På Hallan (gnr. 102 i Skogn) skal det ha stått en kirke i middelalderen, men vi kjenner til den bare fra senere tradisjoner. I dette tilfellet er eldste belegg fra prestegårdsmiljøet i Skogn i 1744, da kapellan Hans Jørgen Helsinge skrev: «Der viises og Grundvold efter 3 andre Kircker, nemlig på Gaarden Hallan, Svendgaard og Weje, men ere for lenge siden afskaffede, som de ey heller vare nøttige, siden de 2 sidste ligger en knap fierde fra hverandre og 1/2 miil fra hoved Kircken. Om den paa Hallan var i Stand, kunde den synes ey unøttig, siden der ligger en lille Bøygd 1 miil fra Hoved Kircken, samme lille Bøygd faar sielden Korn, thi den ligger under Fiældet.» (Sitert hos Jan Brendalsmo.) Lignende vitnesbyrd finnes fra cirka tredve år senere. For øvrig er en haug ved gården kalt Kjerkhaugen, og en dør i et gammelt kvernhus skal stamme fra en kirke som stod på stedet for lenge siden. Huset ble imidlertid revet i 1960-årene, og dermed forsvant også døren ut av historien.
Markabygda ble lagt øde etter Svartedauden, og ble bosatt igjen først rundt midten av 1500-tallet. Gården Hallan er ikke nevnt i skriftlige kilder før i 1590. Jan Brendalsmo (2001) gjennomgår lokale navnetradisjoner og bygningstradisjoner mer detaljert, og kommer til den slutningen at eksistensen til en tidligere kirke på Hallan ikke kan avvises. Det er imidlertid ikke mye å se på stedet i dag.
Kilder og videre lesning:
- Jan Brendalsmo: Kirkebygg og kirkebyggere. Byggherrer i Trøndelag ca. 1000–1600 (Universitetet i Tromsø, 2001), s. 391–392
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 86–87
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag