Kjelvik var tidligere navnet på det som nå er Nordkapp kommune. Selve Kjelvik er på østre del av Magerøya. Det var øyas nest største tettsted (etter Honningsvåg) før det ble fraflyttet, og her stod det kirke fra middelalderen og til kirkestedet ble flyttet til Honningsvåg. Dette skjedde etter at den siste kirken på Kjelvik blåste ned i en orkan i 1882. Kjelvik hadde på det meste rundt 250–300 innbyggere, og fraflyttingen skjedde i løpet av 1900-tallet. Stedet ble ikke bygget opp igjen etter tyskernes nedbrenning av Finnmark i 1944. La oss se litt på kirkene som stod her.
Eldste kjente omtale av en kirke på Kjelvik er (ifølge Oluf Rygh) fra 1556 («Kedilwike chappell»). Kirken skal ha vært vigslet til St. Nikolas, for den hadde en klokke støpt i 1521 til ære for ham. Klokken var tidligere oppbevart ved Tromsø museum (jf. bilde i jubileumsboken om Honningsvåg kirke), men har siden 1987 vært deponert ved Nordkappmuseet (jf. Finnmarksposten).
Kirken ble i 1694 sagt å stå «strax owen for huusene» inne på kirkegården. Dette skal ha vært en tømmerkirke med takrytter, og den fikk i 1704 tilbygget et våpenhus i vest. Koret er omtalt i 1709, og dette tolkes av Riksantikvarens Jan Brendalsmo som at kirken var en langkirke med smalere kor. I slutten av 1730-årene skal kirken ha blitt revet eller omfattende reparert. En ny kirke omtalt av Frederik Nannested i 1750 skal i alle fall ha stått på samme tuft som tidligere. Nannestad omtaler kirken som «en nedrig Træ-†-Bygning, med Bord-Tag, uden Taarn, som for de hæftige Storm-Vinde, hvilke for kort Tid fløtede den heele Bygning ½ Alen af sin Syl-Mur, ikke der kand være». Her synes det altså å dreie seg om en korskirke. Denne kirken skal ha blitt ødelagt under engelskmennenes blokade i 1810. Brendalsmo viser også til andre opplysninger der det blant annet hevdes at kirken ble revet i 1831, og man sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er fullt samsvar mellom de ulike kildene.
En ny kirke ble oppført innviet i 1844, visstnok etter samme tegninger som Dverberg kirke, som er tegnet av Christian Grosch. Dette var en åttekantet kirke, men undertegnede har ikke sett detaljerte beskrivelser av kirken på Kjelvik.
Denne kirken ble altså ødelagt i en orkan den 16. januar 1882. Også likhuset på kirkegården ble ødelagt, og restene av det sies å være eneste bygningsrest på stedet. Kirketuften skal ikke være å se. Normalt skulle man tro at inventargjenstander ble reddet ut av kirken og er å finne enten i andre kirker eller på museum, men det sies at kirken ble knust til pinneved i orkanen, og at det ikke fantes brukbare materialer som kunne gjenbrukes. Ifølge Brendalsmo kan det imidlertid tenkes at enkelte figurer i Oldsaksamlingen som kom dit fra Kistrand, stammer fra Kjelvik.
Det skal ha blitt foretatt begravelser på stedet helt til 1949.
Kilder og viderelesning:
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Finnmark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 32–33
- Einar Richter Hanssen (red.): Honningsvåg kirke 100 år 1885–1985 (Nordkapp kommune, 1985)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- J.U. Wolff (red.): Biskop i Trondhjem dr. Fr. Nannestads optegnelser i hans almanakk av 1750 om kirker i Nord-Norge med noter og anmerkninger (Tromsø museum, 1942), særlig s. 27–28
- Nordkappmuseet: Kjelviks kirkeklokke og St. Nikolaus (på museets Facebook-side)