Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av de fire middelalderkirkestedene i Sandsvær (nå i Kongsberg kommune). Stavkirken stod litt nord for den nåværende kirken: Den sletten der Tuft kirke står, var tidligere ekserserplass og lå inntil sørsiden av den gamle kirkegården.
Historie
Kirken dateres til rundt 1200 på grunnlag av to bevarte portaler i Oldsaksamlingen. Prestbol ‘præstar a Tuft) er omtalt i 1366, altså like etter Svartedauden, og dessuten i biskop Eysteins jordebok i 1395, så det er kanskje uriktig slik det ble hevdet på slutten av 1700-tallet at kirken ble liggende øde etter Svartedauden. Det ble imidlertid gjort flere forsøk på å nedlegge kirkestedet etter reformasjonen. I 1624 forekommer en brevveksling mellom kongen på den ene siden og biskopen og stattholderen på den andre, der kongen den 4. august skriver: «… Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmeligen kan afskaffes og Bønderne en af de andre tvende forne Sandshverv Hovedkirkes Annexer at kunde underlægges; thi beder vi eder og ville, at I det saaledes forordner, at forne Thurfft Annex afskaffes og de 9 Bønder, som hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .». I 1629 ble så kirkeklokkene overført til Komnes kirke, og døpefonten gikk samme vei. I 1639 fikk imidlertid Komnes ny døpefont etter at den fra Tuft var tilbakeført dit. Biskopen hadde i mellomtiden besluttet at kirken skulle tas i bruk igjen, trolig etter protester fra menigheten. Protester ble det også ved nedleggingsforslag i 1770-årene og på 1800-tallet.
Kirkebygg
Hovedkilde til kirkens utseende er måleskisser utført av arkitekt Christian Christie samt nevnte portaler. Ellers forekommer eldre besiktigelsesrapporter. Christie beskriver en enkel, enskipet langkirke der skipet måler ca. 11,55 m x 5,05 m. Det tilnærmet kvadratiske koret hadde på Christies tid samme bredde som skipet, men Christie påpeker at det opprinnelig var smalere. Sigrid og Håkon Christie anslår i «Norges kirker» at koret opprinnelig var ca. 2,90 m bredt. Det antas at det fikk samme bredde som skipet en gang i middelalderen, men dette er ikke sikkert kjent. Sammenstillingen av tegninger hos Nicolay Nicolaysen, som publiserte Christies tegninger, har forledet bl.a. Lorentz Dietrichson til først å anta at Tuft var en midtmastkirke.
Etter utvidelsen skal kirken ha hatt svalganger langs alle fire vegger. Disse var skrøpelige på 1600-tallet og antas å ha blitt revet i 1699, da kirken i stedet fikk våpenhus foran vestportalen. Den hadde takrytter midt på mønet. Kirken ble revet da dagens kirke ble oppført i 1880.
Bevarte gjenstander fra stavkirken
Christie beskrev tre portaler: vestportal og sydprotal i skipet og sydportal i koret. Vestportalen er oppbevart i Oldsaksamlingen, der også to vangeplanker og en overliggerplanke fra skipets sydportal befinner seg. Vestportalen har dyre- og rankeornamentikk og føyer seg inn i telemarkstradisjonen. Døpefonten fra kirken er å finne i Drammens Museum. Det finnes også en kirkemodell med korsarm på den ene siden.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Tuft kirke i «Norges kirker»
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 8
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie (Cammermeyer, 1892), s. 363–365
- Biskop Eysteins jordebok (Børsum, 1958), s. 85f.
- Diplomatarium Norvegicum III:349
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Buskerud