Sofienberg kirke

Sofienberg kirke

Bakgrunn
Sofienberg kirke, i Sofienbergparken i utkanten av Grünerløkka i Oslo, het faktisk Paulus kirke da den ble innviet i 1877. Den skiftet navn til Petrus kirke i 1892, da sognet ble delt og Paulus kirke ved Birkelunden ble innviet. Navnet Sofienberg fikk den i 1962. Fra og med 2015 er menigheten igjen slått sammen med Paulus menighet, og i 2018 ble det meldt at Sofienberg som en av fem kirker ville bli fristilt og altså tatt ut av bruk som sognekirke. I april 2024 melder menigheten at Sparebankstiftelsen bevilger 23 millioner kroner til utvikling av kirken som kulturhus for barn og unge.

Kirkebygg
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan. Kirken er en treskipet langkirke i tegl. Den har hovedinngang i sør-sørvest, i pakt med terrenget i parken. Opprinnelig skal det ha vært nesten 1000 plasser i kirken. I dag er det ifølge byleksikonet ca. 500 (mens Kirkesøk sier 600).

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koret er apsidalt avsluttet og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Inventar
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Otto Sinding i 1879. I korets skråvegger på hver side av tavlen er et stort vinduer med glassmaleri av Enevold Thømt fra 1916. De forestiller Jesu fødsel og Kristi oppstandelse. Nær taket på hver sidevegg er tre mindre vinduer med glassmalerier, og også vinduene i skipets sørvegg har glassmalerier (fra 1920) av Thømt, med scener fra Peters liv. Alle disse var en gave fra Freia, som har sin fabrikk like i nærheten. Over hovedinngangen er et vindu med glassmaleri av Maria Vigeland fra 1951.

Kirkens første orgel var et 16 stemmers Rieger-orgel. Så overtok man det 25 år gamle Jørgensen-orgelet fra Gamle Aker kirke, som ble istandsatt av Jørgensen og innviet i 1953. Dette beskrives i boken «Oslos kirker» som «et av Oslos beste», men sies på 2000-tallet å være i dårlig stand. Det har vært innsamlingsaksjon for å skaffe midler til orgel, og nytt orgel ble innviet i 2014. Det er bygget av selskapet Hermann Eule i Bautzen og har 44 stemmer (tre manualer/pedal). Orgelet er tilpasset til det gamle Rieger-prospektet, og det finnes et konsertopptak med det her. Kirken later til å være en populær konsertarena med god akustikk.

De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1877.

Kirkegård og omgivelser
Parken var kirkegård fra 1858. Mot slutten av århundret ble det fremmet kritikk mot å ha en gravplass sentralt i et folkerikt strøk. Bystyret vedtok i 1918 enstemmig å nedlegge den delen av kirkegården som er vest for Rathkes gate, og gjerdet ble fjernet allerede to år senere, mens fredningstiden på 40 år betydde at man ikke kunne gjøre noe med selve området på en god stund. Den østlige delen ble nedlagt i 1931. På nordsiden av kirken er det en jødisk gravlund fra 1869 (første begravelse 1885). Den ble nedlagt i 1917 og er nå fredet. For begravelser henviser Gravferdsetaten til Grefsen kirkegård samt urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Sofienberg kirkegård
Tidligere var det kirkegård i Sofienbergparken. Foto: Inger Marie Munch, fra Oslo museums samling i Digitalt museum.

Det er menighetshus i Helgesens gate 64, i en bygning som ble oppført som barneasyl i 1907 etter tegninger av Halfdan Berle. Byens etiopisk-ortodokse menighet holdt gudstjenester der før de fikk lokale i Gamlebyen gravkapell.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner gamle kirke

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Den rekonstruerte altertavlen er ikke identisk med den gamle, men må vel også vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden