Skjøtningberg kirke

Bakgrunn
Skjøtningberg er et fraflyttet fiskevær ytterst i Oksjorden i Lebesby kommune. Skjøtningberg («Skyttningberg») er omtalt som eget prestegjeld i Reformatsen (1589). I 1625 ble Omgang lagt til Skjøtningberg prestegjeld for i 1633 bli utskilt som eget prestegjeld igjen. Også Hop (som i utgangspunktet var anneks til Omgang) var under Skjøtningberg i denne perioden. Kjøllefjord fikk kirke en gang mellom 1668 og 1683, og denne lå til Skjøtningberg i 1694. I 1717 holdt presten til i Kjøllefjord, og i 1720 er Kjøllefjord prestegjeld omtalt. Kjøllefjord forble hovedsogn til Lebesby overtok denne rollen i 1819.

Kirker
Kirken som stod på Skjøtningberg (gnr. 4 = 38) på 1500-tallet, antas å ha vært viet til Stefanus og oppført i katolsk tid. Undersøkt litteratur sier lite om kirkens beskaffenhet, og kirketuften er ikke identifisert. Kirkegården skal ha vært tilnærmet kvadratisk. Ny kirke ser ut til å ha blitt oppført senest 1643, et årstall som skal ha vært å se over kordøren. Gamlekirken ble formodentlig revet ved samme anledning. Kirken fra 1643 skal ha vært en liten trekirke med kor samt tårn med spir. Sistnevnte var i dårlig stand i 1694. Det finnes omtaler av reparasjoner i 1695 og 1712. Ved en besiktigelse i 1717 heter det: «Kircken ganske udøgtig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis». Ved bispevisitasen i 1738 heter det seg: «Wed Schytningsberg og Sverholt boer ingen. Derfore staar de kiercker øde, og forfaldne.»

Kirken skal ha blitt flyttet til faslandet vis-à-vis Gullholmen (Tana) i 1738 eller 1739, eller et kapell ved Gullholmen ble oppført med materialer fra Skjøtningberg. Biskop Frederik Nannestad gav følgende beskrivelse av kirken: «en liden Træ-Bygning for Finnerne aleene bygt af Skøtningsberg Kirke, hvilken var opreist 16.. og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759.» Dateringen for flyttingen er muligens en skrivefeil for 1739. Sigvard Kildal var prest i Kjøllefjord mellom 1734 og 1738. For øvrig heter det i Peder Werløes «Beskrivelse over Kiøllefjords Præstegjeld» (1741): «Her har tilforn også været een Kirke i Schjøtningsberg og een paa Sværholt, som i min Formands Tid ere casserede og brugte til de andre Kirkers Reparation, siden Folkene til deels er bortdøde, til deels bortflyttede.»

Videre heter det hos Nannestad: «Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at anse uden som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bordklædning, Anstrygning eller Skrifte-Huus. Med Torv-Tag, hvilket er gandske aabet for Regn og Solskin. Et liden Spitz Taarn sammenslaget af Bord. Gulvet gandske aabet, saa at fordi der er ingen Syl-Mur, der baade kan blese og snee der igenem.» Dette kapellet skal ha blitt flyttet til Gamvik, der det ble omtalt som Samekapellet, i 1856 og brukt til Gamvik fikk ny kirke i 1891.

Inventar
Om inventaret sier Nannestad: «Træ-Altare uden Tralverk for Altar-Foden. Een ringe Altar-Tavle; Kalk og Patel af Sølv. Messe-Hagel av blaat Damask med blomede Caffes Kryts paa. En slet Prædikestol. Fonten smuk, vel stafferet, givet af Hr. Peder R: Kerup, hvis Navn med Hustroes staar der paa — med et lidet Messing Beken.» Gamle inventargjenstander fra Kjøllefjord, hvorav enkelte kan ha kommet fra Skjøtningberg, er omtalt i en skildring av Kjøllefjord kirke. Ikke alt dette er bevart i dag.

Kirkegårder
Riksantikvarens Kulturminnesøk har et oppslag om det gamle kirkestedet og et om en nyere kirkegård ved Skjøtningberg som ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet. Kartmarkeringen her gjelder kirkestedet.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden