Bakgrunn
I Tufsingdal eller Tufsingdalen skal det ha vært fast bosetning en 300 års tid. Det ble innviet en gravplass på stedet i oktober 1914. Så ble et gravkapell innviet i 1918. Det fikk påbygget kor og sakristi og ble innviet for kirkelige handlinger i 1920. I 1923 fikk det påbygget galleri, og det har vært en påbygging på 1970-tallet. Kirkeleksikonet oppgir Arne E. Sæther og Peder Sæter som arkitekter, uten at det fremgår hvilke(n) av prosessene de var ansvarlige for. Hvis det dreier seg om den Arne Erik Sæther som vi blant annet kjenner som arkitekt for flere oslokirker, må det gjelde nyere arbeider. Kirken ser ikke ut til å ha eget sogn, men sorterer under Narbuvoll. Den ble opprinnelig titulert som kapell, men kalles nå kirke.
Kirkebygg
Tufsingdalen kirke er en tømret langkirke med (ifølge Kirkesøk) 120 sitteplasser: rektangulært skip, kort, smalere og lavere, rett avsluttet kor, sakristi i øst og takrytter vest for midten av skipet. Kirken har altså galleri, og der står det noen benkerader som er adskilt fra orgelområdet med en dør. Kirken er avbildet som mørkebrun, men er nå hvitmalt. I 2010 var det dugnad for å legge nytt tak og tjærebre spon.
Inventar
Altertavlen (1920) har et bilde av kvinnene ved graven som fremstår som nærmest plakataktig. Det er kopiert etter Axel Enders bilde i Molde domkirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden, han er ikke her.» (Mark 16, 6 og flere andre tekststeder.) Også prekestolen og døpefonten er fra 1920, førstnevnte laget av Mikkel L. Midtdal.
Orgelet er fra 1978, ifølge kirkeleksikonet bygget av Lars Leeteng (riktignok feilstavet Luteng). Kirkeklokken er fra 1914, «støpt i Tønsberg» (formodentlig O. Olsen & Søn).
Kirkegård
Kirken har bårerom under våpenhuset. Kirkegården er omgitt av stakitt.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 617
- Kirkesøk
- Visitasprotokoller 2014, kapittel 2