Stikkord: Olsen og Jørgensen

Vang kirke

Vang kirke

Bakgrunn
Akkurat når Vang fikk kirke, er man visst ikke helt sikker på, men at det skjedde i middelalderen, hersker det ingen tvil om. Området rundt Ridabu har mange gravhauger fra jernalderen, og områdets mest kjente arkeologiske funn — den såkalte Åkerspennen fra slutten av 500-tallet — er herfra. Et lokalt navn som Torshov levner heller ingen tvil om tidligere virksomhet, og det var ikke uvanlig at man var ganske rask med å bygge kirker på de gamle kultstedene ved innføringen av kristendommen.

Tidligere kirke(r)
Den gamle kirken, som muligens hadde en forgjenger, var en en steinkirke — trolig enskipet opprinnelig og påbygget tre ganger, slik at den etterhvert ble en korskirke. Den var viet til sankt Clemens. Før Hamar domkirke ble ødelagt, var Vang kirke anneks til Hamar, men etter 1567 ble den områdets hovedkirke, og det ble brukt stein fra domkirkeruinene til utbygging av Vang kirke. Kirken med tilliggende herligheter ble kjøpt av Vang menighet på auksjonen i 1723. Få timer etter gudstjenesten den 8. juli 1804 slo lynet ned i et av de små pyntespirene (fialene) i toppen av tårnet, og ilden spredde seg raskt til det tjærebredde hovedspiret og taket. Kirken brant ned på få timer, men altersølv og bilder samt noen ornamenter ble reddet ut. I en periode ble dåp og vielser foretatt på prestegården, gravferder gikk fra hjemmene direkte til kirkegården, og gudstjenester ble holdt i Furnes kirke.

Vang gamle kirke
Vang kirke i 1830-årene

Dagens kirke
Sogneprest Abraham Pihl fikk i oppgave å bygge ny kirke og fikk hjelp i arbeidet av byggmester Svend Aspaas, som hadde vært med på byggingen av Røros kirke og Sør-Fron kirke. Hvor stor betydning hver av de to hadde for utformingen av kirken, har aldri stått helt klart for meg, men Pihl får vanligvis æren, og han var formell byggeleder. Det fortelles at han reiste og beså Sør-Fron kirke, som anses for å være et forbilde for den nye kirken i Vang. På den annen side skal Aspaas ha ledet arbeidet somrene 1806 og 1807, mens Pihl var ute på reise som kongelig astronom høsten 1806 til sommeren 1807. Kirken er i likhet med kirkene på Røros og Sør-Fron åttekantet, og det later til at deler av tårnkonstruksjonen fra gamlekirken ble gjenbrukt. Pihl fikk særlig ros for takkonstruksjonen. Vang kirke er faktisk større enn Hamar domkirke, som er relativt beskjeden av størrelse. Vang kirke ble formelt innviet først den 30. november 1810, selv om kirken ble tatt i bruk noe tidligere, den 22. april.

Vang kirke
Vestfra
Vestdør
Norddør

Interiør og inventar, bygningshistorie
Hverken alter eller prekestol var ferdig malt ved innvielsen, og kirken fikk alterbilder først i 1833. Motivene, Jesus i Getsemane og Oppstandelsen, ble malt av Mathias Stoltenberg i kopi etter bilder av Stoltenbergs lærer Christian August Lorentzen i Søndeled kirke (Getsemane, Oppstandelsen), og inngikk i et prekestolalter på østveggen, akkurat som på Røros og Sør-Fron. Prekestolen var altså et stykke opp på veggen over alteret, med alterbilder imellom. Motene skiftet imidlertid, og i 1877 ble kirken ombygget under ledelse av Paul Due, som omtrent samtidig besørget ombygging av Furnes kirke. Ved den anledning ble østveggen slått ut og et nytt kor tilføyd i forlengelsen. Koråpningen fikk gotisk spissbue, men den er senere endret til rundbue. Eilif Peterssen malte i 1879 et nytt alterbilde til kirken, og det brukes fortsatt i dagens altertavle. Bortsett fra orgelprospektet ble omtrent alt som var av interiør i Pihls kirke, byttet ut, en handling Henrik Sørensen senere karakteriserte som hærverk. Utvendig fikk kirken sitt nåværende spir, og det ble bygget utvendige trappeoppganger til galleriet. De to gamle galleriene ble erstattet med ett nytt.

Mot koret i 1932
Koret i 1932

Det var tilløp til ombygginger på første halvdel av 1900-tallet, og dagens kirkebenker stammer fra denne tiden. I tillegg til at det var sterkt motstridende meninger om hvordan ting burde være, ble arbeidene forsinket av økonomisk vanskelige tider. I 1948 henvendte man seg til Riksantikvaren med tanke på restaurering. Planer av arkitekt Hugo Friis Zahl som gikk inn for tilbakeføring av kirken til noe nær Pihls kirke, ble imidlertid forkastet da det kom til stykket, og ny ombygging i 1951–1954 ble ledet av Arnstein Arneberg, som nylig hadde fullført ombygging av Oslo domkirke, og som omtrent samtidig ominnredet Hamar domkirke. Som i Oslo hadde han med seg Hugo Lous Mohr til å male taket, og hans bilder er fortsatt å finne i korets takhvelving. På nordsiden ser vi Kongenes tilbedelse av Jesusbarnet, og på sørsiden ser vi Kristus som stiger opp til himmelen, og romerske soldater som er som slått i bakken (jf. Matt 28, 4; det ser vel egentlig ut som de sover). I motsetning til bildene i Oslo, som har store avskallingsproblemer, ser bildene her ut til å være i god stand. Prosjektet ble gjennomført mot ønsket til Riksantikvaren, som altså ønsket at kirken skulle restaureres tilbake til Pihls interiør, og kirken gjenåpnet den 5. september 1954.

Korhvelving i nord
Korhvelving i sør
Takrosett i skipet


Kor
Altertavle
Detalj på alterringen

Det nåværende alterpartiet er fra denne oppussingen. Figurene av Moses og Aron og den triumferende Kristus er skåret av den lokale kunstneren Asbjørn Busterud. Jeg vet ikke om det er en regel, men som oftest finner man Moses til venstre og Aron til høyre. Her (og i Stange) er det omvendt, og den lokale forklaringen går ut på at Moses skuer ut over Mjøsa mens Aron ser på menigheten i Vang. Peterssens maleri av Jesus i Getsemane ble satt inn i tavlen, idet et maleri av Lous Mohr ble refusert. Ikke hele maleriet er synlig, og det er ikke helt pent behandlet, idet det ble brukt som en nødløsning. Dagens altertavle har barokk innramming, mens den var nygotisk da Peterssens bilde var nytt. Figurer og annen dekor er malt av Anders Andersen. Han har også tegnet antependiet, som Birte Arneberg har laget. Lina Ladim fra Vang laget alterduk (men se ellers om jubileet nedenfor). Utskjæringene i alterringen er laget av treskjæreren A. Simensen (formodentlig Andreas Simensen). Fra alteret som ble brukt før 1879, finnes fortsatt Matthias Stoltenbergs to bilder fra 1833 hengende på en sidevegg. Stoltenberg malte også bilder av prost Vincent Stoltenberg Bull og sogneprest Even Andersen i hhv. 1829 og 1832 (nr. 15 og 16 blant presteportrettene under orgelgalleriet).

Prekestol
Dåpsengel
Tidligere døpefont

Prekestolen i empire, som står til venstre (nord) for koråpningen, er tegnet av Arneberg og skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret dåpsengelen, etter tegninger av Emma Mathiassen. Dekormaling er som ellers ved Anders Andersen. Døpefatet er fra 1701. Det ble laget av gullsmedmester Morten Finchenhagen og gitt i gave til kirken av Georg Reichwein og hans kone Catharina Sverdrup. Motivet på fatet er Jesu dåp i Jordanelven.

Vi finner også deler av den opprinnelige døpefonten fra Pihls tid i kirken. Den ser ut som et bord med en kum og en nedhengende kule på undersiden. Etter Dues oppussing ble den en stund brukt som røkebord i et privathjem, før den fant veien tilbake til kirken. Til høyre for døpefonten er et relieff av nattverden, trolig skåret i 1689 av Johannes Skraastad som nedre del av en altertavle til den tidligere kirken.

Også skipet er fylt med bilder, ofte av symbolsk og dekorativ art. I takrosetten omkring lysekronen fremstilles halvt idealiserte bilder av de fire evangelistene. De har imidlertid trekk fra kjente personer i bygda, deriblant Øystein Hovden (sogneprest 1948–1971). Prestens datter Kari og hennes venninner stod modell for engleansiktene. Enkelte symboler i kirkerommet er hentet fra utenfor kristendommens tradisjonelle symbolkrets, som Fugl Føniks og Pelikanen. En symboljeger med tid og tålmodighet (og kanskje en kikkert) kan gjøre mange oppdagelser her.

Av malerier ellers kan nevnes et bilde fra 1700-tallet som viser Jesus som tolvåring i tempelet. Malerens navn er ikke fastslått, men det spekuleres i om det kan ha vært Eggert Munch.

Orgelgalleri i vest
Orgel
Kirkebenker

Kirken har hatt flere orgler, hvorav det første fra Christian Ingelstad i 1810. Neste orgel kom fra Amund Eriksen i 1855, og det ble ombygget i 1877. Under disse og senere fornyelser er det opprinnelige prospektet (fasaden) beholdt, men det holdt hardt i 1916, da man skulle installere et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen og det brøt ut en opprivende strid i menigheten.Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble bygget i 1966 og innviet den 16. april 1967. Orgelet ble restaurert i 2011. Under orgelgalleriet henger malte portretter av 26 sogneprester. Listen er komplett fra reformasjonen til i dag med unntak av nåværende sogneprest. Abraham Pihl er nr. 14, portrettert av Johannes Flintoe.

I 1805 ble det støpt tre nye klokker til kirken hos Borger Riise i Tønsberg. Disse har vært i bruk i et par hundre år, men i 2006 viste det seg at den minst klokken var sprukket, og det ble støpt en ny på Olsen Nauen klokkestøperi. Den gamle klokken henger på utstilling mellom kirken og prestekontoret.

Før vi tar for oss området rundt kirken, kan det nevnes at første kvinnelige prest i Den norske kirke, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i Vang kirke av biskop Kristian Schjelderup i 1961.

Gravkapell
Vannpost
Prestekontor

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er blitt utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et gravkapell (innviet 4. april 1940; i dag fungerer det som kirkestue) og nord for den et redskapshus. Øst for kirken ligger flere bygg, hvorav det nærmeste inneholder prestekontor (for øvrig pusset opp i 2009). Disse inngikk en gang i Torstingbu, stedets klokkergård. Den tidligere prestegården ligger på sørsiden av riksvei 25. Hovedbygningen fra 1780-årene og stabburet står der fremdeles, men ellers er flere av de opprinnelige bygningene revet. Her holder Toneheim folkehøyskole til i dag (for en stor del i bygninger fra 1972). Det vil interessere matinteresserte at Hanna Winsnes var prestefrue her, gift som hun var med sin Paul. (Hvorfor skrives hans etternavn ofte med enkelt-v og hennes nesten alltid med w?) Hanna og Paul er begge gravlagt her, og det samme er Mathias Stoltenberg. Gravminnene deres står ved siden av hverandre sør for korveggen. Er de flyttet dit i etterhånd? Tradisjonelt måtte man vel betale godt for å bli gravlagt inntil kirken, og Stoltenberg var fattig og nesten glemt da han døde. Henriette Schønberg Erken hadde husholdningsskole på nabogården Dystingbo. Og på Åker gård, litt vest for kirken og på nedsiden av riksvei 25, har det vært bl.a. et matkulturelt senter. Gården ble lagt ut for salg i 2016, og ble høsten 2017 solgt til Brunstad Christian Church (også kjent som Smiths venner).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rendal kirke

Øvre Rendal kirke

Bakgrunn
I Rendalen hadde man tidligere én felles kirke for hele distriktet. Den var viet til sankt Peter og lå ved Hornset (og har muligens avløst et kapell ved Hagen, på østsiden av Lomnessjøen). Etterhvert kom det krav om egen kirke i Øvre Rendal, og etter noe om og men bygget man en kirke ved Nordset i Østagrenda, viet til sankt Simon. Befolkningen økte imidlertid lenger vest i bygda, og kirken ble liggende usentralt. Etter Kristian Kvarts besøk i 1635 ble det bestemt å flytte kirken, og med en god del gjenbruk av materialer ble det bygget kirke ved Vangen, under gårdene Berge og Høye. Dette er litt sørøst for dagens kirkested, nærmere elven. Kirken stod klar i 1670, et tall vi finner igjen på altertavlen. Kirkestedet var imidlertid uheldig, Vårflommer oversvømte området og tæret på kirkens tømmerstokker. Kirken forfalt raskt, og på 1750-tallet ble det besluttet å flytte kirkestedet igjen. I mellomtiden var Rendalen blitt eget kirkesogn i 1741 med Øvre Rendal som hovedkirke og Ytre Rendal som anneks.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger i kommunesenteret Bergset, og den omtales iblant som Bergset kirke. Ved innvielsen ble den visstnok kalt «Den Hellig Aands Kirke». Det er en laftet korskirke som stod ferdig i 1759, men ble innviet først den 19. juli 1761. Kirken har 350 plasser og tre gallerier. Opprinnelig ble altertavle, prekestol og døpefont samt noen få kirkestoler overført fra gamlekirken, mens resten ble gjort nytt til kirken, som opprinnelig fremstod som en ganske rendyrket barokkirke. Siden har man her som andre steder vært igjennom perioder da alt skulle gjøres om etter tidens smak. Interiør og inventar har vært overmalt og restaurert etter tur, og mye er skiftet ut. For eksempel var det større reparasjoner i 1795, og kirken ble omfattende modernisert i 1865. I 1881 ble kirken panelt utvendig, og den ble rødmalt, for så å bli hvitmalt i 1884. På 1900-tallet var det klart for restaurering under ledelse av Carl Berner, og kirken ble gjenåpnet 1. juledag 1922, etter at en god del av endringene i 1865 var omgjort. Det har naturligvis vært oppussinger også etter dette, såsom i 1975, 1992, 1994 og 2004.

Inventar
Den barokke altertavlen ble laget av en ukjent kunstner i 1670 og er altså overført fra kirken på Vangen. Den slapp relativt uskadet fra det som i jubileumsboken kalles «vandaliseringen i 1865», men vingene ble borte. Tavlen består av flere større og mindre felt. I nederste hovedfelt ser vi den hellige familie og de hellige tre konger. Over dette er korsfestelsen avbildet. Sidefeltene har gammeltestamentlige motiver. Ellers er det plassert et krusifiks som skal stamme fra den eldste kirken i Øvre Rendal, på alteret.

Altertavle
Prekestol
Orgel

Ifølge kirkeleksikonet skal prekestolen være på alder med kirken, mens det også finnes en eldre fra 1639. Jeg tror imidlertid det må bygge på en misforståelse. Prekestolen som står i kirken, er i renessansestil og er nok fra 1639. Den har paneler med bilder av apostlene med attributter. Prekestolen ble overmalt i 1865 og er siden blitt avlutet og restaurert. Det som synes å være på alder med kirken, er prekestolhimlingen. Jubileumsboken henviser til posteringer i regnskapet i den forbindelse.

Den opprinnelige døpefonten i renessansestil ble vraket i 1865, men siden gjenfunnet. Den var imidlertid skrøpelig, så det ble laget en kopi i 1923, og den er den som brukes nå. Også messingfatet på den gamle fonten var blitt kassert ved oppussingen. Det ble sendt til en smed som lenge brukte det som vaskevannsfat, før det fant veien tilbake til kirken. Også døpefonten har en himling. Den henger ned fra taket like ved prekestolen. I tillegg avbilder jubileumsboken en typisk 1700-talls døpefont av en gutt som bærer selve dåpskummen. Denne skal være plassert på Bullmuseet, uten at undertegnede vet hvor den passer inn i kirkens historie.

Mye av det opprinnelige inventaret ble skåret av Nils Hansen Engen og hans slektning Hans Jensen Engen, som var samtidige med den mer kjente Lars Pinnerud, som laget inventar til Ytre Rendal kirke. Ellers er galleribrystningene eldre enn kirken og altså overført fra forgjengeren. Orgelgalleriets brystning skal stamme fra 1674 og har en rekke bilder med nytestamentlige motiver. Brystningene på galleriene i tversskipene er fra 1680. Også disse var blitt overmalt og måtte avlutes og gjenoppfriskes.

Orgelet er gammelt. Det bærer August Nielsens navn og ble visstnok bygget i 1881, innkjøpt i 1886 og kom på plass i 1887. (Nielsen selv døde i 1885, og orgelfabrikken ble videreført som Olsen & Jørgensen og deretter J.H. Jørgensen.) Orgelet fikk ornamenter tilpasset kirkerommet i 1922, og instrumentet ble gjennomgått av Ernst Junker i 1987 og grundig restaurert av Nils Arne Venheim fra høsten 1989. Det ble innviet den 20. januar 1991.

Kirken har to gamle klokker. Den største er opprinnelig fra 1670, men er støpt om to ganger, senest i 1798. Den minste er fra 1754.

Kirken feiret 250-årsjubileum i 2009 med stor festdag 1. pinsedag, og det ble i den anledning utgitt en usedvanlig rikholdig jubileumsbok. Den inneholder langt mer detaljerte opplysninger enn vi har anledning til å ta med her, om inventar, bygningshistorie mv. Den forteller også om hvor gammelt inventar tok veien.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet en rekke ganger. En ny kirkegårdsbygning ble tatt i bruk i 2000, og det gamle redskapshuset ble flyttet til Finstad gravplass ved samme anledning. Det er bårerom under kirken med inngang under sakristiet. Bårerommet ble restaurert i 1982.

Cirka en kilometer sør for kirken ligger den gamle prestegården, som i dag er museum viet Jacob Breda Bull. Bull vokste opp her hvor hans far var sogneprest. I 1880 ble Oppstu Bergset innkjøpt som ny prestegård, mens den gamle prestegården ble solgt samme år, for først å bli gjenkjøpt i 1919 (og åpnet som Bull-museum i 1964). Det sies at Bulls skuffelse over at den gamle prestegården ikke ble gjort til museum i hans tid, var en medvirkende årsak til at han er begravet ved Ytre Rendal kirke og ikke her. Mange av personene Bull skildret, er imidlertid begravet på Øvre Rendal kirkegård, og det foretas kirkegårdsvandringer innom gravene til «Bull-skikkelsene». Opplysningsvesenets fond har et bilde av den “nye” prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Vang kirke

Øvre Vang kirke

Bakgrunn
Vang formannskap vedtok i 1901 å arbeide for oppføring av et nytt kapell. Utkast ble tegnet av Johan Joachim Meyer og bearbeidet av Andreas Bugge, idet tårnet ble besluttet plassert ved vestinngangen snarere enn over krysset, som det først var lagt opp til. Kirken ble bygget på grunnen til Nedre Slemsrud med O.E. Lande fra Lillehammer som byggmester og Bugge som utførende arkitekt (under Meyers sykdsomsforfall). Byggeperioden var 1903-1907, og «Vangsaasens kapel» ble innviet den 28. august 1907 av biskop Christen Brun. Senere er navnet endret til Øvre Vang kapell og så Øvre Vang kirke.

Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke
Øvre Vang kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet kirke med korsform, men korsarmene er relativt korte, og alle benker er plassert i samme retning, slik de er i langkirker. Kirken har vesttårn, kor i øst og sakristier på hver side av koret. Den har 270 sitteplasser og ligger i Vangsås med utsikt mot Åkersvika og Hamar samt i retning Løten/Romedal. På gamle bilder er den malt rødbrun, men er ellers upanelt, slik at lafteteknikken er klart synlig. På 1940-tallet var kirken i dårlig forfatning med betydelige råteskader. I 1948 fikk den stående panel utvendig og ble malt grå med rustrøde vinduer. Et pyntetårn (takrytter) over krysset ble fjernet, og tårnkonstruksjonen ble avstivet. I 1971 fikk kirken sine nåværende farger idet den ble malt av Bjørn O. Larsen fra Hamar. De spesielle vinduene er for øvrig en viktig del av det visuelle inntrykket.

Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke
Vindu i Øvre Vang kirke

Inventar
Kirkens opprinnelige altertavle hadde ikke noe regelrett bilde, men var basert på arkitektoniske, symbolske og dekorative elementer. Den er fortsatt i kirken, men den altertavlen som brukes, er fra 1933. Innrammingen ble tegnet av Domenico Erdmann, og bildet ble malt av Ola Mathias Abrahamsson og forestiller kongenes tilbedelse av Jesusbarnet. Bildet er spesielt blant annet ved at bare Maria har stråleglans rundt hodet, men ikke Jesusbarnet. Det siste skyldes visstnok at kunstneren ble pålagt å gjøre om på bildet etter en klage.

Kor
Altertavle
Opprinnelig altertavle

Mye av inventaret ellers ble tegnet av arkitektene og er på alder med kirken, men det later til at prekestolen fikk sine utskårne figurer først på 1960-tallet da kirken ble restaurert. Kirkeinteriøret ble malt om i 1967.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken fikk sitt første orgel, et Jørgensen-orgel, i 1908. Dette ble i 1965 avløst av et snertingdalorgel. Dagens orgel stammer imidlertid fra en langvarig prosess som begynte på slutten av 1980-tallet og gikk over det meste av 1990-tallet, en periode som omfattet sammenslåingen mellom Vang og Hamar og konkursen hos Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble fullført av Norsk Orgelverksted og innviet 1. november 1998. Det viste seg imidlertid at det var problemer med dette orgelet, og etter diverse arbeider ble orgelet formelt godkjent først i 2003 og gjennomgått på nytt i 2005.

Kirkeklokkene er fra 1907 fra O. Olsen & Søn.

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2007. Det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok, og det ble anskaffet nye serier med messehagler og andre kirketekstiler. Kirken er ellers et populært lokale for konserter og enkelte teaterforestillinger. Det er også et lokalt kor her.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Opprinnelig skulle det ikke anlegges kirkegård her, men kirkegården ved hovedkirken viste seg etterhvert å være for liten, med begrensede utvidelsesmuligheter. Opparbeidelse begynte i 1913 og var problematisk pga. berggrunn. Først i 1920 ble kirkegården innviet. Kirkestue og låve ble oppført og stod ferdig i 1923. Et gravkapell stod ferdig i 1940, men ble lite brukt etter 1970, da en avgift på bruk av selve kirken til begravelser bortfalt. Et bårehus ble innviet i 1974. Arbeid med utvidelse av kirkegården begynte på 1980-tallet, og nye parseller ble innlemmet og innviet i 1991. Senere har det vært ytterligere utvidelser, og kirkegården slik den nå fremstår, er et resultat av arbeider på 2000-tallet, med innvielse sensommeren 2004. Et langt større område enn det som for tiden har gravminner, er parkmessig behandlet, så det er nok tatt høyde for fremtidige utvidelser. Sør for kirken står et krigsminnesmerke med navn på to sider og opplysning om hvor ofrene falt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Det har vært kirke på Rena siden middelalderen, men inntil 1768 var kirkestedet ved den gamle prestegården (gnr. 9), rundt en kilometer lenger nord.

Ifølge Åmot bygdebok skal det ha blitt oppført en kirke i 1529, skjønt Riksantikvarens Jan Brendalsmo holder muligheten åpen for at det kan ha dreid seg om en større istandsetting eller ombygging. Denne kirken skal ha vært en stavkirke, og den ble revet i 1628, idet en tømret korskirke ble oppført dels på de samme tuftene. Denne ble så revet på siste halvdel av 1700-tallet, idet ny kirke ble oppført på dagens kirkested, 650 meter lenger sør, i 1768 (ikke 1786, som det står hos Brendalsmo/Riksantikvaren). Den ble vigslet den 19. juni 1769. Orgelet fra denne kirken er å finne på Glomdalsmuseet, og inventargjenstander er overført til dagens kirke.

Da så kirken fra 1768 var moden for utskifting, ble det diskusjon om man skulle bygge i bindingsverk, som var vanlig for større bygg, eller laftet. Det ble først fattet vedtak om bindingsverk, og Henrik Bull leverte tegninger i 1892. Planene ble imidlertid ikke godtatt, og det var årelange stridigheter lokalt. Vedtak i 1895 og 1896, etterfulgt av departementsgodkjenning i 1898, resulterte i laftekirke, fortsatt tegnet av Bull. Den gamle kirken ble revet i 1899 og den nye oppført i 1899–1901 ved byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes.. Den ble vigslet den 17. januar 1902.

Kirkebygg
Åmot kirke er et av de mest overdådige laftede byggverkene vi har, en korskirke i dragestil som iblant omtales som Tømmerkatedralen. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 600 sitteplasser.

Åmot kirke
Åmot kirke
Gravkapell

Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig i kirkerommet og malt. Det er gallerier i tre korsarmer. Altertavlen og prekestolen ble laget av Peter Kastrud fra Fåberg i 1775 og er overtatt fra den tidligere kirken. Det fortelles at Kastrud studerte inventaret i sin hjemlige Fåberg kirke før han laget Åmot-inventaret. På hver sin side av altertavlen er søyler med de allegoriske figurene Justitia og Pietas. Også disse er skåret av Kastrud. De var plassert i sakristiet før de fikk plass i koret ved femtiårsjubileet. Samtidig ble et stort glassmaleri i jugendstil som hadde prydet veggen bak altertavlen, flyttet til gravkapellet.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1902 etter Bulls tegninger, men denne står nå plassert nær inngangen og er ikke i vanlig bruk. I stedet har man tatt i bruk den gamle døpefonten fra 1775–76 (med sølvfat fra 1777). Den forestiller en gutt som bærer selve kummen, og er ikke ulik andre slike fonter fra 1700-tallet. Forfatteren av jubileumsboken regner det for sannsynlig at Kastrud laget denne fonten, men det finnes tilsynelatende ingen dokumentasjon.

Orgelet (14/II + P) ble bygget av Olsen & Jørgensen og er like gammelt som kirken. Det ble i et intervju fra noen år tilbake omtalt som «ganske slitt», og den kalde vinteren 2009/2010 var en ytterligere belastning. Orgelet ble restaurert av firmaet Karl Schuke i 2011.

Kirkeklokkene som brukes i dag, ble gitt til kirken i 1926 og kommer fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen. NRK har lydopptak av dem. I tårnet henger også eldre klokker fra 1698 og 1732. Adskillige andre inventargjenstander er omtalt i jubileumsboken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og bak kirken står gravkapellet, også det tegnet av Henrik Bull (i 1905) og laftet. Det ble innviet i 1915, og tømmeret er for det meste fra gamlekirken. Det står godt til kirken og er noe enklere i detaljene. I utkanten av kirkegården står Renas gamle brannstasjon.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordlandet kirke

Nordlandet kirke

Bakgrunn
I 1872 ble det vedtatt å dele Kristiansund sogn og oppføre ny kirke på Kirk(e)landet samt å flytte den gamle kirken til Nordlandet innen tre år. Det gikk ikke helt etter planen: Ny kirke på Kirkelandet ble vigslet i 1878, men da var det slutt på pengene, og det drøyde med å gjennomføre resten av planen. Den gamle kirken ble solgt til nedriving, og det tok flere tiår før Nordlandet fikk kirke.

Nordfra
Nordfra

Kirkebygg
Nordlandet kirke ble tegnet av Hagbarth Schytte-Berg, oppført i 1913–14 og vigslet den 13. desember 1914. Det er en korskirke i stein med rundt 700 sitteplasser (ifølge kirkeleksikonet). Kirken har sentraltårn, og orienteringen er omtrent fra nord til sør (nord-nordvest til sør-sørøst). Den monumentale kirken klarte seg i motsetning til byens hovedkirke gjennom krigen uten betydelige skader, og i 1960-årene ble Nordlandet eget sogn og prestegjeld. Hundreårsjubileum ble feiret i 2014.

Nordlandet kirke

Interiør og inventar
Veggene innvendig er hvitkalket, og søylerader gjør kirkerommet treskipet. Det er gallerier ved inngangen og i tverrarmene, og det finnes også et sidealter i en nisje. Det drøyde noe med utsmykkingen, da man egentlig ikke hadde råd til det. I tillegg oppstod forviklinger som følge av at forskjellige kunstnere (bl.a. Emanuel Vigeland og Enevold Thømt) var kontaktet. Først i 1918 kom finansieringen på plass, og Vigeland ble engasjert med sønnen Per som medhjelper.

Selve bildet i altertavlen ble opprinnelig innkjøpt til gamlekirken på Kirkelandet i 1848. Getsemane-bildet er malt av professor Johann Friedrich Jacob Rentsch (1792–1856) fra Dresden. Det ser ut til at rammen ble laget til den nye kirken og bildet restaurert for anledningen.

Vigeland har laget kalkmalerier i skipet og koret (blant annet på alterveggen, under korbuen og på himlingen). Blant motivene er Paulus’ omvendelse på veien til Damaskus og de dødes oppstandelse (begge på orgelgalleriets brystning). Vigeland står også bak glassmalerier i fire korvinduer. Prekestolen og døpefonten sies å være fra byggetiden, uten at det sies eksplisitt hvem som står bak dem.

Den nye kirken hadde et orgel fra Olsen & Jørgensen. Dette ble i 1975 avløst av et nytt orgel (19/II+P) fra Vestre orgelfabrikk i 1975. Det ser ut til at dette orgelet aldri fungerte optimalt, og i 2000 ble et nytt orgel fra Grönlunds Orgelbygeri tatt i bruk. Prospektet er formodentlig gammelt.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet. Nordlandet gravsted er lenger øst på øya. Kapellet der har ifølge orgelregisteret et de Jongh-orgel fra 1989.

Nordlandet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vanylven kirke

Vanylven kirke
Bakgrunn
Den gamle hovedkirken i Vanylven var Sankt Jetmund kirke på Åheim, en steinkirke fra midten av 1100-tallet. Dagens St. Jetmund kirke er imidlertid en rekonstruksjon som ble innviet i 1957. Gamlekirken var liten og falleferdig, og ble avløst av dagens kirke på Slagnes i 1863 etter at det i en årrekke hadde vært stridigheter om hva man skulle gjøre: utvide eller bygge nytt, bygge i tre eller stein, bygge på Åheim eller Slagnes. Sistnevnte er omtrent midt i sognet, og det var begrenset med utvidelsesmuligheter på den gamle kirketomten. Etter at dagens kirke ble oppført, ble gamlekirken revet og noe av steinen derfra brukt i nye bygninger.

Kirkebygg
Vanylven kirke ble tegnet av Georg Bull, og samme tegninger er senere benyttet til Davik kirke, som riktignok er en trekirke. Ansvarlige for oppføringen var murmester Bork og tømmermester Lars Barstad. Byggingen var fullført høsten 1863, og en rekke inventargjenstander ble overført fra gamlekirken. Den nye kirken ble innviet den 21. februar 1864.

Vanylven kirke

Vanylven kirke er en langkirke i stein med 320 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kor og skip er i samme bygningskropp. Det er en takrytter av tre på mønet nær inngangen i vest (eller sørvest) og sakristi i motsatt ende av bygget (det nåværende er fra 1959 og inneholder både prestesakristi og dåpsventerom). I kjelleren under sakristiet er det bårerom og toalett. Da kirken var ny, var det strid om hvordan kirkestolene skulle fordeles. I første omgang ble de fordelt etter rang (gårdenes jordeskyld), men i 1897 kom en lov som gjorde slutt på den slags ordninger. I dag er kirkerommet møblert med jærstoler. Kirken har vært pusset opp en rekke ganger, f.eks. i 1904, 1915, i 1930-årene, frem mot hundreårsjubileet og i 1998.

Interiør og inventar
Det er ved inngangen i sørvest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korskillet har form av en lav balustrade på hver side av midtgangen. Den gamle altertavlen og prekestolen er åpenbart tilbakeført til Jetmundskirken på Åram, og nye er laget til Vanylven kirke, uten at undersøkt litteratur sier all verden om det. Det ser ut til at den nåværende altertavlen kom på plass til hundreårsjubileet, og det er vel ikke urimelig å anta at det samme gjelder for prekestolen, som står inntil sørveggen ved korskillet. Døpefontens alder og opphav er ukjent for undertegnede.

Kirken fikk sitt første orgel — eller rettere sagt harmonium — høsten 1873. Det sies at dette var i spinkleste laget, og det var utslitt omkring 1905. Da kjøpte man etter ny pengeinnsamling inn et Olsen & Jørgensen–orgel som fortsatt står på vestgalleriet. Dette ble innviet i 1908. NRK fortalte i 2010 at man tok i bruk trekkspill i kirken da det var vanskelig å få tak i ny organist.

Kirkeklokken fra gamlekirken ble opprinnelig overført til den nye kirken, men fikk sprekker i 1892. Året etter kjøpte man en ny klokke fra Heyerdahl & co i Kristiania der malmen fra gamleklokken inngikk i prisen. NRK har lydopptak av den.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken, men er ikke spesielt stor. En minnestein over lokale krigsofre ble avduket i 1948. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Vanylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vartdal kirke

Vartdal kirke

Bakgrunn
Vartdalsstrand var tidligere en del av Ulstein kommune før stedet ble egen kommune i 1895 for så å bli innlemmet i Ørsta kommune (sammen med Hjørundfjord) i 1964. Kirkemessig sognet stedet til Hareid, dit man også måtte for å begrave de døde samt ved dåp og konfirmasjon. Etter at et båtlag på vei til kirke kullseilte 2. juledag 1841, vokste det frem krav om egen kirke på stedet. Da det på 1870-tallet lå an til nybygging på Hareid, vant også vartdalsstrandingene frem i sin sak og fikk sognet delt, samtidig som det ble gitt tillatelse til å bygge ny kirke. (I 1900 ble Vartdal overført til det nyutskilte Ørsta prestegjeld.) Det later til at en bronsealdergravrøys på Nøre-Vartdal ble ryddet før kirken ble oppført.

Kirkebygg
Til Vartdal kirke er det tatt utgangspunkt i H.E. Schirmers og Wilhelm von Hannos tegninger til Ørsta kirke, men byggmester Knut L. Stokkeland nedskalerte tegningene noe. Tårnet er litt forskjellig fra det i Ørsta, og også enkelte detaljer innvendig skiller de to kirkene fra hverandre. Byggetillatelse ble gitt i mai 1876, og det tok bare litt over fem måneder å bygge kirken (skjønt det er mulig at grunnmuren var satt opp før byggetillatelsen ble gitt), og branntakst ble holdt i oktober. Innviet ble imidlertid kirken først den 8. april 1877, som var første søndag etter påske. Allerede i 1879 måtte den repareres etter en kraftig storm i området i mars det året. Siden er den reparert eller restaurert flere ganger. I 1938 ble det gjort om på koret, ikke minst innvendig, og sakristiområdet ble utvidet. Ifølge kirkeleksikonet ble kirken påbygget i 1964, uten at undertegnede har funnet noe om det andre steder. Våpenhuset ble imidlertid utvidet med bekvemmeligheter til hundreårsjubileet. 125-årsjubileum ble feiret i 2001.

Vartdal kirke er en langkirke av tre med vesttårn (muligens takrytter). Øst (eller øst-nordøst) for skipet har den et rett avsluttet kor med sakristitilbygg på sørsiden. 360 sitteplasser (ifølge Kirkesøk) er altså noe mindre enn for Ørsta kirke.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midtre er størst. Oppgangen til prekestolen er gjennom den søndre buen.

Peson i Vartdal kyrkje
Kinsarvik i Vartdal kyrkje

Inventar
I altertavlen fra 1876 var det opprinnelig bare et kors, men i 1907 malte Lars Kinsarvik en kopi av alterbildet i Johanneskirken i Bergen. Sitatet under er hentet fra Mark 1, 35. I Johanneskirken lyder det: «Og aarle, der det endnu var ganske mørkt, stod han op, og gik ud og gik hen til et øde Sted og bad der.» I Vartdal står dette på nynorsk: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Denne tavlen henger nå på sørveggen. Nåværende alterbilde viser korsfestelsen og og ble malt av Jonas Peson i 1938. Peson dekket alle veggflatene i koret samt fondveggen i skipet med malerier fra Jesu liv.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Nytt dåpsfat kom til i 1908. Prekestolens fyllinger med rosemaling og bibelmotiver (utført av Johan Haddal i 1927) ble dekket over med plater ved restaureringen i 1938, men er siden avdekket igjen.

Kirken har hatt orgler fra Torkildsen (1914 eller 1915) og Vestre orgelfabrikk (1961). Sistnevnte ble ved bispevisitasen i 2010 opplyst å være i dårlig stand, og det ble arbeidet for nytt orgel med innsamling av midler. Et 19 stemmers orgel bygget av Dietrich Johannes Buder ble innviet (se også her) den 19. april 2015.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en stålklokke fra Vickers, Sons & Company i Sheffield fra 1874, skjønt ifølge Ørstavik er årstallet 1872.

Kirkegård
Kirkegården ble ferdig litt i etterkant av kirkeinnvielsen, og muren ble forhøyet flere år etterpå. Kirkegården, som strekker seg ned mot sjøen nord og vest for kirken, ble utvidet i 1900, 1914 og 1952. Etter at sjøen gravet ut deler av kirkegården under ekstremværet Dagmar, ble det satt opp en vernemur. Det står et lite skur øst for kirken samt et lite hus ved parkeringsplassen.

Sognepresten i Vartdal har tjenestebolig i Hovdebygda.

Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsinni kirke

Nordsinni kirke

Bakgrunn
Nordsinni kirke ligger et lite stykke vest for Dokka, på vei mot Aurdal, men i Nordre Land kommune, langs fylkesvei 33. Den ble oppført i 1755–58 på Haugner, der den avløste en tidligere kirke som ble omtalt i regnskaper tidlig på 1300-tallet. Det vil si: Den første kirken skal ha ligget lenger opp i skråningen, forbi Fyritjern, men kirkestedet skal ha blitt flyttet via Skili til Hogne (Haugner), uten at undersøkt litteratur gjør klart rede for detaljene i dette. Kirken ble imidlertid innviet på Haugner den 20. juni 1758, og den fikk bordkledning i 1790. I 1793 ble hovedveien flyttet ned i dalen mot Etna, og etterhvert ble kirken flyttet til der den nå står, på Bakermoen på Ulfshus, der det allerede var anlagt gravplass. Kirken ble gjeninnviet den 9. november 1898 etter at den var gjort om noe innvendig. Det sies også at tårnet ble gjort høyere enn det hadde vært i tiden oppe på Haugner. Senere, i 1939, ble det på det gamle kirkestedet oppført et gravkapell som senere ble omgjort til kirke, innviet av biskop Kristian Schjelderup i 1950.

Nordsinni kirke
Nordsinni kirke

Kirkebygg
Nordsinni kirke er en laftet korskirke med utvendig panel. Den har tårn over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen samt våpenhus i vest. Antall sitteplasser er 340. Eldre bilder viser kirken som hvit, men den er i dag mørkebrun med rød staffering.

Interiør og inventar
Kirken har også hatt innvendig panel, men det ble fjernet ved siste restaurering, slik at tømmerveggene nå er synlige. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Kirken har tradisjonelt korskille.

Peder Aadnes har malt himlingen i skipet med skyer. Han har også malt galleriveggen foran orgelet med ti innrammede felt. Rett foran orgelet omkranses to felt med givernes navn av fire engler.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud, trolig før kirken var ferdig og ble innviet, for bildet ble malt av Eggert Munch og signert i 1755. Det viser nedtagelsen fra korset i kopi etter Rubens (samme motiv som i Fluberg). Aadnes har utført dekorasjonsmaling, såsom blomstermotivene. Munchs maleri ble en stund erstattet med en kopi av Tidemands Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), men det bildet er nå i Haugner kirke (der Munch-bildet hang en periode). Pinneruds figurer stod også og vansmektet på et loft i en årrekke og var erstattet med det som av Roar Hauglid (se litteraturliste) betegnet som dårlige gipsavstøpninger av Peter og Paulus. Også Frederik Vs kongemonogram ble fjernet.

Lars Pinnerud skar også prekestolen (med himling), som sies å ha sterke likhetstrekk med hans prekestoler i Hof og Stor-Elvdal. Himlingen har trolig også hatt Frederik Vs monogram, og Hauglid sier at det antagelig er kongekronen herfra som henger over sakristidøren. Videre tolker jeg Hauglid slik at Pinnerud skar kirkens opprinnelige korskille, som sies å være spredt omkring i kirken som løse dekorasjoner, med kongemonogrammet hengende på en vegg. Også døpefonten later til å være skåret av Pinnerud. Hos Hauglid heter det seg at englefiguren står lagret på et loft (mens kummen var overført til en ny font), men det kan se ut til at den er gjeninnsatt.

Kirken har hatt flere orgler. Deler av et riktig gammelt orgel er å finne på Lands museum. Et orgel fra Olsen & Jørgensen fra 1898 står fortsatt på galeriet over hovedinngangen, mens et 18 stemmers orgel fra Ryde & Berg ble installert i nordre tverrskip og innviet den 3. september 2006.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen & Søn. Automatisk ringing ble installert i 1993.

Monument over eidsvollsmenn
Monument over eidsvollsmenn
Kirkegård i skogen

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er på nesten 15 mål og har plass til 1252 graver, ifølge kommunen. Utenfor kirkegården på nordsiden står en bauta med følgende innskrift: «Reist til Minde om de Mænd fra Nordsinnen som var med og dannet Riflering om Riksforsamlingen på Eidsvold 1814.» På sokkelen står det: «HON APM MIN NMM» Bautaen står midt på parkeringsplassen, og vest for denne står et servicebygg.

Annet
Nordsinni kirke feiret 250-årsjubileum i august 2008.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randsfjord kirke

Randsfjord kirke

Bakgrunn
Randsfjord kirke ligger bare fire kilometer fra Jevnaker kirke, men nærmere sentrum, og begrunnelsen for å bygge den var nettopp ønsket om en sentrumsnær kirke. Tomt til kirke ble gitt av godseier E.G. Borch på Moe gård, og materialene kom fra Jevnaker allmenning. Det fortelles at inflasjon m.m. gjorde at det opprinnelige budsjettet ble dramatisk overskredet, men den ble likevel bygget for private midler. Man fikk tilbud om tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan for en kirke som lignet ganske mye på Hønefoss kirke, men avviste denne med begrunnelse i at det ville bli to nesten like kirker svært nær hverandre. I stedet ble det brukt tegninger utført av Hans Horn. Byggingen begynte i 1914, faktisk før formell tillatelse var gitt i form av kongelig resolusjon. Kirken (eller kapellet, som det opprinnelig ble kalt) ble innviet den 25. juni 1916.

Kirkebygg
Randsfjord kirke er en hvitmalt langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 340 sitteplasser. Kirken har takrytter ved inngangen i nordøst, og i sørvest er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. Interiørfargene fra en oppussing i 1989–90 ble endret i 2019.

Altertavlen er malt av Axel Ender og viser kvinnene ved graven, et motiv han har malt flere ganger med små variasjoner i detaljene, blant annet i Kampen kirke og Molde kirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden. Han er ikke her.» (Mark 16, 6, jf. Luk 24, 6)

Prekestolen er malt av Ståle Kyllingstad, som også har laget et stort krusifiks flankert av to engler i gravkapellet. Også den åttekantede døpefonten i tre er på alder med kirken, og den fikk nye farger samtidig med interiøret ellers. Den har et dåpsfat av sølv fra 1957. Blyinnfattet glass i korets sidevinduer er kommet til etterhvert.

Et Olsen & Jørgensen-orgel ble i 1980 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to kirkeklokker fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell som også ble tegnet av Horn, og som ble innviet samtidig med kirken. Kapellet ble pusset opp på dugnad i 2000. Det brukes som visningsrom for pårørende ved begravelse. Gravsøk kan utføres her.

Randsfjord kirke
Randsfjord kirke
Randsfjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rogne kirke

Rogne kirke

Bakgrunn
Chr.H. Grosch har tegnet en rekke åttekantede kirker, men den i Rogne (innviet 1857) må være noe av det mest populære, for det ble tatt utgangspunkt i samme tegninger ved oppførelse av tre andre kirker: Begnadalen (1859, brant 1957), Nes i Ådal (1860) og Hval (1862). Disse skiller seg riktignok litt fra Rogne i detaljene.

I middelalderen hadde Rogne en stavkirke som trolig ble revet i forbindelse med byggingen av en tømret korskirke rundt 1780. Denne kirken ble for liten, og det lå ikke til rette for utvidelse av kirkegården. Det ble derfor søkt om tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted, og tillatelse ble gitt i 1856. Den nye kirken ble bygget lenger sør.

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet, åttekantet kirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken er senere restaurert og pusset opp til hundreårsjubileet under ledelse av O. Kvale fra Riksantikvaren. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Som andre lignende kirker har denne våpenhus i den ene (nordvestlige) enden og kor og sakristi i den andre samt takrytter. Kirken har innvendig og utvendig panel.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra tidligere kirke(r), deriblant altertavlen, som ble omtalt som ny i 1783. Den har en rekke bilder malt i en naïv stil av Simen (Sima) Erlandsen Haug. I hovedfeltet nederst ser vi nattverden flankert av Lukas og Johannes. Over det ser vi Aron og Moses flankert av Matteus og Markus. I hovedfeltet øverst er den korsfestede Kristus omgitt av Johannes og Maria. Det finnes også et alterkors fra ca. 1857 samt en altertavle fra 1907 med en usignert kopi av Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Ved 1957-restaureringen fikk det en enklere ramme og ble hengt på skipets østvegg.

Prekestolen er av 1600-tallstype, men skal ha blitt malt (trolig bare malt opp igjen) av den samme Haug rundt 1790. Den åttekantede, timeglassformede døpefonten antas å være fra 1790-årene, og det finnes også en annen døpefont. Orgelet er et mekanisk Jørgensen-orgel fra 1912 som ble ombygget til elektrisk bruk i 1972. Det ble restaurert av Henrik Brinck Hansen i 2010. Ifølge kirkeleksikonet er det bare én kirkeklokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et stakittgjerde, og det finnes et beskjedent portaloverbygg. Ved parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1967 etter tegninger av M. Røe. Like nedi veien er en kirkestue fra 1998.

Forsvunnet kirke
«Norges kirker» omtaler også en forsvunnet kirke ved Stadal.

Rogne kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden