
Bakgrunn
Stavsjø kirke avløste Baldishol kirke, og byggmester var Ole Stensrud, akkurat som for Helgøya kirke. I boken Kirker i Ringsaker står det dessuten å lese: «…det ble bestemt at de samme tegningene som ble brukt til Helgøya kapell, skulle følges. Men her ble det avgjort at byggematerialene skulle være gråstein.» Til dette vil vi innvende at de to kirkene ikke er til forveksling like selv om man ser bort fra byggematerialene. Ellers kan det nevnes at Sigurd Muri og kirkeleksikonet krediterer en arkitekt Hesler hvis fornavn ikke nevnes. Mureren var svensk og gikk under en rekke navn, såsom Anders Murer, Anders Andersen, Anders A. Kise og Anders Berger. Det meste av kirketomten ble tatt fra Penningrud gård (gnr. 96).
Byggetillatelse ble gitt i 1874, men på grunn av økonomiske problemer var ikke kirken ferdig før i 1880, og den ble innviet den 15. desember det året. I mellomtiden ble Baldishol kirke revet, slik at man var uten kirke et par år. Videre var det forvirring rundt navnebruken: Både Jevne, Penningrud og Stavsjø ble brukt om denne kirken i Baldishol annekssogn, før Stavsjø-navnet ble banket gjennom, formelt først i 1911.
Kirkebygg
Stavsjø kirke er altså en langkirke i stein med 260 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), rektangulært skip med kor i samme bygningsdel og et lite sakristitilbygg i øst som er rett avsluttet og har valmet tak.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn (eller halvannet) over skipets gulv. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra koret.
En god del av inventaret ble skaffet til innvielsen, hvorav noe overtatt fra Baldishol kirke. Bildet i altertavlen er fra 1886, malt av Martin Finborud i kopi etter Eilif Peterssens altertavle i Johanneskirken i Oslo (Kristiania). Prekestol og døpefont — begge i tre — ble laget av Bertil Hægsvold fra Hamar. Han antas også å ha skåret alterrringen og innfatningen til altertavlen. Kirken har glassmalerier fra 1937 og er ellers utsmykket av bl.a. Tove Tandberg Krafft. Det finnes også en rekke eldre gjenstander.
Kirkens første orgel ble bygget av August Nilsen i 1877. Det begynte visstnok å falle fra hverandre i 1960-årene, hvoretter det ble restaurert og utvidet fra 6 til 11 stemmer av Jan Erik Spigseth. Dette ble gjort etter at kirken ble restaurert i 1973. Kirken hadde opprinnelig bare én klokke, men til femtiårsjubileet i 1930 fikk den en til, støpt av O. Olsen & Søn.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det står et bårehus tegnet av arkitekt Scheffler som stod ferdig i 1965. I 1988 ble det oppført en kirkestue med forsamlingslokale, kjøkken og toalett. Vest for kirkegården går Tingnesvegen (fylkesvei 213) forbi.
Annet
Som en kuriositet kan det nevnes at kirken fikk endel presseomtale i 2008 da det viste seg at støvpartikler fra panelovner hadde misfarget kirkeveggene. I en slik gammel kirke må alle inngrep godkjennes av Riksantikvaren, som i dette tilfellet påla de ansatte å vaske veggene med fettfri loff, noe de nektet. Året etter meldte imidlertid NRK at de slapp å gjøre dette og fikk bruke monuklin i stedet.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 65–68 (v/Gunhild Kolstad); det finnes også en nyere utgave fra 2011, der de aktuelle sidene er 73–77
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 2011; ISBN 9788299589543), s. 73–77
- Anne-Marit Bækkevold og Nils Røhnebæk: Kirkene på Nes (Skolehefte utgitt i 1992)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 636
- Kirkesøk
- Gunhild Kolstad: Kirkene i Nes sogn på Hedemarken (Nes historielag, 2012), s. 137–165