Tana kirke

Bakgrunn, kirke(r) ved Gullholmen
Dagens Tana kirke skal være den fjerde eller femte i rekken — på det tredje kirkestedet. Den første skal ha blitt oppført rundt 1720 og stod på fastlandet vis-à-vis Gullholmen. Det fortelles at Thomas von Westen prekte i «Forsamlingshuset paa Guldholmen» den 4. august 1718, og dette antas å være kirken — eller kapellet — som da var under oppførelse. Erik Schytte Berg identifiserer dette med det kapellet som ble flyttet til Gamvik i 1856.

Andre som skriver om Tanas kirkehistorie, hevder derimot at materialer fra Skjøtningberg kirke ble brukt til å oppføre et kapell ved Gullholmen i 1738 eller 1739. Gitt tilstandsbeskrivelsen av den kirken er det vanskelig å avgjøre med sikkerhet hvorvidt det dreide seg om en regelrett gjenoppføring på nytt sted (slik biskop Frederik Nannestad ser ut til å mene) eller gjenbruk av de materialene som var brukbare. Det synes også uklart hvordan dette henger sammen med oppførelsen av et kapell tyve år tidligere; det ser ikke ut til å være funnet spor etter dette.

Nannestad gav følgende beskrivelse av kirken: «en liden Træ-Bygning for Finnerne aleene bygt af Skøtningsberg Kirke, hvilken var opreist 16.. og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759.» (Dateringen for flyttingen ser ut til å være feil, muligens en skrivefeil for 1739. Sigvard Kildal var prest i Kjøllefjord mellom 1734 og 1738.) Videre heter det hos Nannestad: «Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at anse uden som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bordklædning, Anstrygning eller Skrifte-Huus. Med Torv-Tag, hvilket er gandske aabet for Regn og Solskin. Et liden Spitz Taarn sammenslaget af Bord. Gulvet gandske aabet, saa at fordi der er ingen Syl-Mur, der baade kan blese og snee der igenem.»

Om inventaret sier Nannestad: «Træ-Altare uden Tralverk for Altar-Foden. Een ringe Altar-Tavle; Kalk og Patel af Sølv. Messe-Hagel av blaat Damask med blomede Caffes Kryts paa. En slet Prædikestol. Fonten smuk, vel stafferet, givet af Hr. Peder R: Kerup, hvis Navn med Hustroes staar der paa — med et lidet Messing Beken.» Den tidligere kirkegården ved Gullholmen har vært brukt til friluftsgudstjeneste i nyere tid.

Dette kapellet ble flyttet til Gamvik i 1856. Der stod det til det ble avløst av en ny kirke i 1894. Dette ser ut til å ha vært en laftet langkirke med våpenhus og rett avsluttet kor, og med tårn oppført i en annen teknikk (formodentlig bindingsverk).

Første kirke på Langnes
En kirke ble oppført på Langnes, en halv mil nord for Tanaelvens munning og rett nord for prestegården. Dette var en korskirke der tre av korsarmene var 14 alen lange og 12 alen brede. Korets fondvegg var 12 alen bred og sideveggene 10 alen lange. Kirken ble oppført i 1850–51 og vigslet den 26. juli 1851. Kirken hadde gitter til korskille, og i koret var det prestestol og klokkerstol, med oppgang til prekestolen på prestestolsiden.

Nordan-kirken
Kirken fra 1851 var stor og skal ha stått på løs grunn. Den må ha forfalt relativt raskt, for i løpet av 1880-årene anså man at det ikke lønte seg å reparere den, og i 1888 ble det søkt om å oppføre ny kirke etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan (en av hans siste kirker). Kirken ble oppført ca. 600 alen sør for den gamle, på sørsiden av prestegården. Ansvarlig for grunnarbeidet var murmester Tore Winger, og byggmester for oppførelsen var Ole Scheistrøen. Kirken ble vigslet den 27. kuli 1892.

Dette var en nygotisk langkirke i tre med 260 sitteplasser (?). Orienteringen var omtrent fra sør til nord. Kirken hadde tårn ved inngangen, og koret var rett avsluttet og hadde sakristi på vestsiden (venstre). Det var tilbygg (formodentlig trappebygg) på hver side av tårnet.

Innvendig var kirken staffert med mørk kontrastfarge mot det ellers lyse kirkerommet. I enden mot koret var det sirlige utskjæringer. Korgulvet var hevet to trinn over skipets gulv, og det var korskille i form av lave skranker til side for midtgangen. Prekestolen (i koråpningens venstrekant) hadde åttekantet grunnform. Ved korets østvegg var en klokkerstol.

Opprinnelig hadde den nygotiske altertavlen ikke noe bilde, men et kors på fløyelsbakgrunn. Så malte Christian Groth, som var bygdas lege fra 1900 til 1907 og dessuten amatørmaler, et bilde av Jesus i hvit kjortel og med oppstrakte hender. Dette bildet ble i 1932 byttet ut med et bilde malt av Hjalmar Pedersøn som illustrerte forklarelsen på berget (jf. Matt 17, Mark 9 og Luk 9).

Denne kirken og det meste av dens innhold gikk tapt ved nedbrenningen av Finnmark i 1944, men det fortelles at lensmannen og en bekjent klarte å redde unna og grave ned noe kirkesølv og tekstiler.

Dagens kirke
Etter krigen tok det noen år før man fikk oppført ny kirke, og det oppstod langvarige diskusjoner om plassering av kirkestedet. Til slutt endte man opp med en tomt i Rustefjelbma på sørsiden av Tanafjordveien der denne går vestover mot Smalfjorden. Dagens Tana kirke ble tegnet av Esben Poulsson. Den ble vigslet den 21. juni 1964, og det kan nevnes at det i samme periode ble oppført flere små kapeller omkring i kommunen, slik at den nå har syv kirkebygg. Likevel planlegges ny kirke ved kommunesenteret Tana bru.

Tana kirke er en nesten naustformet langkirke i tre med 300 sitteplasser (samt 100 i menighetssalen). Orienteringen er nesten vest/øst (vest-nordvest til øst-sørøst), og en 26 meter høy støpul er plassert til side for skipet på nordsiden. Inngangspartiet med våpenhus og dåpssakristi er mellom støpulen og skipet, altså på nordsiden. Det rett avsluttede koret er smalere og lavere enn skipet. Kirke og støpul er tekket med altaskifer.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest samt foldedører mot menighetssalen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står til venstre utenfor koråpnigen og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er åttekantet. Dåpsfat og mugge er formgitt av Gunnar Havstad.

Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Hovedbildet viser oppstandelsen i form av Kristus in mandorla. På hver side illustreres den god hyrde og korsfestelsen, og i hjørnene finner vi evangelistsymbolene. Grøstad står også bak noe dekor på prekestolen, døpefonten og alterringen.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Ifølge orgelregisteret hadde kirken først et gammelt Olsen & Jørgensen-orgel, men i 1971 fikk den et Vestlandske–orgel (12/II+P).

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken, men området rundt er parkmessig behandlet. Nærmeste gravlund er ved Bonakas. I 2014 ble det avduket et krigsminnesmerke utenfor kirken (vest for parkeringsplassen) med tittelen «Muitu» («Erindring»), laget av den samiske kunstneren Annelise Josefsen.

Kilder og nærmere lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden