Stikkord: Øyestad

Øyestad kirke

Øyestad kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Øyestad kirke ved Rykene er en av Arendal kommunes to gjenværende middelalderkirker. Den var imidlertid blitt ombygget nærmest til det ugjenkjennelige før den brant i 1900 (se tegning fra før brannen) og ble restaurert eller snarere rekonstruert av ruinene. Øyestad var i sin tid hovedkirke i et prestegjeld som var såpass omfattende at kirken ble kalt Kristiansands lille bispestol. Prestegjeldet omfattet også Fjære (med Grimstad), Froland og Hisøy, før disse i tur og orden ble utskilt som egne prestegjeld fra 1840-tallet av. Til slutt ble kirken avløst av Bjorbekk kirke som hovedkirke for både sognet og prestegjeldet.

Kildene er uenige om kirkens alder, og anslagene begrunnes ikke alltid. Det ser imidlertid ut til at de tidligere gikk på ca. 1150–1250, mens man nå orienterer seg mot litt senere på 1200-tallet. Kirkevergen antyder byggeperiode 1250–1300 i forordet til jubileumsboken. Som for flere middelalderkirker har vi å gjøre med en opprinnelig romansk kirke som senere har fått gotiske trekk. Det later til at skipet (i gråstein og med kleberstein i hjørnene) er eldst og hadde apsis i sin tid. Etterhvert er apsiden fjernet og det har kommet til vesttårn, kor og sakristi i tre (trolig laftet, ihvertfall koret). Den 18. mai 1900 brant altså kirken idet en bråtebrann kom ut av kontroll på en vindfull dag. Enkelte inventargjenstander (som et dåpsfat fra 1540, noe altersølv og et par lysestaker) ble reddet ut, men det meste gikk tapt, deriblant en rikt utskåret altertavle og en prekestol fra 1636. Kun enkelte murvegger stod igjen etterpå, trolig temmelig varmeskadet. Det later til at kalkmalerier på veggene som var oppdaget, men ikke fullstendig avdekket, gikk tapt i brannen. Bispehodet over sørportalen klarte seg, mens et kongehode over vestportalen (mot tårnet) ble slått i stykker i brannnen.

Etter brannen
Etter brannen

Etter brannen ble kirken gjenreist i 1902 etter tegninger av Jørgen Berner. Vi snakker stadig om en langkirke, og i tillegg til det rektangulære skipet med takrytter nær østenden er det et rett avsluttet kor og sakristi i øst og et lite våpenhus i vest. Korutsmykningen ble endret i 1962–63 med Finn Krafft som konsulent. I 2006–2008 ble kirken restaurert utvendig etter at det i en årrekke hadde vært problemer med mørtelen. Kjemien i dette er antydet på nettstedet til murmesteren som utførte arbeidet, og i forbindelse med arbeidet ble det også lagt på puss på skipets yttervegger, der man tidligere kunne se steinen i muren. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250, mens en rekke kilder opererer med 300.

Øyestad kirke
Sørportal med biskop
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
På trappen under sørportalen er det rester av et solur. Vindusåpningene i sørmuren var før brannen delvis gjenmurt til romanske former, men i disse dager er de gotiske. Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Det er spissbuer av tegl omtrent midt på skipet og mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Interiør før 1900
Slik så det ut inne i kirken før brannen i 1900. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Den gamle altertavlen som gikk med i brannen i 1900, hadde bilder av nattverden og kvinnene ved den tomme graven. Ny altertavle og prekestol ble tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Alterbildet ble malt av hans bror Kristofer Sinding-Larsen og viser Jesus i Getsemane. Under restaureringen i 1962–63 ble det imidlertid byttet ut og hengt på korets nordvegg. I stedet fikk tavlen en motasje av nye bilder malt av Terje Grøstad. I midten er et bilde av Kristus in mandorla, og dette er omgitt av fire motiver fra Jesu lidelseshistorie. Til venstre ser vi inntoget i Jerusalem (øverst) og nattverden, og på høyre side tornekroningen og korsfestelsen. Rammen ble beholdt ved oppussingen, men ble forgyllet og fikk ekstra søyler på sidene. Den nye prekestolen er holdt i en slags renessansestil og fikk også nye bilder laget av Grøstad på 1960-tallet. Det dreier seg blant annet om et gudsøye og evangelistsymboler. Grøstad gjorde også annet arbeid i koret, så som å male alterringen. Døpefontens klebersteinssokkel er fra middelalderen, men fikk etter gjenoppbyggingen en ny topp tilpasset det bevarte dåpsfatet fra 1540.

I 1902 kjøpte man et brukt orgel fra Døvekirken i Oslo (som da holdt til et annet lokale enn dagens) til Øyestad. Det antas å ha vært et Olsen & Jørgensen-orgel, og et bilde i jubileumsboken viser et lite orgel (nærmest kisteorgel) med to manualer og pedal. Innsamlingsaksjon for nytt orgel begynte imidlertid ganske snart, og på 1920-tallet gjorde en gave at nytt orgel kunne anskaffes. Nytt 9 stemmers orgel (2 manualer og pedal) fra Olsen & Jørgensen ble innviet den 2. juni 1925. Det ble ombygget av Jan Erik Spigseth i 1977, og resultatet er fortsatt å se på vestgalleriet.

De to kirkeklokkene er støpt av Ole Olsen & Søn, og samme firma installerte automatisk ringing i 1991. Kirken har ellers blant annet en Kristian IV-bibel fra 1633.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså fra middelalderen, men er som sådan ikke spesielt stor: 10 dekar, sies det i jubileumsboken. Det er imidlertid en rekke gamle og særpregede gravminner der, hvorav det eldste skal være fra slutten av 1700-tallet. En minnebauta over tolv ofre for den annen verdenskrig ble innviet på kirkegården i 1946. Ofrenes skjebne er omtalt i jubileumsboken. Nord for kirken står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus.

Øyestad gård, på sørsiden av Rykeneveien (fylkesvei 407) var i sin tid prestegård, men ble solgt i 1895 og er i privat eie. Kapellangården (Vestre Øyestad) ble solgt i 1847. Klokkergården var i sin tid Rykenes første skolestue. Opplysningsvesenets fond har et bilde av dagens prestebolig (Fjellstad på Bjorbekk, oppført i 1909).

Øyestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hisøy kirke

Hisøy kirke

Bakgrunn
Hisøya sognet tradisjonelt til Øyestad, skjønt ifølge et dokument fra 1320 skal det ha stått en kirke på Hisøya en gang i middelalderen. Med økende befolkning på 1800-tallet førte den besværlige kirkeveien til krav om egen kirke. Kirkens grunn ble festet fra gården Hiis, og oppsitteren Gjeruld Terkelsen Hiis hadde mer enn én finger med i spillet da kirken ble oppført. Kort tid i forveien var Bamble kirke blitt innviet til stor begeistring. Den var tegnet av Gustav Adolph Lammers, som bearbeidet tegningene for Hisøy kirke. (Opprinnelig laget Lammers faktisk et utkast til langkirke med dobbelttårn, men det ble det ikke noe av.)

Kirkebygg
Hisøy kirke ble innviet den 11. november 1849, etter at Hisøy var blitt utskilt som eget kirkesogn i 1847. Hisøy ble eget prestegjeld i 1872. Hisøyområdet ble for øvrig utskilt fra Øyestad som egen kommune i 1881 og innlemmet i Arendal i 1992.

Hisøy kirke er en laftet korskirke med nokså korte tverrarmer. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, og kirken har tårn ved inngangen i sørvest og et rett avsluttet kor i nordøstre korsarm med sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er rundt 500. Vi snakker på en måte om tidlig nygotikk, men vinduene vitner mer om den klassisismen som var i ferd med å bli avløst. Tårnet var lite i utgangspunktet og dessuten i dårlig stand, men ble ombygget i 1892 (etter tegninger av L.Chr. Wagle). I 1896 ble det gjort om på galleriene i tverrskipene. De ble forenklet til én etasje i hvert etter tegninger av Egon Schmüser (som vi ellers kjenner fra hans arbeider med Trefoldighetskirken i Arendal). Også andre bygningsendringer er omtalt i litteraturen. Kirken ble rehabilitert senest i 2011.

Interiør
Kirken har utvendig panel, men i kirkerommet er laftetømmeret synlig. Blant de gotiske formene inne i kirken er kløverbuer (en etterligning av middelalderens steinarkitektur) spesielt fremtredende. Det er orgelgalleri i vest og altså gallerier i tverrskipene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korskillet er i utgangspunktet nokså likt det i Bamble med lav balustrade og søyler med gotiske buer, men i Hisøy har buene stilisert kløvermønster snarere enn å være rene spissbuer. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Inventar
Til å begynne med fantes det ikke noe alterbilde, men man brukte et forgylt kors på sort bakgrunn. En gave fra en anonym giver gjorde det imidlertid mulig å anskaffe at alterbilde i 1861. Sognestyret var av Lammers blitt anbefalt å henvende seg til Adolph Tidemand, noe de nektet å gjøre. I stedet valgte de Christen Brun, som malte et bilde av Jesus i Getsemane. Altertavlen måtte restaureres etter et branntilløp i 1952, men det endte med at Julius Smith malte en kopi av Bruns bilde — dog ikke helt identisk. Bildet har aldri stått spesielt høyt i kurs, og omkring 150-årsjubileet var snakk om å bytte det ut med en billedvev av Else Marie Jakobsen. Etter mye diskusjon der også anitikvariske myngiheter var inne i bildet, ble det imidlertid besluttet å beholde den gamle altertavlen.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. De er ifølge kirkeleksikonet laget av en snekker Torkildsen. På samme alder er de to kirkeklokkene, som er støpt av Nils Petter Linderberg i Sundsvall.

Det tok 25 år før man hadde til orgel i kirken. Et orgel av J.O. Engh ble tatt i bruk 22. oktober 1874. Detaljer om instrumentet er ikke kjent, men siden det ble levert på kort tid, er det mulig at det dreide seg om et beskjedent, lite orgel. Det varte heller ikke så lenge, og i 1905 ble det inngått kontrakt med Lars Brynhildsrud i Moss om bygging av et 16 stemmers orgel. Brynhildsrud døde før orgelet var ferdig, og det ble ferdigstilt av Andreas Landrog fra Haugesund og innviet i november 1906. Orgelet var helmekanisk, og disposisjonen er gitt på s. 167 i jubileumsboken. Det nygotiske prospektet er fortsatt i bruk, selv om det etterhvert gikk nedover med Brynhildsrud-orgelet, som i 1982 ble avløst av et orgel fra Bruno Christensen (op. 310, 15 stemmer, 2 manualer og pedal).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved Hisøy kirke er et studium verdt for en som interesserer seg for slikt. Her er en rekke gravminner fra 1800-tallet, inkludert mange flotte monumenter for skipsredere og andre handelsfolk. Noe av det spesielle er at mange felt med steinrammer er beholdt, mens de jo stort sett er faset ut på norske kirkegårder ellers. Jubileumsboken bruker en god del sider på å skildre kirkegården. Det finnes også en kirkegårdsparsell på sørvestsiden av Flødevigveien, der det også er parkering for besøkende til kirken. Nord for kirken står et gravkapell fra 1933 (se jubileumsbokens side 35ff).

Da Gjeruld Terkelsen Hiis’ sønn Johan Edvard døde ugift og barnløs i 1874 (bare tre år etter faren), ønsket arvingene å selge Hiis gård som prestegård, og kommunen ville kjøpe gården, men det sies at presten heller ville bo i Kolbjørnsvik, der en prestebolig ble oppført, riktignok uten jordvei. I 1971 ble det oppført et menighetshus.

Hisøy kirke
Hisøy kirkegård og gravkapell
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Froland kirke

Froland kirke

Bakgrunn
Froland sogn skal være nevnt i et dokument fra 1425. Det har fra gammelt av vært anneks til Øyestad, skjønt det er mulig Froland var eget prestegjeld før Svartedauden. I 1849 ble Froland kirke hovedkirke i eget prestegjeld, og i 1976 ble Mykland kirke overført til dette prestegjeldet. Den første kirkens alder er ikke kjent, men kirken var åpenbart forfalt på begynnelsen av 1700-tallet, og det gikk mot nybygging. I den forbindelse fortelles det at biskopen ikke tillot riving av gamlekirken før finansieringen av nybygget var helt i orden. Det fortelles også om lokaliseringsstrid, og som i en rekke slike tilfeller går det historier om jærtegn. Kirken ligger ned mot Nidelva, og sett fra motsatt bredd utgjør kirke med elv et flott postkortmotiv.

Kirkebygg
Froland kirke ble innviet den 1. november 1718 etter en byggeprosess som ser ut til å ha gått relativt raskt. Vi snakker om en laftet langkirke. Til å begynne med hadde den ikke tårn. Det kom til i 1727 og fikk våpenhus i tårnfoten samt spir øverst, i motsetning til det korset det har nå. Kirken er bordkledd utvendig og innvendig, og orienteringen er fra nordvest til sørøst. I 1887 ble kirken noe ombygget under ledelse av Carl Svensen. Den ble da forlenget østover og fikk nytt kor (polygonalt avsluttet) samt sakristier på hver side av koret. Samtidig ble gammelt inventar som var overført fra den tidligere kirken, kastet ut. Dette var kontroversielt, og enkelte ting ble restaurert av Finn Krafft i 1937, men først etter krigen ble en omfattende restaurering gjennomført under ledelse av Hans Paasche Thorne og etter planer av Wilhelm Swensen, med gjenåpning 29. mai 1959. Kirken sies å ha 295 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs skipets vest- og nordvegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form at en bjelke med Kristian VIs kongemonogram samt en lav skranke på hver side av midtgangen med ballustre opp til bjelken.

Den barokke altertavlen fra 1735 er laget av Morten Fogh. Det er en etasjetavle som viser nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen ble kastet ut ved ombyggingen i 1887 og erstattet med en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra forrige inkarnasjon av Arendals trefoldighetskirke, som ble nybygget på samme tid). Siden er altså det gamle inventaret restaurert og gjeninnsatt.

Det samme ser vi når det gjelder prekestolen, som i kirkeleksikonet dateres til 1730. Også den ble midlertidig fortrengt av en ny stol. Stolen har evangelistbilder. Også døpefonten har hatt en lignende skjebne. Fonten måtte midlertidig vike for en dåpsengel (i kopi etter Thorvaldsen) fra Trefoldighetskirken.

På kirkeveggen henger et bilde av nedtagelsen fra korset som ble gitt til kirken av en kaptein Kuur, hvis navn er gjengitt under bildet sammen med årstallet 1755. Kirken hadde opprinnelig faste benker med gårdsnavn og lås på dørene.

På vestgalleriet stod tidligere et Jørgensen–orgel fra 1959, men den 17. desember 2010 ble et nytt digitalt Allen-orgel innviet. Høyttalerne er plassert i det gamle orgelhuset. Den ene kirkeklokken ble støpt i 1730. Den andre sies å være fra Tønsberg fra 1908, hvilket formodentlig vil si fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt sør på kirkegården, der det skal finnes et inngjerdet gravsted for Frolands Værk (se også kommunens nettsted). Også Niels Henrik Abel er begravet her. Sørvest for kirken, ut mot parkeringsplassen, står et kombinert bårehus og kirkestue. Froland prestegård ser ut til å være solgt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Engene kirke

Engene kirke

Bakgrunn
Engene kirke på/i Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846–49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.

Engene kirke i Grimstad
Slik så kirken ut mens den stod i Grimstad som byens første kirke. Fra Riksantikvarens Kulturminnerbilder.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.

Engene kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens omramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e. Det viser til Matt. 11, 28. Om døpefonten har kirkeleksikonet ingen informasjon, mens orgelet sies å være bygget av E.F. Walcker i 1959 (Norsk orgelregister sier 1960) og de to kirkeklokkene støpt av O. Olsen & Søn i 1881.

Kirkegård
På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.

Engene kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjorbekk kirke

Bjorbekk kirke

Bakgrunn
Byggingen av Bjorbekk kirke var svært omstridt i sin tid og møtte motstand til det siste. Øyestad herred hadde den sterkt ombygde middelalderkirken ved Rykene, men befolkningen var i økning andre steder i sognet. Interessene var imidlertid motstridende. Det ble innviet kirke på Hisøy i 1849, og innen Bjorbekk-kirken stod klar, hadde man dessuten flyttet Grimstad bys første kirke til Nedenes og innviet den som Nedenesengene kapell. Det var også bedringer på gang i veinettet, og mange mente at enda en kirke ville være en for stor skattebyrde for kommunens innbyggere.

Den sentrale drivkraft for kirkebygging var bygdas mektigste mann på den tiden, en lensmann med det noe pompøse navnet Julius Cæsar Lobes. Han tok åpenbart ikke nei for et svar, men kjempet for saken fra begynnelsen av 1870-årene og gjennom flere tilbakeslag inntil kirken stod der i 1884. Han sørget også for tomt til kirken ved gården Bjorbekk. Bygging ble endelig vedtatt først i 1882. Som grunnlag for kirkebygging brukte man J.C. Reuters tegninger til Stokken kirke (ikke Barbu kirke, som det sies hos Bjarne Nenseter og antydes i jubileumsboken for Bjorbekk kirke). Oppfatningen av opphavsrett var muligens en litt annen enn den som er nedfelt i våre tiders lovgivning. Da Reuter i etterkant forlangte penger for denne ekstrabruken av tegningene, fikk han blankt nei. Kirken ble oppført av byggmester Brynjulfsen fra Risør i løpet av et drøyt år, og det hører med til historien at byggmesteren gikk falitt etter å ha tapt penger på jobben. Kirken ble innviet den 23. juli 1884 av prosten, siden biskopen var syk. I begynnelsen gikk den under navnet Øiestad, idet gamlekirken var «Øiestad gamle kirke». I dag snakker vi imidlertid om Bjorbekk kirke, som er hovedkirke i Øyestad sogn (og tidligere Øyestad prestegjeld).

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk. Kirkens orientering er fra nordøst til sørvest. Det er tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Til å begynne med hadde kirken 970 sitteplasser; i dag opererer Kirkesøk med 650. Kirken er treskipet og har gallerier over sideskipene samt ved inngangen. Interiørfargene var visstnok ganske dystre til å begynne med og kirken enkelt utstyrt, men det fulgte oppussinger og innkjøp. Tårnet var angrepet av råte om måtte repareres like etter århundreskiftet (samt senere i 1977 og på 1990-tallet). Kirken ble restaurert i 1969-70 og fikk da nye interiørfarger valgt av Anders R. Andersen. Taket var utett og måtte repareres i 2010.

Interiør og inventar
Kristoffer Gunstensen snekret både altertavlens omramming, prekestolen, døpefonten og en klokkerstol da kirken var ny. Altertavlen hadde ikke noe egentlig bilde til å begynne med, men et gult kors på blå bunn. Rundt 1905 ble korset malt hvitt, samtidig med at alterpartiet ble restaurert. Det ble det igjen til jubileet i 1934, og da fikk altertavlen et bilde som ble malt av Leonard Rickhard d.e. og innviet på selve jubileumsgudstjenesten. Bildet viser Kristus og Emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos oss» (Luk. 24, 29).

I korvinduene er det glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1996. Prekestolen er i korbuens venstre kant.

Sitt første orgel fikk kirken da den i 1888 overtok orgelet fra Trefoldighetskirken i Arendal i forbindelse med at ny kirke ble oppført der. Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1876 og ble restaurert i 1970 og 1983. De to kirkeklokkene ble støpt i 1884 av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen, og det sies at de ble dyrere enn opprinnelig antatt fordi mer sølv ble brukt, men at klangen er god. Automatisk ringing ble installert på midten av 1990-tallet. Omtrent på de tider var det også nødvendig å forsterke tårnet, som svaiet så mye at det en stund var ringeforbud.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en liten knaus der fylkesvei 3536 går i bue rundt. Kirkegården omfattet opprinnelig to adskilte stykker — et øst for fylkesveien og det området som nå er parkeringsplass (på nordsiden) — samt at området rundt kirken (som er terrassert og har en rekke interessante gamle monumenter) ble brukt. Kirkegården er utvidet en rekke ganger i årenes løp, og strekker seg i et langt og relativt smalt stykke nordøstover fra fylkesveien. Et gravkapell ble oppført ikke langt fra veien omkring verdenskrigens utbrudd. I 1984 ble et nytt område ved Lille Lunderød, noe sørvest for kirken, tatt i bruk. Det var i jubileumsåret, da det også ble utgitt jubileumsbok.

Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirke
Bjorbekk kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden