Åseral kirke

Bakgrunn
Siden middelalderen har det stått kirke på Under Berget eller Åbø (prestegården på gnr./bnr. 3/2) i Åseral. Eldste omtale av «ecclesia de Azerol cum capella» (kapellet er muligens Åknes) er fra 1328, og sognet («Asarals sokn») er nevnt i 1413. Kanskje var Åseral anneks til Bjelland ved den anledning. Det var den i 1506, da presten ble omtalt som «Nielz Persson prest a Byellandh», og i Graagaas (1620) er «Aabøe kiercke i Aasserald» eksplisitt oppført som «Thridie annexs till Bielland». I 1856 ble Åseral så utskilt som eget prestegjeld (igjen), men i 1969 ble det nedlagt og Åseral overført til Nord-Audnedal prestegjeld.

Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke, men for øvrig synes ikke mye å være kjent om den. Ifølge Setesdalswiki ble den restaurert i 1705 og fikk en vindfløy smidd av Knut Gunnulvsson Mork; skjønt det hevdes på en side hos fellesrådet at ny kirke (laftet) ble oppført ved den anledning. Ifølge en tidligere side hos Vest-Agder fylkeskommune skal noen materialer fra denne kirken ha blitt gjenbrukt i dagens kirke. Noe inventar ble også overført. Dagens kirke ble oppført i 1822 med Olav Olavsson Åsland og Olav Bakken som byggmestre. De antas også å ha formgitt kirken. (På Vest-Agders fylkeskommunes side om kirken står det snodig nok at disse stod for restaureringen i 1950-årene.)

Kirkebygg
Åseral kirke er en laftet korskirke med 300 sitteplasser. Den har vesttårn, koret er rett avsluttet, og i den østre forlengelsen er et sakristi fra 1953 eller 1954, da kirken ble restaurert. Arkitekt for dette var ifølge fellesrådet Waldemar Hansteen, men kanskje menes sønnen, Valdemar Scheel Hansteen. Kirken har liggende panel utvendig.

Interiør og inventar
Inne i kirken er laftetømmeret flattelgjet og malt. Det er kor i østre korsarm og gallerier i de tre andre. Prekestolen (i empirestil) henger på hjørnet mellom østre og søndre korsarm og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten og alterringen på alder med kirken. Til denne hører et dåpsfat i messing fra 1706. Ifølge fylkeskommunen er også den gamle døpefonten fra 1706 tatt vare på, men det kan tenkes at det dreier seg om fatet. (En slik font er uansett ikke avbildet på Kirkesøk.)

Altertavlen er fra 1822 og ble malt av Bent Aslakson. Orgelet sies å være bygget av Vestlandske orgelverkstad i 1960. Ifølge Norsk orgelregister har det åtte stemmer (registre), skjønt kirkeleksikonet sier bare syv. Kirkeklokken er støpt av Porsgrunn mekaniske verksted i 1872, og det er installert automatisk ringing. Det skal, som antydet over, også finnes enkelte andre eldre gjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordøstre hjørne. Et bygg vest for kirken er formodentlig det bårehuset fra 1972 som er omtalt hos fellesrådet. På kirkegården er ti graver fra andre verdenskrig. Ifølge Jan Brendalsmo ser det ut til at det tidligere var et større gravfelt på odden vest for kirken og nedover langs elven.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden