Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.
Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.
Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.
Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.
Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Wulpen kom på plass i 2020.
Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Wikipedia
- Drammen byleksikon
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 541
- Kirkesøk
- Tangen menighet om kirken, arbeidskirken og kapellet