Stikkord: Riksantikvaren

Tenor kirkeruin

Tenor kirkeruin

Tenor eller Tenol kirke i Eidsberg lå på gården Slitus grunn (gnr. 17) og antas å ha blitt oppført på slutten av 1200-tallet, trolig til erstatning for en eldre kirke som brant. Det var en langkirke i bruddstein og tegl som var viet til Peter og Paulus. Kirken var anneks til Eidsberg. I dag er det ikke stort mer enn fundamentene igjen; bare et kort stykke av muren stikker over det.

Kirken hadde kort, rektangulært skip og et smalere kor som opprinnelig var tilnærmet kvadratisk før det ble utvidet mot øst. Det er gjort om på korbuen, slik at koret etterhvert har åpnet seg mot skipet i full bredde.

Kirken ble nedlagt ved reformasjonen og lå øde fra ca. 1560. I 1619 skal den ha vært nedfallen, men fortsatt hatt klokke. På begynnelsen av 1700-tallet skal murene ha stått i nesten full høyde, men på slutten av samme århundre var det så vidt man kunne se omrisset av kirken. Ruinen ble utgravet og restaurert i 1952–56 under ledelse av Bernt C. Lange og Håkon Christie. Også kirkegårdsmuren er påvist, og det er funnet flere begravelser. Et par klebersteinsstykker som kan ha inngått i vestportalen, oppbevares på Slitu gård, ifølge Norges kirker (utgitt 1959).

Skader som følge av frostsprengning gjorde at det høsten 2006 ble satt opp et midlertidig takoverbygg for å beskytte ruinen, og to tonn sement som ble brukt for å beskytte ruinen på 1950-tallet, er fjernet. Riksantikvaren meldte i 2006 at arbeidet var forventet ferdig i 2008, og ved fotografering i mai 2012 var det ingen tegn til det takoverbygget som er beskrevet i brosjyren.

En madonnafigur, en lysekrone og en nøkkel fra kirken skal være bevart.

Det holdes iblant gudstjenester i ruinen, også katolske.

Tenor kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Forsnes kapell

Forsnes kapell

Bakgrunn
Forsnes kapell i Kvenvær sogn er faktisk forrige generasjon av Kvenvær kirke. Før 1909 var kirkestedet på Hakkbuan på Hakkebuøya, og kirken ble opprinnelig oppført og innviet der i 1763 etter at den forrige kirken hadde brent ned. Den er senere blitt noe utvidet. Etter at ny kirke ble oppført på Kvenvær i 1909, stod den gamle kirken ubrukt noen år, men det ble arbeidet for å få den gjenoppført på Forsnes, sør på Hitra. Arbeidet trakk noe i langdrag. Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren hadde begge motforestillinger mot å flytte et slikt gammelt kirkebygg, men kom til at sjansen for å bevare det likevel var bedre slik enn om det hadde blitt stående ubrukt på en avisdesliggende øy. Det tok også tid å finansiere flyttingen. En siste minnegudstjeneste ble holdt på gamlestedet den 23. september 1934, 32 år etter forrige gang kirken var brukt. Så ble den tatt ned og oppført på Forsnes. Opprinnelig forelå en plan fra 1912 om hvordan arbeidet skulle utføres, men Riksantikvaren grep inn og krevde at eksteriøret skulle bevares i størst mulig grad.

Kirkebygget på Forsnes
Forsnes kapell ble nyoppført under byggmester M.O. Günther fra Hommelvik og innviet den 17. oktober 1935. Det er en laftet langkirke, og antallet sitteplasser sies å være 164.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri inngangen inngangen. Kapellet har tradisjonelt korskille med gitter, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen er arkitektonisk med søyler og buer. Den har et korsfestelsesbilde i midten flankert av treskulpturer av Moses og Aron. Kirkeleksikonet betegner tavlen østlig i stil og muligens av russisk opprinnelse.

Prekestol og døpefont skal begge være fra 1935, mens orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1974. Den største kirkeklokken fra kirkens dager på Hakkebuøya fulgte med over og er såvidt vites fortsatt i bruk.

Kirkegård og omgivelser
Nærmeste gravlund er ved Kjerkgårdsbukta, en kilometer eller så sørøst for kapellet. Der er det ifølge boken «I utkanten» er det fylt opp med masse. Arkivverket forteller at det ble gitt tillatelse til å anlegge gravplass for Forsnes i 1881, altså før kapellet ble flyttet.

Kvenvær gamle kirke
Kirken før flytting. Foto: Wichstad/NTNU UB, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

Bakgrunn
Eidsborg stavkirke (Tokke kommune) er den mest avsidesliggende av Telemarks to gjenværende stavkirker — og den klart minste. Den ligger oppi høyden noen få kilometer nord for Dalen og Bandak, men høydeforskjellen er betydelig, og man må opp noen hårnålssvinger for å komme dit. Kirken er første gang nevnt i 1354, men den antas å ha blitt oppført på midten av 1200-tallet, og forkullede rester funnet under den tyder på at et annet bygg har stått på stedet før det igjen.

Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke

Litt bygningshistorie
Kirken har blitt gjort om på en rekke ganger i løpet av årene. Til å begynne med var den en relativt enkel langkirke med smalere kor. Så fikk den svalganger. På 1600-tallet ble innerveggene dekorert med veggmalerier. Kirken fikk takrytter i 1727 og ble forlenget mot øst i 1826. Nåværende kor ble oppført i laft i 1845, og samtidig ble kirken panelt innvendig og fikk nytt inventar. I 1920-årene var det så en restaurering der innvendig panel og en himling av nyere dato ble fjernet og 1600-tallets veggmalerier ble avdekket og fargerestaurert. Noe inventar ble også skiftet ut. Tak, vegger og stolper på skipet er sponkledd over det hele. På 2000-tallet er blant annet takkonstruksjonen reparert og takspon fra 1970-tallet skiftet ut. Ved undertegnedes fotografering våren 2011 var et område på sørsiden sperret av pga. arbeider.

Svalgang
Løve
Kapitél
Svalgang

Kirken i dag
Middelalderens stavkonstruksjon i skipet er noenlunne intakt, og svalgangen er delvis fra middelalderen. Kirken har i dag inngang i vest, men den skal opprinnelig ha hatt sørportal. Det skal også ha vært egen korinngang. Interiøret er altså preget av 1600-tallet. Veggmalerier på nordsiden viser de hellige tre konger og bryllupet i Kana’an (jf. Joh 2, 1–11), mens lignelsen om de de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13) er illustrert på sørveggen. Dekor på tak og vegger i skipets forlengelse er tegnet av Arnstein Arneberg etter middelalderforbilder ved restaureringen. En middelalderstatue av st. Nikolas er nå i Kulturhistorisk museum, men kirken har fått en kopi i stedet. En rest fra middelalderen er krusifikset over korskillet, og to planker med Maria Magdalena og den hellige Margrete stammer fra Lårdal stavkirke, som ble revet på 1600-tallet.

Interiør i Eidsborg stavkirke
Kirkerom. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ettterreformatorisk inventar
Inventaret ellers er nyere. Altertavlen illustrerer nattverdens innstiftelse, men vi ser bare Jesus, som holder et stykke brød (uhevet) i hånden og har et vinbeger foran seg. Bildet ble malt av Mikkel Mandt på 1840-tallet, og døpefonten (i tre) er fra samme periode. Prekestolen er fra restaureringen på 1920-tallet, men i gammel stil. Benkene er formodentlig også fra restaureringen. Ifølge kirkeleksikonet har stavkirken et orgelpositiv fra W.N. de Jongh i Lisse (Nederland) fra 1884 og to klokker fra Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Omgivelser, besøk
Stavkirken er åpen for turister i sommersesongen, og det er mulig å avtale>omvisning. Kirken står på det høyeste punktet på den relativt kuperte kirkegården og har flott utsikt over Eidsborgtjønn, der man pleide å vaske Nikolas-statuen i et årlig rituale inntil den ble spart og så sendt til Oldsaksamlingen. Foran kirken er en minnebauta over eidsvollsmannen Talleiv Olavson Huvestad (flere stavemåter forekommer). Like oppi veien ligger Lårdal bygdetun (nå Vest-Telemark museum).

Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Nikolas fra Eidsborg

Sognestruktur
Eidsborg har felles sogn med Mo og Høydalsmo etter at det tidligere prestegjeldets fem sogneråd for noen år siden ble slått sammen til to.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordby kirke

Nordby kirke

Bakgrunn
Nordby er Ås’ nordligste kirke der den ligger omtrent rett vest for Ski tettsted. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da kirken var viet til den hellige Margareta. Etter reformasjonen var kirken anneks til Ås, og den ble som andre kirker solgt på auksjonen i 1723. Den var dårlig på slutten av 1700-tallet og skulle egentlig nedlegges, men det skjedde ikke. Kirkeeier fra 1801 var løytnant Jørgen Brochmann. Han tilbød først menigheten å overta kirken, noe den nektet. I 1826 sørget han så for å få oppført en ny kirke, visstnok «både større og skjønnere» enn den gamle. Den ble innviet den 26. oktober det året.

Kirkebygg
Nordby kirke er en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og sakristi i den østre forlengelsen. Ved en større restaurering i 1970–71 fant man at deler av gamlekirkens vegger var gjenbrukt. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men etter at kirken ble kommunal eiendom i 1853, fikk den påbygget vesttårn (i bindingsverk) i stedet. Et galleri for Brochmann-familien langs kirkerommets nordvegg ble da revet, og nordveggen fikk vinduer. Kirken fikk vestgalleri til orgel (noe utvidet i 1930). Det var altså endringer eller restaureringer på siste halvdel av 1800-tallet og ellers bl.a. i 1930, 1970–71 og 1994. Ved sistnevnte anledning ble kirken rehabilitert innvendig og fikk sine nåværende interiørfarger etter planer av Jorunn Wedel Jarlsberg hos Riksantikvaren. Kirkespiret ble restaurert i 2009.

Interiør og inventar
Korskillet (nåværende fra 1869) har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. I korets sidevinduer er det glassmalerier, muligens fra 1960-årene (1, 2).

Kirken har hatt flere altertavler. Den ene ble overtatt fra gamlekirken. Den viser korsfestelsen og antas å være fra 1700-tallet. Til innvielsen i 1826 fikk kirken dessuten et bilde i gave fra kaptein D.H. Brochmann, kirkeeierens bror. Det viser nedtagelsen fra korset og er malt etter et stikk av Lucas Vorsterman som bygger på et maleri av Rubens. Disse to hang over hverandre i koret til ca. 1900, da kirken fikk et korsfestelsesbilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter Otto Sinding. De to gamle alterbildene henger nå i sakristiet.

Prekestolen (fra 1868) har oppgang fra koret gjennom nordre korbue. Den har fire fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre har en kvadratisk sokkel, en kraftig søyle og en kvadratisk dekkplate rundt kummen. Kirkens eget nettsted fortalte tidligere om dåpsfat som er gått tapt, men dagens er laget av messing, i likhet med dåpskannen. Fatet er påført årstallet 1684.

Brochmann forærte orgel til kirken da den var ny. Dette ble erstattet med et fire stemmers orgel fra Andreas Engh en gang i perioden 1832-49. Et fem stemmers Eriksen-orgel ble overtatt fra Fet kirke i 1890. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen. Det sies i forskjellige kilder å ha 15 eller 16 stemmer og være fra 1930 eller 1931. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen.

De to kirkeklokkene kommer begge fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Den ene er fra 1908, den andre fra 1925. En engelsk klokke fra 1860 er dessuten oppbevart i menighetshuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger mot sør og øst. Den er omgitt av steinmur og hestekastanjer. Sør for kirken står et bårehus som ble tegnet i 1924 og oppført noe senere. Det ble forlenget i 1971 og har også kontor. Eldste bevarte gravminne skal være fra 1774. Kirkebygger Brochmann og hans familie er blant dem som er begravet her. Menighetssenteret ligger like nordvest for kirken.

Nordby kirke og bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner gamle kirke

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Før brannen
Før brannen

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Interiør før brannen
Ruin

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Den rekonstruerte altertavlen er ikke identisk med den gamle, men må vel også vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden