Finnkongkeila var et fiskevær i Gamvik kommune som ble brent av tyskerne under tvangsevakueringen i 1944 og ikke gjenoppbygget.
Finnkongkeila var ubebodd før midten av 1800-tallet. Så gjorde fisket at det kom bosetning på det karrige stedet. Rundt århundreskiftet kunne det være et tusentalls personer der under vårfisket. Det ble oppført et bedehus i 1909 (innviet den 8. april). Huset hadde også en predikantleilighet og ble brukt som skolehus. I 1936 ble bedehuset ombygget til kapell. Den 30. mai 1937 ble kapellet formelt vigslet for kirkelige handlinger. Et orgel (formodentlig et hamonium) ble tatt i bruk den 16. desember 1938.
Da stedet ble brent av tyskerne i november 1944, bodde det rundt 70 personer der. På grunn av rasfaren ble det ikke bygget opp igjen, og det eneste som er igjen etter bygningene, er noen tufter.
Kilder og videre lesning:
- Erik Schytte Berg: Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn (1965), særlig s. 32–34
- Tove Kristensen (red.): Gamle Gamvik. Et utvalg artikler 1980–2013 (Gamvik museums- og historielag, 2014; ISBN 9788230326053), særlig s. 153–158