Bakgrunn
La oss begynne med en liten avklaring. Šuoššjávri er naturligvis et samisk stedsnavn, og skrivemåten fornorskes gjerne Suosjavrre — om man da kan kalle det en fornorskning. Siden dette skrives på norsk, holder vi oss til den antatt norske skrivemåten uten dermed å utsi noe om normering og den slags. Et kapell tegnet av Ernst Nilsen ble oppført på stedet i 1968 i samarbeid mellom Norges samemisjon og kommunene Karasjok og Kautokeino. Bygget betegnes av Kirkesøk som Suossjavri fjellkirke og av nettstedet Travel-north.no som Suosjavrre kirke. Vi er forsiktige og holder oss til kapellbetegnelsen. Kapellet er helt vest i Karasjok kommune, nær grensen til Kautokeino og på sørsiden av riksvei 92. Det ble innviet i 1968.
Kirkebygg
Suosjavrre kapell er en laftet langkirke med 75 sitteplasser. Bygget har saltak med en liten takrytter midt på mønet. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Det er et lite bislag ved den asymmetrisk plasserte inngangen, som er trukket mot sør.
Interiør og inventar
Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Kirkerommet er møblert med trebenker.
Istedenfor altertavle har kapellet et kors på korveggen. Prekestolen er til venstre i koråpningen, og på motsatt side er en døpefont som ser ut til å være laget av en trestamme, ifølge kirkeleksikonet av furu.
Kirkegård og omgivelser
Kapellområdet er inngjerdet, men ser ikke ut til å ha gravlund. En portal markerer inngangen til kapellområdet vestfra, og øst for området er et lite bygg. Kapellområdet ligger litt høyere i terrenget enn riksveien som går forbi på nordsiden.
Kilder og videre lesning:
- Travel-north.no
- Erik Schytte Blix: Kirker og kirkeliv i Karasjok (Tromsø, 1934), s. 39–43
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 92
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk