Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Vivestad kirke

Vivestad kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Vivestad (som har lokalt nettsted) er i den delen av tidligere Re kommune som het Ramnes frem til 2002. Fra 2020 er imidlertid Re en del av Tønsberg kommune. Vivestads første kirke antas å ha vært en stavkirke som er omtalt i biskop Eysteins jordebok. Det var en lovekirke som var viet til Peter og Paulus og oppført i nærheten av en kilde som var regnet for å ha helbredende kraft. Som sådan var kirken et valfartssted til godt etter reformasjonen, men det sies at kilden ble borte på slutten av 1700-tallet. Heller ikke selve kirken er det fysiske spor etter utover noen beslag som befinner seg i Oldsaksamlingen.

I 1628 ble stavkirken avløst av en tømret kirke med panel innvendig og utvendig. Det skal ha vært en enkel kirke med et stort, kraftig tårn i vest som muligens var yngre enn resten av kirken og avløste en takrytter. Kirken hadde ca. 100 sitteplasser. Denne kirken brant i 1911, men sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ble reddet ut og er i bruk i dagens kirke.

Vivestad kirke
Om kilden
Vivestad kirke

Dagens kirkebygg
Kirken er tegnet av Carl Berner, som hadde målt opp den gamle kirken året før brannen, og ble oppført i 1913-14, med innvielse sistnevnte år. Det er en langkirke i tre med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip og smalere og lavere kor. Kirken ble omfattende reparert på 1970-tallet. Den har 152 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er tredelt med søyler, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble laget av Abel Schrøder d.y. i 1667. Den er i bruskbarokk og har relieffer av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Også prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1600-tallet. Stilmessig er den preget av barokk og noe renessanse, og man er ikke sikker på hvem som laget den. Harry Fett mente det var Schrøder, mens arkitekt Berner mente stolen er noe eldre. Den bærer Kristian Kvarts monogram.

Døpefonten skal være fra 1648 og har et dåpsfat i hamret messing som er likt dåpsfatet i Hedrum kirke. Det finnes også en god del kirkesølv fra 1600-tallet. En votivtavle fra 1663 fra Vivestad kirke henger i Bispegården i Oslo, der det også finnes en annen tavle med en såkalt pasjonsviser.

Et seks stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914 ble i 1978 avløst av et åtte stemmers Gangfløt-orgel. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1911 og 1913.

Kirken er omgitt av kirkegården. Vest for den går fylkesvei 312 (Vivestadlinna), som skal ha blitt flyttet noe østover på begynnelsen av 1900-tallet på bekostning av kirkegården. Vest for kirken er et krigsminnesmerke, og utenfor kirkegårdsporten er en stein med litt informasjon om kirken(e) og kilden, muligens plassert omtrent der man antar at kilden i sin tid var. Nordøst for kirken er et bygg som ser ut til å være redskapshus.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Våle kirke

Våle kirke

Bakgrunn
Våle i Vestfold var tidligere egen kommune, men slo seg i 2002 sammen med Ramnes til Re kommune, som ble innlemmet i Tønsberg i 2020. Det finnes førkristne gravhauger i området der Våle kirke ligger, og det antas at det har vært hov i nærheten. Den gamle prestegården Valom eller Valar antas å ha vært høvdingsete, og området skal ha blitt kristnet av Olav Tryggvason. Som på andre tilsvarende steder er det grunn til å tro at det først fantes en trekirke som stod i 100–150 år, før dagens kirke.

Bygningshistorie
Våle kirke er en steinkirke som ble oppført på 1100-tallet, visstnok av danske og tyske håndverkere. Opprinnelig var kirken langt enklere enn i dag: uten sakristi eller våpenhus — og uten vesttårn, men muligens med en takrytter, for en gammel klokke antas å være på alder med kirken. Skipet var rektangulært. Koret sies å ha vært rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig. Dette koret ble revet da kirken senere ble forlenget med åtte meter. Kirken var viet til Olav den hellige på Sta. Sunnivas dag (8. juli).

Kirken kom i grevens eie i 1673, og i perioden 1683 til 1747 var det to omfattende ombygginger, blant annet med nevnte forlengelse (mot vest og øst) og bygging av sakristi i øst. Det kom også ny innredning. Kirken ble solgt flere ganger før den kom i kommunens eie i 1859. Tårnet kom til i 1871, og interiøret ble endret ved samme anledning. Tårnet var ustabilt og måtte forsterkes flere ganger, senest i 1951. Kirken ble pusset opp innvendig ved restaureringen i 1956–57. Interiøret ble omfattende restaurert i 2004–2006 (se endringen i interiørfarger hos Kirkelig fellesråd) og i 2010 (tilbakeført mot 1870-utseendet).

Kirken i dag
Kirken fremstår nå altså som en langkirke med vesttårn, rektangulært skip, mindre, rett avsluttet kor og sakristi i den østre forlengelsen. Den har fortsatt ikke vinduer i nord. Antall sitteplasser er rundt 400, og kirken har galleri i vest og langs skipets nordvegg. Kirken har en sørportal som er opprinnelig (plasseringen, om ikke dørbladet), men vi vet ikke sikkert om den opprinnelig hadde vestportal.

Inventar
Det er gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen i jarlsbergrenessanse er fra rundt 1650, mens akantusdekorasjonene kom til senere, skåret av Petter Fredrichsen Høgeland fra Holmetrand i 1778. Tavlen har syv billedfelt med motiver fra Kristi lidelseshistorie og aller nederst fire felt med tekster om nattverdens innstiftelse på latin og dansk. Over dette er det fire bilder. Det til venstre ser ut til å vise Jesus i bønn i Getsemane. Så er det et par bilder som ser ut til å kretse om tilfangetagelsen og fremstillingen for Pilatus, mens vi ser korsfestelsen ytterst til høyre. Over dette ser vi nedtagelsen fra korset og oppstandelsen og aller øverst den tronende Kristus.

Kirken fikk ny prekestol i 1653. Den ble staffert i 1664 og hadde bilder av de fire evangelistene. Denne prekestolen, som det ikke en gang finnes et bilde av, ble kastet ut i 1871 og erstattet med dagens, som står i sørkant av korbuen (til høyre) og har oppgang fra koret. I 1871 kastet man også ut middelalderdøpefonten i gotlandsk kalkstein, som fant veien til Oldsaksamlingen, og fikk inn en ny døpefont.

I 1917 ble det installert et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm i korvinduet med fem bibelmotiver. Det ble satt i stand ved restaureringen i 2010. Det finnes også glassmalerier utformet av Carsten Lien. I vinduene i skipet finner vi evangelistsymboler og i dobbeltdøren ved inngangen lammet og korset. I 1963 kom en kalvariegruppe laget av Stinius Fredriksen på plass over korbuen, og over sideinngangen fikk man et billedteppe knyttet av Torvald Moseid. En collage av tre veggtepper laget av Else Marie Jakobsen ble innviet den 16. februar 2011 (mer om det i menighetsbladet). Kirken har ellers en Frederik II-bibel, gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar.

Kirken fikk sitt første orgel i 1872. Dette ble solgt til Fon kirke i 1909, da nytt orgel ble anskaffet i Våle. Etter at kirken fikk elektrisk oppvarming i 1951, skapte tørr luft problemer for orgelet, som etterhvert ble ubrukelig. I 1983 ble det skiftet ut med et 21 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt.

I våpenhuset finnes en kirkeklokke som går for å være 800 år gammel. Denne fikk en brist på 1700-tallet som etterhvert gjorde den ubrukelig. I tårnet har kirken en mindre klokke fra Borger Riise fra 1797 og en større fra Olsen Nauen fra 1977.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, der det foruten til dels gamle gravminner står en minnebauta over lokale krigsofre. En testamentarisk gave muliggjorde oppførelse av et gravkapell øst for kirken i 1958. Det ble tegnet av Ragnar Nilsen og har 50 sitteplasser, men brukes sjelden til begravelser i dag, ifølge jubileumsheftet (fra 1994). Den tidligere prestegården ligger ca. 500 meter nordvest for kirken.

Våle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Halsen kirke

Østre Halsen kirke

Østre Halsen, øst for Larvik sentrum og Lågens utløp, lå tidligere i Tjølling kommune og sognet til Tjølling kirke. Et bedehus på Halsen ble åpnet i 1878, og det ble innviet til interimskirke i 1899. Så fulgte en lang periode med kirkearbeid og administrative justeringer før kirken ble besluttet oppført i 1975. Den ble tegnet av Roar Tollnes og kunne etter første byggetrinn innvies som kapell den 20. mars 1983. Østre Halsen ble eget kirkesogn i 1987. Etter annet byggetrinn i 1993 ble kirken en mer komplett arbeidskirke. 25-årsjubileum ble feiret i 2008. Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser, men det fremgår ikke om dette er i det rektangulære kirkerommet alene eller i kombinasjon med andre rom i bygget. Bygget har altså rom for en rekke andre aktiviteter, og kirken har et klokketårn som fremstår som en slags kampanile, selv om den strengt tatt er forbundet med resten av bygget.

Altertavlen har form av et kors i syenitt på fondveggen. Det har tittelen «Det tomme kors» og har merker som skal forestille spor etter Kristi hode, hender og føtter. Korset er laget av Hans Willy Strandberg ved Strandberg Stein.

Prekestolen (også fra 1983) er fremstilt ved Sølvberg Johannesens snekkerverksted i Sandefjord. Det gjelder også døpefonten. Orgelet har 15 stemmer og er bygget av svenske Hammarberg, mens de to kirkeklokkene begge er støpt av det vi nå kaller Olsen Nauen Klokkestøperi — den ene i 1899, den andre i 1983.

Det er ikke kirkegård her, men Larviks hovedkirkegård Undersbo er bare et par kilometer unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsgårdstrand kirke

Åsgårdstrand kirke

Bakgrunn
Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Kirkebygg
Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005–2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 var det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord, og i 2017 var arbeidet i gang og er formodentlig fullført for lengst.

Inventar
Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen over krusifikset. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten, der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder muligens selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1962 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos . Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette er avløst av det planlagte (og nå formodentlig fullførte) tilbygget på kirken.

Åsgårdstrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øymark kirke

Øymark kirke

Bakgrunn
Øymark kirke ligger ved østbredden av Øymarksjøen, et lite stykke sør for Ørje. Øymark sogn var på 1700- og 1800-tallet anneks til Aremark, og da Norge fikk formannskapsdistrikter i 1837, var Øymark en del av Aremark før området ble egen kommune. Denne ble i 1964 slått sammen med Rødenes til Marker kommune med kommunesentrum i Ørje.

Kirkestedet er gammelt. En kirke viet til jomfru Maria og st. Mikael er omtalt som «Øya markar kirkia» i Bidskop Eysteins jordebok. Omtale fra 1600-tallet tyder på at dette var en stavkirke. Den skal ha vært falleferdig da den i 1725 ble avløst av en laftet kirke som brant i 1875, like etter at det ble installert ovner i den. Norges kirker skildrer detaljer ved disse to kirkene.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Blom Kielland, stadsingeniør i Fredrikshald, og oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg. Den står 50–60 meter vest for den gamle kirketomten og ble vigslet i 1879. Det er en langkirke av tre (muligens laftet, men tårnet er i bindingsverk) med 350 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, rektangulært skip og et smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristitilbygg på nordsiden (med to rom). Kirken ble restaurert rundt første verdenskrig samt i 1961 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Stolen har fire fag med tomme speilfyllinger. Den romanske, kalkformede klebersteinsdøpefonten er overført fra kirken som brant.

Den gamle altertavlen ble reddet ut av kirken, men bildet befinner seg nå på Folkemuseet. I stedet fikk kirken en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke.

Orgelet ser i utgangspunktet ut til å være et Olsen & Jørgensen-orgel (8/I + P) fra 1895. Orgelregisteret gir inntrykk av at det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet ble bearbeidet av J.H. Jørgensen ca. 1977, uten at det foreligger mer konkrete detaljer. (På menighetens nettsted står det at det ble kjøpt brukt fra Tistedal først på 1900-tallet, og at det ble restaurert og utvidet rundt 1970 og i dag er prestegjeldets beste orgel. Tistedalorgelet ble imidlertid overtatt av Mevik kapell ca. 1943, så det foreligger trolig en sammenblanding av opplysninger her.)

Kirken har to klokker fra 1877 fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Det meldes at kirken fikk ny bønnekrukke julen 2011.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble omgitt av steinmur i 1735. Den ble utvidet i 1859 og i 1991. Et gravkapell ble innviet i 1930 og restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Ved parkeringsplassen står et servicebygg. Begravelser for Ørje, som ikke har egen kirkegård, skjer her ved Øymark. Gravsøk kan utføres her.

Øymark kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke er en kvadratisk kirke i betong med et frittstående klokketårn (kampanile, om man vil, eller støpul). Den ligger i Øvre Rælingsvei, rett før fotoboksen når man kommer fra Strømmen. Kirken ble tegnet av Harald Hille og innviet i 1972 eller 1973, avhengig av hvilken kilde man tror på. Den har 440 plasser, ifølge Kirkesøk, som har enkelte interiørbilder fra kirken.

Ifølge kirkeleksikonet har arkitekten tegnet en prekestol i tre og en døpefont i stål og sølv, mens altertavlen består av et vevet teppe av Kristin Sommerfeldt med motiver fra de tre høytidene. Orgelet er fra Jørgensen, og det er tre kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Da de første bildene her ble tatt i 2009, foregikk det utbedringsarbeider ved kirken. Allerede i 2004 ble taket her beskrevet som en tikkende bombe, og man bestemte seg åpenbart for å gjøre noe med saken. Ved senere besøk i juni 2010 lot arbeidet til å være ferdig.

Det er ikke kirkegård med begravelser her. De finner sted ved Stalsberghagen, ikke så langt unna. På kirkebakken står en monument over en som falt under krigen. Det skal finnes en gravhaug fra jernalderen i området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østerås kirke

Østerås kirke

Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690, hvorav 400 i selve kirkerommet. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).

Om inventaret, som overveiende er fra 1974, sier «Norsk kirkeleksikon» følgende: Altertavlen er et kristogram av Else Hagen, Reidar Hansen har laget prekestolen i tre og Karl Bilgrei døpefonten i tre og kobber. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel som var på alder med kirken. Dette var ikke i god stand, og det ble utlyst anbud i 2015. I 2018 meldte menighetsbladet at kontrakt var undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. I 2019 ble det gamle orgelet demontert, og bygging av nytt orgel kunne begynne. Det nye orgelet var forventet innviet den 26. april 2020, men dette ble utsatt noe pga. covid-pandemien og skjedde i stedet den 25. oktober.

Østerås kirke feiret førtiårsjubileum i 2014.

Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østenstad kirke

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med kirkegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området, Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården.

Gravsøk kan utføres her.

Østenstad kirke
Østenstad kirke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestby kirke

Vestby kirke

Bakgrunn
Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivingen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Vestby kirke
Vestby kirke
Vestby kirke

Kirkebygg
Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

Vestby kirke
Vestby kirke

Interiør og inventar
I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Innsamlingen foregikk fortsatt i 2014. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noen tegn i nettmediene på at nytt orgel er anskaffet.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv.

Bårehus
Bårehus

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Vestby prestegård
Vestby prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd. For øvrig er det meldt om lekkasjer i kirketaket.

Kirken hadde en periode et midlertidig orgel fra Asker kapell, men nytt orgel bygget av sveitsiske Metzler Orgelbau ble innviet den 18. mars 2018.

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Interiør i Vardåsen kirke
Interiør i Vardåsen kirke. Foto: Karl Braanaas. Fra Budstikkas Asker og Bærum-leksikon via Lokalhistoriewiki. Lisens: CC BY-SA 3.0.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden