Stikkord: Vestby

Son kulturkirke

Son kulturkirke

Såner kirke ble påtent og brant ned i mai 1995, og i etterkant av brannen fikk man politisk støtte for en todelt løsning med ny Såner kirke som seremonikirke og en flerbrukskirke i Son. Eiendommen Saga (som har med sagbruk å gjøre) ble kjøpt opp i 1998, og et menighetshus i Son ble solgt som ledd i finansieringen. I første omgang strandet prosjektet som følge av kommunens økonomiske prioriteringer, men i 2011 ble det bevilget midler til en flerbrukskirke.

Kirken er tegnet av Kvernaas Arkitekter og oppført av Hersleth Entreprenør i samarbeid med Multiconsult. Den ble innviet 30. november 2014 (første søndag i advent) av biskopen og med ordføreren til stede.

Byggeindustrien skriver en god del om byggeprosessen, og ellers er bygget skildret hos forskjellige involverte parter. Kirken har ifølge Kirkesøk 425 sitteplasser, uten at det sies så mye om utsmykningen.

Kilder og videre lesning:

Son kulturkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvelde kirke

Kvelde kirke

Bakgrunn
Ifølge et gammelt sagn skal det ha eksistert en kirke i Kvelde på 1200-tallet. Ny kirke ble bygget i 1617, men denne lå utsatt til for ras, og den var blitt for liten på 1800-tallet, da det krevdes at 30 % av menigheten skulle få plass i den. Det ble i første omgang bestemt å flytte kirkestedet fra gården Vestby til gården Sundby, men kirken ble liggende ved Vestby, om enn på tryggere grunn, lenger unna Lågen. Kirken ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan, og tømmer ble fremkjørt av lokale bønder. Kirken ble innviet den 11. oktober 1871.

Kirkebygg
Kvelde kirke er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk). Antall sitteplasser oppgis forskjellig i forskjellige kilder: Ifølge Kirkesøk har kirken 250 plasser. Kirken har omtrent motsatt orientering av det som er vanlig. Det er tårn med våpenhus og inngang i øst (ørlite nord for øst/vest-aksen), skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Dåpssakristiet på nordsiden av koret kom til i 1930. På sørsiden er det prestesakristi. Kirken har gjennomgått flere runder med reparasjoner. På begynnelsen av 2000-tallet ble den meldt å være i dårlig stand, men den er pusset opp etter dette.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne (til venstre for koret) og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Prekestolen fra gamlekirken ble overført til Hvarnes kirke da Kvelde fikk ny kirke.

Til tross for at menigheten var bevilget et større lån enn det som krevdes for å bygge kirken, nøyde man seg med å sette opp et enkelt trekors ved alteret i begynnelsen. Først i 1919 fikk kirken en regelrett altertavle, en av Axel Enders siste sådanne. Bildet viser Jesus i Getsemane.

Kirken fikk nytt orgel i gave i 1919. I 1960 overtok kirken det gamle orgelet fra Hedrum kirke da det kom nytt orgel der til 900-årsjubileet. Ifølge kirkeleksikonet har Kvelde kirke to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1927.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet og satt i stand med betydelige innslag av dugnad og frivillig arbeid. Muren mot Kveldeveien er satt opp etter krigen. Bårehuset ble ifølge jubileumsboken tegnet av arkitekt Bruun Trulsen (Arne Bruun-Trulsen?) og oppført ved byggmester Hillestad på 1960-tallet. En tilpasset versjon av samme er siden oppført ved Hvarnes kirke. Et krigsminnesmerke med en skulptur av Hans Holmen er å finne i Parken i Kvelde sentrum, dit det for få år siden ble flyttet fra Bommestad. Det kan ellers være av interesse for matinteresserte at Kvelde mølle ligger like sør for kirken.

Kvelde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestby kirke

Vestby kirke

Bakgrunn
Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivingen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Vestby kirke
Vestby kirke
Vestby kirke

Kirkebygg
Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

Vestby kirke
Vestby kirke

Interiør og inventar
I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Norsk folkemuseum på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Innsamlingen foregikk fortsatt i 2014. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noen tegn i nettmediene på at nytt orgel er anskaffet.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv.

Bårehus
Bårehus

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Vestby prestegård
Vestby prestegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Såner kirke

Såner kirke

Bakgrunn, Såner 1
Såner utenfor Hølen har hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den fjerde kjente i rekken. Middelalderkirken var viet til St. Olav og hadde festdag 25. oktober (St. Crispins dag). Den er omtalt i 1347 (og, for den saks skyld, i Biskop Eysteins jordebok i 1398), men må antas å ha vært endel eldre. Såner var eget kirkesogn i middelalderen, men kirken ble anneks til Vestby etter reformasjonen.

Såner kirke 2
Altertavle fra Såner kirke 2

Såner 2
Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke, muligens på 1500-tallet. Det var en enkel kirke med rektangulært skip, smalere kor og våpenhus. Kirken hadde saltak med takrytter midt på skipet. Denne kirken gikk på auksjonen i 1723 og ble senere utvidet med tilbygg i hver ende. Den fikk etterhvert 350 plasser, og den hadde faste gårdsbenker. En altertavle fra denne kirken er å finne på Norsk folkemuseum. Etter nesten halvannet århundre i privat eie kom kirken på kommunens hender i 1869, og i løpet av noen år ble det oppført ny kirke.

Såner kirke 3
Interiør

Såner 3
I 1879 ble ny kirke oppført på den gamle kirketomten av brødrene Furuholmen etter tegninger av byggmester Dietrich Bergmann. Dette var en langkirke i bindingsverk med vesttårn, og den ble innviet den 12. mars 1880. Kirkeleksikonet oppgir antall sitteplasser til 500. Kirken hadde glassmalerier i koret utført av Finn Krafft i 1920-22. Denne kirken er skildret mer detaljert i verket Norges kirker (som riktignok avbilder dagens kirke). Kirken ble påtent og brant ned den 25. mai 1995.

Såner kirke
Såner kirke
Såner kirke

Dagens kirkebygg
Dagens Såner kirke er tegnet av Lille Frøen Arkitektkontor og er oppført på fundamentene av de tidligere kirkene. Kirken ble innviet 3. desember 2000 og har 250 plasser ifølge Kirkesøk. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn og apsidalt kor.

Inventar
Et kors i korveggen fungerer som alterbilde. Selve alteret er utformet av Dagny Hald, som også er ansvarlig for prekestolen — som i likhet med mange moderne sådanne er enkel i retning av lesepult. Døpefonten er utformet av hennes mann, Finn Hald. Kirken har et 21 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og Greta Rimington har laget kirketekstiler. I våpenhuset henger et teppe av Dorothea Volkart Nordahl.

Også kulturkirke
Såner kirke besøkes gjerne av kirkekomiteer fra andre steder der kirken har brent ned, når de skal vurdere hva som skal nyoppføres. For øvrig ble det i etterkant av brannen startet arbeid for en flerbrukskirke i Son, idet Såner var å anse som seremonikirke. Resultatet var Son kulturkirke, som ble innviet i 2014.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger der den har ligget gjennom århundrene, med de utvidelser som er gjort. Den er for en stor del omgitt at et steingjerde med flere porter. Porten nedi skråningen mot Vålerveien. Det er også et kirkegårdsstykke på nedsiden av veien. Nordøst for kirken står et kirkegårdsbygg med bl.a. bårerom og toaletter.

Såner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømbråten kapell

Strømbråten kapell

I 1911 begynte man å arbeide for hjelpekirkegård for Sonsområdet til avlastning for Såner kirkegård. Det tok imidlertid tid før man ble enige og klarte å finne egnet grunn. I 1923 kjøpte man et område som tidligere hadde vært danseplass, fra gårdbruker Karl Garders eiendom ved Strømbråten. Gravkapellet ble oppført av byggmester Bruu fra Moss og innviet den 23. oktober 1924, etter at størrelsen og prisen var blitt noe redusert i forhold til de opprinnelige planene.

Kapellet har 75 sitteplasser og er ikke vigslet til kirkelig bruk. Det foretas dermed ikke dåp her, men kapellet kan brukes til begravelser også for andre enn statskirkemedlemmer. Vanlige gudstjenester har det vært fra starten av.

Orgel kom til i 1926 etter en innsamlingsaksjon. Det er siden byttet ut i 1955 og igjen i 1996, da kapellet fikk et elektronisk Allen-orgel. Benker ser ut til å ha blitt installert først i 1931. I 1954 var det en større restaurering og ombygging. Da ble fondveggen utsmykket av Erling Nortvedt. Senere er kapellet rehabilitert på 1970-tallet og i 2005–2006 (med gjenåpning 1. oktober 2006).

Kapellet har bårerom i kjelleren.

Strømbråten kapell
Strømbråten kapell
Strømbråten kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mari kirke

Mari kirke

Bakgrunn
Mari kirke i Ytre Enebakk er en laftet langkirke fra 1761 med 170 plasser (ifølge Kirkesøk, skjønt mange kilder sier 150). Den har sin bakgrunn i en testamentert gave fra Maren Kamph, enke etter Peder Nielsen Hess i Fredrikstad, i 1753. Kongelig tillatelse ble innhentet og annekskirken oppført på Tange-Haugen, under Kemphs gård Vestby. Tømmeret sørget almuen for. På tomten stikker fjellet frem her og der, så det ble fylt på med jord for at begravelser skulle være mulig. Kirken var i privat eie til kommunen overtok i 1880.

Kirkebygg
Mari kirke har samme utvendige fasong som mange middelalderkirker i distriktet: rektangulært skip med takrytter midt på (fornyet 1958), rett avsluttet kor i øst med sakristi på nordsiden og kvadratisk våpenhus (i bindingsverk) i vest. Kirken har utvendig panel. Inne i kirken åpner koret seg i sin fulle bredde mot skipet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er gallerier i vest og nord, og de umalte tømmerveggene er bare og delvis flatteljet. Inventaret er dels fra kirkens første periode, eventuelt restaurert senere (alter, altertavle, prekestol, døpefont), dels fra 1800-tallet og dels nyere.

Inventar
Alteret har skap med dør på forsiden. Isolert sett kunne man anse altertavlen som en anakronisme, men den er inspirert av altertavlen i Enebakk kirke, som har elementer fra en katekismetavle. Mens Enebakk-tavlen nøyer seg med korsfestelsesbilde, har Mari-tavlen også nattverdsbilde, og den har den triumferende Kristus-figuren øverst som trolig er gått tapt fra Enebakk-tavlen.

Prekestolen har fem fag med høye, smale fyllinger. Den skal ha stått umalt til 1897, da den ble malt av Carl Lunde, og bildene er da også distinkt nyere i stil. Det er et Kristus-bilde i ett av feltene og evangelistbilder i et par andre. Stolen stod opprinnelig mot skipets sørvegg, men ble flyttet til koråpningen i 1864 og senket da koråpningen ble utvidet i ved århundreskiftet. Duen over stolen er opprinnelig fra Enebakk kirke.

Døpefonten er dreid og har et fat som ser ut til å være av messing. Kirken hadde i sin tid et fem stemmers Walcker-orgel fra 1877, men dagens orgel (også fem stemmer) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1971. De to kirkeklokkene ble støpt av M.C. Troschell (København) i 1761, men den ene ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1935. Relieffet Maria bebudelse er laget av Ragnhild Butenschøn.

Dette og mer til er beskrevet i Norges kirker, som også skildrer endringer gjennom tidene og har flere bilder enn dem som er påpekt her.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård hovedsakelig sør og øst for kirken. Sørøst for kirken står det som ser ut som et gravkapell, muligens det samme som «Norges kirker» omtaler som uthus med stall. Huset var under oppussing våren 2009, i likhet med kirkegårdsgjerdet.

Mari kirke feiret 250-årsjubileum i januar 2011 og det var en rekke andre arrangementer i den forbindelse i løpet av året.

Mari kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvitsten kirke

Hvitsten kirke

Bakgrunn
Olsen-familien eier eller står bak mye i Hvitsten. Petter Olsen (1821-99) og hans kone Bolette Marie Olsen (1829-1923) skjenket bedehus til stedet i 1887. Opprinnelig var planen at dette skulle utvides og ombygges til kapell, men i stedet tok den nybakte enken initiativ til å oppføre et kapell. Det ble tegnet av Harald Sundby. Byggmester var svenske Kristoffer Anderson, og kapellet ble oppført i 1901-02, med innvielse 11. februar 1903. Siden 1998 har bygget blitt titulert som kirke.

Kirkebygg
Hvitsten kirke er en langkirke i bindingsverk som er åpenbart inspirert av stavkirker og dragestil. Det er tårn omgitt av trappehus (og med et lite bislag) i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier med tverrgavl.

Interiør
Innvendig fremstår kirken som treskipet, idet sideskipene har lavere tak og er skilt fra hovedskipet med søylerader. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri ved inngangen i sør.

Inventar
Den nygotiske altertavlen altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Borghild Røed Lærum, Olsen-parets datterdatter. Under bildet står teksten «Vaager og beder» (Mark 14, 38). Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet og tønneformet og står på fire dreide søyler. Døpefonten er av tre. Det stykket som går rundt kummen, er åttekantet og står på fire dreide søyler med fot. Kirken har seks malerier som er forært av familien Wergeland.

Kirken (kapellet) hadde først et fire stemmers orgel fra Jørn Filtvedt, og det er formodentlig pipene etter det som fortsatt er å se. I 1965 ble det installert et nytt Dereux-orgel fra Steinway & Sons. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken er et område som er kalt «Bolettes lund». Der er det noen ganske få graver i området nærmest kirken.

Hvitsten kirke
Hvitsten kirke
Hvitsten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garder kirke

Garder kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Garder i Vestby kommune har vært kirkested siden middelalderen. Kirken var i sin tid viet til Laurentius (Lavrans) og hadde festdag den 6. november. Etter reformasjonen var den anneks til Vestby, og ved kirkeauksjonen i 1723 ble den kjøpt av sognepresten. Så gikk den via flere mellomledd før den endte opp på kommunens hender i 1877. Da gikk det ikke lang tid før kirken ble revet og dagens kirke bygget.

Det har vært flere kirker på stedet gjennom årene. Middelalderkirken vet man ikke all verden om. En madonnafigur fra tidlig 1500-tall herfra er bevart i Oslo bispegård. Det antas at en tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Den skal ha lignet på nabokirken Såner og hatt en liten takrytter midt på det rektangulære skipet med saltak, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristi (muligens øst for koret) er først omtalt i 1732, og det er mulig at kirken ble ombygget i 1745. Kirken ble kjøpt og materialene gjenbrukt av byggmester Andreas Keitel ved oppføringen av dagens kirke.

Kirkebygg
Garder kirke ble altså oppført av Andreas Keitel i 1881, etter omtrent samme tegninger som han hadde brukt til Oppegård kirke få år tidligere. Garder er imidlertid noe større og har tre vinduer i hver langvegg istedenfor to, og det rett avsluttede koret har både eget vindu og sakristi på både nordsiden og sørsiden (mens Oppegård har sakristi bare på nordsiden), men ikke noe østvindu. Det er altså tårn i vest (høyere enn Oppegårds), med våpenhus i tårnfoten. Kirkens saltak er tekket med skifer. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1881, og kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Byggingen gikk relativt raskt: Siste gudstjeneste i gamlekirken var 23. januar 1881, og dagens kirke ble innviet den 20. desember samme år.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet. Interiørfargene ble satt av Ulrik Hendriksen i 1939. Korhimlingen har påmalte stjerner. Sidevinduene i koret har glassmalerier. Disse er ikke omtalt i undersøkt litteratur, men motivene ser ut til å være Jesu dåp og Jesus som velsigner barna. (Kirkeleksikonet omtaler glassmalerier som illustrerer Via Dolorosa.)

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen». Prekestolen står i nordkant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten står like ved siden av. Den er av stein og er laget av en svensk steinhugger til innvielsen av kirken. «Norges kirker» omtaler også et senmiddelaldersk dåpsfat fra Tyskland, og døpefonten fra gamlekirken skal være å finne på gården Drømmerud. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Rieger-orgel fra 1900. Dette ble ifølge kirkeleksikonet restaurert av Albert Lang i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De er støpt i Sheffield (av Vickers & Sons) og ser ut til å være av stål.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I området øst for kirken ligger en relativt stor samling gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden