Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Fet kirke

Fet kirke

Bakgrunn
Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne kirken brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirkebygg
Kirken er en nygotisk langkirke i tre, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Her er det kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Innvendig er det gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Inventar
Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen–orgel fra 1967, men det har vært dårlig i mange år, og det arbeides for nytt orgel. I 2021 ble det meldt om bevilgninger fra kommunen, og det er nedsatt en orgelkomité. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen & Søn). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken samt en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Diverse
Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Faller. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Fet kirke østfra
Fet kirke med prestegården i bakgrunnen
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsvoll kirke

Eidsvoll kirke

Bakgrunn
Eidsvoll kirke har spilt en fremtredende rolle gjennom historien. Den hadde nær tilknytning Eidsivatinget, og det skal i deler av middelalderen ha vært forbindelser med Oslo domkapittel. Blant kjente sogneprester her er Nicolai Wergeland og Eilert Sundt. Hvorvidt det har vært kirke her allerede på Olav den helliges tid, vet man visst ikke sikkert, men den nåværende stammer fra ca. 1200 og har sitt nåværende utseende fra etter en brann i 1883, da gjenoppbyggingen ble planlagt av Carl Konopka, mens Günther Schüssler var byggmester.

Kirkebygg, bygningshistorie
Eidsvoll kirke av i dag er en korskirke i stein og tegl, og veggene er pusset. Kirken har form som et latinsk kors med tårn over krysset, og vestre korsarm er lengst. Utseendet har imidlertid blitt endret flere ganger, ikke minst fordi kirken gjentatte ganger har vært herjet av brann. For et par eldre branner kjenner vi ikke detaljene, men brannene i påsken 1762 og 17. juli 1883 er godt dokumentert, og innebar i praksis at bare murene — eller deler av dem — var igjen. Underveis har også eierskaps- og maktforhold skiftet. For eksempel gikk kallsretten til prestegjeldet i 1649 til stattholder Hannibal Sehested. På auksjonen i 1723 ble kirken solgt til Hans Nobel, som umiddelbart overdro den til den samme biskop Deichman som hadde administrert auksjonene for kong Frederik IV. Siden gikk kirken via flere mellomledd til Eidsvoll kommune i 1853. Etter brannen i 1883 ble det meste av koret og tverrskipenes steinmurer beholdt (men gavlene ble murt opp på nytt), mens murene i skipet (vestre korsarm) ble regnet som for svake og ble revet og erstattet med teglvegger på de gamle fundamentene. Siden teglmurene var tynnere, gav de litt større plass på samme areal, men forskjellen var ikke dramatisk. Det er sakristi i hjørnet mellom koret og nordre korsarm.

Kirkebyggets tekniske sider er skildret mer detaljert i Norges kirker. Vi skal nøye oss med å konstatere at åpningene mellom tårnfoten (altså krysset) og skip / kor / tverrarmer er blitt adskillig større enn de var i riktig gamle dager. Interiøret har gjennomgått endringer i 1915 (altertavle og døpefont restaurert ved Domenico Erdmann), 1927 (under ledelse av Ole Stein) og frem mot 1966 (etter planer av Bjarne Hvoslef). 21. august 2000 var det igjen brann i kirken med betydelige skader, skjønt mediereportasjene virker ikke så veldig presise. I alle fall måtte blant annet altertavlen og dens bilder restaureres.

Interiør
Inne i kirken er det vestgalleri med orgel, og gallerier strekker seg østover langs skipets nordre og søndre vegg. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i dens nordre kant.

Inventar
En altertavle fra begynnelsen av 1600-tallet er nå å finne i Feiring kirke. I 1678 skar Johannes Skraastad ny altertavle til kirken. Denne ble staffert av Peder Joensen (kontrakt inngått i 1681). Denne altertavlen gikk formodentlig tapt i brannen i 1762. Altertavlen som er i kirken, er fra 1765. Den har tre etasjer med oljemalerier i midtfeltene omgitt av pilastre og med rokokkovinger. Bildene forestiller (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen har vært overmalt, og den har blitt restaurert flere ganger, senest etter brannen i 2000.

Det har vært flere prekestoler. Den nåværende er fra 1956 og ble «rekonstruert etter forslag fra Bjarne Hvoslef», ifølge «Norges kirker». I dette inngår blant annet tre rokokkostaver fra 1765. Himlingen er laget i 1956.

Rokokkodøpefonten fra 1765 ble reddet ut ved brannen i 1883. «Norges kirker» omtaler også en middelalderdøpefont av kleberstein.

Kirken har naturlig nok hatt en rekke orgler. Det nåværende er fra 2003 og ble bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn (som også leverte det store orgelet til Uranienborg kirke i 2009 og har restaurert Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen). Det ser dessuten ut til å stå et kororgel i søndre korsarm (fabrikat ukjent for undertegnede; det tidligere brant visstnok opp i 2000). På veggen under orgelgalleriet henger en rekke portrettbilder av prestene, men denne skikken ser ut til å ha opphørt i 1978. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, to i 1885, én i 1898.

Kirkegård og omgivelser
Deler av kirkegården er omgitt av en steinmur, og det fines nyere parseller omgitt av plankegjerde. Ved utgravninger under koret, tverrarmene og krysset i 1964-65 er det funnet begravelser som antas å være eldre enn kirken. Sør for kirken står et tømret bårehus. Utenfor kirken finner vi også et krigsminnesmerke, en minnestein over Henrik Wergeland og en statue av hans søster Camilla (gift Collett). Det er også en tavle med informasjon om Wergelandfamilien. Området innbyr i det hele tatt til wergelandsturisme, og det er relativt korte avstander til prestegården (selv om hovedbygningen fra Wergelands tid er brent ned), Eidsvoll Verk (med Eidsvollsbygningen) og bygdetun. Kort sagt: Et område for den historieinteresserte.

Eidsvoll kirke før brannen i 1883
Kirken i 2014
Glassmaleri i et nordvindu
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over Henrik Wergeland
Minnesmerke over Camilla Collett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Blaker kirke

Blaker kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Blaker har vært kirkested siden middelalderen. Da var kirken viet til den hellige Laurentius, og presten bodde på Nordre Foss, like ved kirken. Før reformasjonen var kirken anneks til Aurskog. Den eldste kjente kirken, Foss eller Fors kirke, antas å ha vært en steinkirke som lå ved nåværende kirkested. Den er første gang nevnt i 1352, men er nok betydelig eldre. Den ble revet i 1660-årene, og en tømmerkirke ble oppført i 1665. Dette var en korskirke som kjennes blant annet fra en grunnplan fra 1669 og et maleri malt like før den ble revet. Den er avbildet og skildret relativt detaljert i kirkens jubileumsskrift. Denne kirken ble solgt på auksjon i 1724 og videre til den havnet på kommunens hender i 1855. Gulbrand Johnsen, som bygget dagens kirke, rev kirken og brukte materialene i en låve som siden har brent.

Dagens kirkebygg
Det ble nedsatt en komité i 1875 med sikte på å bygge ny kirke. Tegninger ble utarbeidet av ingeniør Otto Schønheyder (som var sønn av sogneprest Lorentz Wittrup Schønheyder, som er avbildet på et maleri i kirken). Byggingen tok til senhøsten 1880, og den nye kirken ble bygget på nordsiden av den gamle og innviet 21. desember 1881. Det er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 340 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, skipet er rektangulært og har orgelgalleri i vest, og koret i øst er smalere og polygonalt avsluttet. Det er sakristier på begge sider av koret: prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord.

Interiør
Dagens interiørfarger ble valgt av Domenico Erdmann i 1931, da kirken ble restaurert. Kirken ble også restaurert innvendig i 1964-66 med gjenåpning i januar 1966. Blant annet ble gulvet reparert, korbuen ble senket, malerarbeid ble utført og sakristidørene byttet ut. Dessuten ble oppvarmingen gjort elektrisk. Taket ble tekket om i 2008.

Inventar
Den tidligere kirken hadde en altertavle fra 1674 som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum. Tavlen som er i dagens kirke, har nygotisk innramming og viser et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg (som Brun hadde vært elev av). Under bildet står det: «Se der Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh 1,29) Prekestolen har fem fag og er på alder med kirken, mens døpefonten i kleberstein tidfestes til 1200-tallet og er overtatt fra de tidligere kirkene.

I 1890-årene fikk kirken et Hollenbach-orgel med syv stemmer på galleriet i vest. Dette var i bruk helt til man i 1968 anskaffet et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Opprinnelig overtok man kirkeklokker fra forrige kirke. Den ene av disse sprakk i 1938, og man anskaffet to nye klokker fra Olsen Nauen i stedet. Mye annet inventar er omtalt i jubileumsskriftet og til dels i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er formodentlig gammel og ble utvidet noe i 1881 og igjen i 1971. Senere er den utvidet østover til Skansevegen. Vest for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1928 etter tegninger av Arnstein Arneberg. Kapellet ble pusset opp i 1973 og malt hvitt utvendig i 1978, og brukes også som menighetshus, ifølge jubileumsskriftet fra 1981. På kirkegården står et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig. Det ble avduket den 13. oktober 1946.

Diverse
Det ser ut til at det holdes enkelte konserter i kirken, deriblant julekonserter.

Imshaug stavkirke lå på den andre siden av Glomma fra Blaker. Den gikk trolig ut av bruk før eller rundt reformasjonen og er nå borte.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørkelangen kirke

Bjørkelangen kirke

Bakgrunn
På Bjørkelangen kom det kirkegård først. Den ble innviet den 1. februar 1913. Senere kom det kirke. Den ble i begynnelsen titulert som kapell og var anneks til Løken. Bjørkelangen har imidlertid vært eget sogn siden 1976.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og oppført av byggmester Olaf Fallet og hans tre sønner fra 1922, selv om formell byggetillatelse forelå først i 1924. Vindfløyen med værhanen bærer årstallet 1923. Kapellet, som det var på den tiden, ble innviet den 20. november 1925. Det er en langkirke av tre (formodentlig bindingsverk) med rektangulært skip, lavere og smalere kor og sakristi på østsiden av koret. På vestsiden av skipet er det et lite bislag med nedgang til det som var bårerom frem til 1982. Det er tårn ved hovedinngangen i sør, og fra våpenhuset i tårnfoten er det trapper til galleriet og tårnet.

Interiør og inventar
Koret har tønnehvelv, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Opprinnelig var kirken (kapellet) sparsommelig utsmykket, men den hadde (og har) et alterbilde på 7,5 m x 5 m som ble malt av Gunnar Wang direkte på korveggen. Bildet viser himmelfarten. Ved en restaurering i 1951-53 fikk kirken omtrent de interiørfargene den har i dag — etter forslag fra Finn Krafft og Henrik Sørensen. Wangs alterbilde ble da tildekket med panel, og kirken fikk ved samme anledning inventar skåret av Audun Bødtker, mens malerarbeid ble utført av Harald Norum med svenner.

Selve alteret har relieffer (kalk, Agnus Dei og to fisker) på den siden som vender mot menigheten. På alteret står en kalvariegruppe. Prekestolen står øst for korbuen og har oppgang gjennom veggen. Den har fem fag, hvorav fire med relieffer av Bødtker som viser 1) Jesus i Getsemane, 2) Jesus med korset, 3) korsfestelsen og 4) oppstandelsen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er firkantet og har relieffer (av evangelistene, og på foten er det relieffer av barn). Fonten står foran en nisje til venstre (vest) for korbuen med en kristusfigur. Fonten og kristusfiguren ble utført av Bødtker i 1960 etter en gave fra Saugbrugsforeningen. «Norges kirker» avbilder også den tidligere døpefonten.

Kirken ble gjenåpnet etter utsmykkingen 2. juledag 1953. I 1984 var Bødtkers skulpturer tørket noe ut og trengte restaurering. Kunstneren selv arbeidet noen dager med dette. Senere er kirken pusset opp i 2001-2002. Da ble Wangs bilde på korveggen avdekket igjen, mens Bødtkers paneler ble kassert, innledningsvis til protester fra Bødtker selv. Korpartiet fremstår nå med en kombinasjon av Wangs og Bødtkers arbeider.

Orgelet på galleriet over inngangen ble bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1983 og innviet den 16. oktober 1984. Det avløste et orgel fra 1926. Ut fra jubileumsboken kan det se ut til at det har vært noen problemer med orgelet i de senere år. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Olsen & søn i 1912; den andre ble innviet 12. april 1998 og er støpt samme sted, men støperiet går nå under navnet Olsen Nauen.

I forbindelse med åttiårsjubileet i 2005 ble det utgitt en jubileumsbok som selges lokalt. Sommeren 2008 ble det oppdaget omfattende råteskader på kirken, og mye av det ytre panelet ble skiftet ut og tårnet reparert før kirken ble malt i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1981 og er planlagt utvidet igjen. Øst for kirken er det parkeringsplass, og nord for den står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført av byggmester Ole Melby og innviet 19. desember 1982.

Bjørkelangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke (Nannestad)

Bjørke kirke

Bakgrunn
Bjørke eller Bjerke kirke ligger like sør for Maura i Nannestad kommune, på vestsiden av fylkesvei 120 (tidligere riksvei 120) og øst for Bjerke-gårdene, som den har navn etter.

Kirkestedet går visstnok tilbake til 1000-tallet, da det skal ha ligget en gårdskirke litt øst for nåværende kirke. Rundt 1330 kom det en stavkirke — den eldste kirken som er sikkert påvist. Den var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 27. januar. I løpet av 1600-tallet ble den erklært falleferdig og revet. Nåværende kirke ble oppført i 1696 av Oluf og Christopher Vestby og Jens Laage, alle fra Nannestad. Innvielsen skjedde imidlertid først året etter, og det er årstallet 1697 vi finner over vestportalen.

Kirkebygg
Bjørke kirke er laftet langkirke. Opprinnelig hadde den rektangulært skip (som etterhvert fikk takrytter midt på), smalere og lavere kor i øst og våpenhus i vest samt sakristi ved korets nordvegg. Sakristiet ble utvidet i 1930–31 så det også dekker litt av skipets nordvegg, og i vest ble våpenhuset integrert i skipet i 1853 og et nytt, mindre våpenhus oppført vest for dette igjen. Resultatet er nærmest et slags trekkspillbygg som selv med utvidelsen har beskjedne 178 plasser. Tømmerveggene var bare i begynnelsen, men har etterhvert fått panel.

Interiør og iventar
Innvendig var veggene upanelt, men rødmalt til 1853, da de fikk det nåværende panelet. Siden har veggene blitt malt en rekke ganger, og det fortelles at fem-seks lag med gammel maling ble fjernet ved restaurering i 1996. Kirkerommet fikk da farger som skal ligge nær opptil slik det var i 1853, med unntak av enkelte marmoreringer og andre detaljer som er beholdt. Himlingen er flat, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt åpningen er noe avrundet i takhjørnene. Det er orgelgalleri vest i det opprinnelige skipet, og benkene fortsetter bakover i den integrerte våpenhusdelen. Over koråpningen er et krusifiks. Det er ikke kjent for undertegnede hvor dette kommer fra, men det meldes ellers at et krusifiks fra 1200-tallet var i kirken til 1930, men forsvant.

Altertavlen i renessansestil har staffering fra 1700-tallet, men ble overmalt, muligens i 1853. Den ble så avdekket av Gerhard Gotaas i 1931 og ble komplettert etter tegninger av Hugo Friis Zahl med bl.a. ny predella. Det skal også finnes annen dekor (med kalvariegruppe) under det som nå er synlig. Vi ser korsfestelsen i midtfeltet omgitt av Moses og Aron.

Prekestolen er fra 1652. Den har fem fag hvorav det ene er nytt. Også her er det snakk om staffering fra 1700-tallet som er overmalt på 1800-tallet og avdekket av Gotaas i 1931. Under bueportaler ser vi evangelistene, hvorav to er malt av Gotaas. Over dette er det smalfelt med innskrifter, og stolen har et monogram som antas å være Kjeld Stubs.

Døpefonten har en gammel klebersteinskum som er overført fra stavkirken. Den er montert oppå en dreid søyle / fot av tre fra 1853, utført av Hans G. Engelstad.

Et seks stemmers Brantzeg–orgel fra 1873 brukes ikke, ifølge Norges kirker, som forteller at et harmonium benyttes.

To kirkeklokker ble støpt av Borger Riise i 1809, men den ene sprakk og ble byttet ut med en ny klokke støpt av Olsen Nauen i 1987. Den sprukne klokken oppbevares fortsatt, ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg i nord/sør-retning (eller nord-nordøst til sør-sørvest). Det skal fortsatt finnes en kiste (med årstallet 1712) i et gravkammer under kirkegulvet. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Auli kirke

Auli kirke

Bakgrunn
Auli kirke ligger ved Auli gård, som finansierte byggingen og gav grunn, i motsetning til tettstedet Auli (eller Aulifeltet eller Søndre Auli), som ligger ved Tandbergfjellet. En slik plassering og finansiering var vanlig i gamle dager, men denne kirken ble bygget i 1904–1905 (førstnevnte år står på vindfløyen i spiret) og ble innviet 23. januar 1907. Nå viser det seg imidlertid at det lå en middelalderkirke et par hundre meter unna denne, på samme gårds grunn. Den ble trolig nedlagt omkring reformasjonen.

Kirken på Auli omtales ofte som kapell, og det kan se ut som den tidligere var anneks til Udenes. Nå har imidlertid Auli eget sogn som også omfatter Klodsbodding kapell. Ifølge Norges kirker (1969) har folket på Auli gård stått for vedlikeholdet; det er ukjent for undertegnede om dette forsatt er tilfellet.

Kirkebygg
Dagens Auli kirke er en tømret langkirke tegnet av Hjalmar Welhaven og med 135 plasser. Det vil si: Skip og kor er laftet, men tårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, altså med tårn og inngang i førstnevnte retning og kor i sistnevnte.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og gulvnivået er det samme i skipet og i koret. Ifølge kirkeleksikonet har Anne Lise Knoff laget altertavlen i 1978. Motivene som omtales, omfatter imidlertid både altertavlen og to andre bilder på korveggen (av en kirke og av Maria med barnet). «Norges kirker» skildrer noe som kan ligne på dagens altertavle, men litt avvik i fargene kan bety at kirken tidligere hadde en annen tavle med kors som så ble byttet ut. Ifølge «Norges kirker» skal tavlen ha innskriften «Salige ere de som hungre og tørste efter Rætferdighed thi de skulle mættes» (fra Bergprekenen, Matt 5, 6). Det har ikke dagens tavle. Enten dreier det seg altså om to forskjellige tavler, ellers må innskriften ha blitt overmalt.

Trolig har det vært gjort om noe på inventaret også ved at prekestolen er byttet ut. Dagens prekestol er forskjellig fra den som er skildret i «Norges kirker». Døpefonten (åttekantet kum og søyle, med kors under spissbuer på sidene) ser imidlertid ut til å være den samme som er skildret i 1969.

Om orgelet foreligger det motstridende opplysninger. Ifølge kirkeleksikonet fikk kirken et mekanisk orgel bygget av Olaf Hansen i Vestby i 1985, formodentlig til erstatning for det harmoniet som er omtalt i «Norges kirker». Mot dette hevder orgelregisteret at orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1987. Kirkeklokkene er fra 1821 (Erich Schmidt) og 1905 (Olsen & søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården. Øst for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden