Telemark har bare én regelrett katolsk kirke, Vår Frue kirke i Porsgrunn, men det finnes et kapelldistrikt med tilhold i Kragerø. Det kalles St. Antonius (etter Antonius av Padova) og holder til i i 2. etasje i en bygård med adresse Kirkegata 20 (inngang fra Løkkebakken). Lokalet ble innviet den 25. april 2008.
Stikkord: Oslo katolske bispedømme
Sta. Teresia katolske kirke (Hønefoss)
Sankta Teresia katolske kirke i Hønefoss sorterer under Oslo katolske bispedømme. Menigheten er oppkalt etter den hellige Teresia av Lisieux, en normannisk karmelittnonne fra 1800-tallet. (Navnet skrives som oftest uten h i dag, men står skrevet med h på kirkens inngangsparti.) Menigheten ble opprettet i 1935 i forbindelse med at St. Franciskus Xaveriussøstrene grunnla St. Franciskus hospital, som ble innviet sammen med kirken den 17. november det året. Dagens kirkebygg ble innviet den 19. juni 1955.
Menigheten er skildret her, og det finnes en oppslagsside om den her. Wikipedia har oppslag om kirken og bispedømmet. Sistnevnte sted opplyses det at menigheten per 2004 hadde 448 medlemmer.
Bredtvet kirke
Bredtvet kirke ligger på grunnen til Bredtvet gård, tidligere eid av Hans Nielsen Hauge. Hauge døde i 1824, og eiendommen ble kjøpt av staten i 1923. Gården er revet, men på dens grunn ligger også Bredtveit fengsel, som har adresse Trondheimsveien 375.
Menigheten ble opprettet i 1966, og kirken ble innviet den 8. mai 1977. Det er en arbeidskirke i laminert tre og tegl tegnet av Carl Corwin. Den har 400 plasser i kirkerommet og 200 i store sal. Inntil kirken stod klar, ble en interimskirke på Veitvet fra 1958 brukt. Menigheten/sognet omfattet området fra Kalbakken til Linderud. Høsten 2012 vedtok imidlertid Oslo bispedømmeråd at menigheten som ledd i en omstrukturering skulle slås sammen med Grorud, Romsås og Rødtvet fra 1. januar 2013 og resultatet kalles Grorud sogn (og menighet). I den forbindelse utgikk bruken av Bredtvet kirke som sognekirke innenfor Den norske kirke. Kirken leies i stedet ut til katolikkene — som har opprettet en ny menighet, St. Johannes Apostel og Evangelist menighet — fra 1. mai 2013.
Det er ukjent for undertegnede hvilke eventuelle interiør- og inventarendringer som er gjennomført etter bruksendringen. Før dette var i alle fall mye av inventaret fra 1977. Vi kan kort nevne alterbilde (et stykke opp på fondveggen) laget av Else Hagen (motiv: «Liv og død»), prekestol av murstein og døpefont tegnet av arkitekten. I det frittstående kirketårnet, som står svært nær kirken, er et klokkespill med tolv klokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. De to største brukes også til vanlig ringing. Orgelet er bygget ved Grönlunds orgelbyggeri i 1979.
Utenfor kirken er en bautastein med koberrelieff av Hans Nielsen Hauge. Kirken er ellers omgitt av barnehage og lekeplass. Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 85
- Oslo byleksikon
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 705
- Grorud menighet
- Kirkesøk
- St. Johannes katolske menighet
- Gravferdsetaten i Oslo kommune
Vår Frue kirke (Porsgrunn)
En katolsk menighet som omfattet flere bøhmiske håndverkerfamilier, ble grunnlagt i Porsgrunn i 1889. Tomt til kirke og prestegård ble kjøpt den 25. juni samme år, mens et midlertidig kapell ble innredet annetsteds i september året etter og flyttet i 1894 til hospitalet (opprettet St. Joseph-søstrene i 1892). Kirkebygget ble tegnet av Haldor Børve, oppført av firmaet Thovsen & Torjussen i løpet av 1899 og innviet (benefisert) den 8. oktober 1899. Kirken er altså viet til jomfru Maria. I 1937 ble kirken flyttet hel over gaten til prestegårdshagen, der den nå står. Den ble gjenninnviet den 10. oktober 1937.
«Vår Frue kirke av det gode råd» er en stavkirkeinspirert langkirke i tre. Stavkirkeetterligningen er åpenbar både utvendig (med takfremspring og svalgangsetterligninger) og innvendig (stavaktige søyler, andreaskors). Fjågesund kirke, som er tegnet av samme arkitekt og ble oppført noen år senere, har klare likhetstrekk med denne kirken.
Kildene sier ikke all verden om inventaret, men kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & søn. Det finnes et gammelt interiørbilde på Arkitekturhistorie.no.
Det er ikke gravplass på stedet.
Vår Frue kirke ser ut til å være Telemarks eneste regelrette katolske kirke, men det finnes et par utposter i form av St. Antonius kapell i Kragerø (lokaler i en bygård) og St. Johannes kapell på Rjukan (i lokalene etter den nedlagte frikirken).
Kilder og videre lesning:
- Arkitekturhistorie.no
- Den katolske kirke om menighetens historie
- Den katolske kirkes kortfattede organisasjonshistorie
- Den katolske kirkes oppslagsside for kirke og menighet
- Wikipedia
- Menighetens nettsted
- TA.no
Sankt Ansgar kirke
Sankt Ansgar, Kristiansands katolske kirke, ligger ikke langt fra Domkirken, i Kirkegata 3. Menighetens historie strekker seg tilbake til slutten på 1880-tallet, og det later til at den ble formelt grunnlagt i 1890. Menigheten er oppkalt etter den hellige Ansgar av Bremen-Hamburg, og den omfatter det meste av Vest-Agder (ikke Sirdal) samt Setesdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland i Aust-Agder. Menigheten hører inn under Oslo katolske bispedømme.
Eiendommen ble ødelagt under en bybrann i 1892, men ble møysommelig bygget opp igjen. Wikipedia kan tolkes slik at det ble oppført en hvitkalket kirke i 1936 som brant på 1980-tallet og ble erstattet med den røde teglkirken vi ser i dag, skjønt det er vanskelig å avgjøre ut fra oppslaget hvor skadet bygget var, og hvor mye som er nytt. Kirken har rundt 120 sitteplasser. Ut fra omrisset å dømme dreier det seg om en langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier.
Blant kirkelige eiendommer ellers var også nabobygget i Kongens gate, som huset St. Josephs sykehjem. Det ble opprinnelig drevet av St. Joseph-søstrene og senere drevet av Kristiansand kommune, men er ifølge Fædrelandsvennen solgt.
Menigheten teller ifølge Wikipedia rundt 2300 medlemmer. I den senere tid har den hatt betydelige innslag av polakker og vietnamesere, og det er messer på deres språk.
Kilder og videre lesning:
- Den katolske kirke om menigheten
- Den katolske kirkes oppslagsside for menigheten
- Wikipedia
- Menighetens blogg