Stikkord: Peter Petersen

Åmli kirke

Åmli kirke

Bakgrunn
Åmli er preget av fjell og skog og kan trygt kalles indre Agder. Kommunesenteret ved Nidelva er kommunens største tettsted og har hatt kirke siden middelalderen. Eldste overleverte skriftlige vitnesbyrd er fra 1378. På 15-1600-tallet skal det ha skjedd mye med kirken, enten det var ombygging eller nybygging, og resultatet var en langkirke. Presten Niels Pedersen kjøpte alle prestegjeldets kirker (det vil si hovedkirken samt Tovdal, Gjøvdal og Mykland) på den store kirkeauksjonen. Senere gikk kirkene over til familiens fire døtre og deretter gjennom diverse eierskifter, før Åmli kirke ble kjøpt av allmuen i 1818. Samme år kom det påbud om bygging av ny kirke, så vi får anta at den gamle ikke var i god stand. En korskirke i tre stod klar ovenfor prestegården i 1826 og ble innviet av biskopen i 1827 (skjønt noen kilder tidfester dette til 1822). Kirken var hvitmalt og hadde mange vinduer, men den var visstnok ikke så solid bygget. Særlig gjaldt dette grunnmuren og taket. Det ble derfor besluttet å bygge ny kirke igjen. Den ble tegnet av Ludvig Karlsen og oppført på det nåværende kirkestedet, der den ble innviet av biskop Smitt den 16. mars 1885, etter at siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt dagen før. Denne tømrede korskirken brant allerede 24. mars (palmesøndag) 1907 etter at den tok fyr under gudstjenesten.

Kirkebygg
Ny kirke ble oppført av byggmester Tellef Mosbergplassen på de gamle murene. Byggingen ble basert på Karlsens tegninger fra 1885. Dagens Åmli kirke ble innviet 18. november 1909 (men på vindfløyen i spiret finner vi årstallet 1908). Det er en nygotisk trekirke med 450 sitteplasser (360 nede i kirken og 90 på galleriet). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det vestgalleri med orgel. Et lite tilbygg ved siden av inngangen ble utvidet i 2009.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Peter Petersen i 1840 og gitt i gave av Jacob Aall, som eide Næs Jernverk. Den er overført fra to tidligere kirker og ble altså reddet ut ved brannen. Bildet viser kvinnene som finner graven tom, samt en engel.

Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnform og fem (eller seks?) fag med enkle, rektangulære speilfyllinger. Også marmordøpefonten (fra 1840) ble gitt i gave av Jacob Aall. Den ble reddet ut ved brannen og overført fra to tidligere kirker. Overført er også mye altersølv.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Landrog-orgel fra 1910. Dagens orgel (12/II + P) skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1975.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet siden den ble anlagt, men ser ut til å være full. Den er omgitt dels av steingjerde, dels av stakitt. Det finnes et bårehus (som var tenkt utvidet/ombygget i 2012, uten at vi kjenner til hva som har skjedd i saken). Prestegården er noen hundre meter oppi bakken over kirken. NRK har tidligere meldt at kommunen har vært misfornøyd med OVFs vedlikehold og ment at prestegården burde selges.

Annet
I 2009 feiret kirken hundreårsjubileum, og det ble i den forbindelse utgitt en omfangsrik jubileumsbok.

Åmli kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Øvre Eiker)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug har vært hovedkirke i Eiker siden 1100-tallet. I middelalderen var kirken viet til Peter og Paulus. En trekirke fra første halvdel av 1100-tallet ble avløst av en steinkirke på begynnelsen av 1200-tallet. Noen elementer fra denne kirken er fortsatt å finne i dagens kirke. Middelalderkirken brant etter et lynnedslag i 1818. Deretter ble den satt i stand igjen, og det finnes tegninger utført av arkitekten Henrik Thrap-Meyer som dokumenterer middelalderkirken.

Kirken ble kommunal eiendom i 1856. I 1858 fikk Wilhelm Hanstein i oppdrag å komme med forslag til utvidelse av kirken, som var blitt for liten. I 1861 begynte man å bygge nytt kor og reparere skipets murer, men endte opp med å rive også sistnevnte, som var i svært dårlig stand. Nytt skip og kor ble altså oppført, denne gangen med 60–80 cm tykke teglvegger istedenfor cirka to meter tykke steinmurer. Senere ble kirken omfattende reparert og ominnredet i 1961–62 under ledelse av Arnstein Arneberg, samtidig som det ble gjennomført arkeologiske utgravninger under ledelse av Kjeld Magnussen. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Kirkebygg
Haug kirke er altså en langkirke i pusset tegl med et ganske massivt steintårn. Skipet er rektangulært og har gallerier, og koret er rett avsluttet. I korets østre forlengelse er et sakristi, og inntil tårnets nordmur finner vi familien Cappelens gravkapell fra 1771. Kirken har rundt 300 sitteplasser og ligger på prestegårdens grunn, sørvest for Hokksund sentrum.

Mot koret
Mot koret. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Kulturminnebilder.no.

Interiør og inventar
Dagens interiør stammer fra 1962, men den som vil vite hvordan kirken så ut inni før dette, kan lese om dette i bokverket «Norges kirker» (se litteraturliste). Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang av det sentrale inventaret. Altertavlens korsfestelsesbilde ble malt i 1838 av Peter Petersen i Sandefjord i kopi etter altertavlen i Sandar kirke. Motivet er også brukt i en rekke andre norske kirker, opprinnelig i Sør-Fron. Prekestolen er tønneformet med åttekantet grunnflate. Den har fem brede og to smale fag (samt to smale inn mot muren) med enkle fyllinger uten figurer. Den åttekantede himlingen er fra 1962.

En døpefont i kleberstein fra (sannsynligvis) 1300-tallet ble sterkt skadet i brannen, men er etter noe om og men reparert og plassert i tårnfoten. Den stod tidligere i et dåpshus. En annen klebersteinsdøpefont er trolig anskaffet etter brannen. Den er åttekantet og nærmeste kalkformet, men med relativt grunn kum og karakteristisk riflet fot.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et par sølvlysestaker som ble gitt i gave i 1632, en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717.

Kirken hadde lenge et 13 stemmers Eriksen og Svendsen-orgel fra 1860. Etter lang tids pengeinnsamling ble det i 2004 installert et 22 stemmers Ahrend-orgel. Dette orgelet er åpenbart velansett og brukes til konserter og festivaler.

Kirkegård og omgivlser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger og strekker seg nordvestover fra kirken på den andre siden av Kirkeveien. Den har en rikholdig samling av gamle gravminner i stein og støpejern. På den sørlige kirkeveggen er det en minneplakett over eidsvollsmennene Christopher Hoen og Frederik Schmidt, og vest for kirken er et krigsminnesmerke.

Prestegården fra 1700-tallet ble revet og ny prestegård oppført i 1902. I januar 1932 brant låven ned til grunnen, og ny låve ble oppført på den andre siden av veien. Området er avbildet på noen gamle postkort. Dagens prestebolig er like bak parkeringsplassen. Det later til at den ble overført fra Allstad til Den norske kirke i november 2024.

Haug kirke
Haug kirke
Cappelens gravkapell
Eidsvollsmenn
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bragernes kirke

Bragernes kirke

Bakgrunn
Det hadde vært bosetning på Bragernes (på nordsiden av Drammenselva) i lengre tid, men befolkningen økte på 1500- og 1600-tallet idet et ladested vokste frem. Handelsmessig var stedet underordnet Oslo (senere Christiania). I 1628 ble det oppført en kirke som ble innviet den 29. september som anneks til Frogner kirke i Lier og opprinnelig kalt Hellig Trefoldighets kirke. Bragernes prestegjeld ble utskilt i 1723, og Strømsø ble da anneks til Bragernes før Strømsø ble eget prestegjeld i 1843.

Bragernes 1
Bragernes’ første kirke lå nærmere Drammenselvas nordbredd, ca. 300 meter sørvest for den nåværende. (Vestre del av fundamentene er påvist ved Gamle kirkeplass, og Drammens teater er senere oppført på østre del av tomten.) Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker. Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble oppført inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det.

Bragernes kirke med omgivelser før brannen
Bragernes gamle kirke med omgivelser sett fra løkkene
Bragernes kirketårn etter brannen i 1866

Bragernes 2
Denne laftede kirken ble innviet den 19. desember 1708. Også dette var en korskirke, og dens vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi (som varierte gjennom tidene) i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839–43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Bragernes gamle kirke ca. 1800
Gamle kirkeplass i Drammen
Kristusfigur fra gamle Bragernes kirke
Figur fra Nattverden i gamle Bragernes kirke

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. I stedet fikk kirken et gammelt maleri av himmelfarten som tidligere hadde hengt i koret, og som ble restaurert av Peter Petersen. Dette ble så høsten 1842 erstattet med en altertavle malt av Martinus Rørbye som viser Jesus og disiplene i Emmaus.

Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Døpefont fra Bragernes
Søyle fra Bragernes

Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den sies gjerne å ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Det antas at den opprinnelig var forgyllet, men den er nå grønnmalt. Stolen hadde opprinnelig himling. Korskillet ble fjernet ved ombyggingen og rapporteres ikke å ha gått tapt i «Norges kirker», men det fremgår ikke hvor det befinner seg. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden. Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841–42.

Brannen på Bragernes sett fra Strømsø
Brannen på Bragernes sett fra Strømsø, fra Tor Pedersen: Drammen 1811–1911, s. 58

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Altertavlen må ha blitt reddet ut, for den fant siden veien til Frogner kirke. En tidligere altertavle i Sylling kirke, som hadde en kopi av et Rubens-bilde som viser nedtagelsen fra korset, sies også å stamme fra Bragernes, men undertegnede har ikke funnet den omtalt i Bragernes-litteraturen.

Dagens kirke
Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger øst i byen. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og rådhus og brannvakt ble anlagt på hver sin side av en akse som gikk mellom kirken og Bybrua. Ny kirke ble tegnet av Ernst Robarth Dalin Norgrenn og oppført med H. Guttormsen og G. Keppler som ansvarlige for henholdsvis murerarbeider og trearbeider. Kirken ble innviet den 12. juli 1871.

Vi har å gjøre med en relativt stor treskipet langkirke i tegl som er en av våre mest beundrede nygotiske kirker, og plasseringen er monumental — i enden av nevnte akse, over en bred steintrapp. Orienteringen er omtrent fra sør-sørvest til nord-nordøst, altså med koret i sistnevnte retning. Antall sitteplasser oppgis i endel litteratur til 1 000, men det var nok før i tiden, for Kirkesøk opererer med 850. På begge sider av koret er det birom, hvorav det på vestsiden inneholder prestesakristi. Ved siden av dette er et rektangulært kapell, og det ble bygget et nytt sakristi mellom dette og kirken i 1971. Det er tårn ved inngangspartiet. Bygget er skildret mer detaljert til Norges kirker.

Bragernes kirke
Bragernes kirke
Bragernes kirke

Interiør og inventar
Også interiør og inventar er skildret mer detaljert i nevnte verk, så vi kan nøye oss med en relativt rask gjennomgang. Det er gallerier langs øst- og vestveggen samt et orgelgalleri i sør som er noe høyere enn de andre galleriene. Dagens interiørfarger (utover upusset tegl) er satt av Arnstein Arneberg i 1954. Kirken har en lav korskranke. Koråpningen er naturligvis spissbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Skip og kor har vinduer med glassmalerier. De i koret er tegnet av ukjent kunstner og utført av G.A. Larsen i 1907, mens vinduene i skipet er av forskjellige kunstnere: Oluf Wold Thorne, Hans Ødegaard og Magnhild Haavardsholm (sistnevnte fra 1931, utført av glassmester Finn Hansen, de andre fra 1914). Fire nisjer i koret har marmorstatuer utført av Antonio Frilli i Firenze, hvorav tre er kopier av renessanseskulpturer. Vi ser Johannes Døperen (etter Benedetto da Maiano), Peter og evangelistene Matteus (etter Ghiberti) og Markus (etter Donatello).

Kirkerom
Kor
Altertavle

Bragernes kirke er ikke minst kjent for Norges mest kopierte altertavle. Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen var enormt populært i sin tid og ble kopiert i rundt 70 andre kirker. I mange tilfeller er disse kopiene siden flyttet og erstattet med andre alterbilder, men man kan fortsatt støte på dette bildet mange steder. Og det er altså Bragernes som har originalen. Innskriften under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestol
Døpefont
Døpefont

Prekestolen ble tegnet av arkitekten. Den er femkantet og nygotisk med spissbuer og firbladmotiver. Stolen har en baldakinformet himling. Døpefonten i marmor ble hugget av Christopher Borch i Roma i 1871. Den har form av en engel som bærer et stort skjell (kummen).

Kirkens orgelhistorie er skildret hos menigheten. I dag har Bragernes kirke to orgler fra Carsten Lund: Hovedorgelet er fra 1998 og kororgelet fra 2009.

Orgel
Spillepult
Kororgel
Kirkeskip
Begravelsesskjold
Kollektbøsse

Kirken har tre klokker fra Bochumer Verein fra 1870, og i 1961 ble det installert et klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en park, men selve kirkegården er litt lenger vest, ved krematoriet. Den kalles iblant Bragernes øvre kirkegård, til forskjell fra Bragernes nedre kirkegård, som ble anlagt som kolerakirkegård i 1853, men er gått ut av bruk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmestrand kirke

Holmestrand kirke
Kirken var under restaurering i 2011, men har siden åpnet igjen.

Bakgrunn, kirkebygg
Fra midten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet ble det oppført ti Y-formede kirker i dette landet, hvorav fem er bevart. En av disse er Holmestrand kirke. Y-formen var vel et alternativ til korskirken, der det kunne være vanskelig å se rundt hjørnet til alteret fra korsarmene. Dette gikk greit i Y-kirkene, og likevel ble det altså ikke mange av dem. De er fra en tid da menn og kvinner satt på hver sin side i kirken, og i en Y-kirke satt kvinnene i nordfløyen og mennene i sørfløyen, mens koret befant seg i østfløyen.

Før Holmestrand fikk egen kirke, sognet det lille ladestedet til Botne. Det måtte tre søknader og et tronskifte til for å få tillatelse til å bygge kirken. Selv om avstanden er relativt beskjeden, var veiene dårlige, og Botne ligger på et platå opp fra Holmestrand. Holmestrand kirke ble innviet av Hans Rosing den 15. februar 1674, og den ble viet til Den hellige ånd. Denne laftede kirken går for å være den største av de gjenværende Y-kirkene med sine 300 sitteplasser, skjønt det sies at det bare var 120 i begynnelsen. Kirken er formet som tre kvadrater rundt en likesidet trekant. Opprinnelig var det takrytter over midtdelen, men etter nitti år, altså i 1764, ble det oppført et nytt klokketårn ved søndre inngang. Der hengte man så opp to nye klokker, men opphengsmekanismen var ikke speesielt god, og det sies at det knaket i hele bygget når man ringte. Først i 1892 ble det anskaffet en tilfredsstillende opphengsmekanisme.

Kirken har gjennomgått forskjellige restaureringer ellers også. Den stod umalt til 1764, da den fikk ytre kledning og maling. I 1829 var kirken i så dårlig stand at man var usikker på om man skulle reparere den eller bygge ny kirke. Pga. dårlige tider hadde man imidlertid ikke råd til nybygging, så det ble med en reparasjon som gav kirken mye av det utseendet den har hatt siden. En rekke prydgjenstenader ble skiftet ut på denne tiden. De ble auksjonert bort, fant veien til forskjellige borgerhjem og forsvant. Kirken fikk også ny altertavle og prekestol.

Kirken ble malt til 250-årsjubileet i 1924 og vasket innvendig i 1926–30. Siden har det vært utført arbeider bl.a. i 1951, 1957 (da Per Vigeland laget glassmalerier til sidevinduene i korarmen med scener fra Jesu liv), 1962 (etter planer av Ragnar Nilsen) og 1974. I de senere år må det ha gått nedover, for det ble konstatert råte i de bærende konstruksjoner med innslag av hussopp. I 2010 ble kirken stengt for omfattende restaurering, som ble anslått å ta cirka tre år, men tok et år til. Den som søker på nettet, vil kunne finne bilder fra restaureringen. Det er dessuten utgitt bok om den. Mens kirken var stengt, ble gudstjenestene flyttet til Bilet kapell. Den nyrestaurerte kirken gjenåpnet i 2014.

Inventar
Kirken fikk sin første altertavle i 1681, da Christopher Ridder skar den samt prekestol og korgitre. Altertavlen har et bilde av nattverden i hovedfeltet samt en rekke utskårne figurer. Den ble i 1830 byttet ut med en tavle med bilde malt av Peter Petersen som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven. Bildet er kopiert etter altertavlen i Sem kirke (av C.W. Eckersberg). Ridders prekestol ble byttet ut ved samme anledning. Korgitrene har vært oppbevart på Norsk Folkemuseum, men utlånt til kirken igjen. Kirken har også en bibel fra 1633, en sekstenarmet lysestake og endel gammelt kirkesølv. Døpefonten av stein er fra 1867. Kirkeklokkene fra 1766 er fra Reiffenstein i København. Av de tidligere klokkene (fra 1624) er én tatt vare på og henger i tårnet, mens den andre er solgt.

Kirken fikk sitt første orgel i 1770. Det ble bygget gratis av Halvor Nielsen Reistad, som var forespeilet stilling som organist og klokker, men var så uheldig at den gamle klokkeren ble riktig gammel og overlevde ham. I 1857 fikk kirken nytt orgel fra Svendsen i Christiania. Deretter var det tid for nytt 19 stemmers orgel fra Olsen & Jørgensen til jubileet i 1924. I 1968 bygget Vestfold Orgelbygg et nytt orgel med 22 stemmer, hvorav 7 var gjenbrukt fra det gamle orgelet. I 2006 fikk kirken donert et digitalt orgel, formodentlig i påvente av at nytt orgel kan anskaffes. Det pågår forskjellige arrangementer til inntekt for nytt orgel, og kirken går fra 2005 også under betegnelsen Kultur-Y-kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken var i alminnelig bruk til siste halvdel av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet ble graver under kirkens østfløy flyttet ut etter at oversvømmelser hadde forårsaket store luktproblemer (og formodentlig utgjort en helserisiko). I 1864 ble det vedtatt å nedlegge kirkegården, og i 1866 ble det innviet kirkegård på gården Bilidts grunn. Dette er nå byens gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sem kirke

Sem kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Sem kirke
Sem kirke
Det wedelske gravkapell

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Korportal
Gjenmurt dør
Gjenmurt vindu
Gjenmurt vindu

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen
Figur på korportalen

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Sem kirkegård
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Dør i Det wedelske gravkapell
Dør i Det wedelske gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden