Bakgrunn
Gården Storfosen (gnr. 160) på øya Storfosna er kjent fra middelalderen, og første eier skal ha vært Ivar Horte, som deltok i slaget på Kalvskinnet. Deretter ble gården beslaglagt som kongsgård av Sverre. Hertug Skule skal ha latt oppført en gårdskirke en gårdskirke på 1230-tallet, denne ble innviet av hans svigersønn Håkon Håkonsson i 1236. Kirken skal ha overlevd til etter Svartedauden, men er ikke nevnt i Reformatsen, hvilket tyder på at den var borte før 1589. Denne kirkens nøyaktige beliggenhet er ikke kjent, men Riksantikvaren anslår det til ca. 300 meter øst-sørøst for dagens kirkested. Ved gravearbeider nær østre fløybygning på gården er det funnet knokler, så det er nærliggende å anta at det var kirkegård i det området.
Det kan nevnes at det er funnet rester av en middelalderkirkegård også ved Kjerkvika på naboøya Kråkvåg, uten at det står helt klart for oss hvorvidt det har stått en regelrett kirke der.
Storfosna og Kråkvåg lå til hovedsognet i Ørland prestegjeld (med kirke på Viklem) både før og etter reformasjonen, med alt det det innebar, ikke minst ved likferder. Mot slutten av 1800-tallet forsøkte man, først forgjeves, å få tillatelse til å anlegge gravplass på Storfosna. I 1909 ble det avgitt gratis tomt til kapell og kirkegård, og pengeinnsamling begynte. Etter anskaffelse av plantegninger (fra Johan Kunig) og gjentatte innsamlinger ble det inngått avtale med byggmester Olav Eidemar Strand om oppføring av kapell. Kapellet ble vigslet den 11. desember 1913, som var en torsdag. Bygget tiltuleres i dag som kirke.
Kirkebygg
Storfosna kirke er en langkirke i tre med 150 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet (og Kirkesøk har ingen andre opplysninger). Kirken har vesttårn med en karakteristisk løkkuppel. Det rett avsluttede koret er flankert av sakristier, og kirken har stående panel utvendig.
Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen. Koret ble utsmykket av Daniel Skipnes i 1938–39. Skipnes har malt hele fondveggen med evangelistsymboler som hovedmotiver. Korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv.
Til å begynne med stod det en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue fra Vor Frue kirke i København på alteret. Altertavlen ble malt av Fritz Wilhelm Gjøs og kom på plass i 1922. Den ble først montert i bakkant av alteret, men ved utsmykningen i 1938–39 ble den festet til fondveggen. Bildet illustrerer Bergprekenen. Teksten i underkant er ikke fra Bergprekenen; den lyder: «Eg er Vegen, Sanningi og Livet» (Joh 14, 6).
Den sekskantede prekestolen er på alder med kirken og har kristne symboler. Stolen er ifølge jubileumsboken laget av snekker Johannes Andreas Jonsen Horsfjord fra Bindal. Også døpefonten er på alder med kirken. Det samme trolig kirkeklokken, støpt av O. Olsen & Søn og visstnok bokført i november 1914. Kirken sies å ha et harmonium fra 1953 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordvestre hjørne. Eldste del av kirkegården er på alder med kirken, mens en senere parsell ble tilføyd i 1952. Kirkegården er omgitt dels av stakitt, dels av nettingjerde der den ligger på sørsiden av Nils Lykkes vei.
Kilder og videre lesning:
- Terje Sørensen: Storfosna kirke 100 år 1913–2013 (Ørland menighetsråd, 2013; ISBN 978-82-91459-17-2)
- Terje Sørensen: Storfosna kirke (Yrjar Heimbygdslag)
- «Storfosna kapell», i Stein Arne Sæther (red.): Fosen. Natur, kultur og mennesker (Adresseavisens forlag, 1993), s. 203
- «Storfosen kirke», i O.J. Johansen: Trøndelags bygder i tekst og billeder. Jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri. 2 (Trondhjem, 1947), s. 165
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 249
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 37–38 (og s. 35–36 om Kråkvåg)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om middelalderens gårdskirke