Bakgrunn
Sandefjords kirkehistorie på 1800-tallet har mye til felles med andre fremvoksende byers kirkehistorie. Ladestedet Sandefjord fikk kjøpstadsrettigheter i 1845 etter å ha blitt eget formannskapsdistrikt (kommune) i 1837. Den unge byen hadde imidlertid ingen kirke, og innbyggerne var henvist til Sandeherred (nå Sandar) kirke. Denne ligger få kvartaler fra dagens Sandefjord kirke, selv om den i sin tid lå i en annen kommune. I Sandar kirke var imidlertid bybefolkningen henvist til noen rader bakerst på øvre galleri, og det oppstod etterhvert stor misnøye med dette.
Den tidligere kirken
Den fremvoksende byen nådde opp i 2 500 innbyggere på 1870-tallet, og den 10. desember 1872 ble byens første kirke innviet. Det var en liten, hvit trekirke (bindingsverk) som var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den lå litt sør for den nåværende kirken, mellom Kongens gate og Rådhusgaten på vestsiden av Storgaten. Det er heller ikke langt fra Sandar kirke. Av inventar her kan nevnes alterbord laget av snekker L. Jakobsen, alterbilde malt av Otto Mengelberg (Jesus i Getsemane; motivet ligner på det han hadde malt til Grimstad kirke), prekestol tegnet av Wilhelm von Hanno, orgel bygget av Amund Eriksen og kirkeklokker støpt av O. Olsen & Søn. Sandefjord ble utskilt som eget kirkesogn og prestegjeld i 1877. Denne Sandefjords første kirke ble imidlertid flammenes rov i den store bybrannen natt til 16. mars 1900.
Dagens kirke
Ny kirke ble oppført etter tegninger av Carl Michalsen på grunn som da tilhørte Sandar prestegård, og innviet den 23. oktober 1903. Vi har å gjøre med en langkirke av tegl med et 60 meter høyt tårn ved inngangen i sør, et virkelig landemerke i byen. Antall sitteplasser oppgis til 600 på Kirkesøk, men var trolig endel høyere i begynnelsen. Det har naturligvis vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider etter åpningen. I 1937 ble kirken pusset opp innvendig med Domenico Erdmann som kunstnerisk konsulent, i 1960 var det omfattende reparasjoner og oppussing etter planer av Esben Poulsson, og i 2002–03 var det utbedringsarbeider pga. sopproblemer.
Interiør
Innvendig er det gallerier i sør, øst og vest. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Ved inngangen i sør er det to bronsedører tegnet av Reiulf Renberg. Kirken har etterhvert fått en rekke glassmalerier. Korveggen hadde i sin tid et vindu med et glassmaleri av Miksa Róth (se også her) som viser Jesus som stiller stormen. Dette ble i 1960 flyttet til et vestvindu. Terje Grøstad laget seks glassmalerier under galleriene (tre hver i øst og vest) til jubileet i 2003. Vinduene i øst har gammeltestamentelige motiver (Noa og arken, Jona og hvalen, David som salmedikter og harpespiller) mens de i vest har nytestamentlige (Paulus’ omvendelse, pinseunderet, den barmhjertige samaritan). Hvis det er riktig som det står hos Tunsberg bispedømme, at det store vinduet i øst med Moses og lovtavlene ble utført i 1993, betyr det formodentlig at det er de åtte mindre vinduene rundt som ble fullført som et av Grøstads siste prosjekter i 2010.
Inventar
Altertavlen ble (sammen med altersølvet) reddet ut av den brennende kirken og ble brukt i den nye i rundt femti år. I 1950 ble det imidlertid bevilget midler til ny tavle, som ble tegnet av Reiulf Renberg og arkitekt Ragnar Nilsen og skåret av Thorbjørn Danielsen. Bildet ble malt av Egil Weiglin og forestiller nattverden. Over bildet står teksten «Gjør dette til minne om meg» (1 Kor 11, 24). Denne nye tavlen ble innviet i september 1951 og var tilpasset til glassmaleriet på korveggen over den. Den gamle tavlen ble plassert i overgangen mellom kor og skip. Den nye tavlen slo imidlertid ikke an blant menigheten, og arbeid for enda en ny tavle startet ganske snart. Oppdraget med å lage den falt på Dagfin Werenskiold, som riktignok stilte et kontroversielt krav: Glassmaleriet på korveggen måtte fjernes. Dette kravet ble innfridd i 1960, da vinduet ble flyttet til vestsiden av kirken. Werenskiold arbeidet i tre år med altertavlen, og det er et monumentalt verk med 17 billedfelt skåret i mahogny (7,15 m x 5,75 m).
Prekestolen ble tegnet av arkitekten og er på alder med kirken. I tillegg finnes en lesepult laget av Ingvald Thorvaldsen i 1988. Også døpefonten er på alder med kirken. Den er av hvit marmor. I sakristiet henger et keramikkrusifiks laget av Thorbjørn Danielsen, og kirkekipet er en kopi av Gokstadskipet.
Kirkens første orgel hadde 17 stemmer og ble levert av Olsen & Jørgensen. Det ble byttet ut på 1950-tallet: I 1952 ble orgelgalleriet utvidet for å gi plass til et nytt orgel fra J.H. Jørgensen. Dette ble utsatt for lekkasje og dårlig vær, og ble relativt raskt påført store skader. Dagens orgel kom på plass i 1979. Det har ifølge orgelregisteret 45 stemmer (3 manualer og pedal) og er levert av Marcussen & Søn. Det står mer om orgelet her. Det finnes også et kororgel (3 stemmer) som ble bygget av Paul Ott i 1976 og kom til kirken i 1999. Dessuten har kirken et konsertflygel.
Kirken har tre klokker fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Dessuten ble det installert et klokkespill med 25 klokker i 1931 etter gave fra Andreas Raastad. Klokkespillet har i perioder vært ute av drift, og i 1999 ble det satt ut av spill etter et lynnedslag, men det skal være satt i stand igjen og er datastyrt. Det brukes til konserter.
Sandefjord kirke er en populær konsertkirke som er kjent for sin gode akustikk og flotte orgel. Musikk i Sandefjord kirke er nærmest for et varemerke å regne.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården nord for kirken ble innviet i 1883 og gravkapellet året etter. Siden åpnet Ekeberg gravlund rundt 1930 og fikk krematorium i 1960 (nå avløst av Vestfold krematorium). I disse dager er det gravlunden ved Orelund kapell som er byens hovedkirkegård. Sør for kirken står et minnesmerke (utført av Gustav Lærum) som opprinnelig er til minne om krigsforliste sjømenn fra Sandar og Sandefjord under første verdenskrig. I 1995 fikk monumentet en ny minneplate for ofre for andre verdenskrig. Inne i kirkens våpenhus ble det 17. mai 1947 avduket en minnetavle over krigens ofre. I parken vest for kirken er et minnesmerke over omkomne i fredsbevarende operasjoner.
Kilder og videre lesning:
- Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903–2003 (Sandefjord, 2003)
- I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 6–9
- Gro Laheld Lundh: Verd å se: Skulpturer, monumenter og større dekorative arbeider i Sandefjord (Sandefjord kommune, 2003), s. 32–38
- Roar Bredal og Svein Rustad: Sandefjord kirke (hos Tunsberg bispedømme)
- Roar L. Tollnes: Sandefjord kirke (Sandar historielag, 1991)
- Sadie Anita Dahl: Altertavlen i Sandefjord kirke (Sandar historielag, 2001)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 556
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 132–133
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Vestfold
-Slagen.jpg){kind=link}
