Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.
Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.
Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.
Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)
Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge >byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.
Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.
Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.
Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.
Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.
Kilder og videre lesning:
- M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 99-100
- Oslo byleksikon
- Artemisia.no
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 700
- Kirkesøk
- Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker menighet
- Gjesdahl, Hauge, Skallerud og Erichsen: Vestre Aker kirke 1855-1955 (Lutherstiftelsen, 1955)
- Tor Weibye (red.): Kirken på Kalvehaugen. Vestre Aker kirke gjennom 150 år (Vestre Aker menighet, 2005)
- Gravferdsetaten i Oslo kommune (også PDF-kart over kirkegården)
- Kirkelig fellesråd i Oslo: Årsmelding 2010, s. 21