummen. Klebersteinen er fra Otta. Bakken og Sørensen skal også stå bak prekestol og alterring.

Kirken har glassmalerier (1977) med motiver fra Bibelen i to vinduer. Motivene er Marias bebudelse og kvinnene ved graven. Bildene er tegnet av Hans L. Rasmussen og utført av firmaet G.A. Larsen. Et krusifiks på nordveggen kommer fra Oberammergau, og bak i hjørnet står en kristusfigur i tre (som oftest kalt «Kristus og barnet») som skal stamme fra Italia.

En kalk av tre som er foret med sølv, hører til kirkens opprinnelige utstyr og er nå å finne på Marinemuseet i Horten. Der er også et lite bilde fra kirken som viser innstiftelsen av nattverden. Det er mulig at det har inngått i en altertavle. På Folkemuseet i Oslo finnes et epitafium (tilskrevet Thomas Blix) som ble gitt til kirken i 1722. Det har inskripsjoner knyttet til et sagn om hvordan kirken ble bygget.

Kapellet fikk et Jørgensen-orgel i 1962. Det ble byttet ut relativt raskt, visstnok på grunn av misnøye med utseendet. Dagens orgel ser (ut fra Norsk orgelregister) ut til å være bygget av Ernst Junker i 1972, og det fikk ifølge Wikipedia en ny stemme i 2010.

Støpul nordvest for kapellet
Sørportal
Støpul nordvest for kapellet

Omgivelser
Kapellområdet er omgitt av et steingjerde, men det foregår ikke begravelser her. Etter gjenåpningen var det riktignok planer om urnelund sør for kapellet, men planene ble etter mye diskusjon henlagt i 1963. I støpulen (1956) nordvest på det inngjerdede området henger to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melsomvikkirken

Melsomvikkirken

Melsomvikkirken eller Melsomvik kapell (tidligere Stokke kommune, nå Sandefjord) ble oppført som bedehus i 1902 og restaurert (trolig ombygget) og innviet som kapell i «ca. 1965», ifølge kirkeleksikonet. I dag tituleres den som Melsomvikkirken hos Kirkelig fellesråd. Den har 70 sitteplasser, og ved siden av bygget står en støpul som antas å være omtrent fra tidspunktet for kapellinnvielsen. Kirken eies av en stiftelse.

Altertavlen viser Kristus på korset, prekestolen i tre er dekorert av Hans Gerhard Sørensen, og kirken har en gammel døpefont i tre fra Stokke kirke. Kirkeleksikonet omtaler et orgel fra Vestfold orgelbygg, men det er trolig skiftet ut, for ifølge Tønsberg Blad har kirken elektrisk (formodentlig elektronisk) orgel. Kirkeklokken sies å være fra Olsen Nauen, og Hans Gerhard Sørensen har også laget antependium.

Det er ikke gravplass ved kirken, det sies at kirken brukes til seremonier i forbindelse med begravelser.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nanset kirke

Nanset kirke

Nanset kirke i Larvik er en arbeidskirke forblendet med rød tegl. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, som i 1970 vant en arkitektkonkurranse med prosjektet «Levende stener». Kirken ble oppført i 1973–74 som Larviks første arbeidskirke og innviet den 31. mars 1974. Den har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser, skjønt ifølge en tidligere informasjonsside hos fellesrådet er det bare 450. Det er mulig at begge disse tallene inkluderer tilstøtende menighetssal. Bygget huser rom for en rekke andre aktiviteter utenom selve gudstjenestene. Kirken ble pusset opp i år 2000.

Alterbildet er en billedvev med tittelen «De tre høytider» laget av Else Marie Jakobsen i 1984. Arkitekten har tegnet noe av inventaret, deriblant døpefonten og formodentlig prekestolen (fremstilt ved Treschow-Fritzøe). Kirken har glassmalerier som viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Orgelet er bygget av Ernst Junker, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård ved Nanset kirke. Gravlunden for Larvik by er ved Undersbo.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Nøtterøy kirke er første gang nevnt i 1327 og antas å være oppført på 1100-tallet. Det er en steinkirke som muligens etterfulgte en trekirke, uten at dette er bevist arkeologisk. Kirken, som var viet til jomfru Maria (festdag 16. august), ble bygget med kistemur, slik det var relativt vanlig på den tiden. Opprinnelig var det en enkel langkirke med apsidalt avsluttet kor, men etter noen eierskifter (i grevens eie 1673 til 1770, så i noen lokale bønders eie før kommunen overtok i 1837) ble den utvidet på 1800-tallet i to omganger. I 1839 fikk kirken tverrarmer, og skipet og tårnet ble reparert. I 1862 ble tredelen av tårnet revet, og tårnet ble gjort ca. 2,5 meter høyere med en murdel toppet av en del av tre og så spiret, slik vi kjenner det i dag. I 1883 ble kirken forlenget østover ved byggmester F. Meyer etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Den fremstår nå altså som en korskirke med vesttårn. I øst er det et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier, og det er trappehus i nord og sør i tverrarmenes hjørner (til galleriene). Kirken er siden reparert og restaurert blant annet i 1953. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 500; dette er noe redusert i forhold til tidligere.

Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke
Nøtterøy kirke

Et interessant trekk ved kirkebygget er ni steinrelieffer i muren. To av dem er sokkelsteiner på den gjenmurte sørportalen, delvis under bakkenivå. De andre antas å ha vært hjørnesteiner eller portalsteiner i den opprinnelige kirken, og kan dermed muligens dateres til siste halvdel av 1000-tallet. Steinene er åpenbart ikke på opprinnelig sted, og er til dels opp ned. Det dreier seg om dyremotiver som orm og bjørn.

Interiør og inventara
Mye av inventaret ble tegnet av Nordan (og utført av byggmester Hans Helgesen) og er fra 1880-tallet. Det gjelder for eksempel alteret, og prekestolen. Det gjaldt også en nygotisk altertavleomramming, men denne er ikke i bruk lenger. Altertavlen ble malt av Jakob Pedersen Lindgaard rundt 1770. Hovedbildet viser Jesu korsfestelse, og vi ser Maria og Johannes på hver side, mens Maria Magdalena kneler ved korset. På predellaen er et lite maleri av nattverden, og på sidene ser vi de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Disse var lagt vekk i den perioden tavlen hadde nygotisk omramming. Øverst har tavlen rokokkoornamenter og en glorie rundt navnet «Jehova» skrevet på hebraisk.

I korets skråvegger er det glassmalerier fra 1921 som ble utført av G.A. Larsen etter tegninger av Frøydis Haavardsholm. De viser Jesus i bønn i Getsemane (tituleres gjerne «Jesu bønnekamp») og Opppstandelsen. Det ene av disse ble i 2010 tatt ned og sendt til glassmesterfirmaet Ove Blegen i Oslo for restaurering.

Døpefonten i stein er i to deler. Den nederste delen i kalkstein fra Gotland dateres i jubileumsboken til første halvdel av 1200-tallet. Den har interessante figurer og har vært gjenstand for forskning og bokutgivelser. Overdelen er utført etter tegninger av Carl Berner i 1920.

I 1844 bygget Peter Albrechtsen et åtte stemmers orgel til kirken. En gave fra Nøtterø Sparebank gjorde at man kunne bytte ut orgelet i 1885. Dagens orgel er et elektropneumaitsk Jørgensen-orgel som ble innviet på palmesøndag i 1954. Vi får tro at orgelet har fått nødvendig vedlikehold gjennom årene, for det rapporteres i Tønsberg Blad å være i god stand.

De to kirkeklokkene er fra 1950 fra Olsen Nauen.

Gravkapell
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, blant annet med en hjelpekirkegård på prestegårdsjordet på den andre siden av fylkesveien (i bruk fra 1874 til den ble nedlagt i 1931). Sør for kirken står et gravkapell. Ved kirken er det et parkanlegg med et krigsminnesmerke utført av Carl E. Paulsen, og i kirkens våpenhus er et relieff ved en minnetavle over falne utført av samme kunstner. Prestegården fikk ny hovedbygning og nytt uthus på 1850-tallet.

Kirkegård
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandefjord kirke

Sandefjord kirke

Bakgrunn
Sandefjords kirkehistorie på 1800-tallet har mye til felles med andre fremvoksende byers kirkehistorie. Ladestedet Sandefjord fikk kjøpstadsrettigheter i 1845 etter å ha blitt egen kommune (formannskapsdristrikt) i 1837. Den unge byen hadde imidlertid ingen kirke, og innbyggerne var henvist til Sandeherred (nå Sandar) kirke. Denne ligger få kvartaler fra dagens Sandefjord kirke, selv om den i sin tid lå i en annen kommune. I Sandar kirke var imidlertid bybefolkningen henvist til noen rader bakerst på øvre galleri, og det oppstod etterhvert stor misnøye med dette.

Sandefjord gamle kirke
Interiør i Sandefjord gamle kirke

Den tidligere kirken
Den fremvoksende byen nådde opp i 2 500 innbyggere på 1870-tallet, og den 10. desember 1872 ble byens første kirke innviet. Det var en liten, hvit trekirke (bindingsverk) som var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den lå litt sør for den nåværende kirken, mellom Kongens gate og Rådhusgaten på vestsiden av Storgaten. Det er heller ikke langt fra Sandar kirke. Av inventar her kan nevnes alterbord laget av snekker L. Jakobsen, alterbilde malt av Otto Mengelberg (Jesus i Getsemane; motivet ligner på det han hadde malt til Grimstad kirke), prekestol tegnet av Wilhelm von Hanno, orgel bygget av Amund Eriksen og kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn. Sandefjord ble utskilt som eget kirkesogn og prestegjeld i 1877. Denne Sandefjords første kirke ble imidlertid flammenes rov i den store bybrannen natt til 16. mars 1900.

Sandefjord kirke
Sandefjord kirke

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført etter tegninger av Carl Michalsen på grunn som da tilhørte Sandar prestegård, og innviet den 23. oktober 1903. Vi har å gjøre med en langkirke av tegl med et 60 meter høyt tårn ved inngangen i sør, et virkelig landemerke i byen. Antall sitteplasser oppgis til 600 på Kirkesøk, men var trolig endel høyere i begynnelsen. Det har naturligvis vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider etter åpningen. I 1937 ble kirken pusset opp innvendig med Domenico Erdmann som kunstnerisk konsulent, i 1960 var det omfattende reparasjoner og oppussing etter planer av Esben Poulsson, og i 2002–03 var det utbedringsarbeider pga. sopproblemer.

Interiør
Innvendig er det gallerier i sør, øst og vest. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Ved inngangen i sør er det to bronsedører tegnet av Reiulf Renberg. Kirken har etterhvert fått en rekke glassmalerier. Korveggen hadde i sin tid et vindu med et glassmaleri av Miksa Róth (se også her) som viser Jesus som stiller stormen. Dette ble i 1960 flyttet til et vestvindu. Terje Grøstad laget seks glassmalerier under galleriene (tre hver i øst og vest) til jubileet i 2003. Vinduene i øst har gammeltestamentelige motiver (Noa og arken, Jona og hvalen, David som salmedikter og harpespiller) mens de i vest har nytestamentlige (Paulus’ omvendelse, pinseunderet, den barmhjertige samaritan). Hvis det er riktig som det står hos Tunsberg bispedømme, at det store vinduet i øst med Moses og lovtavlene ble utført i 1993, betyr det formodentlig at det er de åtte mindre vinduene rundt som ble fullført som et av Grøstads siste prosjekter i 2010.

Inventar
Altertavlen ble (sammen med altersølvet) reddet ut av den brennende kirken og ble brukt i den nye i rundt femti år. I 1950 ble det imidlertid bevilget midler til ny tavle, som ble tegnet av Reiulf Renberg og arkitekt Ragnar Nilsen og skåret av Thorbjørn Danielsen. Bildet ble malt av Egil Weiglin og forestiller nattverden. Over bildet står tekten «Gjør dette til minne om meg» (1 Kor 11, 24). Denne nye tavlen ble innviet i september 1951 og var tilpasset til glassmaleriet på korveggen over den. Den gamle tavlen ble plassert i overgangen mellom kor og skip. Den nye tavlen slo imidlertid ikke an blant menigheten, og arbeid for enda en ny tavle startet ganske snart. Oppdraget med å lage den falt på Dagfin Werenskiold, som riktignok stilte et kontroversielt krav: Glassmaleriet på korveggen måtte fjernes. Dette kravet ble innfridd i 1960, da vinduet ble flyttet til vestsiden av kirken. Werenskiold arbeidet i tre år med altertavlen, og det er et monumentalt verk med 17 billedfelt skåret i mahogny (7,15 m x 5,75 m).

Prekestolen ble tegnet av arkitekten og er på alder med kirken. I tillegg finnes en lesepult laget av Ingvald Thorvaldsen i 1988. Også døpefonten er på alder med kirken. Den er av hvit marmor. I sakristiet henger et keramikkrusifiks laget av Thorbjørn Danielsen, og kirkekipet er en kopi av Gokstadskipet.

Kirkens første orgel hadde 17 stemmer og ble levert av Olsen & Jørgensen. Det ble byttet ut på 1950-tallet: I 1952 ble orgelgalleriet utvidet for å gi plass til et nytt orgel fra J.H. Jørgensen. Dette ble utsatt for lekkasje og dårlig vær, og ble relativt raskt påført store skader. Dagens orgel kom på plass i 1979. Det har ifølge orgelregisteret 45 stemmer (3 manualer og pedal) og er levert av Marcussen & Søn. Det står mer om orgelet her. Det finnes også et kororgel (3 stemmer) som ble bygget av Paul Ott i 1976 og kom til kirken i 1999. Dessuten har kirken et konsertflygel.

Kirken har tre klokker fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Dessuten ble det installert et klokkespill med 25 klokker i 1931 etter gave fra Andreas Raastad. Klokkespillet har i perioder vært ute av drift, og i 1999 ble det satt ut av spill etter et lynnedslag, men det skal være satt i stand igjen og er datastyrt. Det brukes til konserter.

Sandefjord kirke er en populær konsertkirke som er kjent for sin gode akustikk og flotte orgel. Musikk i Sandefjord kirke er nærmest for et varemerke å regne.

Minnesmerke
Minnesmerke fra motsatt kant
Minnesmerke over falne i fredsbevarende operasjoner

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården nord for kirken ble innviet i 1883 og gravkapellet året etter. Siden åpnet Ekeberg gravlund rundt 1930 og fikk krematorium i 1960 (nå avløst av Vestfold krematorium). I disse dager er det gravlunden ved Orelund kapell som er byens hovedkirkegård. Sør for kirken står et minnesmerke (utført av Gustav Lærum) som opprinnelig er til minne om krigsforliste sjømenn fra Sandar og Sandefjord under første verdenskrig. I 1995 fikk monumentet en ny minneplate for ofre for andre verdenskrig. Inne i kirkens våpenhus ble det 17. mai 1947 avduket en minnetavle over krigens ofre. I parken vest for kirken er et minnesmerke over omkomne i fredsbevarende operasjoner.

Minnesmerke
Minnesmerke
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske kirke

St Olav kirke Tønsberg
Organisert katolsk virksomhet i moderne tid i Tønsberg ser ut til å begynne med St. Elisabethsøstrene, som opprettet en klinikk i byen i 1927 og drev et sykehus like ved bygrensen fra 1928 til 1974. Det er fortsatt fire søstre i et klosterfellesskap, ifølge Den katolske kirke i Norge, som forteller at menigheten ble utskilt fra St. Laurentius i Drammen i 1941. Den brukte et kapell i St. Olavs klinikk før kirken ble bygget.

Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958.

St Olav kirke Tønsberg

Orgelet er bygget av Lothar Simeon og ble innviet 28. juli 1991. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau. Relikvier og andre gjenstander er for øvrig omtalt her.

Menigheten ser ut til å dekke Vestfold nord for Larvik kommune. Den sies å ha knapt 1100 medlemmer av 47 nasjonaliteter. Med den tilstrømningen som har vært til den katolske kirke i Norge på grunn av innvandring, ser det ut til å være relativt fullt i kirken.

Kilder og videre lesning:

Sankt Olav

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sem kirke

Sem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Sem kirke
Sem kirke
Det wedelske gravkapell

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Korportal
Gjenmurt dør
Gjenmurt vindu
Gjenmurt vindu

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Sem kirkegård
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Dør i Det wedelske gravkapell
Dør i Det wedelske gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sentrumskirken

Sentrumskirken Horten

I tillegg til den langt mer berømte nygotiske garnisonskirken på Karljohansvern har Horten en arbeidskirke kalt Sentrumskirken. Arbeidet for den begynte allerede i 1920-årene med Centrumskirkens forening, men det tok tid, og først i 1971 ble grunnstein nedlagt. Kirken ble bygget i løpet av 1972 og tatt i bruk samme år. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl, eller som det sies hos Horten kirkelige fellesråd: Hun tegnet idéskissen. Det sies at det var arkitektkonkurranse i forbindelse med utsmykningen.

Denne arbeidskirken i tegl har rundt 200 plasser i kirkerommet og 100 i menighetssalen, som er skilt fra kirkerommet med foldedører, altså 300 til sammen. Kirken er eid av Stiftelsen Sentrumskirken og drives ifølge kirkeleksikonet av et styre som får tilskudd fra kommunen, men på dette nettstedet hevdes det at den drives uten tilskudd, noe som ser ut til å gjøre det vanskeligere å finansiere oppussing.

Av utsmykning kan nevnes glassmalerier av Hans Gerhard Sørensen fra 1972 og et veggteppe av Siri Gjesdal som kom på plass til kirkens 25-årsjubileum. Prekestol og døpefont er begge i tre — sistnevnte tegnet av arkitekten og førstnevnte fremstilt ved Horten verft, ifølge kirkeleksikonet. Alteret og orgelet (Ernst Junker, 1972) er plassert i hvert sitt hjørne av kirkerommet.

Som i arbeidskirker ellers er det rom til en rekke forskjellige funksjoner, inkludert administrasjon for Horten prestegjeld og Nord-Jarlsberg prosti. Det drives barnehage i underetasjen, som har inngang fra C. Andersens gate. Anleggets hovedinngang (i hovedetasjen) er mot Thoresens gate. I det frittstående klokketårnet henger tre klokker fra Olsen Nauen. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slagen kirke

Slagen kirke

Bakgrunn
Slagen kirke er bare et drøyt århundre gammel, men kirkestedet er fra tidligkristen tid. Bøhaugen eller Klokkeråsen ligger i et område med fem gamle gravhauger, og kirken har en dominerende utsikt over den omkringliggende Slagendalen. Oseberg («Æsenes borg»?) er like i nærheten.

Tidligere kirke
Slagen gamle kirke var en langkirke i stein som var viet til Botolv. Den ble første gang nevnt i 1315, men var ellers av en type som ble bygget fra ca. 1150 og et drøyt århundre fremover. Det fremgår ikke av litteraturen hvorvidt den avløste en eldre trekirke. Man antar at selve skipet var den eldste delen, mens koret og vesttårnet kom til senere. Kirken skal ha vært bortimot falleferdig i 1823, og greven — som eide kirken på den tiden — skal ha latt et nytt tårn bygge i 1830. Likevel var det problemer med det allerede i 1847. Korbue og vinduer ble utvidet i 1857, da kirken gjennomgikk en større reparasjon. Ved samme anledning ble kirkens gamle alterskap — et triptykon som gjerne kalles Ursulaskapet — overført til Oldsaksamlingen og erstattet med en ny altertavle i kirken. Denne hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Jacobus van Koningsveld i 1857 etter et eldre bilde av en K. de Crayer (muligens Caspar de Crayer).

Denne kirken brant ned til grunnen søndag 11. september 1898 i en brann som startet i gården ved siden av. Altertavlen, døpefonten, kirkesølv og noe annet inventar ble reddet ut. Etter brannen var det en viss diskusjon om hvorvidt kirken skulle gjenoppbygges på samme sted eller et annet og mer sentralt sted i bygda. Til å begynne med så det ut til at det sistnevnte ville skje, men man endte opp med samme tomt. Tomt og rester etter kirken ble for øvrig overført fra grevskapet til menigheten etter brannen. Ny kirke ble tegnet av Halfdan Berle og innviet den 29. mars 1901.

Slagen kirke
Slagen kirke
Slagen kirke

Dagens kirkebygg
Slagen kirke er en langkirke i teglstein (med endel kalkede flater) med ca. 500 sitteplasser. Kirken har tvillingtårn på hver side av inngangen i vest, og det polygonalt avsluttede koret i øst er omgitt av to små sakristier. Stilen er åpenbart middelalderinspiret med rundbuede dør- og vindusåpninger. Man får også assosiasjoner til «mock tudor». Kirken ble omfattende restaurert i 1955–56 (gjenåpning 30. september) etter planer av Arnstein Arneberg og med Henrik Sørensen som kunstnerisk konsulent. Kirken fikk en ordentlig ansiktsløftning innvendig, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er fra den tid.

Kåre Øijord malte freskomalerier på fondveggen i koret. Det er en rekke bilder, hvorav det store i midten viser nattverden. Det sies at en rekke lokale folk fra den tiden kunne gjenkjennes i bildene, da de stod modell.

Inventar
Til å begynne med brukte man alterbildet fra gamlekirken, men det henger nå på skipets østvegg nord (til venstre) for korbuen. Altertavlen fra 1956 skal være skåret av Asbjørn Busterud og Nils Wangensteen, mens bildene, som viser Jesus og de fire evangelistene, er malt av Øijord.

Den opprinnelige prekestolen hadde bilder av Jesus og evangelistene, malt av Nils Gude og Olaf Krohn. Prekestolen fra 1956 ble tegnet av Arneberg og utført av Anthon Røvik og Asbjørn Busterud. Den har motiver fra lignelsen om såmannen, og den har himling.

Døpefonten står stilmessig til prekestolen. Orgelgalleriets brystning er skåret av Røvik og har figurer av Augustin, Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Over korbuen er det malt en kalvariegruppe med et par engler av Anders Andersen, som også malte takdekor.

Kirkens første orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er også opprinnelig et Jørgensen-orgel — fra 1973. Det ble omintonert i 1978 av Paul Ott og utvidet og omintonert av Ryde & Berg i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig relativt liten, men er blitt utvidet etterhvert, også til den andre siden av veien. Der ble det innviet et gravkapell 1. desember 1940. Tidlig på 1970-tallet ble et tredje område enda litt lenger vest nedi skråningen tatt i bruk. Et minnesmerke over ofre i den annen verdenskrig er ved oppkjørselen på nordsiden (fra skolen). Monumentet er laget av Carl E. Paulsen og ble avduket den 18. november 1951.

Slagen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden