Bakgrunn
Spør folk flest hva de vet om Åsmarka, og de vil svare at det er der kjerringa er hest. Åsmarka ligger mellom Moelv og Mesnalia, men er ellers ikke et sted som utenbygds folk uten hytte på Sjusjøen drar innom.
Kirkebygg
Åsmarka kirke er en åttekantet, laftet kirke i noe som minner om sveitserstil, tegnet av den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Åsmarken kapell, som bygget da het, går for å være hans første kirke av 96. Den ble tegnet i 1858 og oppført i 1859 (et årstall vi finner på vindfløyen) av en ukjent byggmester (visstnok fra Vang). Den 2. november ble det rapportert fra besiktigelse, og det antas at kirken ble innviet på nyåret like etter, uten at vi kjenner datoen. Bygget har vært titulert som kirke siden 1981. Den ligger ganske høyt, i åpent terreng med utsikt til innsjøen Næra. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 180.
Kirken har utvendig panel. Den ble omfattende restaurert i 1901, da den fikk innvendig panel og sentralt inventar som den altertavlen og døpefonten som fortsatt er i bruk. Til hundreårsjubileet var det ny omfattende restaurering. Blant mange endringer da var igjen innvendig panel, og det høye inngangspartiet ble revet og erstattet med et lavere. Vinduene ble også endret mot det opprinnelige, og det samme gjelder benkene.
Inventar
I begynnelsen hadde kirken et enkelt alter med et kors; dette korset henger nå på veggen bak prekestolen. Ved restaureringen i 1901 var det ønske om ny altertavle, og man fikk Lars Jorde til å male en kopi av Eilif Peterssens altertavle i Vang kirke fra 1879. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane, og rammen ble laget av Søren Bjerke. Bjerke laget også døpefonten, som er åttekantet som kirken, samt alteret og alterringen. Prekestolen har fem fag. Det første orgelet kom tidlig på 1900-tallet. Nåværende orgel ble installert i 1981. Det kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.
Det er synlige merker etter granatsplinter fra krigshandlinger i april 1940 både i altertavlen og i en bæresøyle. Disse ble besluttet bevart ved en restaurering i 1960.
Kirkegård og omgivelser
På kirkegården er det en gravstein etter en engelsk soldat som falt i april 1940 under kamphandlinger i Åsmarka (visstnok som den første i slike trefninger i Norge). Han ble gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer og har en vanlig krigsgrav der, men har siden fått minnesmerke her i Åsmarka.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 69–72 (v/Marit Fretheim)
- Marit Røste: Åsmarka kirke (Folder som er tilgjengelig i kirken)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
- Kirkesøk
- Harald Hvattum: Nord-Etnedal kyrkje 1866–1991 (Etnedal sogneråd, 1991), s. 22 (Om datering av tegninger)