Stikkord: Tormod Rostad

Stensgård kirke

Stensgård kirke

Bakgrunn
Stensgård kirke i Nannestad ligger ved Hurdalssjøens sørbredd. Kirkebygging ble arbeidet frem av lokale krefter. Tomt ble gitt av gårdbruker Jens Holt, og godseier Haakon Mathiesen ga materialer og noe utstyr, mens menigheten bidro med penger og arbeid. Man fikk bruke Herman Backers tegninger til Landsmarka kapell i Nome i Telemark, og de to byggene var opprinnelig like. Det sies at Strømmen Trævarefabrikk stod for byggingen, og Stensgård kapell — som det da var — ble innviet den 26. november 1902. I 1916 overtok kommunen, og kirken ble omfattende ombygget i 1954-55 etter planer av Wilhelm Karlson (gjeninnvielse 12. juni 1955).

Stensgård kapell
Interiør

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 92 plasser. Kirken hadde opprinnelig en stavkirkeinspirert svalgang i vest, men fikk ved ombyggingen et våpenhus med galleriinngang fra 2. etasje. Før ombyggingen var prestesakristi og dåpssakristi klemt sammen på hver sin side av koret, men ved utbyggingen ble denne delen forlenget med en sakristidel i korets fulle bredde i øst.

Interiør og inventar
Også interiør og inventar ble gjennomgripende endret ved ombyggingen. Vestgalleriet er fra denne tiden. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

I begynnelsen hadde kirken et enkelt trekors på alteret. I 1955 fikk den en altertavle skåret av sogneprest Tormod Rostad. Den har tre relieffelt som fra venstre mot høyre viser Jesus med et barn, Såmannen og Jesus med kalken. Også alterring og prekestol er fra 1955. Sistnevnte er rund og avløste en tidligere prekestol som fortsatt oppbevares. Ifølge kirkeleksikonet er også døpefonten fra 1955. Krusifikset over koråpningen er skåret av Oddmund Thorud, og på galleribrystningen er det malerier av Albert Nor som fremstiller Jesus og basunengler. Kirken fikk forært et orgel av Erikka Mathiesen. Dette ble så avløst av et hammondorgel innkjøpt fra Røa kirke. Siden har imidlertid pipeorgelet blitt restaurert. Kirkeklokken er støpt hos Erich Schmidt i Christiania i 1818 og er overtatt fra Heni kirke. Flere inventargjenstander er omtalt i Norges kirker.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Stensgård kirke
Stensgård kirke
Stensgård kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrukkeli kapell

Skrukkeli kapell

Bakgrunn
Da Isumkapellet ble avduket på Maihaugen, ble det lansert som et førreformatorisk kapell. Etterhvert er det blitt datert til 1620-årene, og man er heller ikke så sikker på om det virkelig var et kirkebygg. Det var imidlertid populært i sin tid (og forsåvidt fortsatt), og nydateringen kan egentlig passe ganske godt til Skrukkeli kapell i Hurdal, som er inspirert av Isumkapellet og av 1600-tallets formspråk generelt. Kapellet ligger i øvre del av kommunen, på overgangen mot Hadeland, omgitt av tilsynelatende endeløse skoger. Arkitekt var Henrik Nissen d.y., som kanskje er best kjent som villaarkitekt (mens faren og hans firma tegnet en rekke kirker).

Kirkebygg
Kapellet er laftet. Selve kirkerommet er litt som en stue med beskjeden størrelse og moderat takhøyde til kirkebygg å være. Det kvadratiske tårnet er plassert til side for selve kapellet, og de to forbindes med et lite mellombygg, som inneholder våpenhus. Det er sakristi i tårnfoten. Kapellet har 120 sitteplasser, og det ble innviet i 1923. Koret er i nord, og kapellet fikk ytre bordkledning i 1956.

Interiør og inventar
Kapellets interiør ble av arkitekten tilpasset til en altertavle fra 1600-tallet som hadde ligget på loftet i Hurdal kirke (eller rettere sagt de to øverste etasjene av denne). Kapellet fikk også en prekestol fra 1600-tallet. Det gamle inventaret ble restaurert av Finn Krafft, som også malte kapellet innvendig med barokkinspirerte illustrasjoner. Særlig slående er basunengelkransen i taket. Da Hurdal kirke ble restaurert i 1950-årene, ble altertavlen og prekestolen hentet tilbake dit. Som erstatning fikk Skrukkeli en ny altertavle inspirert av 1600-tallets former skåret av sogneprest Tormod Rostad i Nannestad. Kapellet overtok også en prekestol som var blitt anskaffet til Hurdal kirke i 1871. Den fikk nye farger og bilder av evangelistene, utført av «en malermester fra Nannestad». Døpefonten er sekskantet. Nytt orgel ble innviet i 1964. Ifølge kirkeleksikonet kom det fra Bertnsen, altså Snertingdal. Kapellet har to kirkeklokker støpt av J.G. Große i Dresden i 1877 som er overtatt fra Bygdø kapell.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet året etter kapellet. Den er omgitt delvis av steingjerde, delvis av skigard. Et nytt bårehus (halvveis nedgravet) ble oppført og tatt i bruk i 2009 og innviet den 30. mai 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Mogreina kirke
Årstall over vinduet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden