Bakgrunn
Makkaur er et fraflyttet fiskevær i det som nå er Båtsfjord kommune (tidligere Vardø landdistrikt) i Finnmark, ytterst på Makkaurhalvøya. Det har stått kirker på stedet både i middelalderen og i nyere tid.
I en tildragelse som visstnok skal ha funnet sted rundt 1511–12, siteres erkebiskop Erik Valkendorf som følger: «Da jeg en Dag holdt Gudstjeneste i en liten Landsby ved Navn Matkur…» I et brev fra 1530 omtales en fransiskanermunk fra Bergen som kapellan i Makkaur («broder Mattiis som war capellan y Matkaare»), og det fremgår at han har slått ihjel en mann («slogh honum annen dagh iwll») kalt John hoffmand. Kirken og kirkegården («Graffue-backenn») er nevnt i forbindelse med en drapssak i 1558 der drapsmannen Sæbiørn Syurdssenn søkte tilflukt i kirken etter drapet på Christopher Nilsson.
Av Reformatsen (1589) fremgår det at «Madkorff» er eget prestegjeld. I 1624 skal det i Makkaur ha bodd 22 bønder , åtte fulloddsdrenger og en halvlodds på stedet. I 1645 var det bare to mann igjen, og i 1649 ble stedet sagt å være øde. Prestegjeldet (men ingen prest) er nevnt i 1645. I 1666–67 ble Makkaur lagt til Omgang prestegjeld, og i 1686 ble Makkaur anneks til Vardø. Videre ble Makkaur anneks til Vadsø i 1707 og til Vardø igjen i 1771.
Kirkebygg i gammel tid
En kirke som ble betegnet som meget gammel og ganske brøstfeldig, ble i 1691 befalt revet. Det er ukjent nøyaktig når dette skjedde: kanskje rundt 1693. Ny kirke (kapell) ble så oppført. Det ble utført reparasjoner på denne i 1739, 1749 og 1758, men i 1777 skal den ha vært forfallen. Ny kirke ble oppført like etter på tomten for de tidligere kirkene. Den skal ha vært 19 meter lang og hatt kor og våpenhus. Ifølge en bok om kirkene i Båtsfjord ble dette bygget tatt ned en gang i tidsrommet 1798–1802, men Jan Brendalsmo sier underlig nok at kapellet ble nedlagt i 1808. Rester skal fortsatt ha vært å se rundt 1900, og ved en befaring i 1968 var eneste sikre rester etter syllmuren i vestveggen og ellers noen få stein mot østmuren.
Kapell på 1900-tallet
Folketallet i Makkaur varierte mye i løpet av 1800-tallet. I 1840 var stedet nærmest øde, men det ser ut til å ha tatt seg opp igjen etter at Hans Elias Jensen med familie slo seg ned der i 1848. Kirkegården ble utvidet og inngjerdet like etter 1900. Først i 1925 ble det bestilt klokke til den; den ble støpt av O. Olsen & Søn. Mot slutten av 1920-årene bodde det drøyt hundre personer i Makkaur, og de leide skolelokale i et privathus. Det var snakk om å innrede skolekapell, der skolelokalet ble brukt som skip og koret kunne skjules med foldedører. Hos Arkivverket heter det da også at tillatelse ble gitt ved kgl.res. av 7. september 1934 til å vigsle Makkaur skolekapell til gudstjenestebruk. Bygget som ble oppført, ser imidlertid ut som et fullverdig kapell, og det poengteres i boken om Båtsfjord kirker at man insisterte på dette, men hadde skolelokaler under samme tak. En av pådriverne for byggingen skal ellers ha vært sogneprest Olav Stange i Vardø, som betegnes som Makkaurkapellets far. Det er ikke kjent hvem som tegnet kapellet, men det kan se ut til at en byggmester Aasjord stod for oppførelsen.
Vigslingen fant sted 11. september. Den er skildret av biskop Eivind Berggrav i hans bok Spenningens land. 101 av stedets 102 innbyggere skal ha vært til stede, og 13 barn ble døpt. Makkaur kapell er/var en langkirke i tre med takrytter nær enden av mønet og en rett avsluttet bygningsdel i den andre enden. Den konkrete romdisponeringen da kapellet stod på Makkaur, er oss ukjent. Bygget ble først rødmalt, så hvitmalt etter noen år.
Kapellet ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt til de rømte landet i 1944, men det ble ikke brent. Makkaur ble fraflyttet etter krigen; siste familie forlot stedet i 1950. I 1955 ble kapellbygget tatt ned og gjenoppført som Syltefjord kapell i Nordfjord, som var det nye befolkningssenteret i området rundt Syltefjorden etter at Ytre Syltefjord var fraflyttet. Siden har også Nordfjord blitt fraflyttet.
Allslekt opererer med to gravsteder i Makkaur: Makkaur og Makkaur gamle. Disses tilstand er oss ukjent.
Kilder og videre lesning:
- Odd Solhaug: Kirke og folk i Båtsfjord kommune (Båtsfjord kulturstyre, 1979)
- Peter Ravn Sollied: «Makur («Madkurv») prestegjeld» i Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, indeholdende bidrag til Norges historie af utrykte kilder. Bind 2 (Feilberg & Landmarks forlag, 1903), s. 301–302
- Vidar Trædal: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800 (Universitetet i Tromsø, 2008), særlig s. 263–265
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Finnmark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 44–45
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Finnmark