Bakgrunn
Årstad var egen kommune før den ble slått sammen med Bergen i 1915. Sognet er omtalt i 1564, men stedets gamle kirke — Hellig kors kirke på Årstadvollen (Alrekstad) — gikk ut av bruk på 1600-tallet, og Årstads innbyggere sognet deretter til Birkeland. Folk begynte å søke til sankt Jørgen hospitalskirke og området ble forsøkt lagt under den i 1667, men sognepresten i Fana protesterte. I 1749 ble imidlertid Årstad lagt under st. Jørgen, som altså ble innbyggernes sognekirke. I 1886 ble Årstad egen prestegjeld, og ikke mange år senere fikk stedet egen kirke. Den er tegnet av Christian Christie og oppført på det som var Haukeland gårds grunn, sør for Store Lungegårdsvann. Murmester Nielsen stod for murerarbeidet, mens byggmestrene Askeland og Nævdal var ansvarlige for tømmerarbeidet og Peter Andreas Blix var tilsynshavende. Kirken ble vigslet den 26. november 1890.
Kirkebygg
Årstad kirke er en korskirke i stein (gneis fra Landås) med 400 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest). Skip (vestre korsarm) og tverrarmene har samme bredde, mens koret, som utgjør østre korsarm, er litt smalere. Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Tårnet er omgitt av et rektangulært tilbygg med toalett i nord og et halvsirkelformet trappebygg i sør. Kirken er preget av nygotikk med spissbuer i både vestportal og vindusåpninger.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er spissbuet. Korbuen når ikke helt ut til krysset, men det gjør korpodiet, som er tre trappetrinn over resten av kirkerommet, og det er lave korskranker på hver side av midtgangen. Døpefonten (tegnet av Christie) er til venstre for korbuen og den åttekantede prekestolen (utført av snekker Bø) til høyre.
På klebersteinsalteret står et marmorkrusifiks alget av Ambrosia Tønnesen i 1890. De tre vinduene i korets østvegg har glassmalerier som skal være laget i England. Hovedmotivene er (fra venstre mot høyre) Jesu fødsel, oppstandelse og dåp.
Et Kvarme-orgel fra 1890 ble reparert og utvidet i 1901. I 1925 ble det avløst av et Walcker-orgel montert av Heggen & Ivers. Dette ble etterintonert av Johannes Buder i 2003. Begge de to klokkene er støpt i Dresden, av hhv. J.G. Große (1878) og C. Albert Vierling (1890).
Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet. Et par store bygg ligger mellom kirken og Møllendal gravplass.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Bergen byleksikon
- Kunsthistorie.com
- Årstad kirke 100 år. Årstad sogn gjennom tidene (Menighetsrådet, 1990)
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Bergen