Bakgrunn
Hamningberg er et fraflyttet fiskevær i det som nå Båtsfjord kommune. Stedet ligger noen mil sørøst for Båtsfjord tettsted, ved enden av den vinterstengte turistveien fra Vardø. Stedet hadde sin storhetstid fra tidlig på 1800-tallet til henimot midten av 1900-tallet. Det ble ikke brent av tyskerne under tilbaketrekkingen og har dermed enkelte hus fra så langt tilbake som 1800-tallet.
Bedehus fra 1800-tallet
Pengeinnsamling for å oppføre et bedehus skal ha pågått rundt midten av 1870-årene, og et bedehus er første gang nevnt i sogneprestens register for 8. september 1878. Det skal ha vært ønske om å bygge ut bedehuset til kapell i 1890-årene; dette ble behandlet i herredsstyret fra 1898, uten at det gav konkrete resultater. I 1936 ble imidlertid bedehuset godkjent som dåpslokale, og den 29. juni ble det holdt en stor dåpshøytidelighet der til sammen 24 barn i varierende alder ble døpt eller fikk hjemmedåp stadfestet. Bedehuset ble visstnok aldri ombygget, men på gamle bilder ser vi et bygg som faktisk ser ut som et kapell, og enkelte steder er det (formodentlig uoffisielt) omtalt som kapell. Bedehuset ble i 1942 rekvirert av tyskerne, som brukte det som festlokale. Uvettig sterk fyring skal ha bidratt til at det brant ned den 7. mars 1943. Det var altså tyskerne som gjorde slutt på bedehuset, men i dette tilfellet dreide det seg ikke om den brente jords taktikk. For øvrig ble en gravplass tatt i bruk på stedet i 1906.
Dagens kapellbygg
Kapellet skal ha blitt finansiert hovedsakelig med pengegaver fra norskamerikanere. Det går for å være det første kirkebygget som ble oppført i Nord-Norge etter krigen. Kapellet ble tegnet av Sverre Poulsen og oppført av byggmester Lars Johnsen fra Vardø. Det ble vigslet den 12. juni 1949, men først ved bispevisitasen i 1951 var bygget helt ferdig.
Selve kapellet er en langkirke i tre med 120 sitteplasser, hvorav 20 på galleriet. (Kirkeleksikonet får dette til å bli 140.) Kapellet har prestesakristi, dåpsventerom og kjøkken. Orienteringen er omtrent fra sørøst til nordvest, og det står en liten takrytter på mønet nær førstnevnte ende. Bygget har en tverrfløy på nordsiden nær nordvestenden.
Interiør og inventar
Kirkerommets himling er kanskje litt uventet gitt byggets saltak. Det er en slags tredeling med søyler under de lave sidepartiene. Koret er relativt lite og har sakristi på venstresiden med adkomst til prekestolen.
Altertavlen har et getsemanebilde malt av E. Wilsgaard i 1937 i kopi etter Heinrich Hofmann (det finnes versjoner og kopier i forskjellige farger). Døpefonten skal være fremstilt ved Vardø husflidskole i 1939, hvilket virker pussig gitt historien om dåpshøytideligheten i 1936. Når det ifølge kirkeleksikonet finnes en kirkeklokke fra 1897, er det ikke helt korrekt. Kapellet fikk en klokke det året. Den sprakk imidlertid i 1906 og ble solgt for metallverdien. Disse sparte pengene ble 30 år senere brukt til innkjøp av ny klokke, som så betraktes som en fortsettelse av den gamle. Mer om inventargjenstandene står å lese her og her.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er noen få hundre meter vest for kapellet. Der står et lite bygg som ser ut til å kunne være redskapshus.
-Hamningberg.jpg){kind=link}
Kilder og videre lesning:
- Odd Solhaug: Kirke og folk i Båtsfjord kommune (Båtsfjord kulturstyre, 1979), særlig s. 112–115, 149–150, 155 og 159–164
- Roger Skotnes: «Hamningberg kapell» i Kirke og menighet i Kiberg og Vardø (Eget forlag, 1999; ISBN 82-995193-0-6), s. 87–94
- Wikipedia>
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 87
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Travel North om kapellet, Hamningberg og turistveien