Svanvik kirke

Bakgrunn
Svanvik er ved nordbredden av Svanevatn rundt fire mil sør for Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Fra midten av 1800-tallet var det en viss tilflytting av finner og nordmenn til området, og det ble oppført skole på Strand i 1878. Kirkenes fikk egen kirke i 1862 og Grense Jakobselv i 1869 (etter kongebesøket i 1873 kalt Kong Oscar IIs kapell). Utbyggingen ser også ut til å speile et ønske om å hevde norsk suverenitet i området, og kirkekravet meldte seg etterhvert også i Svanvik. I første omgang ble et rom på Strand internatskole tatt i bruk som kapell, og det ble anlagt kirkegård like ved skolen. Etter første verdenskrig ble det igjen viktig å hevde suverenitet, og kirkespørsmålet kom opp igjen, ikke minst fordi et kvensk kirkebygg ble planlagt bare tre kilometer unna i Salmijärvi.

I første omgang innhentet man tegninger til et laftet kapell fra ingeniør Christian Knudtzon, men hverken sognepresten eller biskopen var fornøyd med resultatet. Kapellet som faktisk ble oppført, ble tegnet av Harald Sund i 1931. Opprinnelig var kapellet tenkt plassert ved Utnes, men der la man fergeleie og tollstasjon, og kapelltomt ble valgt noen hundre meter lenger nord. Byggmester for tømringen var Richard Thomassen, og kapellet ble vigslet den 5. september 1934. Det tituleres i dag som kirke.

Kirkebygg
Svanvik kirke er et nokså kompakt laftebygg der den sentrale delen er kvadratisk og har forlengelser i vest (våpenhus) og øst — samt hevet midtrom. Kirken er stilmessig ikke helt ulik Glåmos kirke, som ble tegnet av Claus Hjelte og oppført noen få år tidligere. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Kirken ble noe skadet under krigen, men dette skal være utbedret siden, blant annet ved en restaurering i 1979.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og rommet er møblert som for langkirke, med benker som vender samme retning mot koret. Korskillet er åpenbart inspirert av eldre norske kirker, mens illustrasjonene kan minne om gresk-ortodokse ikoner, noe biskop Berggrav ikke var overbegeistret over. Det midtre, hevede takpartiet har englebilder. Altertavlen og takdekoren er formgitt og utført av Arthur Gustavson. Kirkeleksikonet krediterer Gustavsson også for prekestolen, mens det i boken om kirken sies at den og døpefonten (som er stilistisk nokså like) ble levert av et firma i Oslo. Dåpsfatet og tilhørende kanne skal ha blitt innkjøpt antikvarisk og antas å komme fra en tinnsmed i Hamburg. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1934, og orgelet (5/I+P, ifølge orgelregisteret) ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag og er godt synlig i et ellers nokså flatt landskap. Det ser ikke ut til å være kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden