Nes kirke (Nesbyen)

Nes kirke i Hallingdal

Bakgrunn
Nes kirke er Hallingdals største kirke (900 plasser) og kalles iblant Hallingdalsdomen. Nesbyen har hatt kirke siden middelalderen. Den tidligere kirken vi kjenner best til, er den stavkirken som ble revet i 1864, noe etter at dagens kirke var innviet. Før denne har det imidlertid vært en annen kirke som har brent, og blant restene etter den er det funnet spor av eldre begravelser, uten at det er funnnet kirkerester fra samme tid. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert. Den er få hundre meter vest for dagens kirke.

Stavkirken
Stavkirken ble i sin tid — det vil si før den ble revet — målt opp og beskrevet av Georg Bull, som har tegnet dagens kirke. For øvrig finnes bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen, på lokale gårder, på Hallingdal Museum mv. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble senere (på andre halvdel av 1700-tallet) utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst. På 1850-tallet var stavkirken for liten, og ny kirke ble planlagt. En stund var det snakk om å bygge en steinkirke etter tegninger av arkitekt Friis på den gamle kirkegården, men dette ble skrinlagt som for dyrt, og nye tegninger ble altså utarbeidet av Georg Bull. Kirken ble innviet i 1862, men årstallet på spirets vindfløy er 1860.

Kirkebygget
Nes kirke er en korskirke i tre med smalere og polygonalt avsluttet kor. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, altså med kor i sistnevnte retning, og det er tårn ved inngangen. Kirken har sakristi i hjørnet mellom nordøstre korsarm og koret. Tverrarmene har små pyntefialer på mønekantene.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nordvest, og det er gallerier også i tverrarmene, skjønt disse er visstnok ikke i bruk. Koret åpner seg mot skipet i full bredde og høyde, det er korskille i form av en lav balustrade, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Taket er dekorert med himmelmalng med skyer. Dette er opprinnelig utført av Thor Dalevold på begynnelsen av 1930-tallet, med nyere arbeider av Sigmund Haraldset i slutten av 1980-årene. Det ser ut til å ha vært noe oppussing til 150-årsjubileet i 2012.

Inventar
I begynnelsen ble altertavlen fra stavkirken (muligens fra 1600-tallet, men med en spissbuet ramme som muligens er fra 1800-tallet) brukt. Den hadde et korsfestelsesbilde som ble flyttet til korveggen i sørvest i 1889, da kirken fikk ny altertavle. Også denne har et korsfestelsesbilde, i dette tilfellet malt av Axel Ender, og den hadde opprinnelig en nygotisk ramme, men fikk ny ramme i 1929 etter tegninger av Ole Stein. Den gamle altertavlen ble pusset opp i 2007.

Prekestolen er på alder med kirken. Den har syv fag som opprinnelig hadde speilfyllinger og eikeimitasjon, men fikk i 1929 akantusutskjæringer utført av firmaet Dobakk og Vik etter tegninger av Ole Stein. Blant akantusen finnes en rekke motiver: kors, basunengel, Guds lam, basunengel, kors og lilje.

Klebersteinsdøpefonten har en kum som er fra middelalderen og altså overført fra stavkirken. Sokkel og fot er tegnet av Ole Stein og hugget hos firmaet Grønseth (formodentlig Johs. Grønseth & Co) i 1929. Et lokk som hørte til, er ifølge «Norges kirker» i Hallingdal Museum.

Orgelet er fra 1999 og ble bygget av engelske Kenneth Tickell. Dette avløste et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1912. Gamleorgelet er overført til fjellkirken og ble innviet der i juni 2016. En middelalderklokke skal være overført fra stavkirken, mens den andre klokken er støpt av John Warner & Sons. En rekke andre inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker», som p.t. ikke er publisert på nettet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på kirkegårdens lengdeakse, relativt langt mot nordvest. Et stykke sørøstover langs samme akse er et gravkapell som er som en liten kirke i seg selv. Det er tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1953–54 med Nes stavkirke som forbilde — rundt nitti år etter at denne ble revet. Kapellet har rundt 120 sitteplasser. Det er innredet med alter, prekestol, døpefont, faste benker og galleri, og har treskurd utført av Ole Isakbråten, fargevalg ved Finn Krafft og et Paul Ott-orgel fra 1980. Vinduene i apsisveggen har glassmalerier. Like utenfor kirkegården er minnesmerker over ofre for den 2. verdenskrig og napoleonskrigene. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 9–25
  • Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 22–23 (om stavkirken)
  • Gamle Nes
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 519
  • Kirkesøk
  • Nes i bilder og tekst 1865–1999 (Nes historielag, 2001), særlig s. 250–251 og 264

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden