Bakgrunn
I middelalderen (fra ca. 1200) hadde Askim en steinkirke som var viet til jomfru Maria, og den hadde festdag på den hellige Agathes dag (5. februar). Middelalderinventaret gikk tapt da kirken brant i 1690, og kirken fikk nytt interiør og inventar i løpet av 1690-årene. Kirken gikk på auksjon i 1723 og havnet via mange mellomledd på kommunens hender i 1871. I 1876 ble denne kirken revet og erstattet med dagens trekirke.
Dagens kirke
Askim kirke ble oppført i 1877–78 av byggmester og ordfører A.C. Furuholmen etter forbilde av Båstad kirke, som var tegnet av Chr.H. Grosch. Furuholmens tegninger ble noe bearbeidet av J.W. Nordan. Innvielse var i september 1878, og vi har å gjøre med en laftet korskirke som stod upanelt et par år før den fikk utvendig panel. Kirken er ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1923 og 1962, og da bildene her ble tatt i mai 2012, var det omfattende oppussing på gang der kirken blant annet skulle få tilbake sin opprinnelige farge til erstatning for den hvite. I vest er det våpenhus i to etasjer med firkantet takrytter med åttekantet hjelm, kirkens tverrarmer er ganske korte, og øst for koret er det to sakristier med dør på hver side av alterpartiet. Kirken har ifølge Kirkesøk 395 sitteplasser.
Interiør og inventar
I vest er et stort galleri som dekker hele vestre korsarm. Dessuten er det gallerier tvers over norde og søndre tverrarm. Korets gulv er tre trinn høyere enn skipets.
Til å begynne med brukte man et enkelt kors istedenfor altertavle. Altertavlen er fra 1907 og har et maleri av August Eiebakke som viser korsfestelsen.
Et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun til Vestre Aker kirke i Oslo var visstnok festet til baksiden av altertavlen i en årrekke. Historien vil ha det til at bildet ble sendt til Askim i 1952 og tatt i bruk i gravkapellet etter at koret i Vestre Aker ble endret i 1939. Da gravkapellet ble utsmykket av Per Vigeland, ble det montert bak altertavlen i kirken. Siden er det imidlertid tilbakeført til Oslo. Ifølge Norges kirker er fire figurer fra en tidligere altertavle å finne på Norsk folkemuseum. Kirkesøk avbilder imidlertid figurene av Moses og Aron, så disse har formodentlig funnet veien tilbake til Askim kirke.
Glassmaleriene i korets sidevinduer er utført i 1937 av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Karl Kristiansen. De viser Jesu fødsel og oppstandelsen.
Prekestolen står nordvest i koret og har seks fag. På motsatt side er en lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. I tillegg oppbevares en del av en eldre døpefont i kleberstein. De to klokkene ble støpt i 1889 og 1896, begge av O. Olsen & Søn.
Kirken fikk et August Nielsen-orgel i 1879. Det ble i 1933 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen, og i det nygotiske prospektet skal det ha blitt beholdt noen piper fra det tidligere orgelet. Jørgensen tok tilbake det gamle orgelet, og det kom i 1937 til Nes kirke i Luster, der det fortsatt står. Askim kirke fikk nytt orgel i 1981; det er ifølge Norsk orgelregister et Gangfløt-orgel.
Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både rundt selve kirken, øst for Kolstadveien og sør for kapellet. Det uten sammenligning største stykket er øst for Kolstadveien, og det har vært en rekke utvidelser. Utenfor kirkegårdsmuren på sørsiden er et krigsminnesmerke, og inne på selve kirkegården er en bautastein med ofrenes navn. Det ble oppført et gravkapell i bindingsverk på kirkegården i øst i 1910. Det ble visstnok ansett å være for lite allerede i 1920, men først i 1957 ble nytt kapell (som inntil for noen år siden også hadde krematorium) innviet — se eget oppslag. Vest for kapellet er menighetshuset. Prestegården ligger nord for kirken, men er ikke lenger bebodd av prest.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Askim kirke 100 år 1878–1978 (Askim menighetsråd, 1978)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 677
- Kirkesøk
- Askim menighet