Konsmo kirke

Bakgrunn
Konsmo i Audnedalen utgjorde en gang i tiden en egen kommune før denne ble slått sammen med Audnedal i 1964. Audnedal ble i sin tur innlemmet i Lyngdal kommune i 2020. Kirkestedet er på Konsmo (gnr. 28). «Konasmo sokn» er omtalt i 1390, mens «Konongxmo kirkiu sokn» er omtalt i 1435.

Rundt 1620 var Valle kirke hovedkirke i Undal (Audnedal) prestegjeld, med Konsmo, Vigmostad og Spangereid som annekser. I 1844 ble prestegjeldet delt i Nordre og Søndre Undal, idet Konsmo og Vigmostad var i Nordre. Nordre Undal prestegjeld ble nedlagt i 1970, eller snarere avløst av et nytt Nord-Audnedal prestegjeld med Konsmo, Grindheim og Åseral (mens Vigmostad ble overført til Sør-Audnedal).

Den eldste kirkens alder og beskaffenhet synes ikke kjent, men en eldre kirke — som kan ha vært fra siste halvdel av 1500-tallet — ble i 1802 avløst av dagens kirke, ifølge Riksantikvarens Jan Brendalsmo, som opplyser at materialer fra gamle kirken skal ha blitt gjenbrukt i den nye. Jubileumsboken om kirken forteller imidlertid at det ble oppført en ny kirke i 1731, ifølge «gamle skrifter». Det skal være skipet og våpenhuset i denne som fikk gjenbrukt det beste tømmeret fra den tidligere kirken. Hvis dette er riktig, er det bemerkelsesverdig hvor kort levetid denne kirken fikk. Det skal ha vært en langkirke.

Dagens kirkebygg
Konsmo kirke ble oppført av byggmester Arne Bjørnson Listad, visstnok etter forslag fra sogneprest Jens Saxe (1742–1812), og altså vigslet i 1802. Det er en laftet korskirke med orientering fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har tårn i førstnevnte himmelretning og kor i øst-sørøstre korsarm. I forlengelsen av koret er et rett avsluttet sakristitilbygg. Dette fikk bårerom i kjelleren i 1960-årene, og i 1981 kom et tilbygg med toaletter på nordøstsiden. Ifølge Kirkesøk (og kirkeleksikonet fra 1993) har kirken 400 sitteplasser, mens jubileumsboken fra 2002 opererer med 450 plasser. Den hvitmalte kirken har liggende panel utvendig. Den ble restaurert til 150-årsjubileet i 1952.

Interiør og inventar
Laftetømmeret er synlig inne i kirken. Veggene var umalt til 1934, da malermester Norvald B. Nielsen stod for malerarbeidet. Senere er kirken malt innvendig i 1984. Det er orgelgalleri innenfor inngangen og gallerier også i tverrarmene og til og med i koret bak altertavlen. Koret åpner seg mot kirkerommet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over resten av kirkegulvet. Prekestolen henger på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm og har oppgang fra koret. Stilen er utpreget empire, som man kan forvente ut fra kirkens alder, men kirkeleksikonet daterer den til 1870.

Altertavlen sies å være fra 1820. Den skal ha blitt malt av Salve Olsen Listad i 1847 og igjen av Christian Kastrud i 1870. Forfatteren av jubileumsboken er usikker på om dette arbeidet omfattet bildene av nattverden og korsfestelsen i de store midtfeltene, eller om disse ble innkjøpt separat. I kirkeleksikonet tilskrives de Listad og dateres til 1847, hvilket formodentlig betyr at menigheten rapporterte dette rundt 1993. Tavlen skal ha blitt noe utbedret av Ola Seter i 1948.

Jubileumsboken gjør ikke egentlig rede for døpefontens opphav, men det later til at den i likhet med andre inventargjenstander ble malt i 1870, Kirkebenkene er faktisk helt fra 1830, men dørene ble fjernet i 1870, og i 1930 ble benkene reparert, ifølge jubileumsboken. En eldre kirkeklokke ble i 1857 omstøpt av det firmaet som i dag kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Kirkens orgel (11/II + P) ble bygget av Jan Erik Spigseth i 1991. Det avløste ifølge orgelregisteret et Torkildsen-orgel fra 1932. En rekke andre gjenstander er skildret i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg hovedsakelig sørøstover fra kirken, langs Kjørkeveien mot Konsmoheiveien.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden