Bakgrunn
I likhet med flere kirker i området er den på Hornnes nevnt første gang i 1327. Det dreier seg om paveutsendingens tienderegnskap, som ble kopiert av P.A. Munch i Roma på 1800-tallet. Dette var etter all sannsynlighet en stavkirke som hadde noen år på baken da den fant veien inn i disse regnskapene. Hornnes var tidligere egen kommune, og Iveland ble fradelt Hornnes i 1886. I 1986 ble Hornnes slått sammen med Evje til én kommune med administrasjon på Evje.
Stavkirken skal ha ligget noe lenger vekk fra Otra enn dagens kirke, på den andre siden av veien. Kildene sier ikke mye om kirkens skjebne etter auksjonen i 1723, men den skal ha forfalt, og det ble aktuelt å bygge ny kirke. Dermed gjorde den nye tids mote sitt inntog i Agder. På Hornnes finner vi nemlig den første åttekantkirken i indre Agder, og også interiørmessig kom det nye impulser til stedet. Forbildet skal i det vesentlige være Klæbu kirke, som er grunnlag for det omkostningsoverslaget som ble utarbeidet under planleggingen, uten at man vet sikkert hvem som laget tegningene i den forbindelse. Byggmester ved oppføringen var Leg Akselsen Hallingskaar, og byggingen tok til sommeren 1826, et årstall vi finner igjen i vindfløyen. Kirken ble laftet, og innvielsen skjedde den 22. juni 1828.
Kirkebygg
Formen på denne åttekantkirken er litt trukket ut langs kirkens lengdeaksen, slik det ofte er. Utover åttekantdelen med skip og kor har kirken påhektede deler med våpenhus i vest og sakristi i øst. Det sies at byggmesteren ikke fulgt de godkjente tegningene ordentlig, og tårnet ble skjevt. Det ble reparert av Anders Syrtveit («Anders kyrkjebyggar») i 1830. Det meldes om en rekke reparasjonsbehov gjennom kirkens historie. Ikke minst gjelder dette taket, som skal ha voldet endel problemer. Det har også vært gjort endringer, men i 1957 ble kirken restaurert med Finn Krafft som fargekonsulent. Til 150-årsjubileet i 1978 ble innerveggene avlutet.
Interiør og inventar
Kirken har gallerier rundt på sidene helt til overgangen mellom skip og kor (der veggene skrår i korenden). Det mest spesielle ellers er plasseringen av prekestolen, som står midt foran alteret — inspirert av Christiansborg slottskirke i København. Et stykke foran alterringen er et korskille i form av en lav skranke der prekestolen altså står på midten, mens det er trapper på begge sider mellom skipet og korgulvet, som er fire trinn høyere.
Altertavlen har ikke et bilde, men et svart kors på gullfarget bunn. Tavlen har et par inskripsjoner fra Matt 22. Byggmesteren skar navnet sitt inn i døpefonten som han gav til kirken. I tillegg oppbevares en middelalderdøpefont i kleberstein med mulighet for full nedsenkning. Innerst i koret er et par faste benker.
Kirkeklokken er opprinnelig fra 1660 og ble omstøpt hos Olsen Nauen i 1938. Det finnes også noe gammelt kirkesølv og annet gammelt inventar. Kirken fikk et harmonium i 1912. Dagens orgel er fra 1968 og ble bygget av Vestlandske orgelverksted.
Kirkegård
Kirkegården strekker seg langt ned mot Otra etter en utvidelse i 1903. I 1958 ble det innredet bårerom under sakristiet. Langs en stikkvei sørøst for kirken står et rødt bygg som formodentlig er redskapshus.
I 2011 ble det vedtatt å slå sammen Evje og Hornnes til ett sogn.
Kilder og videre lesning:
- Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 76–77
- Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 96-97
- Kirkene i Evje og Hornnes
- Setesdalswiki
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 466
- Kirkesøk