Bygland kirke

Bygland kirke

Bakgrunn. Tidligere kirker
Kirken i Bygland er første gang nevnt i paveutsendingens regnskap i 1327 («ecclesie de Buglanda», som sies å være i «ecclesiis prouincie Odro dales», altså Otredal). Presten («Gunnar a Byglande») er nevnt i 1316. Kirken stod på prestegårdens grunn (gnr. 47). Akkurat hvor gammel den var og hvordan den så ut, er ukjent, men vi kan vel gå ut fra at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne er bevart rester av et alterskap som antas å være fremstilt i Tyskland på 1400-tallet. Skulpturen som stod i skapet, har gått tapt, men selve skapet med dets malte dører er bevart. På innsiden av dørene ses Sta. Katarina (t.v.) og Sta. Barbara. På utsiden ses Olav den hellige og Sta. Sunniva. Alterskapet ble sannsynligvis gjemt på kirkeloftet, og i 1872 ble det sendt til Kulturhistorisk museum, der det fortsatt er (ikke utstilt i middelalderutstillingen).

I Graagaas (ca. 1620) er Bygland omtalt som hovedkirke med Austad, Sandnes og Årdal som annekser. I 1660-årene reiser kongens utsending Titus Bülche omkring i Setesdalen sammen med en bygningskyndig mann, Michel Huus, for å se hva som må gjøres med kirkene. Det står åpenbart ikke bra til, og det ser ut til at de lokale kirkelige inntektene ikke er tilstrekkelige til å vedlikeholde kirkene. Det munner ut i at kirken blir revet og ny kirke oppført av «Ifuer Snedker», som oppfører nye kirker også ved Austad og Årdal. Kirken skal ifølge Lorentz Dietrichson ha stått klar i 1669, men det ser ut til at arbeider pågår i flere år etter dette. I 1692 får kirken et dåpsfat i messing preget med et bilde av Marias bebudelse. Dette skal fortsatt være å finne i dagens kirke, og beskrives i jubileumsboken fra 1937 som «gjævaste prydstykkjet i kyrkja». På 1600-tallet fikk kirken også kalk og disk, som senere blir sendt til Sandnes kirke, og oblateske, som skal ha funnet veien til Årdal. Kirken ble solgt til allmuen allerede i 1727, og skal da ha vært i god stand. I 1835 var den derimot ansett å være for liten, og biskopen oppfordret bygdefolket til å bygge ny kirke.

Kirkebygg
Den kirken som fortsatt står, ble oppført av Anders Syrtveit (alias Anders kyrkjebyggjar) etter en typetegning av Linstow. Det dreier seg åpenbart om samme tegning som for Iveland kirke (oppført året før, også av Syrtveit), og kirken ble vigslet den 18. november 1838. Det er en laftet korskirke med utvendig panel. Innvendig ser vi de malte tømmerstokkene, og det er galleri langs alle tre vegger i vestre korsarm samt langs tverrarmenes vestvegger. Helt i øst er det sakristi. I tårnet skal det finnes rosemalt tømmer fra gamlekirken.

Inventar
Som i flere av Syrtveits kirker, f.eks. Sandnes, er altertavlen skåret av Lars Stedjan, og den har to bilder som er malt av Lars Osa. De viser henholdsvis Jesus og Emmausvandrerne (nederst, fra 1931, jf. Luk 24, 13–35) og himmelfarten (1937). Stedjan har også snekret prekestolen, som står til høyre (sør) i krysset. Døpefonten har timeglassform og er av tre. Innerst i korets østhjørner står et par lukkede benker.

I 1925 overtok kirken et Hollenbach–orgel fra Tolga kirke. Det var opprinnelig bygget i 1890 og ble i 1984 utvidet med fire stemmer. Av de to kirkeklokkene er én «gammel» og én fra 1938, støpt av Ole Olsen.

Kirkegård og omgivelser
Bygland kirke ligger omgitt av sin kirkegård på østsiden av riksvei 9. Utenfor kirkegårdsporten i sør er en liten bygning som ser ut til å være redskapshus. Øst for kirken, på kirkegården, er syv krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves, se også her) samt et monument laget av en flypropell.

Det var prestegård først nær kirken, senere på Prest(e)neset nær fjorden. Det ser ut til at en nyere prestebolig er solgt.

Bygland kirke
Kirkegårdsportal
Krigsgraver
Tekst på monument

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden