Stikkord: Skedsmo

Strømmen kirke

Strømmen kirke

Bakgrunn
Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Kirkebygg
Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del av koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har vestgalleri og 330 sitteplasser. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929. Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er skildret i Norges kirker. Her følger en rask oppsummering. Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. Prekestolen, av Trygve Dammen, har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Døpefonten (eller dåpsalteret) er formet som et baldakinalter og har et bilde av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner to barn mens to voksne står i bakgrunnen. På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjede i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Det ble i 2012 meldt at dette orgelet var i ferd med å bryte sammen, og det ble igangsatt innsamlingsaksjon for nytt orgel. Nytt orgel fra Ryde & Berg ble innviet den 22. april 2018.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Strømmen kirke
Krigsminnesmerke
Strømmen kirke

Kilder og videre lesning:

Skedsmo kirke

Skedsmo kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.

Skedsmo kirke

Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.

Mot alteret
Mot alteret. Foto: Siri Johannesen, fra Lokalhistoriewiki.

Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.

Mot alteret
I en årrekke fra 1884 hadde kirken en altertavle med en kopi av Tidemands «Oppstandelsen». Fra Kulturminnebilder.no.

Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.

Altertavle
Olav den hellige på veggen
Epitafium

Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.

På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.

Vestportal
Dør mot sør
Sørvindu
Nordvindu i rommet for dåpsbarn fra 1921

Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.

«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Skedsmo kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.

Kirkegårdsport
Gravkapell
Skedsmo prestegård

Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.

På Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.

Vinduer på nordgavlen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

St. Magnus kirke

Sankt Magnus katolske kirke

Sankt Magnus katolske menighet i Lillestrøm hadde ifølge en presentasjon på katolsk.no ca. 3 400 medlemmer av 84 nasjonaliteter, men ble delt i tre i 2007, da det ble dannet egne menigheter på Jessheim og Kongsvinger. Likevel er det grunn til å tro at menigheten på Nedre Romerike fortsatt har en flerkulturell profil med messer på mange språk.

Menigheten ble formelt opprettet i 1957, og bygget vi nå ser, ble innviet den 8. desember 1988. Det er tegnet av Kjell Lund, som vi blant mange ting kjenner som arkitekt for en annen katolsk kirke, Sankt Hallvard i Oslo. Byggets innhold og tilblivelsesprosessen er skildret på menighetens nettsted.

På katolsk.no er det ellers en side med kontaktopplysninger og en side med oversikt over menigheter i Norge. Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistmenighet sies å være den kristne organisasjon som kan vise til lengst sammenhengende virksomhet i Lillestrøm. Et festskrift som feiret menighetens hundreårsjubileum, ble utgitt den 3. september 1999, men det kan se ut til at virksomheten strekker seg noe lenger tilbake enn 1899.

Menigheten har hatt flere tilholdssteder. Det første kapellet, som altså ble innviet den 3. september 1899, lå i Nittedalsgata 15 (ved Lillestrøm Torv, der det i dag er kjøpesenter). Det brant ned allerede den 24. oktober 1902, men ikke lenge etterpå ble et nytt lokale oppført samme sted under navnet Bethania. Disse lokalene leide menigheten, men så fikk den oppført et eget kirkebygg i Eidsvollsgangen med innvielse 17. august 1913. Kirken fikk tilbygget en ungdomssal og vaktmesterbolig i 1924, og i 1945–46 ble det ombygget. Kirken fikk da nytt alterparti i deler av vaktmesterboligen, kirkesalen ble større, og sakristiet ble utvidet til møtesal. Det kom også et nytt inngangsparti med tårn.

Lillestrøm metodistkirke fra 1899
Lillestrøm metodistkirke fra 1913
Lillestrøm metodistkirke fra 1945–46

Rundt 1960 var det igjen aktuelt å utvide, før man bestemte seg for å bygge nytt. Det stoppet imidlertid opp av forskjellige grunner, blant annet reguleringsbestemmelser. Etter en trinnvis utbygging endte man opp med dagens kirkebygg. Første byggetrinn ble innviet i 1967, og annet byggetrinn stod klart høsten 1974, etter at det gamle kirkebygget var revet. I byggeperioden ble Frelsesarmeens tidligere lokale brukt som interimskirke. Ny prestebolig ble oppført i Mjølnergata 8 og innviet i august 1975.

Arbeidet med interiøret skjedde noe senere. Et par billedtepper laget av Rigmor Bové i 1993 henger på korveggen og over inngangsdøren. I 1997 fikk kirken glassmalerier laget av samme kunstner.

Fremstillingen her bygger på jubileumsheftet. For øvrig skriver menigheten litt om virksomheten på sitt nettsted.

Lillestrøm metodistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm kirke

Lillestrøm kirke

Bakgrunn
Skedsmo kirke på Skedsmovollen er områdets gamle hovedkirke, men på 1800-tallet vokste tettstedet Lillestrøm frem på trelast og jernbane: Hovedbanen åpnet i 1854 og Kongsvingerbanen i 1862. Likevel hadde Lillestrøm bare 450 innbyggere så sent som i 1865. Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908 og innlemmet igjen i 1962. I dag har Lillestrøm bystatus og huser Skedsmos kommuneadministrasjon.

Skedsmo indremisjonsforening ble stiftet i 1865, og Lillestrøm bedehus (som iblant omtales som Lillestrøm kapell) ble innviet den 22. oktober 1876. Det stod i Kirkegata nær krysset med Storgata og fungerte som interimskirke fra 1889 til 1935. På de eldste bildene ser vi et ganske alminnelig rektangulært trehus med saltak, men i 1897 ble det bygget om og fikk vesttårn og et mer kirkeaktig utseende. Huset ble revet i 1978.

Underveis ble det arbeidet for kirkebygging. Artikkelen hos Lokalhistoriewiki og jubileumsboken om kirken forteller om uenigheter og politiske forhandlinger med hensyn til plassering, finansiering osv. (slik det også hadde vært for leien av bedehuset), og prosessen strakte seg over mange år. I mellomtiden ble Lillestrøm eget kirkesogn i 1928. Kirken ble tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, og byggingen ble ledet av ingeniør Skjævestad. Grunnstein ble nedlagt den 2. oktober 1933, og Lillestrøm kirke ble innviet den 22. september 1935.

Kirkebygg
Bygget er konstruert i betong og forblendet med tegl. Selve kirken er en treskipet funkisbasilika der det er høyt og luftig i hovedskipet og lavt under taket i sideskipene. Sørover fra østenden går en lav fløy med forskjellige rom (sakristi, konfirmantrom/menighetssal). Det firkantede tårnet er i sørenden av denne fløyen, men fremstår nesten som frittstående, altså som kampanile. Det er et lite kapell i tårnfoten. Kirken har et saltak som ikke er spesielt bratt. Det var opprinnelig tekket med gudbrandsdalsskifer, men har siden fått svart betongstein. Innvendig er det flat himling. Den som retter blikket oppover på teglfasaden, kan oppdage noen fine detaljer her og der i murverket. Kirken har 674 plasser og er omgitt av et parkanlegg.

Interiør og inventar
Kirkerommet er relativt sparsomt utsmykket. Hovedfokus er på Henrik Sørensens altertavle med Kristusfiguren i apsis. Bildet er malt på lerret og lagt på veggen, som sies å være isolert med papplag, luftsjikt og gullaugstein. På alteret er det tre bronserelieffer laget av Trygve Dammen. De viser (fra venstre) Jesu fødsel, oppstandelsen og pinseunderet.

Prekestolen står på sørsiden av koret. Den delen som vender mot menigheten, er avrundet, og stolen har fire nisjer med evangelistfigurer utført av Trygve Dammen.

Den åttekantede døpefonten (nord for koret) har fire bronserelieffer utført av Trygve Dammen og et ganske uvanlig lokk, som en åttekantet kjegle på den kvadratiske topplaten.

Bak orgelgalleriet i vest er det et rosevindu med glassmaleri av Per Vigeland utført til 25-årsjubileet i 1960.

På nordveggen i skipet henger seks malerier fra 1990 av Sissel Vagard som illustrerer sentrale begivenheter i kirkeåret. Disse er avbildet i Norges kirker.

Kirkens første orgel var et utrangert orgel fra Frogner kirke i Oslo. Dette er etterhvert skiftet ut. I 2004 ble det installert et orgel fra Ryde & Berg.

De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen) fra 1897. De ble i sin tid gitt i gave fra Lillestrøm Dampsag og Høvleri til bedehuset og er siden overført.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. På grunn av flomfare (og visstnok grunnforhold) ble det aldri anlagt kirkegård i Lillestrøm, heller ikke i bedehusets tid. Tidligere ble Skedsmo kirkegård brukt, men etterhvert har man tatt i bruk Stalsberghagen gravlund. Vest for kirken står et krigsminnesmerke.

Lillestrøm kirke feiret 75-årsjubileum i september 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asak kirkeruin

Asak kirkeruin

Ved Asak-gårdene utenfor Leirsund på Romerike finner vi rester av grunnmuren etter en middelalderkirke, Asak kirke. Den skal være oppført før 1325, og en prestegård her er omtalt i 1393. Kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag 29. januar. Det dreier seg om en annen kirke enn den med samme navn som fantes i det som nå er nabokommunen Sørum. Derfor ble denne iblant kalt Gudleifs-Asaka kirkja, mens den i Sørum ble kalt Ingridar-Asaka kirkja.

Kirken ble anneks til Skedsmo etter reformasjonen og skal ha vært holdt i hevd rundt 1575, men omtales som «øde» av Jens Nilssøn på 1590-tallet. Det sies at kirken ble truffet av lynet og brant, noe som visstnok er bekreftet i de undersøkelsene som ble foretatt i 1953 under ledelse av Cato Enger. Det ble brukt stein herfra i 1673 da beboeren på Asak oppførte gravkapell til familien øst for Skedsmo kirke.

Kirken bestod av et nærmest parallellogramformet bygg på ca. 10,7 m x 6,5 m, med spisse vinkler i nordøst og sørvest. Murene er ca. 120-125 cm tykke. Det er funnet fundamenter av alteret ved østveggen samt deler av en vestportal. Deler av sørmuren ser ut til å mangle, om det da ikke har vært en portal der.

Det holdes iblant friluftsgudstjenester i ruinene, noe som nok er grunnen til at man har lagt frem en steinplate som alter. En brukt engangsgrill ved undertegnedes besøk vitner også om annen bruk.

Ved Asak-gårdene finnes dessuten en rekke gravhauger fra jernalderen. Ruinen er ellers omgitt av hveteåkrer.

Asak kirkeruin
Asak kirkeruin
Asak Kirkeruin
Asak kirkeruin
Asak Kirkeruin
Asak kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden