Stikkord: sankt Olav

Bakgrunn, bygningshistorie
Mye av det som i dag er Tønsberg kommune, var tidligere Sem kommune, og Sem kirke ble bygget like ved kongsgården av samme navn. Sem hovedgård endret etterhvert navn via Griffenfeldgård til Jarlsberg hovedgård ved opprettelsen av grevskapet, og etter brann i 1682 ble den gjenoppbygget i stein som den gården vi ser i dag.

Kirken ble oppført på første halvdel av 1100-tallet og avløste en eldre trekirke. Den var i sin tid fylkeskirke. En kjent tildragelse i 1129 fra Magnussønnenes saga (se kap. 26) skal ha funnet sted her, der Harald Gille gikk over glødende plogjern ledsaget av to biskoper for å bevise at han var sønn av Magnus Berrføtt (og dermed bror av Sigurd Jorsalfare). Kirken var viet til Olav den hellige og ble innviet den 18. juli, men innvielsesåret er ikke kjent. 900-årsjubileum ble imidlertid feiret i 1999.

Kirken skal opprinnelig ha bestått av bare skip og kor (med koret oppført noe før skipet). Skipet hadde rundbuede portaler i vest (siden utvidet) og sør (omgitt av to vinduer) og koret i sør. Korportalen er ganske spesiell, omgitt som den er av relieffer av tegn fra dyrekretsen som en slags kalender samt en scene fra Æsops fabler. Koret er rett avsluttet og har et gjenmurt vindu i østgavlen. Skipets vestgavl har utmurt bindingsverk fra 1690 (men skipets østgavl er murt nesten helt opp). Sakristier har det vært flere av. Det ble bygget et i 1690 ved korets sørvegg. Det ble revet i 1834, og i 1902 ble det oppført to nye, men dagens (av tre, på nordsiden av koret) er fra 1925. I 1902 ble relieffene på korets sørportalen gjenoppdaget, idet portalen ble åpnet igjen (den var blitt gjenmurt i 1834). Våpenhuset i mur antas å stamme fra 1693. I korets østre forlengelse er Det wedelske gravkapell. Dette var opprinnelig adskilt fra kirken, men ble forlenget bort til korets østvegg i 1902.

Det har vært endringer i bygg og eierforhold. Etter reformasjonen ble mange kirker ribbet for middelalderinventar, men enkelte ting har tross alt overlevd, som noen figurer av eik. Det dreier seg om en stående Maria med Jesusbarnet på armen samt en biskopfigur og den hellige Katarina. Figurene kan ha inngått i et alterskap — muligens fremstilt i Nord-Tyskland. Det fortelles at sognepresten i Sem ble anklaget for papisme i 1628. På 1670-tallet kom kirken i grevens eie, og det var en stor ombygging frem mot 1693 (noe en bevart minnetavle vitner om). Det ble også gjort endringer bl.a. i 1830, 1834 (som antydet), 1856 og 1868, og det var betydelige restaureringer i 1924–25 (ved Carl Berner) og 1955–56 (ved Finn Bryn). I 1899 kom kirken i menighetens eie. Dagens utseende har kirken etter en oppussing frem mot jubileumsfeiringen i 1999 der feilbehandlet puss ble fjernet og kirken fikk ny puss fra grunnen av. Kirken var stengt for restaurering i januar til mai 2012.

Interiør og inventar
Koråpningen var adskillig smalere i middelalderen enn i dag, og kirken har i perioder hatt en rekke lukkede, private kirkestoler, noe som utover 1800-tallet vakte en viss irritasjon. Det er orgelgalleri i vest. Over korbuen henger et krusifiks fra 1300-tallet (tilbake i kirken i 1941 etter et opphold på Vestfold fylkesmuseum).

Altertavlen er opprinnelig fra første halvdel av 1600-tallet og bærer Kristian IVs våpen. I sin nåværende form ble den rekonstruert av Roar Hauglid i 1956 av deler som var oppbevart på gården. Det store nattverdsbildet ble malt av Håkon Stenstadvold. Hauglid beskriver tavlen og arbeidet med den i detalj i en artikkel gjengitt i Sem og Slagen bygdebok. Før denne tavlen kom på plass igjen, hadde kirken en altertavle fra 1814 med et bilde som viser kvinnene med engelen ved den tomme graven, malt av C.W. Eckersberg. Dette bildet (som nå henger på sørveggen i skipet) ble kopiert av Peter Petersen til Holmestrand kirke i 1830.

Prekestolen i ungrenessanse er fra 1592, og er dermed en av de eldste bevarte i Vestfold. Den har endel likhetstrekk med jyske sådanne, og kan tenkes å være innført. Stolen har vært flyttet rundt i kirken flere ganger. Både stolen og oppgangen er prydet med akantus.

Døpefonten av stein er fra 1956 etter tegninger av Finn Bryn. Den avløste en font av støpejern som var modellert etter døpefonten i Immanuelskirken i Halden (tegnet av Chr.H. Grosch). Dåpsfat og vannkanne i sølv er fra 1826. Ellers kan nevnes presteportretter og gammelt kirkesølv samt en messehagel fra 1800-tallet.

Kirkens første orgel var ferdig i 1772 og ble bygget av Gottfried Heinrich Gloger, som er spesielt berømt for orgelet i Kongsberg kirke. Prospektet fra den tid er beholdt, mens orgelet er skiftet ut etter å ha blitt utvidet og reparert en rekke ganger. Dagens orgel er fra 1976 og ble bygget av Paul Ott.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1931 av det fimaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, som holder til ikke så langt unna, og som har familiegravsted på kirkegården her.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården lå øst for kirken og var omgitt av en steinmur. Den ble nedlagt i 1844, og området rundt selve kirken er nå for en park å regne, skjønt det finnes enkelte gamle gravminner. Ved nedleggelsen ble det anlagt kirkegård på nordsiden av fylkesvei 35, og denne benyttes nå. (Den er delt i to av Flyplassveien.) I 1935 ble det innviet et gravkapell på kirkegården. Jarlsberg hovedgård ligger altså sør for kirken. Sem prestegård ligger teknisk sett i Slagen sogn. Nord for kirken er et minnesmerke over eidsvollsmennene Herman Wedel Jarlsberg og Ole Apenes(s), avduket 17. mai 1914. Ellers skal Peder Anker være begravet her.

Kilder og videre lesning:

• Sem kirke: 900 års jubileum 1999 (Cicero: Tønsberg, 1999)
• Sem og Slagen bygdebok om kirken (tekst av Roar Hauglid)
• Sem og Slagen bygdebok om prestegården
• Lokalhistoriewiki
• Vestfolds vakre middelalderkirker (PDF-bok hos Tunsberg bispedømme), s. 18
• Kirkesøk
• Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 561
• Wikipedia
• Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikaren, 2016), s. 10

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden