Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Fredriksvern kirke

Fredriksvern kirke

Bakgrunn
Heter det Fredriksvern kirke eller Stavern kirke? De som mener det første, er gjerne nådeløse mot dem som bruker det siste, men kirkelige og andre oppslagssteder gjør det ikke lett for folk. Menigheten heter Stavern, men på fellesrådets side står kirken omtalt som Fredriksvern. Derfor holder vi oss til det, slik det også er gjort i jubileumsboken, men nettstedet Kirkesøk (i regi av Den norske kirke) bruker i likhet med blant annet seksbindsverket «Kirker i Norge» betegnelsen Stavern kirke.

Kirkebygg
Nok om det. Kirken ble anlagt som garnisonskirke og skal være Norges eldste sådanne. I 1748 ble det besluttet å anlegge verft og flåtebase i Stavern. Oppførelsen av Fredriksvern verft begynte i 1750 og var for det meste ferdig i 1758. Kirken ble tegnet av Michael Johan Herbst, som var kommandant på Fredriksvern, og oppført i 1753–56. Den ble innviet den 31. mars 1756, på fødselsdagen til kong Frederik V, som anlegget er oppkalt etter. Det dreier seg om en korskirke i pusset tegl med takrytter (1758) over krysset og valmtak med svai. Kirken har rundt 350 sitteplasser (mot opprinnelig 400). Sakristiet kom til i 1760. Kirken må kunne kalles et hovedverk innen rokokko i Norge. Den har et par særegenheter som visstnok var nødvendige for å sikre finansiering. Den skulle kunne tjene som flerbrukshus med kornlager på loftet (hvorav synlige luftekanaler i taket) og med lasarett (med nedfellbare rygger på kirkebenkene). Utvendig har den et urverk som ble montert året etter innvielsen. Det var opprinenlig flere, men det var problemer med drivverket, så bare uret i karnappet over inngangen er beholdt — samt et fornøyelig «takur» med en englefigur inne i kirken. Kirkens orientering er den motsatte av den vanlige: Her er koret i vest. Dette var visstnok mot biskopens ønske.

Interiør
Kirkerommet er relativt gjennomført og imponerende. Bak mye av snekkerarbeidet står Joen Jacobsen fra Skien. Det er gallerier rundt det meste og flere innbygde losjer. Det var regler for hvem som satt hvor, hvem som betalte hvor mye osv. Blant annet måtte marinens offiserer betale, mens hærens offiserer hadde friplass. Kongestolen var ferdig først i 1790 og bærer Kristian VIIs monogram.

Gulvet er av teglstein, og det er enkelte gravplater i det, men det har vært forbudt med begravelser under gulvet siden 1800. I taket er stjernehimmelen avbildet, og i kirkens vestvegg er det vinduer med glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1960, i form av evangelistsymbolene. Det lyse koret med altertavlen er naturlig blikkfang.

Inventar
Altertavlen er et utpreget barokkverk av en type vi ser mer av i andre land. Selve altertavlen, altså snekkerarbeidet, er utført av Joen Jacobsen, mens figurene på den antas å være utført av en billedhugger i København. Bildene er usignert, men antas å være malt av Jacob Pedersen Lindgaard. I det store bildet nederst ser vi korsfestelsen med Maria og Johannes på hver sin side av korset. Motivet er svært likt tilsvarende bilde i Nøtterøy kirke. Over dette er himmelfarten. Øverst på tavlen er treenighetens trekant omgitt av en stråleglans og med «Jahve» skrevet på hebraisk. På hver side sitter en basunengel. Oppstandelsesbildet er omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). På hver side av korsfestelsesbildet er en englefigur.

Også prekestolen er snekret av Jacobsen. Opprinnelig var det meningen at den skulle modelleres på prekestolen i (gamle) Brevik kirke, men planen ble endret til Skien (også her den tidligere kirken). Prekestolen har enkle fyllinger der den henger på hjørnet mellom søndre og vestre korsarm. Jacobsen står også bak døpefonten. En enkel lesepult laget av Hans Pettersen er fra 1995.

Kirkens første orgel ble bygget av organist Haavel Christophersen Gaarder fra Kongsberg og hadde fire stemmer. Det ble innviet den 21. november 1790. Fasaden etter dette orgelet brukes fortsatt, selv om selve orgelet er skiftet ut et par ganger. I 1840–41 bygget orgelbygger Erichsen fra Hamar et syv stemmers orgel til kirken. I 1911 fikk kirken et penumatisk orgel med 14 stemmer bygget av Olsen & Jørgensen, og fasaden ble flyttet lenger frem i kirken. Dette orgelet ble endret flere ganger, før J.H. Jørgensen bygget nytt orgel i 1961. Orgelet er elektro-pneumatisk og har 19 stemmer (3 manualer), og mange av de gamle orgelpipene er gjenbrukt. Orgelet beskrives i jubileumsboken som «forholdsvis pålitelig», men det påkaller ikke den helt store entusiasmen. I fellesrådets handlingsplan for 2012–2015 beskrives orgelet derimot som dårlig.

Opprinnelig hadde kirken to klokker som var støpt på verftet i 1753. Kvaliteten svarte nok ikke til forventningene, for i 1801 ble det bestilt tre nye klokker fra kjøpmann Otter Steen i Stavern. Også disse må ha vært en skuffelse, for i 1839 ble det bestilt nye klokker fra Borger Riise i Tønsberg, og bare fem år etter det ble de erstattet med nye kokker fra Nils Knudsen Dahl i Ramnes. Disse ble brukt til 1911, da to nye klokker ble støpt hos O. Olsen & Søn. Disse brukes fortsatt i dag.

Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger. Blant annet var det en hovedreparasjon i 1850-årene, og det er åpenbart at kirken har vært malt en rekke ganger i forskjellige farger og med varierende hell. Domenico Erdmann var konsulent ved restaureringer tidlig på 1900-tallet, og på slutten av 1930-tallet var det igjen omfattende restaurering da kirken var stengt en periode. 250-årsjubileet foranlediget også oppussing.

Det er blitt populært med sommerkonserter i Fredriksvern kirke, en tradisjon som skal ha startet med Arve Tellefsen i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger utenfor festningsverkene og er omgitt av kirkegården, som er inndelt i flere felt. Frem til 1799 var kirkegården forbeholdt de militære og fulgte en streng rangorden, mens sivile ble gravlagt ved Tanum kirkegård. I 1986 ble Torsrød gravlund innviet som avlastning for Fredriksvern. Et gravkapell ble oppført sørvest for kirken i 1915, men kom i dårlig forfatning utover i 1930-årene. Det ble pusset opp vinteren 1937–38 og innviet til kirkelig bruk i mars 1938. Gudstjeneste ble holdt i kapellet i 1938–39 mens kirken var stengt for restaurering. På 1970-tallet var kapellet igjen i dårlig forfatning, men først etter en anonym gave i 1992 ble det satt i stand, for en stor del med dugnadsarbeid. Siden har det vist det seg at feil type materialer er benyttet, og det fortelles i jubileumsboken fra 2006 at nytt arbeid er planlagt gjennomført samme år. Det finnes et menighetshus i Storgaten 36.

Foran kirken (utenfor kirkegården) står et relativt uvanlig krigsminnesmerke i form av en fontene med steinrelieffer.

Fredriksvern kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stokke kirke

Stokke kirke

Bakgrunn
Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Stokke kirke

Kirkebygg
Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den ifølge Kirkesøk 550. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. To søylerader går gjennom kirkerommet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke undersøkt litteratur mye. Når det gjelder orgel, sier Norsk orgelregister at kirken opprinnelig hadde et Filtvedt-orgel, som i 1953 ble byttet ut med et Jørgensen-orgel. Dagens orgel sies å være bygget av Robert Gustavsson i 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen
Gravminne ved kirkeveggen

Kirkegård og omgivelser
Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men det har likevel vært rapportert at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke, ca. 7,5 km unna. Vear er siden overført til Tønsberg kommune, mens Stokke er innlemmet i Sandefjord, og det er ukjent for undertegnede hvor saken står nå. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Kirkegård
Gravkapell

Stokke kirke feiret 125-årsjubileum høsten 2011.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Styrvoll kirke

Styrvoll kirke

Bakgrunn
Styrvoll kirke i Lardal (innlemmet i Larvik kommune i 2018) er en liten steinkirke (bare 100 plasser) fra midten av 1100-tallet. Sognet er første gang nevnt i 1385, og kirken var i sin tid viet til den hellige Laurentius. Etter reformasjonen var den anneks til Svarstad. Etter en årrekke i grevens eie ble kirken solgt til lokale bønder i 1766. Kommunen overtok i 1867. I 1870-årene ble kirken reparert. Takkonstruksjonen ble fornyet og fikk dagens vinkel (tidligere var den som for våpenhuset), og dagens takrytter er fra samme anledning. Senere er kirken restaurert frem mot 800-årsjubileet i 1975.

Styrvoll kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke med rektangulært skip og et kor som er nesten kvadratisk og tilsynelatende rett avsluttet. Innvendig fremstår det imidlertid som apsidalt avsluttet. Det er en takrytter i tre på midten av skipet, og i vest er et våpenhus i tre. Døren der er åpenbart malt i de senere år, jf. oppslag hos DIS Norge, kanskje i forbindelse med at kirken ble sprøytemalt sommeren 2009? Resultatet av dette ses også på taksteinen på våpenhuset. Kirkens orientering fra fra vest-nordvest til øst-sørøst, men for enkelhets skyld regner vi den som vest–øst.

Interiør og inventar
Korhimlingen og dekoren i korbuen er fra 1600-tallet, og galleriet skal være fra 1800-tallet. Det dekker både vestveggen og nordveggen. Koråpningen er rundbuet.

Selve alteret er av stein og antas å være meget gammelt. Altertavlen i jarlsbergrenessanse har tre etasjer med rader av bilder med bibelmotiver under buefelt. Tavlen er datert 1734, men antas å være noe eldre (DIS Norge sier ca. 1665, men det er ukjent for undertegnede hva det bygger på). Det er mulig at bildene er noe yngre enn selve tavlen. Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og er fra 1600-tallet, også den i renessansestil. Til døpefonten av tre hører et timnfat. Et Jørgensen-orgel fra 1925 ble i 1975 avløst av et Junker-orgel. Av de to kirkeklokkene er én støpt av Anders Riise i 1825, mens den andre er omstøpt av O. Olsen & Søn i 1875 av en klokke fra før 1700. Det finnes kirkesølv fra 1700-tallet og lysestaker fra slutten av 1600-tallet.

Gravkors

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1870-årene ble det dessuten kjøpt inn et jordstykke på tre mål til kirkegård på nedsiden av det som da var hovedveien, fra nabogården Søndre Eide. Enkelte gamle støpejernsgravminner er stilt opp mot kirkeveggen, og noen jernkors fra 1800-tallet og andre fine gramonumenter stilt opp mot kirkegårdsmuren. Ved parkeringsplassen står et bårehus. En kirkestall som ble oppført ca. 1887, er siden revet.

Gravsteiner langs kirkegårdsgjerdet

Kilder og videre lesning:

Styrvoll kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke i Tønsberg kommune er en slags moderne, men middelalderinspirert murkirke som ble tegnet av Olav Stoud Platou i Arnestein Arnebergs arkitektfirma (noen år etter Arnebergs død). Kirken sies å ha vært planlagt fra 1968 og ble innviet av biskopen den 12. oktober 1972. Bygningskomplekset, som ligger litt skjult bak trær i utkant av den store kirkegården, er formet omtrent som en speilvendt L. Selve kirkedelen er en langkirke med et slags tredelt saltak som er relativt dominerende. Ytterveggene er pusset (ev. kalket), og taksteinene ser ut til å være av tegl. I byggets menighetsfløy er det en sal, kjellerstue, søndagskolerom og tilfluktsrom. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser. Det skal også være plass til 250 i tilstøtende sal. Kirkerommet har galleri.

Søndre Slagen kirke
Søndre Slagen kirke
Støpul

Altertavlen er et stort billedteppe (35 kvadratmeter) av Else Marie Jakobsen fra 1979. Det har tittelen «Fra tornekrone til seierskrone» og er analysert i denne avhandlingen. Jakobsens alterteppe erstattet i sin tid et gaffelformet kors. Prekestol og døpefont er begge på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Det er et rundt vindu over vestinngangen og et trekantet på østveggen. Det siste omtales gjerne som «Guds øye». I kjelleren er et alterskap med ikoner malt av Hæge Aasmundtveit, visstnok for barna, med bilder fra Jesu liv.

Orgelet står på vestgalleriet. Det er bygget av Brødrene Torkildsen — opprinnelig i 1974 med ti stemmer, men utvidet av samme firma til 33 stemmer i 1985. Kirken har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. De er fra 1967, 1975 og 1989. Kirken brukes også til konserter (og det har også vært fremført opera der).

Det er som nevnt relativt stor kirkegård ved Søndre Slagen. På den andre siden av kirkegårdsveien foran kirken står en støpul med nevnte klokker, og litt bortenfor står det som må antas å være et redskapshus, og som er tilpasset kirkens stil.

Sognet omfatter også Husøy og Vallø kirker.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Teie kirke

Teie kirke

Bakgrunn
Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.

Kirkebygg
Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.

Inventar
Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.

Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Den store kirkegården ved Nøtterøy kirke benyttes. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.

Annet
I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjøme kirke

Tjøme kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme middelalderkirke
Tjømes middelalderkirke. Fra Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 190.

Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt 9, 14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).

Handikappinngang
Gravkapell
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2017.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Undrumsdal kirke

Undrumsdal kirke

Bakgrunn
Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet ca. 400 meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet som gjorde stedet problematisk som gravplass.

Kirkebygg
Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har korskille i form av en slags skjermvegg med åpninger.

Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Dessuten finnes altså den gamle kirkegården fortsatt lenger sør, på vestsiden av Undrumsdalsveien (fylkesvei 3176). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.

Undrumsdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vassås kirke

Vassås kirke

Bakgrunn
Vassås kirke i Vestfold (tidligere i Hof kommune, fra 2018 i Holmestrand) feiret 800-årsjubileum i 1999, samtidig med Hof kirke, som den var anneks til etter reformasjonen. Begge kirkene regnes å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er det rektangulære skipet av stein som er så gammelt, og i motsetning til ved Hof kirke er det ikke noe bindingsverk i gavlene. Koret (også av stein) kom til i 1846, og dagens våpenhus er fra 1983. Det er av tre og erstattet et våpenhus i mur fra 1903 som i sin tid erstattet et fra 1600-tallet. Vernehelgen i middelalderen er ikke kjent. Det var nok noe mer beskjedne forhold her ved annekskirken. Etter at grevskapet overtok i 1673, ble kirken solgt til allmuen i 1767 for 175 riksdaler, mot 900 for Hof kirke. Kommunen overtok i 1876.

Vassås kirke

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke som i middelalderen hadde én del — skipet — men som senere er utvidet. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 100–150, men Kirkesøk nøyer seg med 100. Taket har vært tekket med tegl siden 1700-tallet eller muligens 1600-tallet. Før det var det spontekke. Takrytteren har trolig hatt spontekke lenger enn hovedtaket. Den er reparert eller skiftet ut flere ganger. Den nåværende er fra 1905 og er sinktekket. Kirken har en rekke ganger gjennom sin historie hatt setningsskader og sprekkdannelser som har krevd omfattende reparasjoner, ikke minst i 1689 og 1905. I 1960 ble gammel puss og fugemørtel hugget av, ny mørtel ble påført og to strøk mineralittmaling påført på murene. Kirkens murdeler (altså skipet og koret) har ikke vinduer på nordveggen. Et opprinnelig østvindu i skipet er synlig på loftet (men dekket av koret). Ellers later det til at åpninger i muren har vært gjort om på gjennom årene, men delvis tilbakeført (til rundbuede) i 1905.

Interiør
Dagens himling i skip og kor er fra en ombygging i 1905. Den ble malt rødbrun i 1960. I skipet er det orgelgalleri i vest. Korgulvet ser ut til å være to små trinn høyere enn gulvet i skipet. Korbuen er rundbuet.

Inventar
Alteret og altertavlen er ved korets fondvegg i øst. Altertavlen er fra 1696 og har et slags stilisert landskapsbilde i storfeltet der et krusifiks som antas å være fra 1300-tallet, er montert. På hver side er en søyle, og det hele er innrammet med felt med malte bladranker som kan minne litt om de akantusutskjæringene som ble utbredt like etterpå. Tavlen ble restaurert av Finn Krafft i 1961.

Vassås kirke har Vestfolds eldste prekestol. Den er fra 1588 og har sekskantet grunnflate og tre fag (opprinnelig fire) med fyllinger med tekst i rombeformede felt. I jubileumsboken spekuleres det på om innskriftene kan være utført av samme person som katekismetavlen i Hof kirke. Stolen står nå i skipets sørøstre hjørne, men hadde en annen plassering før ombyggingen i 1846. Det er dessuten en lesepult inne i koret.

Døpefonten står like innenfor korbuen til venstre (nord). Den er fra 1600-tallet og laget av tre. Hoveddelen er åttekantet, og den har dreid skaft og rundt fotparti. Kummen har merker etter å ha vært festet til en vegg, og fonten ble restaurert i 1961. Et dåpsfat i tinn er fra slutten av 1600-tallet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1920. Dagens orgel er fra 1982 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1797, mens den andre er støpt i 1937 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken er et bygg med bårehus og kirkestue som ble oppført i 1997. En flott bjerkeallé fører opp til kirken vestfra. Vest for kirken er en bauta til minne om et offer for den annen verdenskrig.

Vassås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veierland kirke

Veierland kirke

Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.

Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.

Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.

Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.

Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.

Veierland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vesterøy kirke

Vesterøy kirke

Bakgrunn
Vesterøya og Østerøya stikker ut i havet sør for Sandefjord som to rognposer på kartet. På den nordlige delen av Vesterøya, ikke mange kilometerne fra Sandefjord sentrum, ble det i løpet av 1960-tallet planlagt og oppført en arbeidskirke. Den er tegnet av Elisabet Fidjestøl. Kirken ble innviet den 15. juni 1967. Den lå i sin tid i Sandar kommune og Sandar sogn, men det har siden den tid vært kommunesammenslåing med Sandefjord, og Vesterøy er utskilt som eget sogn.

Kirkebygg
Vesterøy kirke er oppført i tegl og betong og har 180 sitteplasser ifølge kirkeleksikonet og 250 ifølge Kirkesøk, mens det i foredraget ved bispevisitasen i februar 2012 opereres med 150. Det er åpenbart at kirken slik den nå foreligger, bare representerer første byggetrinn i planene, som ikke er blitt fulgt opp siden, og det rommet som brukes som kirkesal, er egentlig menighetssalen. Dette er også omtalt i lokalpressen. Som arbeidskirker generelt inneholder Vesterøy kirke rom for en rekke forskjellige aktiviteter.

Interiør og inventar
Utsmykkingen av alterpartiet er ved Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen. Altertavlen er en tremosaikk laget av Ingrid Nordby Søyland og bærer tittelen «Korset i vår verden». Bildet viser en by sett ovenfra der en rekke av husene er formet til en menneskeskikkelse som nok skal forestille Jesus som blir korsfestet. Prekestolen er laget av lokal eik, mens døpefonten er av eik og keramikk. Hans Gerhard Sørensen har også utformet glassmosaikken i våpenhuset.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et 7 stemmers Junker-orgel fra 1970, og de tre kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden