Stikkord: Olsen og Jørgensen

Trefoldighetskirken i Arendal

Trefoldighetskirken

Bakgrunn, kirke nr. 1
I likhet med mye av det østre Aust-Agder sognet Arendal en gang til Holt prestegjeld. I 1669 fikk det fremvoksende ladestedet tillatelse til å oppføre egen kirke. Byggmester for denne trekirken (like vest for nåværende kirke) var Johannes Halsteinson, og kirken ble innviet den 6. desember 1670. Den fikk etterhvert flere påbygg og fikk Y-form (som en av bare ti kirker i Norge). I 1714 kom det til et tårn i gråstein ved nordfløyen. Denne kirken ble i stadig dårligere stand mot slutten av 1700-tallet, og på 1830-tallet ble den avløst av en ny kirke. Arendals første kirke hadde et alterbilde som fremstilte nattverden, og prekestolen var utsmykket med utskårne trefigurer av de fire evangelistene. Kirken fikk orgel i 1723 (13 stemmer, Peter Lorentzen Elster) og kongestol i 1751. Den skal ha hatt portretter av kongene Kristian V, Frederik IV, Kristian VI og Frederik V samt det danske riksvåpenet. Kirkegården, som ble innviet i 1709, lå lenger nedi bakken, like nedenfor dagens kirke.

Trefoldighetskirke nr. 2
Den åttekantede Grosch-kirken som ble avløst av dagens trefoldighetskirke. Foto: Hans Petter Nielsen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirke nr. 2
Ny kirke — også den en trekirke, men denne gangen åttekantet — ble tegnet av Chr.H. Grosch. Grunnstein ble nedlagt av selveste kronprins Oscar den 7. august 1833, og kirken ble innviet den 23. mars 1836. Denne bindingsverkskirken beholdt tårnet fra gamlekirken, og kirken hadde inngang i øst og kor i vest, altså motsatt orientering av det vanlige. De 555 plassene til tross skal denne kirken ha vært i minste laget allerede fra begynnelsen, noe som muligens også hadde sammenheng med at alle plasser i utgangpunktet var bortleid til velstående borgere og ikke kunne brukes av andre. Denne ordningen ble etterhvert avviklet som følge av misnøye. Dette var dessuten en periode med kraftig befolkningsvekst.

Istedenfor altertavle hadde Grosch-kirken en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Døpefonten var en knelende engel som holdt kummen i hendene, også den en Thorvaldsen-kopi. Disse ble senere overført til Froland kirke, der de siden har fått avløsning. (Kristusstatuen er å finne på Aust-Agder kulturhistoriske senter.) Kirken overtok først orgelet fra gamlekirken, men fikk et nytt Claus Jensen-orgel i 1876. Dette fant i 1888 veien til Bjorbekk kirke, der det fortsatt er i bruk.

Trefoldighetskirken
Trefoldighetskirken
Trefoldighetskirken

Dagens kirke
Etterhvert begynte den prosessen som resulterte i dagens kirke. I forkant av kirkebyggingen fikk byen ny høyere skole (Arendal gymnas) lenger oppi bakken på Tyholmen, og det var en stund snakk om å bygge kirken øverst i Vestregate (i Blødekjær). Den endelige reguleringen plasserte imidlertid kirken litt opp i skråningen på Tyholmen. Nødvendige tomtekjøp ble ordnet, og det var ønske og krav om en sokkel for kirken på den skrå tomten i form av basarhaller, som etterhvert skulle romme butikker. En arkitektkonkurranse utlyst i 1883 ble i 1884 vunnet av Christian Fürst, som på det tidspunktet fortsatt var student hos Johannes Otzen, Fürsts mentor og arkitekt for St. Gertrud Kirche i Hamburg, som Trefoldighetskirken har visse likhetstrekk med. Grunnstein ble nedlagt den 7. august 1885. Fürsts studiekamerat Egon Schmüser tituleres gjerne som byggeleder. Han kan vel også sies å ha vært utførende arkitekt for basaren, for det ble etterhvert han som utarbeidet tekniske tegninger for den. Byggmester var Carl Lovin Wagle. Trefoldighetskirken ble innviet av biskopen den 29. juni 1888.

Som det fremgår av bildene, er kirken av upusset tegl, men hva slags form har den? Det kan vel argumenteres for at den har form som et latinsk kors, men i likhet med Sagene kirke (også tegnet av Fürst) har den en romfølelse med elementer av langkirke, korskirke, basilika og sentralkirke, og beskrivelser av kirken varierer deretter. Også her er hjørnene mellom korsarmene skrådd. Korsarmene som danner tverrskipet, er brede og korte, og de har gallerier. Tverrskipene har få sitteplasser, og disse er stoler snarere enn kirkebenker, noe som bidrar til langkirkepreget. Det er tre skip i kirkens lengderetning. Sideskipene er imidlertid smale, og områdene under galleriene fungerer egentlig bare som passasjer. Orienteringen er nesten fra nord til sør, med koret svakt mot sør-sørøst og omgitt av sakristier som sies å være svært små. Det er tårn i nord. Kirken hadde opprinnelig ca. 1 200 sitteplasser, men dette er i dag redusert til rundt 850.

Det brant i kirken natten mellom 12. og 13. januar 1902. Det så alvorlig ut en stund, men det viste seg at skadene ikke var så omfattende som antatt. (Wikipedia har flere detaljer om brannen.) Både kirken og basaren fikk imidlertid tidlig problemer med frostsprengning. Allerede i 1909 ble det satt opp stillaser rundt hele kirken for å bytte ut ødelagt fasadestein, og det har vært gjentatte perioder med restaurering siden. På basaren, som jo har flatt tak, har det vært enda større problemer, og problemet synes å ha blitt forsterket av et slags malingslag som ble påsmurt. På 1980-tallet vurderte man å rive basaren. Mot slutten av 1980-tallet valgt man en flikkeløsning som viste seg ikke å holde. I 2005 rev man den gamle basaren og bygget opp hele anlegget på nytt tilnærmet lik det gamle, men med visse tekniske oppjusteringer. Basaren ble gjenåpnet året etter.

Trefoldighetskirken

Interiør og inventar
Når det gjelder inventar, tegnet Schmüser også prekestol, alter og døpefont, alt utført av snekker H.P. Larsen, som også laget benkene. Opprinnelig hadde kirken en mindre og enklere, nygotisk altertavle med et forgylt kors på blå bunn. Etter en gave gitt i 1898 fikk kirken en altertavle med et bilde malt av August Eiebakke. Den viser Jesus som velsigner disiplene før sin himmelfart (jf. Luk 24, 50). Det sies at fremtredende kirkemenn stod modeller for disiplene. Tavlen ble innviet den 21. juni 1901.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen sies å ha kommet uskadet fra brannen i 1902, mens døpefonten skal ha blitt forkullet. Hva som siden har skjedd med den, sies det lite om. Ved døpefonten henger et flamsk maleri som er malt på slutten av 1600-tallet etter et kobbersikk av Cornelius Galle, som igjen er kopiert etter en original av Giovanni Stradanus (alias Jan van der Straat). Bildet viser De hellige tre kongers tilbedelse. Det sies at man la det bort etter brannen, da det ble antatt skadet, men det er åpenbart restaurert siden.

Kirken har hatt flere orgler. Det første, et August Nielsen-orgel med 26 stemmer, ble gitt av Anton Chr. Houen til innvielsen. Orgelet ble bygget om og utvidet til 44 stemmer av J.H. Jørgensen i 1957. Dette omfattet også et anlegg for overføring av musikk fra kirketårnet. I 2010 ble det installert nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen. I den forbindelse ble også prospektet utvidet. Midtdelen på bildet i Wikipedia er det opprinnelige, mens de to vingene er nye. Orgelet sies å være Norges fjerde største kirkeorgel, og er nærmere beskrevet av orgelbyggeriet.

Orgel
Mühleisen-orgelet fra 2010. Foto: Anita A. Mechlenborg, fra Wikimedia Commons.

Kirken hadde opprinnelig tre stålklokker fra Bochumer Verein. De skulle opprinnelig ha vært av bronse, men etter et økonomisk krakk i 1886 var det nødvendig å kutte ned på utgiftene. I 1983 ble det installert et klokkespill med 16 klokker fra Olsen Nauen. NRK har lydopptak av kirkeklokkene. Flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Byens kirkegård ligger et par kilometer unna, nærmere E18.

Trefoldighetskirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndeled kirke

Søndeled kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Søndeled kirke er opprinnelig en middelaldersteinkirke som er blitt utbygget til korskirke med deler av tre. Vegger fra steinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og det antas at kirken ble oppført en gang i perioden 1150-1250. Kirken ble kjøpt av allmuen på kirkeauksjonen i 1723, ble påbygget tårn i 1752 og ble altså utvidet til korskirke i 1768 (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Tårnet ble ombygget i 1772, og kirken fikk utvendig bordkledning og maling i 1775. Koret er innerst i østre korsarm, og det er sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vesttårnets fot, med inngang i sør. Kirken har tre gallerier og til sammen rundt 450 sitteplasser.

Interiør og inventar
Eksteriør, interiør og inventar har gjennomgått flere endringer. Opprinnelig var kirken sparsommelig utstyrt, slik det fremgår av Stavanger domkapittels jordebok (den såkalte Graagaas) fra 1626. Kirken fikk fargerikt interiør med skymalinger i taket på 1700-tallet. Takhvelvingen ble malt av Salve Torjussen Flaten i 1784 og signert STS. Interiøret unntatt taket ble senere overmalt med gråtoner, men i 1921-24 ble kirken restaurert etter planer av arkitekt Lars Backer og med Peder Arnold Hansen som arbeidsleder og Finn Krafft som ansvarlig for maling. Det ble feiret jubileum i 2000, og i den forbindelse ble det utgitt bok om kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans Olav Stegarud, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Selve alterbordet ser ut til å være beholdt fra steinkirken. Korskillet og altertavlen ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1788. Det var blant hans siste store kirkeoppdrag (han skar korskillet til Risør i 1790, hvorav bare monogrammet er bevart). Weierholt hadde tidligere arbeidet med kirker som Flosta, Dybvåg og Austre Moland. Kongemonogrammet på korskillet er for Kristian VII. Korskillet ble fjernet i 1862 og gjeninnsatt ved restaureringen i 1924. Altertavlen har to bilder omgitt av søyler og akantusutskjæringer og med tre engler på toppen, og forbildet skal være altertavlen i Holt kirke (som antas å være skåret av Nicolai Borg). Bildene ble malt av Christian August Lorentzen i 1795. Hovedbildet viser Jesus i Getsemane, og over dette bildet er et oppstandelsesbilde. Getsemanebildet ble senere bestilt også til Vegårshei kirke, som har en litt annen versjon av det, mens Lorentzens elev Mathias Stoltenberg malte en mer tro kopi av dette og oppstandelsesbildet til Vang kirke, som siden har fått nytt alterbilde.

Et bilde fra en eldre altertavle fra ca. 1650 henger nå i kirkeskipet. Det er et nattverdsbilde som i sin tid ble bekostet av Jens Nielsen Lem. Bildet er malt direkte på et eikebord, og før restaureringen ble baksiden brukt som salmetavle. Før dette alterbildet kan det ha vært en katekismetavle i kirken. På nordveggen, vis-à-vis dette bildet, henger et annet gammelt klenodium, et antependium fra 1630. Det er et vevd teppe med plantefarger som fremstiller nattverden. Det ble restaurert i 1903-04 og henger i glass og ramme. Jubileumsboken melder om noe behov for konservering.

Prekestolen er fra 1800 og henger på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den har en himling.

Kirkens eldste inventargjenstand er døpefonten i kleberstein, som er fra middelalderen, trolig fra rundt år 1200. Fonten har et ilegg som holder dåpsfatet (i messing) på plass. Det finnes også et eldre messingdåpsfat (første halvdel av 1600-tallet) som er tilbake i kirken etter en årrekke i privat eie, og kirken har to dåpskanner: en i tinn (med årstallet 1790 innpreget) og én i sølv (1959). Det skal ha vært et dåpshus her, muligens skåret av Weierholt, Men man vet ikke hvor det har tatt veien. Kanskje forsvant det i 1800, da den nåværende prekestolen kom på plass. Det finnes også en god del gammelt altersølv.

Kirken har faste, lukkede benker med radnumre på dørene. Som i andre kirker hadde man faste plasser i gamle dager, men dette systemet ble opphevet i 1868. Benkenes ryggvinkel ble justert i 1922, og i 1924 ble alle dørene hengslet samme vei (tidligere hadde det variert). Innerst i koret finner vi Bispestolen i nord og Klokkerbenken i sør, og i selve kirkerommet er Forvalterstolen (en lukket benk med skyvevinduer, oppført for forvalteren på Egelands Verk) i nordre tverrskip og Frøynstolen i søndre tverrskip. En stol som omtales som «Stol no 4» ble ifølge gamle regnskaper leid ut på 1800-tallet. Den stod formodentlig i selve kirkerommet, men det er ikke funnet spor etter den. En brudestol som antas å være fra senmiddelalderen, står ved den gamle sørportalen (som ikke er i bruk). Mellom bispestolen og prekestolen henger en minnetavle over kapellanen Christen Svenningsen og hans familie, malt i 1664 av ukjent kunstner.

På brystningen på vestgalleriet (der orgelet står) har fem fyllinger avbildninger av jakobssønnene Ruben, Simeon, Levi, Juda og Zebulon. Kirken fikk sitt første orgel i 1896. Det kom fra Olsen & Jørgensen og hadde seks stemmer (ett manual). Dette er siden skiftet ut og havnet i Ramsund kapell, der det var i bruk til 1970. Dagens orgel er fra 1961 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Jacob Rendler i 1751 (i forbindelse med at kirken fikk tårn), mens den andre er støpt av Knud Børgersen Riise (i Tønsberg) i 1839.

Blant andre inventargjenstander kan nevnes et timeglass, en Kristian III-bibel fra 1550 og fire gamle kollektbøsser («tiggertavler»). Et par gamle messehagler fra kirken er å finne i Kunstindustrimuseet i Oslo, hvorav den ene fra tidlig på 1500-tallet. Dessuten henger en messehagel fra 1800-tallet i sakristiet. Dagens messehagler ble laget av Tone Moe på midten av 1990-tallet.

Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en mur. Jubileumsboken omtaler seks kirkegårdsutvidelser og plotter dem inn på et kart. Beplantning og gravskikk har endret seg gjennom årene, og jubileumsboken gjengir gamle bilder med andre typer gravsteiner enn dagens oppreiste. Under kirken er et gravkammer fra slutten av 1600-tallet der det fortsatt er fem kister. Sør for kirken går en lindeallé mellom kirkegårdsporten og hovedinngangen, og på nordsiden står et bårehus. Like borti veien er et bedehus.

Søndeled kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillesand kirke

Lillesand kirke

Bakgrunn
Sanden ble til Lillesand, og strandsted ble til et ladested som etterhvert ble en betydelig utskipningshavn for trelast. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet førte virksomheten ved byens skipsverft til at befolkningen økte dramatisk, og det ble aktuelt å bygge ny kirke, for Vestre Moland kirke strakk ikke til, selv etter en utvidelse i 1797–98. I 1851 kom dessuten bestemmelsen om at kirken måtte romme 30 % av menigheten. Ytterligere utvidelse av Vestre Moland kirke var aktuelt, men i Vestre Moland nektet man å oppheve den gamle ordningen med faste gårdsstoler, og etter langvarige forhandlinger ble det besluttet å bygge ny kirke for Lillesands befolkning.

Formannskapet satte i gang innsamlingsaksjon for formålet og nedsatte en kommisjon. Kirken ble i 1886 vedtatt oppført på en tomt som var gitt i gave til formålet, og Henrik Thrap-Meyer fikk i oppdrag å tegne den. Prosessen gikk raskt våren 1887, og kirken ble oppført under byggmestrene Ludvig Karlsen og Carl Svendsen (Karlsens far), som vi kjenner fra en rekke andre sørlandskirker. Byggingen tok noe lengre tid enn tenkt fordi materialene ikke var tørre nok. Det oppstod dessuten problemer da deler av nordveggen gav etter for vekten av taket. Kirken ble innviet den 25. september 1889.

Kirkebygg
Lillesand kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk. Den hadde opprinnelig 800 plasser, men har ifølge Kirkesøk 490 plasser i dag. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Det er tårn med våpenhus ved inngangen i nordvest, og det rett avslutede koret er omgitt av sakristier. Kirken ble omfattende reparert i 1978–79 da den var svært medtatt av husbukkangrep. En stund ble det vurdert å rive kirken og bygge en arbeidskirke i stedet, men slik gikk det ikke. Kirken sies å være bevart mye som den var ved innvielsen, inkludert interiør, inventar og farger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest (nordvest). Korets gulv er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har tre vinduer høyt oppe på hver sidevegg. I disse er det katedralglass med glassmalerier etter arkitektens forelegg. Disse er innkjøpt fra C. Krebs i Christiania og antas å komme fra Tyskland.

Atlertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont

Altertavlen har en omramming tegnet av arkitekten og utført av byggmesteren og arbeidsfolkene. Bildet ble malt av Christen Brun i 1888–89 etter et bilde av Bernhard Plockhorst fra 1883. Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Det viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, jf. Matt 14, 30, som ofte siteres i den forbindelse, som regel gjengitt som «Herre, frels mig». Her lyder imidlertid teksten under bildet: «Jesus Kristus er igaar og i dag den samme, ja til evig tid» (Hebr 13, 8).

Prekestolen er laget etter arkitektens tegninger. Den henger på korets nordre hjørne mot skipet og ble i 1939 senket noe i forhold til opprinnelig plassering. Døpefonten i amerikansk furu (pitchpine) er tegnet av arkitekten og utført av Abraham Tønnessen fra Mæbø. Dåpsfatet er i sølv og dåpskannen i sølvplett, begge fra Tostrup. Kirkebenkene er laget etter mønster fra benkene i Grimstad kirke.

Kirkens første orgel (fra 1889) kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Det hadde 14 stemmer (2 manualer og pedal). I 1983 ble nytt 25 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt med stemmer fra gamleorgelet inkorporert. Den gamle fasaden ble beholdt. Kirken har også et flygel. De tre kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken. Kirkeuret ble påmontert i juli 1889 og kommer fra urmaker Lindroth i Stockholm.

Orgelgalleri

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård rundt kirken. Kirkegården ved Vestre Moland kirke brukes også for Lillesand by. Det er krigsminnesmerke nede i byen snarere enn ved kirken. Menighetshus ble innredet i Tingsalen (Nygårdsgata 7, nedi bakken fra kirken) i 1984.

Lillesand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laget kirke

Laget kirke

Bakgrunn
Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken har tradisjonelt tilhørt Holt prestegjeld og er fremdeles i samme sogn som Holt kirke. Den omtales ofte som kapell, men tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.

Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør.

Inventar
Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes dessuten en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er åttekantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.

Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen & Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.

Kirkegård og omgivelser
Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står faktisk på Holt kirkegård.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grimstad kirke

Grimstad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Den fremvoksende byen Grimstad fikk sin første kirke i 1849 (innviet 2. desember). Denne ble imidlertid snart for liten, og den ble i 1881 flyttet til Nedenes som Engene kirke og gjeninnviet i 1882. I arbeidet med å få bygget ny kirke var det en stund planer om å bruke tegninger av Jacob Wilhelm Nordan, men man endte opp med Henrik Thrap-Meyer som arkitekt, og byggmester var Johan Gottlieb Heinecke. Resultatet er Norges tredje største trekirke (etter Mandal og Vågan) målt i antall sitteplasser, nærmere bestemt 1 150 (skjønt i dag opererer Kirkesøk med 1 000, og det later til å være noe usikkerhet med hensyn til det reelle antallet). Beliggenheten er oppe på en høyde med formidabel utsikt utover byen og sjøen. Kirken ble innviet den 7. april 1881. Den fikk montert kirkeur sommeren 1882.

Engene kirke i Grimstad
Grimstads første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en nygotisk korskirke i bindingsverk. Eller er det en langkirke? Tverrarmene er relativt brede og grunne — og nær koret, som er apsidalt avsluttet. Møbleringen er som for langkirke, med alle benkene i samme retning. Tårnet er trukket litt inn i skipet. Det ytre er visuelt preget av vannrette og loddrette bånd som markerer etasjeskiller og strukturelle enheter. Og innvendig ser vi nygotikkens forkjærlighet for å markere konstruksjonsbærende elementer med kontrastfarge, selv om fargetonen er endret noe gjennom årene. Det fortelles ellers at det var skumle planer om å endre interiøret dramatisk, men at dette ble forhindret. Hjørnene mellom koret og tverrarmene er skrådd, og det er gallerier i vest og langs vestarmens nord- og sørvegg.

Grimstad kirke

Interiør og inventar
Det meste av inventaret fra første kirke fulgte med over til Nedenes, mens det ble anskaffet nytt til den nye kirken i Grimstad. Også omrammingen til den opprinnelige altertavlen fulgte med over til Nedenes, men alterbildet fra 1864, som ble ble malt av Otto Mengelberg, ble værende i Grimstad og brukes i kirken den dag i dag. Bildet viser Jesus i Getsemane og er et motiv maleren og andre ser ut til å ha brukt flere ganger (deriblant også i Sandefjord kirke). Det sies at rammen måtte bygges ut rundt det lille bildet for å fylle opp plassen i rommet. I korveggen er det et glassmaleri på hver side av altertavlen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Kirkeskip
Orgel

Prekestolen henger på hjørnet til høyre for koråpningen, mens døpefonten i mørk, polert marmor er på motsatt side. På veggen nær døpefonten er et billedteppe fra 1955 som ble laget av Brita Lund. Bildet viser kvinnene ved graven.

Orgelet på vestgalleriet er faktisk på alder med kirken. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av August Nielsen. Det er siden reparert av Vestfold orgelbygg. Orgelet er erklært verneverdig og ble per 2000 sagt å avvente reparasjon. Det ble restaurert i anledning Grimstad bys jubileum i 2016. Tre av Grimstads kirker har dermed fått oppgradert orglene på 2010-tallet. Per 2014 stod dessuten et orgel på nordgalleriet — etter orgelregisteret å dømme et Starup-orgel fra 1982. Det er ukjent for undertegnede hvorvidt dette fortsatt er i kirken.

De to kirkeklokkene er støpt i London og er overført fra den tidligere kirken. Automatisk ringesystem for klokkene ble installert i 1979.

Grimstad kirke
Krigsminnesmerke

Omgivelser
Det var opprinnelig kirkegård rundt kirken, men den ble snart for liten, akkurat som den første kirken. Ny kirkegård ble innviet ved Frivold den 8. oktober 1872, og det er den som brukes i dag. Området rundt Grimstad kirke er nå for et parkanlegg å regne. Der finner vi blant annet krigsminnesmerket «Mor Norge sender sine sønner ut» av Ståle Kyllingstad. Det kom på plass i 1948.

Fra kirkens historie ellers kan det nevnes at den ble restaurert i 1966–67, og at et branntilløp ble avverget i 2009. Det finnes en ti minutter lang film om Grimstad kirke på YouTube.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Færvik kirke

Færvik kirke

Bakgrunn
Det hadde vært kirke på Tromøya siden middelalderen, men på 1800-tallet økte befolkningen såpass at at det kom krav om ny kirke på den vestre delen av øya ved Færvik. Midler til kirke ble skjenket av skipsreder og ordfører O.B. Sørensen med frue, som noen år tidligere hadde gitt menigheten kirkegård. De har også grunnlagt et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

Det later til at J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for. Det sies at Sørensen også hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke, til Færvik, men en lokal tradisjon vil ha det til at det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Samme tegninger ble også brukt brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke. Byggingen begynte med oppførelse av grunnmur i 1879, og kirken ble innviet av biskopen den 28. mai 1884 (men årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret).

Kirkebygg
Færvik kirke et er en nygotisk langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 490 plasser, mens det opprinnelige tallet i kallsboken var hele 700. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør. Det vil si: Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning.

Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen og langs langsidene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. I korvinduene er det to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland som viser Såmannen og Den gode hyrde. I 1965 kom det inn glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland.

Altertavlen ble snekret av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke (1880). Alterbildet ble malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære Oppstandelsen i Bragernes kirke. Teksten under bildet er den samme som i Brgernes kirke: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten, også fra 1884, er laget av Søren Lexow Hansen — opprinnelig til en utstilling i Kristiania. Fonten har form av en engel som holder døpefatet. Ifølge menighetsbladet mistet den vingene for noen år siden, men i 2012 ble det meldt at dåpsengelen var reparert og hel igjen.

Til åpningen hadde kirken et lite harmonium. I 1920 fikk den et Olsen & Jørgensen-orgel (11 stemmer, to manualer). Det begynte å svikte i begynnelsen av 1970-årene og rapporteres å være defekt både i jubileumsboken (1984), hos Nenseter (1992) og i kirkeleksikonet (1993). I jubileumsboken sies det at man som midlertidig løsning har gått til innkjøp av et elektronisk orgel. Reparasjoner er på gang, ifølge Nenseter. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd siden det, men det spilles visstnok fremdeles på orgel i kirken. I 2011 ble det rapportert om problemer med reparasjonsbehov. Vi må vel dermed formode at det er det samme gamle orgelet som brukes. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884.

Kirkegård og omgivelser
Det kom altså kirkegård før kirke. O.B. Sørensen kjøpte ca. 9 mål fra Vestre Færvik gård sommeren 1878, og det ble opparbeidet gravplass vest for der kirken ligger. Tillatelse til å innvie gravplassen ble gitt først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone begravet der, og han hadde giftet seg på nytt. Kirkegården er fint inndelt i flere felt med kantstein og terrassering, ikke helt ulikt deler av Arendal kirkegård (ved krematoriet). Foran kirken står en minnebauta over O.B. Sørensen og frue, som altså gav menigheten kirkegård og kirke. Det er parkeringsplass på den andre siden av veien. Der står noe som ser ut til å være redskapshus/bårehus/servicebygg.

Færvik kirke
Kirkegård
Kirkegård
Minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evje kirke

Evje kirke

Bakgrunn, stavkirke
Evje og Hornnes kommune utgjorde inntil 2000-tallet sammen med Iveland Evje prestegjeld, som ellers har hatt varierende annekser. Kirken på Evje var alltids prestegjeldets hovedkirke. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den er første gang omtalt i 1327, men den var trolig langt eldre. I 1662 kom det påbud om å rive svalgangen og kle kirken med bord. Det er ikke helt klart om det ble bygget ny kirke, eller om det "bare" var ytre kledning som ble gjort om på, men en lokal tradisjon vil ha det til at kirken var 166 år gammel da den ble revet i 1833 (altså fra 1667). Innen det kom så langt, var kirken solgt på auksjonen i 1723 og hadde vært i privat eie i en årrekke før den ble kjøpt av menigheten. Den fikk ny altertavle i 1820, en tavle som nå er på Norsk folkemuseum.

Kirke nr. 2
I 1833 ble ny kirke oppført av Anders Syrtveit, som vi også kjenner som Anders kyrkjebyggjar. Den stod 20 meter øst for dagens kirke og var en tømret (laftet) korskirke. Kirken ble innviet først den 6. desember 1835, og det sies at grunnen var at sakristiet ikke var ferdig da resten av kirken var det. Denne kirken ble bordkledd i 1837 og fikk våpenhus og ble malt i 1840. I 1876 fikk den en ny kirkeklokke (fra Gloucester i England). Denne kirken ble — som den eneste av Syrtveits kirker — revet i 1890, da den var knapt seksti år gammel. Opprinnelig var det snakk om å sette den eksisterende kirken i stand og utvide den, men så blir det vedtatt å flytte den til fastere grunn, og resultatet er en ny kirke med endel gjenbruk av materialer.

Evje kirke

Dagens kirke
Dagens kirke på Evje ble oppført i 1890–91 av Ludvig Karlsen (sønn av Carl Svendsen), som vi kjenner fra en rekke andre kirker i fylket. Det er en nygotisk bindingsverkskirke med rundt 530 sitteplasser, ifølge en tidligere versjon av kirkens eget nettsted, som også visste å fortelle at det opprinnelig var plass til rundt 630. Er det en korskirke eller langkirke? Strengt tatt har kirken et par svært grunne tverrarmer nær koret (og tverrgavler), men den er innredet som langkirke, med alle benkene vendt mot koret. Det er tårn i vest (med våpenhus i tårnforten), og i øst er det et rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Det er innganger til skipet også på hver side av tårnet, hvorav den nordlige er rullestolinngang (rampe installert i 1992). Kirken ble innviet den 16. desember 1891. Den er pusset opp en rekke ganger siden, ikke minst i 1959, da kirken var stengt i tre måneder, og i 2009 (stengt i seks uker).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken forholdsvis lyse vegger og mørkere kontrastfarge på konstruksjonsmessige detaljer samt på kirkebenkene. Korgulvet er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. Den tidstypiske, nygotiske altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde av Kristi oppstandelse fra Bragernes kirke, og som ved en rekke andre kirker er kopien malt av Christen Brun. Tavlen har påført en undertekst fra Joh 11, 25. Prekestolen er i koråpningens venstrekant (nord) og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side (i sør), der det også er en lesepult. Tidligere nevnte kirkeklokke fra Gloucester er den som fremdeles brukes.

Kirken fikk et Olsen & Jørgensen–orgel i gave fra en utflyttet evjedøl i 1910. I 1968 ble det byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestfold orgelbygg. Store deler av mekanikken og spillepulten ble byttet ut i 1994. I 2011 ble det installert nytt flygel. Kirken sies å ha god akustikk og brukes endel til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Evje kirke er omgitt av sin kirkegård, som ikke minst strekker seg østover og nordøstover fra kirken. Nordøst for denne igjen ligger prestegården. På nordsiden av kirken er et par bygg som ser ut til å være servicebygg/redskapshus og bårehus.

Gamle gravminner
Krigsminnesmerke
Evje prestegård

Annet
Hundreårsjubileum ble feiret i 1991. I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eide kirke

Eide kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Eide kirke er ikke så langt fra Homborsund i Grimstad kommune, på Lillesand-siden av byen. Nærmere bestemt befinner vi oss på gården Eides grunn, på eidet mellom Engekilen og Fossdalskilen. Dagens kirke er muligens den tredje på stedet. Den første skal ha vært en stavkirke som ble erstattet med en kirke i bindingsverk, muligens på 1600-tallet (og i alle fall etter 1520). Denne ble holdt i god stand en stund, men ble etterhvert for liten, og grunnstokker og bindingsverket ble meldt å være dårlige. I 1795 ble denne kirken avløst av dagens kirke, som er en laftet korskirke med 350 plasser og fire gallerier. Kirken ble tatt i bruk i 1796, fikk utvendig panel i 1798 og ble ansett som fullført i 1807, skjønt det ble utført reparasjoner også etter dette. Formelt innviet ble kirken først den 17. juli 1825.

Kirken ble grundig restaurert på 1960- og 1970-tallet, og i den forbindelse ble endringer i stor grad tilbakeført til slik kirken hadde vært tidligere. Malte plankebord fra gamlekirken ble funnet ved den anledning og er utstilt i våpenhuset. Den tidligere kirkens reparasjonshistorie kan følges i en viss detalj i jubileumsheftet, som støtter seg på gamle regnskaper. Det later også til at dagens kirke er blitt dekorert og overmalt flere ganger, til dels tidlig i sin historie. For eksempel ble hvelvingen malt tre ganger på elleve år. Mye av malerarbeidet i kirken skal være utført av Guttorm Persen (Pedersen) Eftestøl (1779–1856) fra Fjotland.

Eide kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen, og det er kor i østre korsarm, tilsynelatende uten høydeforskjell mellom gulvflatene. Altertavlen ble gitt til gamlekirken i 1661. Den er siden blitt overmalt, men er blitt røntgenfotografert, slik at vi vet hva som befinner seg under det vi ser i dag. Det gamle bildet viser Fides og Justitia, og det er en innskrift som lyder: «Til Guds Ere Och Kierchens Beprydelse haffuer Samuel Lauridsen Och hans kiere Hustrie MarensNils Datter foreerede denne tafle til Hombornis Kierche 1661». Dette er så blitt overmalt med et nattverdsbilde, som senere er blitt overmalt og avdekket igjen. Det har også vært et alterbilde av Jesus i Getsemane malt av August Eiebakke. Selve alterbordet ble malt av Eftestøl, og på døren er en rosett, visstnok den eneste rosemalingen denne rosemaleren etterlot seg i Eide kirke.

Prekestolen antas å være laget (både skåret og malt) av Eftestøl. Den ble gitt til kirken i 1807 av sogneprest Henning Junghans og hans hustru Inger Steenblock. Stolen har bilder av evangelistene, og de skal være lik de bildene Eftestøl har malt på vestgalleriet i Bjelland kirke. Bildene ble overmalt i 1852 og siden igjen i 1906, da Th. Gill malte ornamenter i fyllingene. Eftestøls illustrasjoner ble så avdekket ved restaureringen på 1970-tallet.

Det finnes to døpefonter i kirken, hvorav den ene er i vanlig bruk. Denne skal være laget til et dåpsfat som i jubileumsheftet dateres til 1650 og på menighetens eget nettsted til 1850. Den andre fonten står i et hjørne, og jubileumsheftet kan tolkes slik at den er fra samme tid som et dåpsfat datert 1883. Dette avviker noe fra dateringen på menighetens nettsted.

Kirkens første orgel — fra Olsen & Jørgensen — ble tatt i bruk i 1920. Dagens orgel er fra 1987. Det har ni stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Prospektet er det samme som for Jørgensen-orgelet. Begge dagens kirkeklokker er overført fra tidligere kirke. Den største er fra 1734 og den minste fra 1762, omstøpt fra en eldre klokke. Også noe annet gammelt inventar, såsom altersølv og kirketekstiler, er omtalt i jubileumsbøkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt dels av steingjerde, dels av hvitt stakitt, med porter som ser ut til å være av støpejern. Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og gravene er dataregistrert, med fullførelse i 2002. Nordvest for kirken står «Klokkerstua» (fullført 1998), et hvitmalt servicebygg, og ved parkeringen på den andre siden av veien er et rødmalt redskapshus. Kirkens menighetshus er Alvheim. Det er flyttet til Eide fra Fjære. På kirkegården står et krigsminnesmerke, og ellers har man tatt vare på og stilt ut en gravstein fra 1718 i en slags monter med forklaringer.

Kirken er også satt i stand på 2000-tallet: I 2007 ble taket skiftet, og deretter er kirken malt utvendig, et arbeid som ble fullført i 2008. Eide kirke er en populær konsertarena.

Eide kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888–89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.

Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.

Birkenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hemsedal kirke

Hemsedal kirke

Bakgrunn, stavkirke(r)
Hemsedal har hatt kirke siden middelalderen. Den stavkirken som ble revet høsten 1882, lå ved den gamle kirkegården, sørøst for gården Kyrkjebøen. Like ved finnes en haug kalt Stupulhaugen, der det trolig har stått en støpul (et klokketårn). Kirkegården ble utgravet og konservert i 1963. Da ble det funnet noe man antar er spor etter en enda eldre kirke. Stavkirken var blitt kraftig ombygget innen den ble revet, og enkelte deler av den er å finne i Universitetets oldsaksamling. Det gjelder blant annet en komplett portal med tilhørende dør med smijernsbeslag. Det finnes også deler og gjenstander fra den på gårder i området.

Hemsedal stavkirke 1874
Portaldetalj

Gol prestegjeld ble utskilt fra Nes i 1836, og Hemsedal var anneks til Gol. Hemsedal (stav)kirke ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og kom via forskjellige eiere i kommunens eie i 1877. Samme år vedtok kommunen å bygge ny kirke nede i dalbunnen, og arkitekt Henrik Nissen ble kontaktet i februar året etter. Han tegnet en langkirke for lafting, og planene ble vedtatt uten vesentlige endringer. Kirken ble oppført under byggmester Svenum fra Bergen, med snekkerarbeid utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen. Den nye kirken ble innviet 9. juni 1882. Kirken var imidlertid ikke ferdigmalt innvendig, og av den grunn ble siste gudstjeneste i stavkirken holdt så sent som 9. juli det året.

Portal 1
Portal 2
Benkevange

Kirkebygg
Hemsedal kirke er en nygotisk, laftet langkirke med 400 plasser. Skipet er rektaungulært, koret er polygonalt avsluttet (skrådde hjørner) og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord), og kirken har vesttårn. Sistnevnte er i bindingsverk og er omgitt av små utbygg fra 1994. Kirken har utvendig panel, og takene (også på tårnet) er tekket med skifer. Kirken ble restaurert i 1957 under ledelse av Arnstein Arneberg. Den ble også retaurert til 125-årsjubileet i 2007.

Interiør
Mot koret fra galleriet. Foto: Rune Abrahamsen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Midtskipet og koret har tønnehvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, og korgulvet er to trinn opp fra skipets gulv. Korvinduene har glassmalerier. I det midterste, som fungerer som altertavle, ser vi den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh 10, 11. Sidevinduene har vinbladmotiver. Dessuten er malte felt fra stavkirkens altertavle overført og henger på korets sidevegg. Motivene er nattverden (fra 1716) og korsfestelsen og oppstandelsen (fra 1715). Prekestolen har åttekantet grunnform. Den har seks fag med fyllinger og har oppgang fra koret der den står i korbuens sørkant. Døpefonten er åttekantet. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken fikk harmonium i 1913 og (ifølge «Norges kirker») orgel i 1928, sistnevnte i form av et tidligere øvelsesorgel fra musikkonservatoriet i Oslo. Det ble visstnok gjort elektrisk i 1957. Ifølge orgelregisteret har kirken et August Nielsen-orgel fra 1886. NRK har litt andre opplysninger igjen. I tårnet henger to middelalderklokker og to klokker fra 1990.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står ved riksvei 52. Kirkegården er omgitt av et steingjerde med hvitt stakitt oppå. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg/redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over omkomne under krigene i 1807–14.

Hemsedal kirke
Hemsedal kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden